Redaksjonen. Skrevet 29. april 2019 Del Skrevet 29. april 2019 Her kan det settes opp havvindmøller på 12.400 megawatt Lenke til kommentar
EHDisen Skrevet 30. april 2019 Del Skrevet 30. april 2019 (endret) Når Danmark i noen timer for ikke så lenge siden visstnok dekket hele sitt forbruk med egne møller, blir spørsmålet hvorfor landet ytterligere trenger å utvide med en navnplateeffekt ekstra som via tredelsfaktoren er i paritet med det totale effektbehovet. Hvorfor ikke tregangern eller tigangern i tillegg ? Uansett hvor mange oppstår det perioder over dager og kanskje uker hvor alle disse møllene ikke leverer noe. De omliggende landene som må levere backup og supporttjenester bør ta seg betalt på alle måter for denne ansvarsløsheten. Svenskene stengte ned Barsebäck av ren flathet og Norge og Sverige kan gjerne salte regninga for kabler og leveransegarantier med ditto payback. Statnett har nylig annonsert 50TWh fornybart. En av metodene for nettstabilitet i denne nye jungelen skal være å outsource mer av ansvaret lokalt til DSO-TSOområder. Javel- begynn med Danmark ! At parken må ekspandere fra pannekakelandet til territorialfarvannet viser på en spesiell måte at vind er fullstendig uegnet når selve infrastrukturen ikke får plass på det samme arealet som kundene befinner seg. Påstanden om at vindtimer bare har substituert rundt 4% av navnplateffekten i backupkildene gjenstår å avferde med presise data og ugjendrivelig argumenter. Det er ingen systemfordel eller reell innsparing hverken i kull, uran, magasinvann, gassmengde eller CO2. Er basekraft allerede utbygget til 200% av normalforbruk, gjør dette bare de reelle kostnadene for dens drift marginalt høyere. Men dette gjelder bare i verden med rasjonell langtidsplanlegging uten utekniske reguleringer, subsidier og skattesystemer der en søkte laveste kostnader og høyest leveransesikkerhet. Slik det var før altså, før kafka overtok. Vind har skapt sin egen spotverdi som ingen andre i markedet har etterspurt. Reelle etterspørselsprofiler kunne før teknisk reguleres av basekraften alene. Hadde det såkalte markedet fungert, ville ingen ha bestilt vind. Endret 30. april 2019 av EHDisen Lenke til kommentar
joakimb Skrevet 30. april 2019 Del Skrevet 30. april 2019 (endret) Kommafeil på prosenten regner jeg med.NVE har bare tall for 2017. Hvor fant du for 2018?Jeg er helt enig i at vindkrafteffekt på ingen måte kan sammenlignes med regulerbar kraft.Forøvrig hadde det vært artig om det stod noe i artikkelen om det økonomiske rundt havvind som det sjelden er fokus på. Jeg anslår herved en pris per installert GW på ca 3mrd euro. Endret 30. april 2019 av joakimb Lenke til kommentar
EHDisen Skrevet 30. april 2019 Del Skrevet 30. april 2019 Kommafeil på prosenten regner jeg med. NVE har bare tall for 2017. Hvor fant du for 2018? Jeg er helt enig i at vindkrafteffekt på ingen måte kan sammenlignes med regulerbar kraft. Forøvrig hadde det vært artig om det stod noe i artikkelen om det økonomiske rundt havvind som det sjelden er fokus på. Jeg anslår herved en pris per installert GW på ca 3mrd euro. Stemmer, blanda sammen ulike kategorier på morrakvisten. Återkommer ! NVE har tall for 2018 her : https://www.nve.no/energiforsyning/vindkraft/ Lenke til kommentar
joakimb Skrevet 30. april 2019 Del Skrevet 30. april 2019 Jeg er blind tydeligvis for den så jeg ikke når jeg klikket meg inn der. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå