GM-sjefen kalte elbilen «et stort steg fremover». Få år senere destruerte de nesten alle sammen

[Trestein]

En gjennomsnittlig bil i Norge lever i ca 18,3 år og 12.480 km/år (tall fra SSB), altså 228.384 km. Det er ingen grunner til å tro at dagens elbiler vil avvike spesielt mye fra dette. Faktisk er det all grunn til å tro at elbiler vil kjøres lengre, ettersom elbiler er generelt dyre i innkjøp men billige i drift. Det er mer forsvarlig å investere f.eks 20.000 kroner i en bil som koster 500 kr/mnd i strøm, enn en fossilbil som koster 2500 kr/mnd i bensin.(På 8 år forventer jeg å kjøre min Model X 240-320k km. Etter 8 år er garantien ute på batteripakken, men jeg forventer ikke at bilen vil dø med en gang den er 8 år og 1 dag. Ville ikke overraske meg om bilen kjøres 400k+ km før den vrakes.)

Dette er tall fra Tyskland. Der skrotet bilene lenge før i Norge.Norge har svært høy alder på bilparken.

[Sturle S]

Beregna levetid på ein bil er 6 år.

Allereie her er du langt ute på jordet.

 

At batteriet på en el bil ikke blir flyttet over i en annen er vel lite sannsynlig. Ein leaf som har kjørt 16000km i året i 9 år er vel ingen som koster noe særlig på. Dei blir skrota.

No er det nok ikkje mange som skrotar ein Leaf etter ni år heller, med mindre bilen har vorte totalvraka i ei ulukke.

 

Ta deg ein tur på finn.no og søk etter brukte elbilbateri. Brukte batteri til Nissan Leaf pleier å gå for ca 25.000 kroner. Dei er perfekte til å lagre solstraum på hytta og mange andre føremål.

[Trestein]

Det stemmer ikkje. Kolkraft er tungt regulerbart. Dei treng reguleringskapasitet i tillegg. Då Vattenfall selde sine brunkolkraftverk i Tyskland, fylgde det med mange hundre MW med pmpekraftverrk i tillegg, som dei brukar for å kunne simulere rask regulering av produksjonen. Når dei ikkje kan reguere ned fort nok, pumpar dei vatn, og når dei ikkje kan auke produksjonen fort nok, produserer dei vasskraft medan dei fyrer opp meir kol..

I realiteten er det gasskraft og vasskraft som vert brukt til å regulere effekt. Kol- og kjernekraftverk produserer "grunnlast" heile tida.

Eit av kjernekraftverka i Tyskland har forresten Europas største trykkluftpumpekraftverk. Dei pumpar luft ned i eii underjordisk hole i staden for å regulere ned, og produserer straum av trykklufta når dei kan levere meir kraft. Det vart bygd ein gong på 1970-talet.

Kvar då? Det er nesten alltid flaskehalsar mellom Noreg og land med kolkraftverk. Sjølv ikkje Noreg er utan flaskehalsar. 40% av krraftproduksjonen i Finnmark er gasskraft. Det er ikkje dermed slik at straum brukt til lading av ein elbil Trondheim eller Kirkenes kunne erstatta gasskraft. Tvert imot. LNG-produksjonen på Melkøya brukar so mykje energi at dei har sitt eige gasskraftverk, for det er ikkje kraftig nok nett i området til å forsyne anlegget på andre måtar.

Jaudå, det skjer dagleg. Vi veit når det kjem til å skje, som regel mange dagar på førehand, men dei aukar ikkje produksjonen på kommando, slik gass- og vasskrafftverk kan. Elbilar kan derimot lade på kommando, og er difor eit perfekt supplement til sol- og vindkraft. Det same er pumpekraftverka, som no vert brukt til å regulere tregt regulerbar kolkraft. Alle tyske kolkraftverk skal leggjast ned innan 2038.

Eg snakker ikke om område vi ikke har linjer til og som må kjøres på gasskraft. Eg snakker om Tyskland,Danmark og Sverige . Når du lader teslaen din mister vi muligheten til å eksportere 90kwh fordi du har tatt dei. Om du kan vente ein time eller to spiller ingen rolle. Netto eksport synker.

