Hva vil du vite om brannen i Notre-Dame?

[Adrian Jensen]

Hva vil du vite om brannen i Notre-Dame?

[Uderzo]

Moderatormelding

 

Der forsvant 17 innlegg. Artikkelen har et teknisk fokus, politikk og samfunn kan diskuteres i Politikk og samfunn kategorien.

Tilbakemeldinger tas på PM eller i tilbakemeldinger-kategorien. Dette innlegget skal ikke kommenteres.

 

Endret 16. april 2019 av Uderzo

[The Avatar]

Eg lurer mest på korleis brannvesenet jobba med å få vatn heilt opp på taket samtidig som at kirkespir og andre bygningsdelar trua med å ramle ned? Med eit spir som ruger over 100 meter over bakken, så må vell nødvendigvis sikkerheitssona der ein ikkje kan ha brannbilar eller personell være minst 100 m frå ytterveggane.

Eller var løysninga å ikkje tenke HMS på dette området å heller sattse på flaksen?

Har Paris brannvesenet utvikla eige utstyr til eit slikt scenario?

 

Eg har heller ikkje sett særleg mykje informasjon om korleis bygget i utgangspunktet var tenkt sikra utanom at det hadde brannalarmanlegg, var det sprinkla? Var taket "gløymt" fordi den som brannsikra tenkte det var usannsynlig med takbrann? Lynnedslag må vell ha vært tenkt på som ein potensiell brannårsak?

 

Kunne omfanget av brannen blitt redusert dersom taket hadde hatt røykluker eller utlufting der den varme røyken kunne sleppe ut før den fekk bygge seg opp oppunder taket?

 

Vil det bli utarbeida ein evalueringsrapport etter hendinga som kan brukast til å vurdere om det er erfaringslæring å hente som kan brukast for å sikre vår eigen Nidarosdomen?

[Limbeck]

Det hadde vert interessant å høre om brannsikring av et så gammelt bygg. Man bør ikke forandre for mye, samtidig så vet vi jo litt mere i dag om brannsikring. Vi har jo Nidarosdomen i Trondheim. Er det blitt gjort noe for å brannsikre Nidarosdomen?

[Civilix]

(...)Er det blitt gjort noe for å brannsikre Nidarosdomen?

 

Dette hadde faktisk vert mer interessant å lese om Paris hører fortiden til, men hva kan skje med våre egne kulturskatter og hva gjør vi for å hindre noe tilsvarende?

[Taurean]

Jeg lurer på hvordan den startet.

[Kjetil Lura]

Allerede tirsdag har etterforskere mer eller mindre slått fast at brannen ikke er påsatt, men sannsynligvis har startet som et resultat av byggarbeid som pågikk i katedralen.

 

https://e24.no/boers-og-finans/apple/apple-vil-bidra-til-gjenoppbyggingen-av-notre-dame/24604862

[perpyro]

Nidarosdomen kan ikke brenne slik Notre Dame gjorde.

 

https://www.adressa.no/pluss/nyheter/2019/04/16/Nidarosdomen-beskyttet-mot-en-brann-som-den-i-Paris-18866234.ece

Det er på langt nær så mye treverk og brennbart materiale i Nidarosdomen som i Notre-Dame, og i alle fall ikke så gammelt.

Takkonstruksjonene til Nidarosdomen er hovedsakelig i stål, også i tårnet og spiret.

Sprinkler- og deluge-anlegg er montert en rekke steder, særlig i tårnet og delen av bygget under tårnet.

Hvis disse ikke utløses automatisk, kan de settes i gang manuelt.

 

I tillegg er det lagt opp til et ekstraanlegg for spredning av vann. To ulike steder er det «hull» i veggene hvor det kan tas inn vann fra brannbiler utenfor. Vannet føres opp i en stigeledning inne i kirken og kan spres utover.

Og som et funfact så blei Nidarosdomen påbegynt i år 1070 beordret av Kong Kyrre.

Endret 17. april 2019 av perpyro

[linux-fan]

Man var visst skeptiske til å ha sprinkler anlegg og for vannskader i Notre-Dame, men er det mulig å bruke halogen eller annen gass for slukning av så store konstruksjoner?

 

Hjelper stillaset til for å holde veggene stabile og hvordan kan man ta det ned igjen?

 

Hvordan kan man sikre innvendig tak fra å ramle ned?

 

Brukte man vann fra Seinen for slukking?

 

Hvor mange og høye kranbiler hadde brannvesenet tilgjengelig?

[Kjetil Lura]

Kan svare det deg på to av de du lurer på.

 

Nei, det er nok for stort volum til at halon gass vil hjelpe.

Stillas er ett hjelpe middel når du bygger.

[The Avatar]

Det er fint mulig å bruke sløkkegass eller inergengass også i store konstruksjonar som ikkje er heilt tette, men det krever sjølvsagt meir gass. Meir gass betyr at det blir meir kostbart og at flaskebanken nødvendigvis må bli større og tyngre.

 

Sløkkegassanlegg kan derfor være ei mogleg førebyggande løysning ved å montere det som stasjonært sløkkeanlegg (sjølv om det blir langt dyrare enn f.eks. sprinkleranlegg).

Brannvesenet kunne nok i teorien også brukt inertgass som sløkkemiddel, men det er både dyrt og upraktisk, då det krever eigne tankbilar med gass og sidan ein må få slangen med gassen heilt inn i brannen sidan det ikkje er mogleg å "kaste" gassen mot ein brann.