Gå til innhold

Debatt: Bare ny kjernekraft kan dekke verdens behov for karbonfri balansekraft


Redaksjonen.

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Bortsett fra å blande litt tallene for den globale kraftproduksjon og den totale energiforbruk, er jeg sannelig glad at dette temaet kommer på bordet. Globalt har vi ingen sjans å erstatte den fossile energien raskt nok uten å bruke kjernekraft! Og når teknologien for avfallshåndtering og reprossesering er allerede tilgjengelig, er dette idag kun et spørsmål om dogmer.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Som allerede nevnt av dguzs så var det litt rot med tall her når det gjaldt energimix etc. Men hoved konklusjonen og argumentasjonen er på ingen måte feil. Vindkraft har ikke en sjangs i havet, bokstavlig talt, til å stå seg mot kjernekraft. I tillegg er vindkraft ekstremt sårbar for naturkrefter og ett havbasert annlegg er i tillegg vanskelig å beskytte mot sabotasje. Begge deler ødelegger for forsyningssikkerheten. Bruk batteri sier noen. Og hva gjør vi når batteriet er tomt? Svært få land har og mulighet for pumpekraftverk. Bottomline, vindkraft kanikke gi en samfunnsmessig forsvarlig energiforsynings-sikkerhet. Det kan "riktig" atomkraftteknologi.

Lenke til kommentar

Som allerede nevnt av dguzs så var det litt rot med tall her når det gjaldt energimix etc. Men hoved konklusjonen og argumentasjonen er på ingen måte feil. Vindkraft har ikke en sjangs i havet, bokstavlig talt, til å stå seg mot kjernekraft. I tillegg er vindkraft ekstremt sårbar for naturkrefter og ett havbasert annlegg er i tillegg vanskelig å beskytte mot sabotasje. Begge deler ødelegger for forsyningssikkerheten. Bruk batteri sier noen. Og hva gjør vi når batteriet er tomt? Svært få land har og mulighet for pumpekraftverk. Bottomline, vindkraft kanikke gi en samfunnsmessig forsvarlig energiforsynings-sikkerhet. Det kan "riktig" atomkraftteknologi.

 

er det sant at temonukleær varme er en god ide når vi bor på en klode som er døende som en følge av overopphetning?

- det er aldri helt vindstille og sollceller fungerer også når det er overskyet

(varmen vi produserer, absorberes av en stadig mindre isreserve og når isreserven er borte så er alt over)

Lenke til kommentar

Dette har staten tatt hensyn til ved og forandre vedtektene for kvoterasjonering, så fort vi har nok utenlandskabler vil vi begynne og merke dette.

Første steg er gjennomført ved og få installert AMS-målere hos alle så det går an og regulere utkoblingene på en effektiv måte.

 

Link

 

h.Plan for gjennomføring av sonevis roterende utkoblinger. Denne skal inkludere en plan for hvordan nettselskapet skal kunne redusere overføringen til sine sluttforbrukere med henholdsvis 30, 50 og 70 % i samlet overføring til alle sine sluttbrukere tilsvarende periode året før. Forbruket i referanseperioden skal temperaturkorrigeres og ta høyde for større forbruksendringer.

Forskriften trer i kraft 1. januar 2019.

Link.

 

De nye AMS-målerne har en egen inngang for å ta kontroll over deler av sikringsskapet, slik at nettselskapet kan koble ut kraftkrevende utstyr som f.eks. varmtvannsbereder, lading av el-bil, stekeovn og så videre.

Endret av Nautica
Lenke til kommentar

er det sant at temonukleær varme er en god ide når vi bor på en klode som er døende som en følge av overopphetning?

- det er aldri helt vindstille og sollceller fungerer også når det er overskyet

(varmen vi produserer, absorberes av en stadig mindre isreserve og når isreserven er borte så er alt over)

Hva er ditt alternativ når vi skal fjerne 64% av dagens energiproduksjon ?

Endret av Nautica
Lenke til kommentar

Bortsett fra å blande litt tallene for den globale kraftproduksjon og den totale energiforbruk, er jeg sannelig glad at dette temaet kommer på bordet. Globalt har vi ingen sjans å erstatte den fossile energien raskt nok uten å bruke kjernekraft! Og når teknologien for avfallshåndtering og reprossesering er allerede tilgjengelig, er dette idag kun et spørsmål om dogmer.

 

siden vi kan lage så mange vindmøller vi vil, så fort vi vil og vi kan lage så mange solceller vi vil, så fort vi vil kan vi helt fint erstatte all energiproduksjon med fornybar energi

  • Liker 1
Lenke til kommentar

For å forstå litt bedre inleggets poeng, kan jeg anbefale å lese dette:

 

https://www.roadmaptonowhere.com

 

Det linkes til en kritisk gjennomgang av en artikkel skrevet av Mark Jacobson i 2015, som presenterer en plan for å få USA 100% fornybar (ikke bare strøm men alt av energibehov dekt av fornybare kilder). Konklusjonen er at planen ikke holder vann, og er hinsides dyr.

