Valget mellom å leve eller ikke

[AnonymDiskusjon]

Ingen valgte å bli født inn i denne verden. Hvorfor har vi ikke mulighet å få hjelp til å avslutte livet? Snakker ikke om å ta selvmord. Men f.eks hvis man er voksen og ikke ønsker leve lenger, hvorfor kan vi ikke få f.eks en pille eller sprøyte av legen som gjør at vi dør lettest og raskest mulig? Nå blir man jo tvunget til å leve med mindre man tar selvmord selv.

 

Si at man lever med alvorlige sykdommer eller er alvorlig skadet, og man vil bare raskest mulig forsvinne fra denne planeten?

 

Noen kriterier må være oppfylt:

Ingen barn

Betalt ned gjeld

Sikkert noen andre viktige jeg ikke kommer på

Anonymous poster hash: cf155...438

[Taurean]

Det dreier seg om etikk. Man skal leve med seg selv. Noen skal skrive under dokumentet på at du skal få lov til å ta selvmord, og noen skal sette sprøyta eller hva som gjøres. De skal virkelig vite at alt er gjort for at den det gjelder skal ha prøvd alt. Det er ikke nok å bare være livstrøtt.

 

Samtidig ser jeg den andre siden: Så en reportasje på nyhetene en gang, der en fyr hadde store smerter konstant, de hadde prøvd alt av operasjoner og behandling og ingenting fungerte, han grein på tv konstant, men selv han hadde staten problemer med å gi støtte til assistert selvmord.

 

Samtidig igjen er forskning og vitenskap innen helse i rask utvikling. Det kan komme nye behandlingsformer og -metoder innen måneder. Da skal du leve med at du tok livet av noen som kunne ha blitt frisk av den behandlingen. Det er som du skriver, mange kriter som skal være oppfylt, som du og jeg ikke klarer å tenke oss frem til alene. Hadde 10 000 mennesker kommet opp med ett kriterie hver, så hadde vi kanskje fått de fleste av dem.

 

Det er et ekstremt nyansert tema. Vi skal være forsiktige med å legemliggjøre og legalisere assistert selvmord. Da må alt være prøvd, tenkt på og dokumentert over flere år.

 

Jeg leste et ordtak en gang som har blitt med meg; "Verdien av et samfunn måles ikke i brutto nasjonalprodukt, men i hvordan vi behandler våre svakeste." Et samfunn, enten lokalt eller globalt, er ikke sterkere enn det svakeste leddet, som et kjede. I psykologi (og økonomi) henger alt sammen. Empati binder oss sammen. For eksempel, hvis du vet at skatten du betaler via jobben din er med på å holde noen som virkelig sliter, i live, så vil du føle sterkere insentiv til å jobbe. Dét burde være motivasjonen til å jobbe og betale skatt - ikke først og fremst å berike seg selv.

 

Dette burde være lærdom i skolen, men siden vi ikke lærer noe, må vi tenke selv. Så det er bra du tenker og stiller spørsmål!!

[AnonymDiskusjon]

Jeg ville ikke sagt ja til å bli født i denne verden. Jeg lever med kroniske sykdommer og depresjon jeg sikkert har arvet. Når så mange sliter med sykdommer i denne verden, så må vi vel gjøre noe skikkelig galt? Flere og flere blir syke, og unger blir født med sykdommer.

 

Jeg vil ikke leve slik resten av livet. Jeg ønsker ikke ta selvmord, men om jeg får vite jeg dør imorgen vil jeg nok bli lettet.

Anonymous poster hash: cf155...438

[Taurean]

Det er et interessant tema.

 

Hvis jeg skal koke alt jeg mener ned til noe kort, så er det at vi ikke har kommet langt nok. Først og fremst politisk. Verdens autoriteter totalt sett avhenger av et stort flertall av fattige og middelklasse som er villige til å jobbe fremfor å gjøre oppfør for å overleve. Og så lenge det er et slikt styresett, så vil det være folk som ufortjent lider og ikke får den oppfølgingen de trenger, i tillegg til feilernæring og andre uheldige sosiale bieffekter. Du har i så fall dessverre havnet i denne kategorien.

 

Angående unger født med sykdommer, joda, det er nok sant, og det er et "interessant" tema som er vanskelig å få klare svar på. Men jeg velger å tro at barn ble født med sykdommer før i tiden også. Og hva tror du skjedde da? Jeg har ikke studert historie på det her, men jeg kan jo velge å tro at de prøvde i det lengste å holde de i live. Det dreier seg nok en gang om ressursforvaltning. Økonomifaget beskrives jo som "Å forvalte ressurser med størst mulig knapphet" eller noe i den duren. Har lest det et sted en gang. Jeg er dog litt uenig i det. Jeg tror på å gi folk litt mer enn de trenger enn litt for lite.

