SV mener oljeministeren fortsetter å så tvil om elektrifiseringen av Edvard Grieg

[inaa]

SV mener oljeministeren fortsetter å så tvil om elektrifiseringen av Edvard Grieg

[Eivind Helle]

Er det egentlig noe miljøvennlig å bygge strømledninger ut til plattformene? Om du bruker gassturbiner som kjører på lokalt utvunnet gass, spiser du av lasset. Men lasset blir ikke større av den grunn. Om gassen blir eksportert i stedet for, blir det de samme CO2 utslippene til slutt uansett.

 

Vannkraften, som vi nå bruker på elektrifisere olje og gassplatformene, kunne like godt vært eksportert til europa for å erstatte kullkraft der. Så i praksis går antageligvis de totale CO2 utslippene opp, selv om den norske andelen går ned. Så dette er i grunnen bare en form for grønnvasking av den norsk oljeindustrien som i realiteten bare har symbolsk effekt.

[Nautica]

Samt at oljeplattformene slipper og betale CO2 avgift på gassforbruket.

[likferd]

Er det egentlig noe miljøvennlig å bygge strømledninger ut til plattformene? Om du bruker gassturbiner som kjører på lokalt utvunnet gass, spiser du av lasset. Men lasset blir ikke større av den grunn. Om gassen blir eksportert i stedet for, blir det de samme CO2 utslippene til slutt uansett.

 

Vannkraften, som vi nå bruker på elektrifisere olje og gassplatformene, kunne like godt vært eksportert til europa for å erstatte kullkraft der. Så i praksis går antageligvis de totale CO2 utslippene opp, selv om den norske andelen går ned. Så dette er i grunnen bare en form for grønnvasking av den norsk oljeindustrien som i realiteten bare har symbolsk effekt.

 

Ett ord : Parisavtalen.

 

Gass utvunnet med hjelp av vannkraft som så blir solgt til England havner på Englands CO2 regnskap. Samme gassen brukt på plattformen der vi selger vannkraften til England havner på Norges CO2 regnskap.

 

Politikerene er desperat etter å være flink gutt slik de kan sole seg i internasjonal glans. At det gir mening eller er smart blir noe helt annet.

[Sturle S]

Er det egentlig noe miljøvennlig å bygge strømledninger ut til plattformene? Om du bruker gassturbiner som kjører på lokalt utvunnet gass, spiser du av lasset. Men lasset blir ikke større av den grunn. Om gassen blir eksportert i stedet for, blir det de samme CO2 utslippene til slutt uansett.

Ikkje heilt. Moderne CCGT på land har veldig mykje betre verknadsgrad enn dei enkle gassturbinane som er i bruk på plattformene.

[missi]

Det er helt latterlig at plattformen ikke drives av eget gasskraftverk.

[missi]

Ikkje heilt. Moderne CCGT på land har veldig mykje betre verknadsgrad enn dei enkle gassturbinane som er i bruk på plattformene.

Hvordan blir dette når en tar med tap i overføringen til plattformen?

[Sturle S]

 

Ikkje heilt. Moderne CCGT på land har veldig mykje betre verknadsgrad enn dei enkle gassturbinane som er i bruk på plattformene.

Hvordan blir dette når en tar med tap i overføringen til plattformen?

Der er heilt avhengig av kva teknologi som er brukt. Tapet i slike kablar pleier å vere lågt. Tapet i verdas lengste sjøkabel, NorNed, er berre 3,5% inkludert AC/DC og DC/AC-omforming på begge sider. NorthConnect kjem til å verte lengre, og få lågare tap pga meir effektive AC/DC/AC-omformarar.

[Kjetil Lura]

Det er helt latterlig at plattformen ikke drives av eget gasskraftverk.

Av de jeg har vert med å bygge, produserer de sin engen strøm.

[DirekteDemokrati]

Der er heilt avhengig av kva teknologi som er brukt. Tapet i slike kablar pleier å vere lågt. Tapet i verdas lengste sjøkabel, NorNed, er berre 3,5% inkludert AC/DC og DC/AC-omforming på begge sider. NorthConnect kjem til å verte lengre, og få lågare tap pga meir effektive AC/DC/AC-omformarar.

Bygge superledere til hver plattform blir vel dyrt, og spesielt dyrt og drifte? Og spesielt da plattformer som regel har en viss levetid.

 

Så må vel anta at ledere til plattformer ville hatt betydelig større tap enn 3.5%. Så ser ikke hvorfor du tar det tallet.

