Gå til innhold

Oljeministeren: – Det vil ikke lønne seg med havvind i Norge


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

For noen elendige argument? Er havvind parker like mye til hinder for fiskeriaktivitet som på land om man klynger de sammen på et stort hav??

 

Samt greit at det ikke vil bli billigere enn landkraft. Men fornybar landkraft dekker ikke energibehovet akkurat som billig saudiolje ikke dekker oljebehovet som gjør dyr nordsjøolje verd å hente ut (om man gir beng i miljøargumentet). Snakk om å bruke argument som kan bli brukt imot seg selv.

 

Her må oljebyråkratene i dep hjelpe Freiberg med bedre argument/ evt. Freiberg lytte til de om de har andre.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

For noen elendige argument? Er havvind parker like mye til hinder for fiskeriaktivitet som på land om man klynger de sammen på et stort hav??

 

Samt greit at det ikke vil bli billigere enn landkraft. Men fornybar landkraft dekker ikke energibehovet akkurat som billig saudiolje ikke dekker oljebehovet som gjør dyr nordsjøolje verd å hente ut (om man gir beng i miljøargumentet). Snakk om å bruke argument som kan bli brukt imot seg selv.

 

Her må oljebyråkratene i dep hjelpe Freiberg med bedre argument/ evt. Freiberg lytte til de om de har andre.

Mht natur er det i hovedsak ett problem som er sentralt. Teknologisk er det en fordel med forholdsvis grunne farvann b.la pga enklere forankring og vedlikehold av forankringer.

 

Aktuelle grunne områder er for en stor del fiskebanker, og i tillegg til problem for fiskerne vil det også være et problem for sjøfugl. De fleste vil nok mene at det ikke er noe problem for fisk, men alle konstruksjoner som settes ut vil medføre endringer. Det vil skapes egne økosystemer som ikke er der fra før rundt slike inntretninger. Uansett om man liker det eller ikke liker det, så blir det en endring. Se for deg et kunstig rev hvor ymse vekster fester seg. Dette gir skjulested for smådyr og småfisk som også får skjul og mat. Dette tiltrekker seg igjen større fisk osv.

Lenke til kommentar

Har har jo rett i at havvind sannynligvis alltid vil være dyrere en landvind. Det er jo relativt enkelt å skjønne. Det er lettere å sette opp en mast på land enn å få en mast til å flyte rett vei opp til havs. Men det betyr ikke at ikke havvind har en plass i verdens energimiks eller at vi ikke burde dundre på for å utvikle det. Vi er veldig godt posisjonert for å utvikle denne teknologien og å selge slik teknologi til resten av verden vil trengs når Olje- og energidepartementet en gang skifter navn til bare Energidepartementet.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Forstår ikke dette. Skal det lønne seg å redde miljø ved å bygge ut vindkraft?

 

Vi trenger ikke kraften. Den må uansett eksporteres.

 

Skal vi ødelegge naturen enda mere er det bedre å få noen stål konstruksjoner på havbunnen enn å sprenge vekk fjelltoppene våre for å lage kjempevindmøller og veier.

 

Kanskje det er bra for fisken å få noen friområder?

 

Å øke alle vannkraftanlegg med 1 meter høyde og nye trykkprøve og turbiner ville ha skaffet oss mere kraft.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

"X vil aldri kunne konkurrere med Y" har vel blitt sagt om det meste som er nytt vs det som er etablert, før det nye ble det etablerte.

Og stort sett er det alltid riktig. De fleste nye oppfinnelser og ideer blir aldri noe av.

...men i dette tilfellet blir det allerede noe av?

 

Equinor gjør mye allerede de, men i utlandet:

 

https://www.equinor.com/no/what-we-do/new-energy-solutions.html

 

og det er mye annet spennende på fornybarfronten også:

 

https://www.theexplorer.no/

Lenke til kommentar

Å rasere fjell med uberørt natur for 20 øre kWh er gaaalskap.

 

Er prisen for lav har den liten miljøgevinst.

