Norges første boligfelt på vannet. De største husene blir på 200 kvadratmeter

[Simen1]

Hvorfor ikke tenke litt større og legge til rette for at det gradvis kan bygges ut til en hel by i sjøen? Gjerne flere byer. Eneboliger kan slepes mellom byene ved salg eller som alternativ til cruise. Det er nå ennå lenge til jeg skal pensjonere meg men det hadde vært en fin pensjonisttilværelse å loffe fra sted til sted rundt norskekysten eller ennå lengre. Noen uker på hvert sted. Ikke noe store hastigheter pga energibruk, men kanskje noen få knop der man slenger seg på et "tog" av hus flytende nordover eller sørover, bak en slepebåt. Skrogene må formes sånn at de gir liten vannmotstand når de er koblet sammen i rekke men likevel gi rom for fleksibilitet.

[Nautica]

Det er nå ennå lenge til jeg skal pensjonere meg men det hadde vært en fin pensjonisttilværelse å loffe fra sted til sted rundt norskekysten eller ennå lengre.

Gjør som flere og flere av mine kamerater gjør nå når de nærmer seg pensjonistaldere, kjøp deg en bobil og bo i da har du hele Europa og loffe rundt i og noen millioner til overs etter boligsalget

 

Misunner et par tre av de som tusler nedover til Portugal hver vinter og har det helt topp der, dessverre har jeg også noen år igjen før jeg kan "slippe ut vingene mine".

 

Og når du skal pensjonere deg finnes det sikker en elektrisk utgave og få tak på

Endret 27. april 2019 av Nautica

[missi]

Mange negative kommentarer til flytende boliger, men er det egentlig ikke en god løsning?

Oslo er et pressområde, med høye boligpriser.

Fra Oppegård og innover er det et stort område med sjø som er lite brukt.

Her kunne en flåte, 5 km lang og 500m bred få plass uten problem.

På sidene ville det være plass til båttrafikk, og et landfeste mot Oslosiden innerst ville løse tilkomst uten å plage mange.

Stor nok til å kjøre på med bil, og utfordringene med vedlikehold av betongflåter har vi allerede fra oppdrettsnæringen.

Vi kan flytte noen titusen statlige arbeidsplasser ut fra Oslo og til Nord-Norge. En betydelig bedre løsning på alle vis.

[G]

Jeg synes kommunene burde få på plass et regelverk først. F.eks. så kan boligen bli gitt midlertidige matrikler. Slik at de opphører etter en 15 - 20 år. Det gir kommunene og landet fleksibilitet på plasseringen av det. Først må det vel en lov på plass slik at flytende matrikel ikke kan bli omgjort til odel og eie.

 

Det bør holde med en 15 - 20 år om gangen med trygghet synes jeg, før du må ut på jakt etter ny oppankring eller selge flåten din.

[Theo343]

Burde ikke vinkelen vært andre veien (ift. første illustrasjon) om man ønsker havutsikt for alle?

[frohmage]

Gjør som flere og flere av mine kamerater gjør nå når de nærmer seg pensjonistaldere, kjøp deg en bobil og bo i da har du hele Europa og loffe rundt i og noen millioner til overs etter boligsalget

 

Ut fra profilbildet ditt (og navnet og signaturen) ville jeg gjetta at du ville anbefale båt heller enn bobil   Litt større prosjekt å komme seg til og fra middelhavet, men fullt mulig likevel.

[Simen1]

Eventuelt både pose og sekk. Det flytende huset kan sikkert leies ut via AirBnB for nok penger til å dekke leie av bobil gjennom AirBnB. Så kan man veksle mellom land og sjø etter vær og humør.

[Nautica]

Ut fra profilbildet ditt (og navnet og signaturen) ville jeg gjetta at du ville anbefale båt heller enn bobil   Litt større prosjekt å komme seg til og fra middelhavet, men fullt mulig likevel.

Er nok mer jobb blitt en fritid når det gjelder båt fortiden

 

Drømmen om jordomseiling er nok blitt lagt på hylla, etterhvert som jeg har blitt eldre og mer komfortabel anlagt

 

Men jeg ser at flere og flere som nærmer seg 50/60 årene selger verdiene og finner seg alternative boenheter mye pga. av at de ikke liker alle utgiftene innbundet med dyre eiendommer, dog har de fortsatt hytter og/eller leilighet i utlandet "Syden".

