Fantasy-diskusjon

[Deschain]

God dag flotte medbrukere! Jeg har sett at diskusjonen rundt fantasy og bøker generelt har sunket betraktelig her i Norge. Dette er jo kjempetrist! Er det noen som har fått øynene opp for noe moderne god fantasy i det siste?

 

Hvilken serie anser dere som den beste?

Endret 25. april 2019 av Deschain

[Tomeito]

Har selv falt helt av fantasy-lasset de siste årene og føler jeg ikke har kontroll i det hele tatt lenger - annet enn nye bøker fra gamle travere (Sanderson, Erikson etc.). Støtter derfor forespørselen om nyere fantasy. 

[Deschain]

Har nettopp starta på Eriksons første malazan-bok nå. Ble positivt overrasket over hvor god den er. Har hørt så mye negativt om den første boka. Virker som et helt enormt univsers, og deeet liker vi

 

Er for øvrig ingen «ny» serie da!

[Tomeito]

Nei, det er den jo ikke, men gudbedre hvor bra serien er. Førsteboka er ikke dårlig, men kvaliteten tar seg virkelig opp i bok 2 og bok 3 er er helt fantastisk. Når man først har begynt på Malazan, så har man jo mye foran seg (10 bøker i Malazan-serien, Kharkanas-trilogien (siste bok ikke ute ennå), bøkene til Esslemont i serien, novelle-serien samt det kommer en ny trilogi snart..). 

[Deschain]

Nei, det er den jo ikke, men gudbedre hvor bra serien er. Førsteboka er ikke dårlig, men kvaliteten tar seg virkelig opp i bok 2 og bok 3 er er helt fantastisk. Når man først har begynt på Malazan, så har man jo mye foran seg (10 bøker i Malazan-serien, Kharkanas-trilogien (siste bok ikke ute ennå), bøkene til Esslemont i serien, novelle-serien samt det kommer en ny trilogi snart..).

Ja, ser at dette kan bli episk etter hvert! Har du noen formeninger om rekkefølgen serien burde leses i? Burde man lese esselmonts bøker inn i mellom hovedserien, eller kan man like så godt pløye seg gjennom de 10 hovedbøkene med en gang?

[Tomeito]

Jeg leste så langt Erikson hadde kommet først (bok 6 tror jeg), og så i vente begynte jeg på Esslemont. I følge dem selv bør du lese det i følgende rekkefølge: https://www.tor.com/2017/11/21/malazan-suggested-reading-order-ian-cameron-esslemont-steven-erikson/ men jeg tror du fint kan lese Eriksons 10 bøker først, så Esslemont sine etterpå

 

Vær klar over at Erikson er en klart bedre forfatter enn Esslemont. 

[Deschain]

Jeg leste så langt Erikson hadde kommet først (bok 6 tror jeg), og så i vente begynte jeg på Esslemont. I følge dem selv bør du lese det i følgende rekkefølge: https://www.tor.com/2017/11/21/malazan-suggested-reading-order-ian-cameron-esslemont-steven-erikson/ men jeg tror du fint kan lese Eriksons 10 bøker først, så Esslemont sine etterpå

 

Vær klar over at Erikson er en klart bedre forfatter enn Esslemont.

Satser på å pløye gjennom Erikson sine 10 nå først. Vet du hva som er bakgrunnen for at folk gir opp serien så lett pga den er «vanskelig» ? Er over halvveis i gardens of the moon nå. Den er da ikke utfordrende i den grad at man ikke skjønner noenting? Er jo greit forklart det man trenger å vite for å henge med på bokas storyline? Har sett i diverse forum, men synes forklaringene er svake på hvorfor boka skal være så utrolig vanskelig. Endret 30. april 2019 av Deschain

[Spartapus]

Malazan-serien er noe av det beste som er skrevet av moderne fantasy. Serien er på sitt beste fra bok 2 til 7. Mange har nr 2 som sin favoritt, min er nr 5 (Midnight Tides). Dessverre taper serien seg noe mot slutten, da Erikson sin tendens til indre monologer og lange, filosofiske essay tar litt av og skader tempoet. De senere bøkene har også noen høydepunkter som er helt fantastiske, men det er langt mellom dem. Selv om det er en av mine favorittserier var jeg glad for å bli ferdig med siste bok.

