Fantasy-diskusjon

[Vaniman]

Leste nylig "Dødslekene" av Suzanne Collins. Det er innenfor sciens fiction-sjangeren. Men beslektet med fantasy. Liker man fantasy, liker man nok også denne romanen. Boka er nær perfekt, bortsett fra en noe treg passasje mot slutten. Alle tre elementer er på plass: historie, karakterer og miljøskildring.

Selv om jeg hadde sett filmen og visste hva som kom til å skje, klarte jeg ikke å legge boka fra meg. I tillegg hadde jeg høye forventninger, fordi roman-serien har blitt en verdenssensasjon. Men ikke skuffet.

Fulgte opp med bok nr 2 i serien. Den var ikke så bra og jeg ble lei etter noen kapitler. Det er forøvrig sjelden jeg gidder å lese bøker til ende, så jeg er vel en kresen leser.

[Vaniman]

Det er godt mulig jeg leser noe mer Dragonlance etterhvert. Jeg har kun lest den første trilogien, og det er så lenge siden at jeg knapt husker historie. Jeg husker jeg hadde veldig sans for karakteren Raistlin, som var den mest tredimensjonale av dem.

 

 

 

De originale Conan-historiene til Robert E. Howard er på toppen av fantasy-lista for min del. Disse og Tales of the Dying Earth-historiene til Jack Vance leser jeg på nytt med jevne mellomrom.

 

Men ja, det er riktig at gritty low-fantasy eksisterte lenge før George Martin. Tolkien hadde imidlertid så stor innflytelse at etter at bøkene hans tok av i popularitet på 70-tallet så utviklet det seg egen sjanger av fantasy-forfattere som imiterte Tolkien.

 

Kanskje jeg skulle forsøke Conan. Likte tegneserien da jeg var ungdom. Hva vil du si er de to beste bøkene i serien?

[Spartapus]

Kanskje jeg skulle forsøke Conan. Likte tegneserien da jeg var ungdom. Hva vil du si er de to beste bøkene i serien?

 

Bortsett fra Hour of the Dragon så er Conan-historiene kun noveller. Jeg synes heller ikke Hour of the Dragon er blant de beste.

 

Min personlige favoritt er People of the Black Circle. Andre jeg har virkelig sansen for er Black Colossus og The Black Stranger (av en eller annen grunn har alle favorittene mine "black" i tittelen). Andre som regnes som klassikere er Tower of the Elephant, The Frost-Giant's Daughter, The Devil in Iron, A Witch Shall be Born og Rogues in the House (lovprist av Robert Jordan). De mest kontroversielle (pga. 1920-talls rasisme og sexisme) er Vale of Lost Women og Man-Eaters of Zamboula. 

Endret 13. juni 2019 av Spartapus

[Vaniman]

Bortsett fra Hour of the Dragon så er Conan-historiene kun noveller. Jeg synes heller ikke Hour of the Dragon er blant de beste.

 

Min personlige favoritt er People of the Black Circle. Andre jeg har virkelig sansen for er Black Colossus og The Black Stranger (av en eller annen grunn har alle favorittene mine "black" i tittelen). Andre som regnes som klassikere er Tower of the Elephant, The Frost-Giant's Daughter, The Devil in Iron, A Witch Shall be Born og Rogues in the House (lovprist av Robert Jordan). De mest kontroversielle (pga. 1920-talls rasisme og sexisme) er Vale of Lost Women og Man-Eaters of Zamboula.

 

OK. Men jeg leser aldri bøker på engelsk. Det er et prinsipp jeg har. Men kanskje det finnes norske oversettelser.

[Spartapus]

OK. Men jeg leser aldri bøker på engelsk. Det er et prinsipp jeg har. Men kanskje det finnes norske oversettelser.

 

Jeg har ikke sjekket om det finnes norske oversettelser.

 

Forøvrig et merkelig prinsipp. Du går glipp av den fantastiske språkbruken til mange engelskspråklige forfattere når det filtreres gjennom en oversetter.

[Vaniman]

Jeg har ikke sjekket om det finnes norske oversettelser.

 

Forøvrig et merkelig prinsipp. Du går glipp av den fantastiske språkbruken til mange engelskspråklige forfattere når det filtreres gjennom en oversetter.

Folk leser på engelsk fordi de tror det gir status. Men det er best å støtte det norske språk. Jeg vil ikke at engelsk (eller amerikansk, for det er USA som gir språket høy status), skal bli som et nytt latin, med høyere status enn norsk.