Endret 27. april 2019 av Nautica

[G]

Eventuelt både pose og sekk. Det flytende huset kan sikkert leies ut via AirBnB for nok penger til å dekke leie av bobil gjennom AirBnB. Så kan man veksle mellom land og sjø etter vær og humør.

 

Hvem leier ut bobilen sin på AirBnB? Det er store verdier å leie ut, mer verdi enn en og annen Tesla faktisk. Hvem ønsker å få slikt herpet, eller jobben med å kreve utbedring av en herpet bobil? Dessuten så kan de kjøre på fortauskanter og lage skader som kanskje ikke er helt synlige på felger (skjeivhet) and what-not.

[SivIng HH]

Et CO2 vennlig prosjekt blir det ikke. Skal hver bolig ha et fundament på 250 tonn så betyr jo det et CO2 utslipp i størrelsesorden 30-40 tonn kun for å kunne produsere betongen som går med. Så kommer transporten i tillegg

[xyzæøå]

I Norge er vi helt fanatiske når det kommer til allemannsretten. 99% kjører bil til områder som er tilrettelagt med stier når de går tur, eller bruker tilrettelagte områder i nærheten av hjemmet. Vi kan uten problemer ha noen hus langs eller på sjøen uten at dette berører spesielt mange turgåere. Det er langt viktigere å fortsette å tilrettelegge områder, enn å verne enhver fjellknatt som ingen uansett bruker.

[frohmage]

Det er langt viktigere å fortsette å tilrettelegge områder, enn å verne enhver fjellknatt som ingen uansett bruker.

 

Nå er det jo ikke så mange "fjellknatter ingen bruker" i byene langs Oslofjorden.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Eventuelt både pose og sekk. Det flytende huset kan sikkert leies ut via AirBnB for nok penger til å dekke leie av bobil gjennom AirBnB. Så kan man veksle mellom land og sjø etter vær og humør.

Det er uproblematisk, billigere og enklere enn man skulle tro...

Endret 29. april 2019 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Vaniman]

Vi har ikke mye jordbruksareal i Norge. Kanskje dette kan bli en løsning ettersom befolkningsveksten fortsetter, -kombinert med fortetning/bygge mer i høyden. Håper ikke reguleringskåte politikere setter en stopper for slike prosjekter, men at folk får frihet til å bygge og tenke nytt.

 

Men... Det må da på et eller annet tidspunkt bli pinlig for alle dem som venter på -og gjør dyre tiltak for en klimakrise som ikke kommer. Nå har vi hørt i 30 år at havet skal stige. Men det er fortsatt landheving etter siste istid.

[Simen1]

Vi har plenty av jordbruksareal i Norge, stadig flere jorder legges brakk og gror igjen enten fordi eieren går av med pensjon og ingen gidder å overta, eller det er bratt terreng som er krevende for maskinelt jordbruk eller andre grunner. Det er også dessverre sånn at produktiviteten er svært lav. De fleste bønder sliter med økonomien til tross for at de får mer enn verdien av varene sine gjennom støtteordninger fra staten. Jordbruket produserer ca 40% av maten vi spiser her i landet og ca 15% av maten vi produserer her i landet. De resterende 85% er det sjømatnæringen som produserer. Siden det er grenser for hvor mye sjømat vi har lyst til å proppe i oss så eksporterer vi overskuddet. Norge er i alt en netto mateksportør som produserer mat nok til ca 12-14 millioner mennesker. Skulle vi bli flere eller få større apetitt eller møte en handelsblokkade er det bare å forsyne seg av havets matfat.

 

Jordbruket beslaglegger ca 3,4% av Norges landareal, dobbelt så mye som alt bebygd område. Det blir ikke landets undergang om vi må gjøre en byttehandel der vi bytter bort sjømat for å få jordbruksvarer i framtida. Sjømatnæringen er økonomisk selvdrevet og en kjempeinntekt for landet med ca 30 milliarder i omsetning. Jordbruket koster oss over 50 milliarder kroner, i direkte subsidier (12 milliarder), indirekte subsidier (handelsblokkade/tollbarriære, ca 12 milliarder, mva-reduksjon ca 10 milliarder handelslekkasje (ca 10 milliarder) pluss en del milliarder indirekte utgifter som følge av befolkningssprednings-politikken (infrastruktur, frakt, ferger, postombæring, alt av etater som spres rundt i terrenget for å få god nok dekning etc).