 

Grunnen til at mange synes den er tung er nok at Eriksons fantasyverden er såpass kompleks og annerledes, og han bare kaster deg inn i det uten noen form for forklaring av hvordan verdenen fungerer. Det kan virke overveldende.

 

Jeg leser fantasy innimellom historiske bøker og klassiske verk. Jeg er aller mest fan av eldre fantasy fra tiden det ble publisert som såkalt pulp fiction, da spesielt Robert E. Howard (Conan-historiene fremfor noe annet), Jack Vance (Tales of the Dying Earth har jeg lest flere ganger), H.P. Lovecraft (noen av favorittene mine er The Curious Case of Charles Dexter Ward, Herbert West Re-animator og Shadow over Innsmouth),  og Michael Moorcock (Elric hovedsakelig).

[Tomeito]

Det er vel som Spartapus sier: En kombinasjon av Eriksons trang til indre monologer, mye filosofi, mange karakterer og kompleks verden/samfunn. Det gir jo serien en ekstra dimensjon ift en del andre fantasy-serier, men det kan også bli litt mye.

 

Vil uansett si at det er verdt det. Helt utrolig bra serie.

 

Får lyst til å lese serien eller noe annet fantasy denne sommeren, så tips til nye og gamle favoritter er velkomne. Har lest mye, men har nok en del hull også - bl.a. blandt det Spartapus nevner (utenom HP Lovecraft, der har jeg lest det meste) 

[Schreiber]

Leste en god del fantasy før, og har Dragonlance som absolutt favoritt til dags dato. Kjøpte den første boken bare for å ha noe å gjøre mens jeg ventet på bussen (bor på et lite sted, så var over en time til bussen hjem fra skolen), men endte opp med å nesten bli for sen til bussen. Etter det har det blitt godt over hundre bøker i hyllen, så vurderer å prøve å samle hele serien.

 

Nå for tiden leser jeg Defender, første bok i The Sanctuary Series av Robert Crane. Har hørt det er utrolig tregt i starten, med veldig mye introduksjon til "klassene" til folk (warrior, healer, druid osv), rasene (mennesker, alver, dverger osv), men tar seg opp etterhvert. Når det er sagt starter hele greia med at de tre hovedpersonene slår seg sammen med en liten hær frivillige og en komplett udugelig alvedame som skal lede dem, og stormer inn i en hule for å drepe en eldgammel drage. Bra start, og mye action. Tror det er ni bøker til sammen, eller der omkring.

 

Ellers har vi jo Oz-bøkene, så klart. Alle kjenner vel Wizard of Oz, men faktisk er det hele fjorten bøker fra L. Frank Baum, og over 40 til sammen. Dette er opprinnelig ment for barn, men jeg vil heller klassifisere det som Young Adult. Dvs jeg ville ikke hatt noe problem med å lese dette til barna mine, hvis jeg hadde hatt noen, men det er samtidig voksent nok til å ikke være barnslig. For å ta en helt tilfeldig scene fra Dorothy and the Wizard in Oz (fjerde bok i serien, forvirrende nok) er trollmannen i krangel med en sorceror, og ender opp med å kappe ham i to. Det viser seg at sorceror'en er en plante, så de kan plante ham og la nye sorceror's vokse opp. Det i seg selv er jo barnevennlig nok, men trollmannen (og leseren) visste dette ikke før etter at trollmannen hadde drept sorceror'en. Så det er barnevennlig, men likevel spennende for oss godt voksne. Men det er vel ikke "ekte" fantasy vi snakker her. Eller ikke sånn fantasy de fleste tenker på, antar jeg. (er det for øvrig noe bra, norsk ord for "sorceror"? Trollmann går bra, men kunne trengt et bedre ord for å skille wizard og sorceror.)

 

En annen bok som kan anbefales er Blood of Elves, første bok om The Witcher. Har bare lest en del av den, men den er meget bra skrevet, og engasjerer meg mye mer enn spillene gjorde. Likte ikke spillene noe særlig, men boken er rimelig bra, og jeg gleder meg til Netflix-serien.