 

Lav pris øker bruk av el kraft og dermed energiforbruk. Verden trenger lavere energiforbruk. Da må vi gjøre det så dyrt som mulig. Vi her i vesten har helt sikkert god råd til å betale.

Lenke til kommentar

Billigere på land om man regner ødeleggelse av uberørt natur og kverking av fugler som null kostnad.

Fuglar unngår vindturbinar. So lenge ein tek omsyn til eksisterande trekk- og hekkeområde, er vindturbinar uproblematiske for fuglar. Vassmagasin er verre. Stadig varierande nivå påverkar botnplantane, som i sin tur påverkar alt liv i og rundt innsjøen, slik at fuglane ikkje lenger har mat til seg sjølve eller ungane. Det har òg vore observert at fuglar har lagt reiret sitt i det som normalt ville vere trygg avstand frå vatnet, som so har stige og drukna ungane. Eit naturleg vatn vil jo normalt ikkje stige fleire meter over nokre veker om våren.

Lenke til kommentar

Fuglar unngår vindturbinar. So lenge ein tek omsyn til eksisterande trekk- og hekkeområde, er vindturbinar uproblematiske for fuglar. Vassmagasin er verre. Stadig varierande nivå påverkar botnplantane, som i sin tur påverkar alt liv i og rundt innsjøen, slik at fuglane ikkje lenger har mat til seg sjølve eller ungane. Det har òg vore observert at fuglar har lagt reiret sitt i det som normalt ville vere trygg avstand frå vatnet, som so har stige og drukna ungane. Eit naturleg vatn vil jo normalt ikkje stige fleire meter over nokre veker om våren.

Så du meiner at den raseringa vi gjorde for 50 til 100år siden godt kan gjentaes?

 

Det er helt greit at fugler holder seg unna vindanlegg? Det skaper jo forstyrrelsene i økosystemene

 

At fugler legger reir på idiotiske plasser er ikke noe nytt.

Lenke til kommentar

Mht natur er det i hovedsak ett problem som er sentralt. Teknologisk er det en fordel med forholdsvis grunne farvann b.la pga enklere forankring og vedlikehold av forankringer.

 

Aktuelle grunne områder er for en stor del fiskebanker, og i tillegg til problem for fiskerne vil det også være et problem for sjøfugl. De fleste vil nok mene at det ikke er noe problem for fisk, men alle konstruksjoner som settes ut vil medføre endringer. Det vil skapes egne økosystemer som ikke er der fra før rundt slike inntretninger. Uansett om man liker det eller ikke liker det, så blir det en endring. Se for deg et kunstig rev hvor ymse vekster fester seg. Dette gir skjulested for smådyr og småfisk som også får skjul og mat. Dette tiltrekker seg igjen større fisk osv.

Om man går langt nok ut til havs så er det så si ingenting der, når det er veldig dypt så er stort sett alt liv på bunn. Da det er lite næring oppe. Der er det også så si ingen fugl som kan dø eller, siden det er så si bare pelagisk fisk der. 

 

Fisk liker og ha noe og gjemme seg bland, som steiner

 

Dypt hav er som en ørken på land. Perfekt for og lage energi av roterende drapsmaskiner :p Vil ikke ha dem på land hvertfall der de kan lage kyllingkjøttdeig av mang en ørn.

 

Sikker på det er mange plasser som er en ørken for fiskere vi kan teppelegge i turbiner? Vi har vel fiskere med 60 års  data på slikt, så ikke vanskelig og finne ut hvor biomassene ligger/er

Endret av DirekteDemokrati
Lenke til kommentar

 

Fuglar unngår vindturbinar. So lenge ein tek omsyn til eksisterande trekk- og hekkeområde, er vindturbinar uproblematiske for fuglar. Vassmagasin er verre. Stadig varierande nivå påverkar botnplantane, som i sin tur påverkar alt liv i og rundt innsjøen, slik at fuglane ikkje lenger har mat til seg sjølve eller ungane. Det har òg vore observert at fuglar har lagt reiret sitt i det som normalt ville vere trygg avstand frå vatnet, som so har stige og drukna ungane. Eit naturleg vatn vil jo normalt ikkje stige fleire meter over nokre veker om våren.