[Vaniman]

Vi har plenty av jordbruksareal i Norge, stadig flere jorder legges brakk og gror igjen enten fordi eieren går av med pensjon og ingen gidder å overta, eller det er bratt terreng som er krevende for maskinelt jordbruk eller andre grunner. Det er også dessverre sånn at produktiviteten er svært lav. De fleste bønder sliter med økonomien til tross for at de får mer enn verdien av varene sine gjennom støtteordninger fra staten. Jordbruket produserer ca 40% av maten vi spiser her i landet og ca 15% av maten vi produserer her i landet. De resterende 85% er det sjømatnæringen som produserer. Siden det er grenser for hvor mye sjømat vi har lyst til å proppe i oss så eksporterer vi overskuddet. Norge er i alt en netto mateksportør som produserer mat nok til ca 12-14 millioner mennesker. Skulle vi bli flere eller få større apetitt eller møte en handelsblokkade er det bare å forsyne seg av havets matfat.

 

Jordbruket beslaglegger ca 3,4% av Norges landareal, dobbelt så mye som alt bebygd område. Det blir ikke landets undergang om vi må gjøre en byttehandel der vi bytter bort sjømat for å få jordbruksvarer i framtida. Sjømatnæringen er økonomisk selvdrevet og en kjempeinntekt for landet med ca 30 milliarder i omsetning. Jordbruket koster oss over 50 milliarder kroner, i direkte subsidier (12 milliarder), indirekte subsidier (handelsblokkade/tollbarriære, ca 12 milliarder, mva-reduksjon ca 10 milliarder handelslekkasje (ca 10 milliarder) pluss en del milliarder indirekte utgifter som følge av befolkningssprednings-politikken (infrastruktur, frakt, ferger, postombæring, alt av etater som spres rundt i terrenget for å få god nok dekning etc).

Det er lite jordbruksareal i Norge. At jordbruket har elementer av planøkonomi som ikke fungerer, er en annen sak.

Det finnes tre brukbare områder. Trøndelag/Midt-Norge, Jæren på Sør-Vestlandet og områder mot Oslo i øst. Jæren er ikke et godt område, slik mange tror. Jorda er generelt av dårlig kvalitet og klima er vått og kaldt. Men området er flatt, noe som gjør landbruk lettere her enn andre steder.

Vi har naturligvis mye utmarksbeite i fjellene. Men det kan bare utnyttes noen få måneder.

[Emancipate]

På tide !!

På tidevann.

[Nautica]

Vi har plenty av jordbruksareal i Norge, stadig flere jorder legges brakk og gror igjen enten fordi eieren går av med pensjon og ingen gidder å overta, eller det er bratt terreng som er krevende for maskinelt jordbruk eller andre grunner.

Kan det være lokasjon som gjør at småbruk legges ned ?

 

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Det er lite jordbruksareal i Norge. At jordbruket har elementer av planøkonomi som ikke fungerer, er en annen sak.

Det finnes tre brukbare områder. Trøndelag/Midt-Norge, Jæren på Sør-Vestlandet og områder mot Oslo i øst. Jæren er ikke et godt område, slik mange tror. Jorda er generelt av dårlig kvalitet og klima er vått og kaldt. Men området er flatt, noe som gjør landbruk lettere her enn andre steder.

Vi har naturligvis mye utmarksbeite i fjellene. Men det kan bare utnyttes noen få måneder.

50 mrd i subsidier, 200 mrd brukes av oljefondet.

Er matte blitt et problemområde for Sxxxx 1

 

Streik, selg kyr og buskap nu, bli kontraktører det er bedre betalt. Ha mer fritid, prat piss og bli pilot med gratis kaffe og 1,4 mill i lønn for 192 dager (uten lambing).

Endret 30. april 2019 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Vaniman]

50 mrd i subsidier, 200 mrd brukes av oljefondet.

Er matte blitt et problemområde for Sxxxx 1

Streik, selg kyr og buskap nu, bli kontraktører det er bedre betalt. Har mer fritid, bli pilot med gratis kaffe og 1,4 mill i lønn

Bønder jobber mye og tjener lite. Men var jordbruket på det frie markedet, på lik linje med andre næringer, ville det gått i pluss. Og man slapp å betale 50 mrd i subsidier hvert år.