Endret 7. mai 2019 av Schreiber

[Deschain]

Har lenge vurdert å ta fatt på ei av Witcher-bøkene! Likte også dragonlance. Leste vel de første tre på ungdomskolen tror jeg. Herlig serie.

 

Er nå ferdig med gardens of the moon av steven erikson. Er ikke nødvendgvis hekta ennå, men kommer nok til å fortsette serien ved en senere anledning når jeg har bøkene tilgjengelige. Har nå startet å lese a game of thrones. Dette digggggger jeg, da jeg elsker TV-serien også.

 

Noen andre som syntes det er verdt å lese bøkene selv om man har sett serien? Hører det blir større forandringer jo lenger man kommer

Endret 15. mai 2019 av Deschain

[Spartapus]

Det vet jeg ikke da jeg er så kul at jeg leste bøkene lenge før det var snakk om en tv-serie, men de tre første bøkene er noe av det beste jeg har lest innen fantasy. Det taper seg litt i bok 4 og bok 5 synes jeg var direkte kjedelig. Men, du får gjøre deg opp din egen mening.

[Tomeito]

Leste også bøkene først, men tror du har et godt utbytte av å lese bøkene selv om du har sett serien først. 

[Schreiber]

Falt av GoT lasset etter noen sesonger, og kom meg ca halvveis gjennom første bok før jeg gav opp. Var rimelig kjedelige saker, for å si det mildt. Men det fikk meg til å tenke en del. Hva er et folk egentlig liker med fantasy? For meg er det Tolkien, Dragonlance, Dungeons & Dragons, og alt det der. Middelalder er et must (med visse unntak), og jeg tar mer enn gjerne drager, magi, monstre, og alt det der. Warhammer Fantasy kan være bra, men er mye tvilsomt der også. Warhammer 40K burde også være bra, siden det er Warhammer vi snakker om. Men etter å ha lest noen bøker synes jeg de tar hele greia med "there is only war" litt for langt. At det kun er krig høres bra ut på papiret, men jeg hadde jo foretrukket å ha litt mer en det også. I WF har vi alt mulig, inkludert folk som prøver å sette opp et skuespill. Dragonlance greide kunststykket å ha en hel bok om noen gnomer som reiser rundt under havet i en ubåt, og møtte alt mulig fra mekaniske krabber, til en hamster med tre føtter. Men funke, det gjorde den helt klart.

 

Er nok det jeg misliker mest med Game of Thrones. Det er ikke nok "fantasy" for meg. Ta bort dragene, magien de sjelden bruker og white walkers (eller hva de heter), så kunne det like gjerne vært satt i virkeligheten. Så hva er vitsen?

[Tomeito]

Ikke nødvendigvis uenig i at det fenger mye når man drar på med mye fantasy-elementer, men samtidig fungerer jo en serie som GoT fordi fokuser er mer på det som ikke handler om magi og sånn. Personlighetsskildringene, dialigene etc. er utrolig godt skrevet. Satt inn i et univers med muligheter for magi gjør det ekstra spennende. Det er alltid faren med magi: Det blir en lettvindt løsning! 

[Deschain]

Er kommet godt i gang med A game of thrones nå. Dette er fetere enn jeg hadde trodd.

[Schreiber]

Ikke nødvendigvis uenig i at det fenger mye når man drar på med mye fantasy-elementer, men samtidig fungerer jo en serie som GoT fordi fokuser er mer på det som ikke handler om magi og sånn. Personlighetsskildringene, dialigene etc. er utrolig godt skrevet. Satt inn i et univers med muligheter for magi gjør det ekstra spennende. Det er alltid faren med magi: Det blir en lettvindt løsning! 