 

Amerikanerne bruker atom reaktorer til sine krigskip, samme gjør Russland med sine. De har også atomdrevne isbrytere..

 

Hvorfor ikke kjøre en plattform med kjernefysisk kraft? Om det skal absolutt gjøres grønt?

 

Personlig hadde jeg bare kjørt de på en gassturbin da dette er mest effektivt. Det er langt vekk fra alt, og midlertidig. Bygge unødig infrastruktur til dem er bortkastet.

Endret 30. april 2019 av DirekteDemokrati

[Sturle S]

 

Der er heilt avhengig av kva teknologi som er brukt. Tapet i slike kablar pleier å vere lågt. Tapet i verdas lengste sjøkabel, NorNed, er berre 3,5% inkludert AC/DC og DC/AC-omforming på begge sider. NorthConnect kjem til å verte lengre, og få lågare tap pga meir effektive AC/DC/AC-omformarar.

Bygge superledere til hver plattform blir vel dyrt, og spesielt dyrt og drifte? Og spesielt da plattformer som regel har en viss levetid.

 

Kvifor blandar du inn superleiarar? NorNed er ein vanleg koparkabel. (Vanleg og vanleg, han er sjølvsagt tilpassa å liggje under vatn.)

 

Så må vel anta at ledere til plattformer ville hatt betydelig større tap enn 3.5%. Så ser ikke hvorfor du tar det tallet.

Kvifor skal ein kabel til ein plattform ha større tap?

 

Personlig hadde jeg bare kjørt de på en gassturbin da dette er mest effektivt. Det er langt vekk fra alt, og midlertidig. Bygge unødig infrastruktur til dem er bortkastet.

Trur ikkje det er stor skilnad på levetida. Skagerrak 1 og 2 mellom Noreg og Danmark er mogne for utskifting etter 40 år, men Ekofisk, som er mange år eldre, produserer framleis. Dersom kablane lever lenger enn oljefeltet, kan dei brukast vidare til å frakte produksjon frå havvind inn til land.

 

Nei, ein gassturbin er på ingen måte effektiv. På land kan dessutan gassen nyttast til både kraftproduksjon og fjernvarme. Fleire danske fjernvarmekraftverk har total verknadsgrad på godt over 90%, medrekna både straum og fjernvarmeproduksjonen. Verknadsgrada til ein typisk offshshore SCCT gassturbin er berre 35-40%, og vert typisk køyrt på 80-100% last, som gjev dårlegare enn optimal verknadsgrad. CCGT med HRSG på land kan klare 62-63% på kraftproduksjon åleine.

Endret 30. april 2019 av Sturle S

[N8591NB4]

Som å gå over bekken etter vann.

[likferd]

På land kan dessutan gassen nyttast til både kraftproduksjon og fjernvarme.

 

Det gjøres det da offshore og. Om du hadde orket lese artikkelen før du kommenterer, hadde du sett at de må installere elkjeler(!) for å erstatte varmen som de ellers hadde fått fra gassturbinen.

[Eivind Helle]

 

Er det egentlig noe miljøvennlig å bygge strømledninger ut til plattformene? Om du bruker gassturbiner som kjører på lokalt utvunnet gass, spiser du av lasset. Men lasset blir ikke større av den grunn. Om gassen blir eksportert i stedet for, blir det de samme CO2 utslippene til slutt uansett.

Ikkje heilt. Moderne CCGT på land har veldig mykje betre verknadsgrad enn dei enkle gassturbinane som er i bruk på plattformene.

Bedre virkningsgrad endrer ikke på hvor mye CO2 som slippes ut. Med mindre man har fangst av CO2 blir det samme mengde utslipp. Og om man først ser på effektivitet så skal man ikke sammenligne gassturbinene på plattformene med de mest effektive gasskraftverkene. Man skal sammenligne med den verst tenkelige kullkraften som er i drift, siden det er den man kan erstatte ved å eksportere vannkraften i stedet for gass.

[DirekteDemokrati]

Kvifor blandar du inn superleiarar? NorNed er ein vanleg koparkabel. (Vanleg og vanleg, han er sjølvsagt tilpassa å liggje under vatn.)

 

Kvifor skal ein kabel til ein plattform ha større tap?

 

Trur ikkje det er stor skilnad på levetida. Skagerrak 1 og 2 mellom Noreg og Danmark er mogne for utskifting etter 40 år, men Ekofisk, som er mange år eldre, produserer framleis. Dersom kablane lever lenger enn oljefeltet, kan dei brukast vidare til å frakte produksjon frå havvind inn til land.

