Leve evig eller liv etter døden?

[L4r5]

Noen ganger lurer jeg på hva som hadde skjedd om jeg forsvant. Tror ikke det var så mue.

[Delvis]

Noen ganger lurer jeg på hva som hadde skjedd om jeg forsvant. Tror ikke det var så mue.

 

Tenkte alltid på tanten min som en vesentlig person i tilstedeværelsen. Og det gjorde nok flere.

Plutselig kom naturens fandenskap nr.1 og tok hun også. Det var litt rundt da, men nå er hun omtrent glemt.

 

jeg tror både på et liv etter døden,og at livet kan gjøres uavgrenset ved genetiske inngrep ods. Human rules

 

 

[L4r5]

Takk Gud for at jeg ikke tro på noe liv etter døden. Å gjøre dette flere ganger hadde tatt livet av meg. En gang holder.

[Sandy Koufax]

Tenkte alltid på tanten min som en vesentlig person i tilstedeværelsen. Og det gjorde nok flere.

Plutselig kom naturens fandenskap nr.1 og tok hun også. Det var litt rundt da, men nå er hun omtrent glemt.

 

jeg tror både på et liv etter døden,og at livet kan gjøres uavgrenset ved genetiske inngrep ods. Human rules

 

Beklager for ditt tap!

 

Takk Gud for at jeg ikke tro på noe liv etter døden. Å gjøre dette flere ganger hadde tatt livet av meg. En gang holder.

 

Personlig mener jeg at alle mennesker som har avgått med døden bør bli gitt en ny mulighet - på den andre siden. Men dette ligger litt i tid og er avhengig av en klar definisjon av tidsbegrepet. Teknologisk bør det derimot være mulig. 

Endret 23. april 2019 av Omnia vincit amor
Ryddet litt i innlegget (spacing problemer)

[L4r5]

Jeg ser det ikke som usannsynlig at vi i min levealder kan nå en teknologisk singularitet som gjør det mulig å leve evig digitalt. Jeg bare håper jeg aldri opplever det.

[Delvis]

Så lenge man kan være sin egen herre og får bestemme selv, kan jeg ikke se hva som vil være ugreit med å leve videre. Men godt mulig der er ting jeg ikke ser.

Selv tenker jeg nesten daglig på fluktruter vekk fra døden. Drømmer om piller som gjør en til et slags supervesen, som aldri blir gammel etc.  Sånn har jeg alltid hatt det.

[Budeia]

Ikke alle som ville ønske å leve i flere hundre år her, om det betydde at alle de noensinne kjente var borte. Men det går nok an å venne seg til... med diverse opp- og nedturer underveis. 

 

Er interessert i åndelig krigføring, og har øyeblikk der det føles nødvendig å kvitte seg med alderdomsdemonene. Det hjelper meg faktisk, (45 år).

 

Den som statistisk sett skal dø av en diagnose om 10 år, bør tenke: Kanskje er jeg et unntak? Ellers blir det bare håpløst. 

[Skogslik]

Leve evig?

Nei takk.

 

Når livet er over for min del så takker jeg for meg, verden er dass uansett nå.

[Delvis]

Man vil jo ha et valg. Men det trenger ikke være til hinder for, at de som ønsker mulige genetiske inngrep for å gjøre livet uavgrenset, kan få det.
For min del har ikke kjente noenting å si, da jeg ikke har forhold til særlig mange ( om noen) jeg bryr meg ha omgang med lenger. De jeg likte er borte likevel.
Nye ukjente mennesker intresserer meg mer.

Skogslik: Ingen kan nok leve evig, fordi universet vil ikke vare evig. Det er snakk om at livet burde være uavgrenset, slik at man selv får bestemme om/når man vil tilintetgjøres. ( mer eller mindre fritt sitert Prof. Herman Tønnesen).

Jeg begriper lite av, at noen syns det er "greit" med en sikker dødsdom rundt 80 +/'-, ofte med forutgående langsom tortur, les: aldring. Hvorfor i huleste er det noe å trakte etter?
Tenk på alt det interessanne i fremtiden man ikke får oppleve. Rett ut uhyrlig å tenke på.
 

[Skogslik]

Tenker kun på fortiden her, driter i fremtiden.

 

Huff, sorry til dere andre her, havnet litt i det vanlige dystre hjørnet igjen nå.

Endret 18. april 2019 av Skogslik

[Countryman]

Moderatormelding

Innlegg splittet ut fra denne tråden.

 

Kommentarer på dette gjøres via PM.

[spetter]

Transplanter hjernen til en yngre versjon av deg som er dyrket frem. :

[Taurean]

Jeg ville gjerne levd evig. Ville vært spennende å følge menneskehetens utvikling. Og tenk hvor mye man ville visst etter hvert! Hvis man ikke tar med kroppens og psykens forfall, da.

 

Jeg tror ikke det blir bare svart. Men det er vanskelig å vite. Jeg har nesten slått meg til ro med tanken om at det blir bare en ny og spennende reise i universet. Det er mer til universet enn forskerne foreløpig har funnet ut, så å tro at det bare blir svart og tomt er ignorant. Jeg gleder meg dog ikke til å dø.

[Gjest Slettet+9817234]

Noen ganger lurer jeg på hva som hadde skjedd om jeg forsvant. Tror ikke det var så mue.