 

Ser den, og er for så vidt enig. Men jeg synes bra fantasy med drager, monstre osv gjør akkurat det du sier. Ta for eksempel bøkene om Drizzt Do'Urden, fra Dungeons & Dragons. Den første boken foregår nesten utelukkende nede i Underdark, et underjordisk samfunn med alt mulig av monstre, magi og så videre. Det er på mange måter typisk fantasy. Men samtidig er det lite "fantasy" her. Folkene bor i en mørk grotte med monster over alt, men det kunne like gjerne ha vært satt i en hvilken som helst by på overflaten i moderne tid, med noen få endringer. For den saks skyld er jo GoT snart ferdig, så de kunne lett ha laget en ny serie satt til Underdark, men behold stilen fra GoT. Da ville vi alltid ha hatt trusselen om monstre, magi, onde guder og så videre, og alle folkene ville vært svartalver i stedet for mennesker. Men ellers ville det ha vært like "realistisk" som GoT. Og dette er Dungeons & Dragons vi snakker om.

[Spartapus]

Da jeg begynte å lese Game of Thrones kom jeg rett fra tenårene med Tolkien, Dragonlance, Warhammer og Might & Magic. Jeg begynte å bli litt utbrent på de tradisjonelle high fantasy-settingene og måten Martin skrev på virket som en videreutvikling av sjangeren, til et nivå der karakterene ikke lenger er heroiske eller onde erketyper, men ekte, sammensatte mennesker som pisser og driter. Det var utrolig forfriskende.

[Schreiber]

Ser den. Men det har vi jo strengt tatt hatt helt siden Conan på 1930-tallet. Og som jeg sa, det er ikke sjangeren i seg selv (i dette tilfellet high fantasy) som bestemmer hvordan historien og karakterene er. Har som sagt godt over 100 Dragonlance bøker i hyllen, og det ville jo vært rart hvis samtlige handlet om en gjeng udugelige helter som må redde verden fra ett eller annet. Liker sånt også, men foretrekker bøker med et annet fokus. For eksempel har vi jo Lord Soth. Det handler om en fyr som ble ridder, og etterhvert rimelig velstående. Men så ble han litt grådig, og hele slottet ble forbannet, fordi han var litt for slem. Rimelig kjip historie, men med bra karakterer, og bra plott. Fyren ble faktisk så populær at han tok turen over til Ravenloft i to bøker, før han dukket opp i Dragonlance igjen.

 

Tears of the night sky er også en stor favoritt. Her handler det om en prestinne som må reise langt inn i fiendenes område sammen med en kamerat. Problemet er bare at kameraten er en tiger, og hun selv er blind. Men pytt, blir jo bra og unik historie av det. Eller hva med Doom Brigade og Kang's Regiment? I starten var øglefolkene de slemme, men da krigen var slutt hadde de fint lite å gjøre. De overlevende prøvde dermed å finne noen drage-egg i fjellet til noen dverger for å bevare rasen, før de rett og slett prøvde å slå seg ned og starte et lite samfunn for seg selv i fred. Trenger ikke mer historie enn det, og selv om vi snakker slemme øglefolk er det en rimelig bra historie, og bra karakterer. Lett å anbefale for fans av GoT. Dragonlance er nok full av drager, magi, alver, orker, gobliner og fuglene vet hva annet, men det betyr ikke at alle historiene er de samme. Tvert imot er det en enorm variasjon. Det er akkurat derfor jeg liker det så godt. Er noe for alle her.

[Spartapus]

Det er godt mulig jeg leser noe mer Dragonlance etterhvert. Jeg har kun lest den første trilogien, og det er så lenge siden at jeg knapt husker historie. Jeg husker jeg hadde veldig sans for karakteren Raistlin, som var den mest tredimensjonale av dem.

 

Ser den. Men det har vi jo strengt tatt hatt helt siden Conan på 1930-tallet.

 

De originale Conan-historiene til Robert E. Howard er på toppen av fantasy-lista for min del. Disse og Tales of the Dying Earth-historiene til Jack Vance leser jeg på nytt med jevne mellomrom.

 

Men ja, det er riktig at gritty low-fantasy eksisterte lenge før George Martin. Tolkien hadde imidlertid så stor innflytelse at etter at bøkene hans tok av i popularitet på 70-tallet så utviklet det seg egen sjanger av fantasy-forfattere som imiterte Tolkien.