Hjelp til analyse og tolkning av "SENTIMENTALITETSOVERFØRINGA" av Einar Økland

[Sjetta]

Hei, skal ha en muntlig tentamen hvor jeg og en kompis skal diskutere to tekster, en novelle, og dette diktet "SENTIMENTALITETSOVERFØRINGA" av Einar Økland. Sliter litt med å forstå og å tolke diktet. Alle innspill settes pris på!

 

SENTIMENTALITETSOVERFØRINGA

Kven er sentimental i dag?
Son min
som har kome heim frå ein skogtur i skodde og sol
som har funne modne bær
i dei lune kløftene ute med sjøen?
Han opnar ei lunka neve framfor far sin.
Blåbær med runde stempel på toppen.
Ein bjørnebærkart som er trehard og grå.
tre sprengraude villbringebær.
To bringebær som er gule
og modige og rolege.
Gule bringebær-minne om kvinnehud.
Er son min sentimental når han gir meg dette?

Eg takkar og legg bæra på eit kvitt, lite tefat.
Bæra er vakre saman.
Eg får meg ikkje til å ete dei.
Kven er sentimental i dag?

Seint på kvelden ser eg blåbæra
er blitt tørre og innskrumpa. Eg skundar meg
å ete desse,
men sparer eitt
for den mørke blåfargens skuld.

Kven ventar eg så på? Kan du
som har vaksne søner svare?

Du svarar ikkje. Kanskje er du
den som er sentimental i dag?

                           Einar Økland frå samlinga Romantikk, 1979
 

[Seigmann99]

Jeg tenkte litt på om det kanskje handler savn? 

 

Det er jo faren som er stemmen i diktet, og kanskje han snakker om savnet etter kona si/moren til sønnen sin? Spesielt verselinja "Gule bringebær-minne om kvinnehud" kan hinte mot dette. 

 

Gjennom hele diktet spør han seg: "Kven er sentimental i dag?" Først lurer han på om det er sønnen som er det når han gir ham disse bærene. Men helt til slutt spør han, og dette er nok noe han spør seg selv: "Kanskje er du den som er sentimental i dag?"

 

Håper dette hjalp noe!