 

Ka desse pumpekraftverka har å sei. Når kraftforbruket øker i Danmark må man enten importere eller øke produksjon på en variabel kilde. Det kan du ikke snakke deg ut av . Har du brukt opp dette på teslaen din må et kraftverk hive inn på mere kull og lage mere steam som driver turbinen. At dei berre leverer grunnlast er tøv. Nye styringer gjør at de kjører lasten kjapt opp og ned. Hvorfor skulle de ikke kunne gjøre det? Skip har kunnet regulere farten opp og ned i hundre år med steam motorer. Tog har klart det. Med kraftstasjoner de klarer det ikke. Logisk!

[Trestein]

Allereie her er du langt ute på jordet.

No er det nok ikkje mange som skrotar ein Leaf etter ni år heller, med mindre bilen har vorte totalvraka i ei ulukke.

Ta deg ein tur på finn.no og søk etter brukte elbilbateri. Brukte batteri til Nissan Leaf pleier å gå for ca 25.000 kroner. Dei er perfekte til å lagre solstraum på hytta og mange andre føremål.

Begge linkene som er lagt ut i denne tråen har samme beregnet levetid på batteriet. 150 000km.

 

Det er ikke jeg som bestemmer hva europeiske bilfabrikanter sier at levetid på biler er. De sier 6 år. Har du noe annet tall kan du bare legge til en link.

 

Hvorfor skulle jeg kjøpe et 9 år gammelt batteri for 25000? Hadde jeg hatt en leaf som hadde ødelagt batteri kunne jeg vurdert det. Nytt koster vel ca 70 000kr

[Espen Hugaas Andersen]

Hvorfor skulle jeg kjøpe et 9 år gammelt batteri for 25000? Hadde jeg hatt en leaf som hadde ødelagt batteri kunne jeg vurdert det. Nytt koster vel ca 70 000kr

Om batteriet var 9 år gammelt ville det ikke kostet 25k. F.eks, 2 år gammelt batteri som koster 35k: https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=144673130

 

(Sikkert noe prutingsmonn.)

[Sturle S]

Eg snakker ikke om område vi ikke har linjer til og som må kjøres på gasskraft. Eg snakker om Tyskland,Danmark og Sverige.

Nei, du snakkar ikkje om Sverige. Sverige har to reservekraftverk som går på kol, akkurat som Midt-Noreg har to reservekraftverk som går på gass. Desse vert i praksis aldri brukt utover testkøyring av og til.

 

Tyskland har vi ingen kraftutveksling med.

 

Du snakkar ikkje om Danmark heller. Danmark får i praksis importere alt dei har kapasitet til, før dei fyrer opp kolkraftverk som siste skanse. Danmark har eitt kolkraftverk att. I tillegg har dei ein del mindre fjernvarme-kraftverk som fyrer med ei blanding a kol og biomasse. Dei har som primæroppgåve å produsere fjernvarme, og det løner seg for dei å produsere kraft av den varme dampen før dei sender restvarmen ut i fjernvarmenettet. Dei produserer kraft uansett so lenge dei produserer fjernvarme (med mindre kraftprisen er negativ), sidan ekstrakostnaden meed å produsere kraft av varmen fyrst er forsvinnande liten. Norsk krafteksport påverkar ikkje dei.

 

Når du lader teslaen din mister vi muligheten til å eksportere 90kwh fordi du har tatt dei. Om du kan vente ein time eller to spiller ingen rolle. Netto eksport synker.

Påstanden hadde gjeve meining dersom kraftprisen var lik i Noreg og Danmark. Det er han ikkje. Difor er det flaskehalsar i nettet som i praksis hindrar eksport av dei 90 kWh. I staden er krafta seld billig til nokon som fyrer opp ein panelomn eller ikkje slår av lyset i Noreg.

