Dobbeltspalteeksperimentet

[Kinski]

Slik jeg har forstått det; i likhet med andre kvantefenomener vil en partikkel som sendes mot spaltene benytte seg av samtlige mulige reiseruter mot målet samtidig, men kun en av disse rutene vil manifesteres i virkeligheten.

(Omtrent som et lotteri med hundre deltagere; før man drar et nummer opp av hatten har vi både hundre potensielle vinnere og tapere samtidig).

 

 

Partikkelens reiserute manifesteres der hvor det foregår en energioverførsel. Altså er det det punktet hvor energi fra partikkelen frigjøres/overføres at det skjer en såkalt kvantekollaps, som dermed forutsetter en mottaker for energipakken.

 

Ser man for seg alle de mulige treffpunktene som en lang rekke med stengte dører, og kollapsen skjer ved å åpne en dør, hva er det som avgjør hvilken dør som åpnes? Kan bare tenke meg følgende alternativer:

Ren tilfeldighet/partikkelen åpner akkurat den døra som passer den

En eller flere dører står åpne

Alle dører er stengt, men en "samarbeidspartner" åpner tilfeldigvis en dør på rett tidspunkt

Noen dører er lettere å sparke inn enn andre, og den som er svakest er den døra som gir etter (hvilke dører som er sterke og svake varierer dermed fra det ene øyeblikket til det neste)

 

 

[Gjest Slettet-l9ZFKsiT]

De profesjonelle fysikerne påstår at det som skjer i dobbeltspalteeksperimentet bare er mulig dersom partiklene både er bølger og partikler, og at dersom noen eller noe ikke observerer dem så er de en form for bølger hvor man ikke vet annet enn sannsynlighetsfordelingen av posisjonen av hva enn det er som beveger seg, og at dersom noen eller noe observerer dem så er de en form for partikler med bestemt posisjon. Det betyr at proffene i realiteten mener at dersom en enslig partikkel fra din hjerne plasseres i et vakuum langt ute i det tomme rom hvor det ikke er noe som helst annet så løses din enslige hjernepartikkel opp og blir til intet annet enn en bølge av sannsynlighet hvor man ikke vet sikker posisjon for hvor den/det eller hva det enn er den er blitt til.

Det betyr igjen at eneste årsak til at virkeligheten er slik den er med oss mennesker og biler osv, er at partiklene/bølgene heldigvis er i stand til å «observere» hverandre, og dermed bekrefte/realisere hverandres og til slutt vår eksistens og posisjon. Det igjen betyr at fundamentalt eksisterer vi ikke så fremt det ikke er mulig å observere hverandre. F.eks hvis hver partikkel plutselig blir adskilt i hver sin dimensjon så vil hver partikkel forsvinne og kun bli omgjort til sannsynlig eksistens smurt utover i rommet uten tydelig posisjon. Da vil vi gli ut, løses opp og forsvinne fra vår faste partikkelkonstelladjon.

Endret 23. april 2019 av Slettet-l9ZFKsiT

[Kinski]

Ingen tvil om at det eksisteres enorme mengder energi i rommet i form av "sannsynlighetsbølger", i mangel på et annet ord. 

 

Har aldri forstått helt det med at elementærpartikler er både bølger og partikler. Vet ikke om det betyr at de er begge deler, eller om det er to alternative matematiske beskrivelser man snakker om.

 

Observasjon er slik jeg ser det bare en utgave av energioverføring. Observasjon forutsetter informasjon, og informasjon forutsetter at det skjer en endring av det man overvåker, hvilket bare kan skje ved at energi skifter eier, eventuelt også tapes til omgivelsene.

Dersom det finnes en million ulike reiseruter en partikkel kan ta, vil den som sagt benytte seg av samtlige reiseruter på en gang. Først når det skjer en reaksjon mellom partikkelen og et punkt ved målstreken blir en av disse rutene virkeliggjort, mens alle de andre forsvinner. Før det skjer kan man forestille seg at den er en bølge av "spøkelsespartikler" av en og samme partikkel, som til sammen skaper bølgen, omtrent som mange vannmolekyler hver for seg ikke utgjør en væske, men som sammen skaper vann slik vi kjenner det. I så fall er bølgeformen bare en emergent egenskap.

 

På den annen side er det bølgeegenskapene til et foton som gjør at det taper energi. Bølgelengden avgjøres av dens energiinnhold, og jo lengre bølgelengde, jo mindre energi. Et foton som reiser flere lysår gjennom universet vil oppleve at bølgelengden blir lengre fordi universet utvider seg, og det får dermed mindre energi. Om elementærpartikler ikke hadde bølgeegenskaper ville de ikke blitt gjenstand for disse fenomenene. Der en partikkel treffer og etterlater seg et merke, skyldes som sagt en reaksjon skapt av energioverførsel, siden hverken elementærpartikler (som sies å være nulldimensjonale da de mangler både høyde, lengde og bredde) eller energi noen gang har vært observert direkte. Vi ser bare sporene de etterlater seg.