 

Dette er jo religionens domene å gi svar på. Rart at så få vet at den kristne religion forteller at det blir helt svart, og det er da også det mest logiske svaret. Når du dør, så går du tilbake til jorden (fra jord er du kommet, til jord skal du bli). Døden er at livet opphører, enkelt og greit. Hele poenget med Jesus er at han skulle oppheve menneskets tilintetgjørelse i døden. Derfor sier kristendommen at det ikke finnes noe liv etter døden uten Jesus. For den som tror, evig liv, for den som ikke tror, evig død.

 

Selv tenker jeg nesten daglig på fluktruter vekk fra døden. Drømmer om piller som gjør en til et slags supervesen, som aldri blir gammel etc.  Sånn har jeg alltid hatt det.

 

Ja, dette synes å være en allmenngyldig lengsel i mennesket. Var vel kanskje derfor kristendommen oppsto, for å gi et tilfredsstillende svar på denne lengselen?

[Fenrisúlfr]

Hvis jeg skulle levd evig, så vil jeg helst at det blir gjort med en cyborg kropp eller lignende sånn at jeg kunne sluppet å spise, gå på dass o.l. Forøvrig er det ikke noe spennende på andre siden som jeg fant, ble bare borte og svart når lyset gikk. Ble gjenopplivet på siste forsøket til legen, så hadde det vært noe, hadde jeg nok sett det. Hadde en god del hallusinasjoner rett før lyset gikk dog, så er nok heller det folk tror er "the afterlife".

 

Hvis du er nede i en bølgedal og trenger noen å lufte tankene til er det bare å sende meg en PM forresten.

Endret 26. april 2019 av Omnia vincit amor
Fletting.

[ex-jordbærplukker]

hvis jeg kunne levet evig så ville jeg ha brukt tiden til å lære meg å fly, deretter vil jeg fly til tja neste melkevei eller fly inn i et sort hull for å se om det finnes liv der ute og eventuelt hilse på folk heihei, dette er meg, titte litt her og der. etter jeg har reist rundt i hele universet finner jeg en god spot der jeg chillern for öbservere hva som hender med universet, blir den krympet, blir den større, blir det ny big bang toeri? kommer maskinrasen til å ta over som i mass effect? kommer det ny dimensjon? kommer menneskeheten til å overleve når universet slukner? når all tid er over og ny tid begynner som denne konspirasjonsvideon nedenfor? 

 

[Habazut]

Slår meg til ro med at når jeg er død er jeg død. Råtner gradvis eller blir kremert. Kan ikke bli enklere en det. 

 

Det å leve evig? Nei ellers takk. Skal bli greit å si takk for seg en eller annen gang mellom nå og 50 år. (da er jeg 85.... det holder da i massevis)

 

Når jeg forsvinner er det vel ikke noe å masa med det. Trist når  noen går bort, som man bryr seg om, men livet for de levende går videre på sett og vis.... 

Endret 1. mai 2019 av Habazut

[Sandy Koufax]

Siden denne tråden er basert på noe jeg skrev og noe som virket ganske kontroversielt.

 

Å leve evig mens man fortsatt er i live er teknologisk mulig, men avhengig av framgang teknologi og en bedre forståelse av hvordan aldring skjer. I dag er det flere konkurrende teorier, og alle kan være riktige samtidige, mens noen kan også være feilaktige. Det er en del tvil rundt dette, noe som må klarifiseres før man faktisk kan begynne med en "kur".

 

Det jeg skrev var noe annet. Det var etter at en person hadde død. og derav hadde blitt gitt en ny sjanse. Per dags dato er dette teknologisk umulig. 

[Delvis]

Det å leve evig? Nei ellers takk. Skal bli greit å si takk for seg en eller annen gang mellom nå og 50 år. (da er jeg 85.... det holder da i massevis)

 

Dette sier du nå, fordi der skjer en bevissløsgjøring om at det må være sånn. Blir man så gammel og skrøpelig at døden blir en befrielse, er det forståelig at man til slutt ønsker å få det overstått.

Det er aldrings-prossesen som kan gjøres noe med, og som det burde settes mer alvorlig inn på å gjøre noe med, slik at man fikk en uavgrensethet. Ikke "evig liv", men en uavgrensethet, som eliminerer den sikre torturen/dødsdommen alle har i vente rundt 80 +/-.

 

Om du var organisk ung fremdeles når du er 85, tror du virkelig du da ville sagt: "nå er det nok, la meg dø". Noen vil alltids ha personlige årsaker til at de vil dø, men det er en annen sak, og ikke aldersbetinget.

[Habazut]

Dette sier du nå, fordi der skjer en bevissløsgjøring om at det må være sånn. Blir man så gammel og skrøpelig at døden blir en befrielse, er det forståelig at man til slutt ønsker å få det overstått.

Det er aldrings-prossesen som kan gjøres noe med, og som det burde settes mer alvorlig inn på å gjøre noe med, slik at man fikk en uavgrensethet. Ikke "evig liv", men en uavgrensethet, som eliminerer den sikre torturen/dødsdommen alle har i vente rundt 80 +/-.

 

Om du var organisk ung fremdeles når du er 85, tror du virkelig du da ville sagt: "nå er det nok, la meg dø". Noen vil alltids ha personlige årsaker til at de vil dø, men det er en annen sak, og ikke aldersbetinget.

 Delvis enig. Om jeg er like "fit og fresh" som 80 åring som i dag (sykle 15 mil er en lek)... vil jeg kanskje ønske å leve videre. Men det kommer ikke til å skje. Jeg frykter ikke døden. Når jeg dør, dør jeg. Om jeg blir påkjørt i morra. Kreft om 15 år eller hjertet stopper om 60 år, who cares.... Men jeg jeg vil heller død en brå død uten smerte, enn å leve lenge med smerte/være skrøpelig.