 

Når prisen i Noreg er lågare enn i Danmark, er det fordi flaskehalsar i nettet gjer at danskane ikkje får importert so mykje som dei ynskjer. Lading av ein norsk elbil gjer ingening til eller frå. Når prisen er lågare i Danmark enn i Noreg, er det fordi Danmark har eit overskot av vindkraft. Noreg importerer alt det kalane klarer av den krafta, men flaskehalsar i nettet avgrensar importen. Lading av ein norsk elbil gjer ingenting til eller frå her heller.

 

Kablane til Danmark gjer det mogeleg for danskane å installere mykje meir vindkrafteffekt enn dei kan bruke sjølve. Når dei har overproduksjon, får dei eksportert overskotet til Noreg. Prisen kollapsar ikkje heilt, som han ville gjort utan kablane. Når dei har underskot, kan dei importere resten frå Noreg. Dei treng ikkje fyre opp noko kolkraftverk. Ideelt skal netto import/eksport vere null over tid. Då er kablane optimalt utnytta til å maksimere produksjonen av fornybar energi i Danmark og Noreg.

 

Ka desse pumpekraftverka har å sei. Når kraftforbruket øker i Danmark må man enten importere eller øke produksjon på en variabel kilde. Det kan du ikke snakke deg ut av . Har du brukt opp dette på teslaen din må et kraftverk hive inn på mere kull og lage mere steam som driver turbinen.

Lading av ein Tesla har aldri vore ein faktor som avgrensar utveksling av kraft med Danmark eller noko anna land. Noreg har plenty effektreserve.

 

At dei berre leverer grunnlast er tøv. Nye styringer gjør at de kjører lasten kjapt opp og ned. Hvorfor skulle de ikke kunne gjøre det? Skip har kunnet regulere farten opp og ned i hundre år med steam motorer. Tog har klart det. Med kraftstasjoner de klarer det ikke. Logisk!

Dei klarer jo å regulere so fort dei berre vil i ein naudsituasjon ved å lette på damptrykket, slik damplokomotiv og dampbåtar gjorde, men då fyrer dei for kråkene. Det er dyrt og lite effektivt. Omlag som å la varmen stå på heile tida, og regulere temperaturen ved å opne vindauge og dører. Difor gjer dei det ikkje. Moderne kolkraftverk, som pulveriserer kolet og brenn det nesten som ein gass, er raskare å regulere, men slike er det ikkje mange av i Europa. Dei fleste europeiske kolkrafverk er meir enn 30 år gamle. Det er lite aktuelt å byggje nye. Du kunne heller ikkje gå inn i eit kaldt damplokomotiv om morgongen, skuffe på lit kol og køyre avvgårde. Det tek lang tid å fyre opp eit damplokomotiv, og det tek lang tid å fyre opp eit kolkraftverk frå null til maks effekt.

 

Finn du mykje rask finjustering her (brunkol)?

https://www.energy-charts.de/power.htm?source=lignite-unit&year=2019&week=14

 

Kva med her (pumpekraft, same veke)?

https://www.energy-charts.de/power.htm?source=pumped-storage&year=2019&week=14

Endret 21. april 2019 av Sturle S

[Sturle S]

Begge linkene som er lagt ut i denne tråen har samme beregnet levetid på batteriet. 150 000km.

Det er fordi du lenkla til det same makkverket, som for deg er "vitskap", begge gongane.

 

Det er ikke jeg som bestemmer hva europeiske bilfabrikanter sier at levetid på biler er. De sier 6 år. Har du noe annet tall kan du bare legge til en link.

Eg har 8 år garanti på batteri og drivverk i min, og det er vanleg for elbilar. Eg veit ikkje om nokon bilprodusentar som seier 6 år, eller om noko bilmeerke med so låg gjennomsnitleg alder ved skroting, so her tykkjer eg du skal dokumentere sjølv. Nei, det nyttar ikkje å vise til det same makkverket ein tredje gong, og hevde at du no har tre kjelder som påstår det same.

 

 

Hvorfor skulle jeg kjøpe eongane.t 9 år gammelt batteri for 25000? Hadde jeg hatt en leaf som hadde ødelagt batteri kunne jeg vurdert det. Nytt koster vel ca 70 000kr

Eg kan då ikkje vurdere kva eit slikt batteri er verd for deg.