 

Nei, ein gassturbin er på ingen måte effektiv. På land kan dessutan gassen nyttast til både kraftproduksjon og fjernvarme. Fleire danske fjernvarmekraftverk har total verknadsgrad på godt over 90%, medrekna både straum og fjernvarmeproduksjonen. Verknadsgrada til ein typisk offshshore SCCT gassturbin er berre 35-40%, og vert typisk køyrt på 80-100% last, som gjev dårlegare enn optimal verknadsgrad. CCGT med HRSG på land kan klare 62-63% på kraftproduksjon åleine.

Og denne kabelen kostet vel ikke en 4milliarder? Altså, det og lage statfjord B kostet 10.6 milliarder.. Så med Sturle S som sjef så hadde denne kostet 14.6 milliarder?

 

Ser vel du også at dette ikke er veldig lønnsomt? Og når statfjord er vekk så er kabelen ubrukelig.

 

Såklart er en "liten"  generator mindre effektiv enn en stor en på land. Skaleringsfordeler finner man overalt.

 

35-40% er da mer enn bra nok til formålet. Ser bare ikke for meg det lønne seg og bygge infrastruktur til noe midlertidig. Koster CO2 og lager kabler og vettu. Om du skal bare se det fra miljø sammenheng. Men det gjør du nok ikke.

 

Er ganske så el-fan jeg altså. Men akkurat her, ikke gunstig i det hele tatt. Bedre og bruke de pengene på og øke vrakpant for biler og andre miljø tiltak..

Endret 1. mai 2019 av DirekteDemokrati

[Del]

Ikkje heilt. Moderne CCGT på land har veldig mykje betre verknadsgrad enn dei enkle gassturbinane som er i bruk på plattformene.

Dette er vel ikke riktig? På Johan Castberg rapporteres det 63% effektivitet:

https://www.tu.no/artikler/statoil-droppet-elektrifisering-av-castberg-her-er-turbinlosningen-som-skal-gi-feltet-kraft/435646

 

Hvis alternativet er å eksportere strømmen, og det er snakk om regulerbar vannkraft som Europa har behov for, så er klima-effekten diskutabel. Vindmøller ved plattformen er et annet alternativ, som såvidt jeg kan se bare har positive miljøeffekter. Her også virker det svært vanskelig å få politikerne til å legge penger på bordet.

 

Når det er sagt. I Norge har vi klar ambisjon om å redusere våre utslipp. Elektrifisering skaper arbeidsplasser her, og koster mye mindre enn elbilsubsidier per tonn C02 spart. Jeg mener derfor at politikerne burde elektrifisert over en lav sko.

[Sturle S]

 

Ikkje heilt. Moderne CCGT på land har veldig mykje betre verknadsgrad enn dei enkle gassturbinane som er i bruk på plattformene.

Dette er vel ikke riktig? På Johan Castberg rapporteres det 63% effektivitet:

63% inkluderer varmeproduksjon. Faktisk er mesteparten varme, som tilseier under 30% elektrisk verknadsgrad. På land får ein over 90% i total verknadsgrad med fjernvarmeproduksjon. 95% i nye anlegg. Det er veldig myke meir energieffektiv å sende gassen til land og straum attende.

 

Hvis alternativet er å eksportere strømmen, og det er snakk om regulerbar vannkraft som Europa har behov for, så er klima-effekten diskutabel. Vindmøller ved plattformen er et annet alternativ, som såvidt jeg kan se bare har positive miljøeffekter. Her også virker det svært vanskelig å få politikerne til å legge penger på bordet.

Vindurbinar er eit godt altnernativ, men det er ikkje noko politikarane skal finansiere. Det er noko politikarane bør setje som krav. Oljeindustrien får vanvittig mykje subsdiar frå før, og treng ikkje meir. M.a. betaler dei null i avgifter for krafta dei får frå land. Med støtte frå vindturbinar kan kablane transportere straum begge vegar, og alt i alt kan plattformen vere sjølvforsynt med vindkraft. Overskot av vindkraft kan òg brukast til å drive kompressorar for trykkstøtte og anna utstyr som ikkje må gå kontinuerleg.

[Sturle S]

Og denne kabelen kostet vel ikke en 4milliarder? Altså, det og lage statfjord B kostet 10.6 milliarder.. Så med Sturle S som sjef så hadde denne kostet 14.6 milliarder?

 

Ser vel du også at dette ikke er veldig lønnsomt?