 

Så de som styrer og bestemmer må jo ta valg. Det er jo en maktbalanse ute og går også. Jeg er for å ta vare på de svakeste, men man må jo tenke globalt også som leder. Dette er noe de som styrer og bestemmer må ta hensyn til. Så det er vanskelig å vite hva som egentlig foregår. Mediene vrir og vender på sannheten for å selge. Så jeg prøver å legge press på debatter for å få de som virkelig vet noe til å dele sannhet. Hvis alle deler fakta, løftes samfunnet.

 

Jeg prøver å være takknemlig for at jeg bor i ett av verdens beste land. Vi har en solid infrastruktur, mange -får- hjelp, mange blir friskere, det finnes mange suksesshistorier. Prøver ikke å trivialisere din situasjon eller meninger, bare å bringe perspektiv inn i debatten. Man burde prøve å tenke på og være ydmyk over hvor mange hundrevis av millioner som lider hver eneste dag, som ikke har mat, vann eller bosted, og hvor heldig man er som har disse tingene dekket stort sett gjennom hele livet.

 

Men dét betyr ikke at du ikke kan gjøre det du kan for å leve så godt som mulig. Hvordan er din økonomiske situasjon, og hvilke drømmer har du? Jeg vet du skrev du er kronisk syk, men la oss si at jeg gav deg 1 milliard kroner i morgen. Hva ville du gjort? Både i morgen, om 1 år og om 10 år?

Endret 21. april 2019 av Taurean

[Gjest Slettet+6132]

Å avslutte livet går jo ut på det samme enten man gjør det med en lovlig eller ulovlig pille med eller uten andres velsignelse. Det er fullt mulig å bestille en time i Sveits for å gjøre dette i ordnede former på klinikkene der.

Man trenger altså ikke å spørre allmennheten om dette er greit, man gjør det på eget initiativ. Enten assistert eller at man feks. hopper fra en pen bro.

[Isbilen]

Det er ikke det minste rart at mange føler de trenger samfunnets velsignelse til å avslutte livet. Hvis du reduserer det ned til et rent spørsmål om liv eller død, går det ut på det samme. Men det blir meningsløst, siden det er nærmest umulig å unnslippe omstendighetene. Her er det lett å si at ett sted går grensen, og å velge sin egen død er og blir galt, men faktum er at grensen stadig flytter seg med medisinsk utvikling. Før var ikke dette noe stort problem. De fleste levde så lenge de var friske, og døde tidsnok når de ble syke. Nå har vi fått et nytt problem, en ny diskusjon. Mange av oss vil komme i en situasjon der vi har det vondt, livet er ikke som før, og hvis vi tar imot all tilgjengelig behandling vil det være sånn i mange år før vi får fri. Å si at det ikke oppstår et trykkende spørsmål her, er å stikke hodet i sanden. 

[Salvesen.]

Dette kan en gjøre i utlandet. Sveits er vell nærmeste. En får en drikke mikstur som vistnok smaker herk. Så "sovner" en inn.

[Habazut]

Jeg er tilhenger av aktiv dødshjelp. 

 

Sett at jeg havner i en ulykke... blir lam i begge beina. Det at det finnes folk som kommer seg til toppen av Mount Everest med rullestol.... og lever tilsynelatende normal liv.... er i mitt irrelevant. Om jeg ikke kan gå lenger.... da er MITT liv over. Jeg ville da satt stor pris på om noen kunne dra ut pluggen eller jeg kunne få en sprøyte/pille. 

Man kan jo selvsagt fritt velge å begå selvmord, men da er sjansen stor for at man kan feile... og bli mer skada. Om man velger varianten å kjøre mot en trailer... ødelegger du livet til føreren der... 

 

Vil også ha muligheten til å bli avlivet om jeg blir meget alvorlig skada..... havner i koma.... og når jeg våkner er jeg en siklende "grønnsak" som ikke kan snakke.... Tenk for en stor belastning jeg er for familie og samfunnet, og i den tilstanden har jeg absolutt ingen ting å bidra med. 

 

 

Aktiv dødshjelp.... hjelp til å dø. Selvsagt, skulle ikke vært noe å diskutere