[Dan_M]

 

Eg snakker ikke om område vi ikke har linjer til og som må kjøres på gasskraft. Eg snakker om Tyskland,Danmark og Sverige.

Nei, du snakkar ikkje om Sverige. Sverige har to reservekraftverk som går på kol, akkurat som Midt-Noreg har to reservekraftverk som går på gass. Desse vert i praksis aldri brukt utover testkøyring av og til.

 

Tyskland har vi ingen kraftutveksling med.

 

Du snakkar ikkje om Danmark heller. Danmark får i praksis importere alt dei har kapasitet til, før dei fyrer opp kolkraftverk som siste skanse. Danmark har eitt kolkraftverk att. I tillegg har dei ein del mindre fjernvarme-kraftverk som fyrer med ei blanding a kol og biomasse. Dei har som primæroppgåve å produsere fjernvarme, og det løner seg for dei å produsere kraft av den varme dampen før dei sender restvarmen ut i fjernvarmenettet. Dei produserer kraft uansett so lenge dei produserer fjernvarme (med mindre kraftprisen er negativ), sidan ekstrakostnaden meed å produsere kraft av varmen fyrst er forsvinnande liten. Norsk krafteksport påverkar ikkje dei.

 

Når du lader teslaen din mister vi muligheten til å eksportere 90kwh fordi du har tatt dei. Om du kan vente ein time eller to spiller ingen rolle. Netto eksport synker.

Påstanden hadde gjeve meining dersom kraftprisen var lik i Noreg og Danmark. Det er han ikkje. Difor er det flaskehalsar i nettet som i praksis hindrar eksport av dei 90 kWh. I staden er krafta seld billig til nokon som fyrer opp ein panelomn eller ikkje slår av lyset i Noreg.

 

Når prisen i Noreg er lågare enn i Danmark, er det fordi flaskehalsar i nettet gjer at danskane ikkje får importert so mykje som dei ynskjer. Lading av ein norsk elbil gjer ingening til eller frå. Når prisen er lågare i Danmark enn i Noreg, er det fordi Danmark har eit overskot av vindkraft. Noreg importerer alt det kalane klarer av den krafta, men flaskehalsar i nettet avgrensar importen. Lading av ein norsk elbil gjer ingenting til eller frå her heller.

 

Kablane til Danmark gjer det mogeleg for danskane å installere mykje meir vindkrafteffekt enn dei kan bruke sjølve. Når dei har overproduksjon, får dei eksportert overskotet til Noreg. Prisen kollapsar ikkje heilt, som han ville gjort utan kablane. Når dei har underskot, kan dei importere resten frå Noreg. Dei treng ikkje fyre opp noko kolkraftverk. Ideelt skal netto import/eksport vere null over tid. Då er kablane optimalt utnytta til å maksimere produksjonen av fornybar energi i Danmark og Noreg.

 

Ka desse pumpekraftverka har å sei. Når kraftforbruket øker i Danmark må man enten importere eller øke produksjon på en variabel kilde. Det kan du ikke snakke deg ut av . Har du brukt opp dette på teslaen din må et kraftverk hive inn på mere kull og lage mere steam som driver turbinen.

Lading av ein Tesla har aldri vore ein faktor som avgrensar utveksling av kraft med Danmark eller noko anna land. Noreg har plenty effektreserve.

 

At dei berre leverer grunnlast er tøv. Nye styringer gjør at de kjører lasten kjapt opp og ned. Hvorfor skulle de ikke kunne gjøre det? Skip har kunnet regulere farten opp og ned i hundre år med steam motorer. Tog har klart det. Med kraftstasjoner de klarer det ikke. Logisk!