[Spartapus]

Folk leser på engelsk fordi de tror det gir status. Men det er best å støtte det norske språk. Jeg vil ikke at engelsk (eller amerikansk, for det er USA som gir språket høy status), skal bli som et nytt latin, med høyere status enn norsk.

 

For min del er poenget å lese på originalspråket, fordi jeg kommer nærmere forfatteren på den måten, uten en oversetter i midten.

 

Nå er det sånn at jeg kan lese norsk/skandinavisk, engelsk og til en viss grad spansk. Kan jeg ikke originalspråket så leser jeg den oversettelsen som er best ansett.

 

At engelsk har høyere status enn norsk, er et tog som har gått for flere hundre år siden. Norsk kultur har forsvinnende liten betydning utenfor landets grenser. Utvalget på norsk er også svært lite. 

[Vaniman]

For min del er poenget å lese på originalspråket, fordi jeg kommer nærmere forfatteren på den måten, uten en oversetter i midten.

 

Nå er det sånn at jeg kan lese norsk/skandinavisk, engelsk og til en viss grad spansk. Kan jeg ikke originalspråket så leser jeg den oversettelsen som er best ansett.

 

At engelsk har høyere status enn norsk, er et tog som har gått for flere hundre år siden. Norsk kultur har forsvinnende liten betydning utenfor landets grenser. Utvalget på norsk er også svært lite.

 

Engelsk språk trenger ikke å ha høyere status enn norsk språk i Norge.

[Tomeito]

Det er vel ikke snakk om status, men om at man bør lese på originalspråket så langt det lar seg gjøre fordi en del forsvinner i oversettelser. Språk, poenger etc. som fungererer på engelsk, fungerer kanskje ikke på norsk. I fantasy er det jo en del "fremmedord" (skikkelig fremmed - mye som man har finni på), men også der er det snakk om at ting forsivnner i oversettelsen. Ting flyter og fungerer mye bedre i HP på engelsk enn på norsk. 

[Vaniman]

Det er vel ikke snakk om status, men om at man bør lese på originalspråket så langt det lar seg gjøre fordi en del forsvinner i oversettelser. Språk, poenger etc. som fungererer på engelsk, fungerer kanskje ikke på norsk. I fantasy er det jo en del "fremmedord" (skikkelig fremmed - mye som man har finni på), men også der er det snakk om at ting forsivnner i oversettelsen. Ting flyter og fungerer mye bedre i HP på engelsk enn på norsk.

 

Det er nok snakk om status. Men å innrømme det, er noe annet...

[Tomeito]

Tja, jeg leser ikke bøker på engelsk pga status. I noen tilfeller finnes ikke boka på norsk, mens det ofte bare er bedre på engelsk. Synes jeg. Det status-greiene skjønner jeg ikke. Jaja, det er jo ikke DET denne tråden handler om. 

[Spartapus]

Jeg vet ikke hvor du har fått det for deg at det å lese bøker på engelsk gir status. Å lese på engelsk er ikke spesielt uvanlig eller imponerende i Norge i 2019.

[Schreiber]

OK. Men jeg leser aldri bøker på engelsk. Det er et prinsipp jeg har. Men kanskje det finnes norske oversettelser.

 

Jeg gir strengt tatt blaffen i om bøkene er på norsk, engelsk, svensk eller dansk. Selv en tysk bok burde jeg klare å komme meg gjennom, selv om det vil gå tregt i starten. Grunnen til hvorfor jeg som regel leser på engelsk er ganske enkelt fordi det er et langt større utvalg, og jeg slipper dårlige oversettelser. En av mine store favoritter innen fantasy er Dragonlance, men etter to feilslåtte forsøk på å oversette serien gav de opp. Dermed sitter jeg igjen med bøker på engelsk. Det samme gjelder Dungeons & Dragons, Har til dags dato ikke sett én eneste bok på norsk, og det til tross for at Dungeons & Dragons er en av de aller største fantasy-seriene noensinne. Selv Dragonlance er bare en avlegger fra D&D.

 

Når det gjelder status ser jeg ikke helt poenget. Bare jeg nevner fantasy er statusen min så godt som fraværende. Og det før jeg har nevnt hvilken bok jeg leser. Blir noe av det samme som "kiosklitteratur". Det har ingenting med status å gjøre. Folk som bryr seg om status har sluttet å høre etter før du har sagt ordet kiosk.

Endret 23. juni 2019 av Schreiber