Så du meiner at den raseringa vi gjorde for 50 til 100år siden godt kan gjentaes?
Tvert imot. Med vindkraft i tillegg, kan mange magasin restaurerast til naturen med nye manøvreringsreglement. No treng vi magasina for å ha nok kraft til vinteren. Vindkraft bles kraftigast om vinteren når vi brukar mest straum og tilsiget er minst. Med eit godt supplement av vindkraft, klarer vi oss gjennom vinteren med mindre magasinvolum.

 

Det er helt greit at fugler holder seg unna vindanlegg? Det skaper jo forstyrrelsene i økosystemene

Ein har forska mykje på dette, og det ser ut til å gå heilt greitt so lenge ein unngår hekkeområde og viktige trekkruter. Langs kysten av Nord-Afrika står vindturbinane tett somme stader. Ein spekulerer på om det gjer fugletrekk meir sårbare for rovdyr, sidan fuglane flyr i stadig trongare kanalar mellom turbinane, men førebels har dei ikkje funne negative effektar.
Lenke til kommentar

Fuglar unngår vindturbinar. So lenge ein tek omsyn til eksisterande trekk- og hekkeområde, er vindturbinar uproblematiske for fuglar. Vassmagasin er verre. Stadig varierande nivå påverkar botnplantane, som i sin tur påverkar alt liv i og rundt innsjøen, slik at fuglane ikkje lenger har mat til seg sjølve eller ungane. Det har òg vore observert at fuglar har lagt reiret sitt i det som normalt ville vere trygg avstand frå vatnet, som so har stige og drukna ungane. Eit naturleg vatn vil jo normalt ikkje stige fleire meter over nokre veker om våren.

Trekk er utfordringen ja. B.la fra hekkeplassene ut til matfatene. Vindmølleanleggen vil ha interesse av nettopp slike områder mange steder pga dybde. Mht vannmagasin påvirkes fisk og innsekter også ved at egg og larver legges der det senere blir tørt uansett, og spesielt når de tapper ned langt under minstenivå. Det har også vært en del episoder hvor elverkene ikke har overholdt minste vannføring i vassdragene, med store konsekvenser for både voksen fisk og yngel.

Lenke til kommentar

Om man går langt nok ut til havs så er det så si ingenting der, når det er veldig dypt så er stort sett alt liv på bunn. Da det er lite næring oppe. Der er det også så si ingen fugl som kan dø eller, siden det er så si bare pelagisk fisk der. 

 

Fisk liker og ha noe og gjemme seg bland, som steiner

 

Dypt hav er som en ørken på land. Perfekt for og lage energi av roterende drapsmaskiner :p Vil ikke ha dem på land hvertfall der de kan lage kyllingkjøttdeig av mang en ørn.

 

Sikker på det er mange plasser som er en ørken for fiskere vi kan teppelegge i turbiner? Vi har vel fiskere med 60 års  data på slikt, så ikke vanskelig og finne ut hvor biomassene ligger/er

 

På en flytende bøye vil det etablere seg et økosystem med mange forskjellige arter. Fugl kan en se hele veien fra Norge til Island. Men det er som godeste Sturle S sier: Det største problemet er nok trekkrutene (både sesong og daglige trekk). Som et eksempel kan en se lignende "mattrekk" i hekketiden om man bor et sted der det er langgrunt og endel forskjell på flo og fjære. Da kan f.eks ørn "patruljere" fjæra ved hvert lavvann. Samme rute dag ut og dag inn. Slik er det også med sjøfugl ut til matfatene.

 

Nå er jo vi mennesker eksperter til å sope med oss det meste, og en av årsakene til at det er forholdsvis lite sjøfugl er nok kraftig beskatning av tobis og lodde etc. Småfisken som både fugler og større fisk vil ha. Nå er det krill/plankton som skal til pers.

Endret av 1J7HHBGW
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...