Dei klarer jo å regulere so fort dei berre vil i ein naudsituasjon ved å lette på damptrykket, slik damplokomotiv og dampbåtar gjorde, men då fyrer dei for kråkene. Det er dyrt og lite effektivt. Omlag som å la varmen stå på heile tida, og regulere temperaturen ved å opne vindauge og dører. Difor gjer dei det ikkje. Moderne kolkraftverk, som pulveriserer kolet og brenn det nesten som ein gass, er raskare å regulere, men slike er det ikkje mange av i Europa. Dei fleste europeiske kolkrafverk er meir enn 30 år gamle. Det er lite aktuelt å byggje nye. Du kunne heller ikkje gå inn i eit kaldt damplokomotiv om morgongen, skuffe på lit kol og køyre avvgårde. Det tek lang tid å fyre opp eit damplokomotiv, og det tek lang tid å fyre opp eit kolkraftverk frå null til maks effekt.

 

Finn du mykje rask finjustering her (brunkol)?

https://www.energy-charts.de/power.htm?source=lignite-unit&year=2019&week=14

 

Kva med her (pumpekraft, same veke)?

https://www.energy-charts.de/power.htm?source=pumped-storage&year=2019&week=14

Sturle- må bare si det er veldig flott å lese noen som faktisk har peiling på hvordan kraftmarkeder og produksjon fungerer. Kepp it up!

 

Hvis man ikke klarer å ta inn over seg den fakta du gir, blandt annet i lenkene som tydelig og klinkende klart viser at kullkraft i Tyskland ikke brukes til å regulere for topper og daler.

 

Forøvrig kan jeg nevne at det digre Tesla-batteriet i Australia som blitt mye omskrevet i Norge, vel brukes akkurat til denne typen regulering på grunn av at kullkraftverk i Australia ikke har den muligheten, og at gasskraftverken tar mye mer betalt for å gjør det samme som batteriet.

[DirekteDemokrati]

Jeg tror fullt og fast på at olje- og kullbransjen, med brødrene Koch i spissen, har motarbeidet alle forsøk på å redusere utslippene fra den amerikasnke bilparken. Disse totalt moralløse individene har ingen andre mål i livet enn å tjene enda mer penger på kull og olje. Og nå er Trump i lommene på dem og forfekter "clean coal," et uttrykk som er så selvmotsigende som det går an.

Tenk og mange mennesker de har indirekte drept... Og kommer til og drepe i fremtiden.

 

Burde settes bak lås og slå. Sikker på at dødstallet pga dem kommer til og overstige Stalin med glans.

Endret 22. april 2019 av DirekteDemokrati

[Jens Kr. Kirkebø]

Dette er tall fra Tyskland. Der skrotet bilene lenge før i Norge.Norge har svært høy alder på bilparken.

Nei, det gjør de ikke. Gjennomsnittlig alder på en bil i tyskland er 9,3 år, i Norge er den 10,5 år. Gjennomsnittlig levetid i Norge er 18,3 år, med samme konverteringsfaktor kan vi regne ut at en forventet gjennomsnittlig levetid på en bil i tyskland er 16,2 år. 

 

Snittet for hele EU for gjennomsnittlig bilalder er 10,5 år, så Norge er nøyaktig på EU-snitt. Ikke noe man kan kalle "svært høy alder". Da må du til feks Litauen, med 16,9 år. I motsatt ende finner vi England, med 7,8 år. Og Danmark faktisk, med 8,8 år. 

 

Dette er tall fra 2016/2017. http://www.aut.fi/en/statistics/international_statistics/average_age_of_passenger_cars_in_some_european_countries

 

 

[Jens Kr. Kirkebø]

Poenget med å bruke kull er at den som oftes er den delen av kraftforsyningen som er regulerbar. Det betyr at når forbruk i nettet øker vi man måtte mate på mere kull for å kompensere. Har man mye vann kan man regulere opp effekten der.

 

Baksiden er at all produksjon som går med til lading av el biler i Norge kunne vert brukt til å hindre kullkraftverk å produsere.

 

Det ville ikke hatt noen innvirkning på CO2-utslippet. Kraftproduksjon i EU er i kvotepliktig sektor, så en lavere produksjon fra kullkraftverk ville bare ført til billigere CO2-kvoter og økte utslipp et annet sted. 