Elektrifisering av Valhall, som ligg 100 km lenger frå land enn Utsirahøgda, kosta 1,8 mrd kroner. Dei sokalla kostnadsoverslaga for elekrtifisering av Utsirahøgda ber sterkt preg av at Statoil ikkje vil.

 

Elektrifisering av Valhall har spart 250 tonn NOx i året og 300.000 tonn CO2-utslepp. I tillegg har BP fått meir gass å eksportere, dei klarer seg med færre folk på plattformen og regulariteten har vorte betre. I fylgje BP har elektrifisering av Valhall lønt seg økonomisk.

 

Og når statfjord er vekk så er kabelen ubrukelig.

Kva har Statfjord å gjere med Edvard Grieg? Dei ligg på heilt ulike stader i Nordsjøen.

 

Såklart er en "liten"  generator mindre effektiv enn en stor en på land. Skaleringsfordeler finner man overalt.

Det skuldast at kW/kg og kW/m³går veldig fort ned med at verknadsgrada går opp. Ein kompakt turbin har mykje dårlegare verknadsgrad. Det er fullt mogeleg å lage ein svært effektiv turbin som tek liten plass og veg lite, men då vil han ikkje produsere nok effekt.

 

Vekt og volum er dyrt på ein oljeplattform. Gass er derimot veldig billig. Difor går dei for kompakt med dårleg verknadsgrad.

 

35-40% er da mer enn bra nok til formålet. Ser bare ikke for meg det lønne seg og bygge infrastruktur til noe midlertidig. Koster CO2 og lager kabler og vettu. Om du skal bare se det fra miljø sammenheng. Men det gjør du nok ikke.

Eg forstår ikkje kvifor du ser føre deg at dette er noko mellombels. Utsirahøgda skal produsere i mange tiår framover. Dersom kabelen lever lenger enn feltet, kan han knyttast til havvindturbinar etter at oljeplattformane er lag ned, og nyttast ut levetida til kabelen.

[Del]

63% inkluderer varmeproduksjon. Faktisk er mesteparten varme, som tilseier under 30% elektrisk verknadsgrad. På land får ein over 90% i total verknadsgrad med fjernvarmeproduksjon. 95% i nye anlegg. Det er veldig myke meir energieffektiv å sende gassen til land og straum attende.

Det relevante spørsmålet er hva energieffektiviteten i snitt bli om gassen selges. Det finnes kombinasjonskraftverk som rapporterer 90% effektivitet, men er disse representative?

Vindurbinar er eit godt altnernativ, men det er ikkje noko politikarane skal finansiere.

Dette er retorisk tullball. Beslutningen må være politisk. Dessuten tas kostnaden av det norske folk uansett, så slike beslutninger bør etter min mening ikke overlates til børsnoterte selskap. Hvorfor prøver du å gi inntrykk av noe annet? Det eneste du vil oppnå er handlingslammelse og skitkasting mot norsk industri.

[Proton1]

 

Er det egentlig noe miljøvennlig å bygge strømledninger ut til plattformene? Om du bruker gassturbiner som kjører på lokalt utvunnet gass, spiser du av lasset. Men lasset blir ikke større av den grunn. Om gassen blir eksportert i stedet for, blir det de samme CO2 utslippene til slutt uansett.

Ikkje heilt. Moderne CCGT på land har veldig mykje betre verknadsgrad enn dei enkle gassturbinane som er i bruk på plattformene.

Noe som er feil, blir ikke riktig selv om det gjentaes mange ganger - det gjelde også påstått lav virkningsgrad av gassturbiner offshore. Det blir feil å hevde at det benyttes "moderne CCGT på land" og "enkle turbiner" offshore. De særnorske, og svært høye CO2 prisene på NKS, har gjort det lønnsomt å oppgradere og modernisere offshore kraftproduksjon. Som et resultat er der i dag moderne CCGT anlegg på ihvertfall tre plattformer med kraftfordeling til plattformene i "nabolaget". På noen mindre plattformer er der direkte turbindrevne kompressorer som er mer effektive enn å gå veien om strøm, og på noen plattformer er der stort behov for prosessvarme (tungoljeprodusenten Grane er en) som utnyttet energien i turbin avgass - så din påstand om "veldig mykje betre verknadsgrad", blir ofte feil. Når nå de mest fanatiske miljøfantaster ønsker elektrisk prosessvarme, så skjønner vi med innsikt at denne diskusjonen har beveget seg ut i det meningsløse. Og selvsagt er det slik at den vannkraft som ikke blir brukt offshore, blir brukt et annet sted, ofte til erstatning for kullkraft. Men det innkluderes aldri i vårt særnorske regnestykke.