 

Transport er derimot ikke i kvotepliktig sektor, så ved en overgang til elbiler i EU flyttes utslippene inn i kvotepliktig sektor. Dvs. at vi egentlig kan regne 100% fradrag for CO2-utslippet til en dieselbil som byttes ut med en elbil. 

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Det ville ikke hatt noen innvirkning på CO2-utslippet. Kraftproduksjon i EU er i kvotepliktig sektor, så en lavere produksjon fra kullkraftverk ville bare ført til billigere CO2-kvoter og økte utslipp et annet sted.

Transport er derimot ikke i kvotepliktig sektor, så ved en overgang til elbiler i EU flyttes utslippene inn i kvotepliktig sektor. Dvs. at vi egentlig kan regne 100% fradrag for CO2-utslippet til en dieselbil som byttes ut med en elbil.

 

Om man bytter til en bil som bruker strøm viser så å si all forskning at det må produseres mer strøm.

Og CO2 kvoteplikt forandrer ikke det faktum at en ICE (Otto dreven) bil bruker olje i en eller anna form.

 

Bare se på mitt regnestykke over.

 

At SSB lager statestikk som er ubrukelig hva angår strøm som står for ca 10% av utgiftene til en husholdning får vere SSB sin sak.

Litt det samme ser vi med “Lovdata”, og iPad’er med sim kort som man av software grunner ikke kan bruke til vanlige telefonsamtaler.

For er du flink nok til å slikke pengesekken får Du en stilling som påvirker i et eller anna byrå, eller fremtrer “incognito” på en annan måte.

 

Se bare hvor enkelt EU lot seg presse (inkriminere) med kontra-agenten Snowden.

“Dumping” av Bin Laden er et anna høgst sansynlig døme.

Kva som er best av å trivest i styrerommene (består av menn), vere dysletiker eller bølle stridest dei lærde om. Det er en logisk sløyfe.

Endret 22. april 2019 av Halvor Sølvberg- the MOV

[-Birger-]

 

Er jo ikke slik at eksos og sånt er giftig, eller at selv om en elbil kun kjøres på kullkraft så kommer den bedre ut gjennom et livsløp enn tradisjonell bil? Eller?

/ironi

Du kan prøve å stikke hodet oppi pipa på et kullkraftverk. Tror det er verre enn en bil med katalysator. Eksosen forsvinner ikke med el biler. Den kommer ut et annet sted.

Jeg forstår du er troende, men kan du prøve å finne noen kilder til at eksosen kommet ut et annet sted og forurenser mer?

Og ta gjerne med hvordan du kommer frem til at elbiler går på 100% kullkraft.

 

Troen et nok sterk i deg.

[Trestein]

Det er fordi du lenkla til det same makkverket, som for deg er "vitskap", begge gongane.Eg har 8 år garanti på batteri og drivverk i min, og det er vanleg for elbilar. Eg veit ikkje om nokon bilprodusentar som seier 6 år, eller om noko bilmeerke med so låg gjennomsnitleg alder ved skroting, so her tykkjer eg du skal dokumentere sjølv. Nei, det nyttar ikkje å vise til det same makkverket ein tredje gong, og hevde at du no har tre kjelder som påstår det same.Eg kan då ikkje vurdere kva eit slikt batteri er verd for deg.

Den eine undersøkinga viste at batteribiler var mye bedre enn diesel på CO2. Makkverk altså. No veit eg det. Her er linken en gang til.

 

https://www.theicct.org/sites/default/files/publications/EV-life-cycle-GHG_ICCT-Briefing_09022018_vF.pdf

 

6 år er design levetida. Når bilforhandleren seier at noko skal halde bilens levetid snakkar han ikke om snittalder på bilparken i Albania eller Sverige. Han snakker om det bilfabrikantene definerer som levetid. Dette er selvfølgelig pga at en bil består av mange svært dyre komponenter som nox sensor, Lambda sensor, oksykat,partikkelfiltre,Egr systemer xenonpærer osv.

 

Mange gjer 10 års garanti på enkeltkomponenter og det burde nok tesla tenkt på. 8 år er ikkje lang tid. Men som sagt lenger enn det ein bilfabrikanter regner som levetid. Dei vil nok ikkje innrømme at bilen er konstruert for å vare 150 000 km

Endret 22. april 2019 av Trestein

[Trestein]

Jeg forstår du er troende, men kan du prøve å finne noen kilder til at eksosen kommet ut et annet sted og forurenser mer?

Og ta gjerne med hvordan du kommer frem til at elbiler går på 100% kullkraft.

Troen et nok sterk i deg.

Det er en forenkling. Poenget er at sol og vind alltid produserer maksimalt. Enhver økning vil da måtte kompenseres av en regulerbar leverandør til strømnettet. Disse er ofte fossildrevne. Derfor kaller vi de kullkraft, selv om noen går på gass og tungolje.

 

Her kan du lese om kull og gass. Ikkje minst hvor stor del av verdens strømproduksjon som kommer fra sol og vind.

 

https://www.iea.org/geco/electricity/

[Trestein]

Det ville ikke hatt noen innvirkning på CO2-utslippet. Kraftproduksjon i EU er i kvotepliktig sektor, så en lavere produksjon fra kullkraftverk ville bare ført til billigere CO2-kvoter og økte utslipp et annet sted. 

Transport er derimot ikke i kvotepliktig sektor, så ved en overgang til elbiler i EU flyttes utslippene inn i kvotepliktig sektor. Dvs. at vi egentlig kan regne 100% fradrag for CO2-utslippet til en dieselbil som byttes ut med en elbil.

 

Dere bryr dere ikke om kvotehandel når dere kjører el biler.

 

Dere kan ikke omgå normal fysikk. Strømnettet i verden må være i balanse. Tapper du ut 90Kwh må det leveres et annet sted.

 

Langt over 50% av strømmen kommer fra fossile kilder. Sol og vind står for en bitteliten del av totalen. Enda mindre om vi ser på verdens energiforbruk.

[Trestein]

Nei, det gjør de ikke. Gjennomsnittlig alder på en bil i tyskland er 9,3 år, i Norge er den 10,5 år. Gjennomsnittlig levetid i Norge er 18,3 år, med samme konverteringsfaktor kan vi regne ut at en forventet gjennomsnittlig levetid på en bil i tyskland er 16,2 år. 

Snittet for hele EU for gjennomsnittlig bilalder er 10,5 år, så Norge er nøyaktig på EU-snitt. Ikke noe man kan kalle "svært høy alder". Da må du til feks Litauen, med 16,9 år. I motsatt ende finner vi England, med 7,8 år. Og Danmark faktisk, med 8,8 år. 

Dette er tall fra 2016/2017. http://www.aut.fi/en/statistics/international_statistics/average_age_of_passenger_cars_in_some_european_countries

 

Har forklart dette før. Når bilfabrikken sier at xenon pærene dine varer like lenge som bilen mener han ikke 18 år.

 

Her er diskusjonen om batterier varer lenger enn 150 000 km. Det gjør de i mange tilfeller. Noen biler blir skrapet før de når 150 000 km. Poenget er at i begge undersøkelsene som var linket til var 150 000 km brukt som levetid.

[Lynxman]

Utrolig hvordan kommentarfeltet utvikler seg under elbilartikler.

[Trestein]

Utrolig hvordan kommentarfeltet utvikler seg under elbilartikler.

Utrolig interessant hvordan holding til forskere og vitenskapsmenn endrer seg.

 

Noen ganger skal du stole blind på dem, andre ganger er de makkverk og sensasjons forskning

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Utrolig interessant hvordan holding til forskere og vitenskapsmenn endrer seg.

Noen ganger skal du stole blind på dem, andre ganger er de makkverk og sensasjons forskning

Forskning må tas med en klype salt.

 

For er det ingen som husker poletiets testing av BMW og VW for noen år tilbake.

Dokumentfalsk av høy klasse.

 

Kansje man skulle annmeldt “0-utslipps” gjengen, men ideoti har ingen staff.

Endret 22. april 2019 av Halvor Sølvberg- the MOV