 

Obs: kommentaren består av hele 12 kapitler, så der får dere noe fint å lese i påska.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Atomkraft ja, hvis vi ser bort fra avfalls- og våpenproblematikken.. Hvor lang tid vil det ta?

 

Det tar lang tid å bygge atomkraftverk. Så lang tid at vi kanskje er i mål med andre løsninger før nye atomkraftverk er på nett.

 

 

Alternativt forslag: Bygg ny fornybar kraft alt hva remmer og tøy kan holde, suppler med nye overføringslinjer samt batteribanker som kan ta seg av kortvarige behov. For å løse lengre behov kan vi beholde kullkraftverk i kald/varm reserve. Et kullkraftverk som må fyres opp 2 uker i året er bedre enn ett som går i 52 uker i året..

  • Liker 4
Lenke til kommentar

siden vi kan lage så mange vindmøller vi vil, så fort vi vil og vi kan lage så mange solceller vi vil, så fort vi vil kan vi helt fint erstatte all energiproduksjon med fornybar energi

 

Driftsikkerheten er en av flere utfordringer. En annen er at tilgjengelig areal er begrensende faktor i mange land. Blant annet har Japan nylig innsett at de har en høy befolkningstetthet med stort forbruk. De har derfor allerede begynt å bygge kjernekraft igjen.

Lenke til kommentar

 

er det sant at temonukleær varme er en god ide når vi bor på en klode som er døende som en følge av overopphetning?

- det er aldri helt vindstille og sollceller fungerer også når det er overskyet

(varmen vi produserer, absorberes av en stadig mindre isreserve og når isreserven er borte så er alt over)

Hva er ditt alternativ når vi skal fjerne 64% av dagens energiproduksjon ?

(go to mars and we get space agriculture for free - right away)

when everything is done at once - everyone is needed

everything - clean the oceans from plastic, reforrest the planet and stop producing heat

(starships divine purpose is to surrect mars as a living entity)

Lenke til kommentar

Atomkraft ja, hvis vi ser bort fra avfalls- og våpenproblematikken.. Hvor lang tid vil det ta?

 

Det tar lang tid å bygge atomkraftverk. Så lang tid at vi kanskje er i mål med andre løsninger før nye atomkraftverk er på nett.

 

 

Alternativt forslag: Bygg ny fornybar kraft alt hva remmer og tøy kan holde, suppler med nye overføringslinjer samt batteribanker som kan ta seg av kortvarige behov. For å løse lengre behov kan vi beholde kullkraftverk i kald/varm reserve. Et kullkraftverk som må fyres opp 2 uker i året er bedre enn ett som går i 52 uker i året..

 

Målet for reaktoren på Kjeller var å kunne gå på avfall, og restprodukter vil ha en radioaktiv halveringstid som er helt håndterbar.

Det samme gjelder mange av forslagene til Thorium-reaktorer.

 

Her kunne Norge posisjonert seg som verdensledene. Norge kan ta en rolle som eksportør av Thorium og reaktorteknologi.

 

..Men det er såklart helt urealistisk. Iallefall nå. Hadde reaktoren på kjeller hatt finansiering for 20 år siden kunne vi hatt teknologien klar nå. Selv om vi (eller noen andre) starter nå, så er det 10-20 år før teknologien er klar og 40-50 år før reaktorene er klare. Det er alt for sent, da vi trenger nye energikilder "i går".

  • Liker 1
Lenke til kommentar

er det sant at temonukleær varme er en god ide når vi bor på en klode som er døende som en følge av overopphetning?

- det er aldri helt vindstille og sollceller fungerer også når det er overskyet

(varmen vi produserer, absorberes av en stadig mindre isreserve og når isreserven er borte så er alt over)

Den selvmotsigelsen du forsøker å skape bygger på kunnskapsmangel. Kort fortalt avgir termonukleær varme utrolig mye mindre varme enn den varmen som fanges i atmosfæren via drivhuseffekt skapt av den delen av CO2-utslippene som er menneskeskapte. Så ja, det gir mening å bytte ut en sterkt drivhusskapende varmekilde med en ikke drivhusskapende varmekilde som atomkraft. Forskjellen er altså ikke mengden avgitt energi, men mengden avgitte gasser som skaper drivhuseffekt.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

..Men det er såklart helt urealistisk. Iallefall nå. Hadde reaktoren på kjeller hatt finansiering for 20 år siden kunne vi hatt teknologien klar nå. Selv om vi (eller noen andre) starter nå, så er det 10-20 år før teknologien er klar og 40-50 år før reaktorene er klare. Det er alt for sent, da vi trenger nye energikilder "i går".

 

Det er mange komersielle firmaer som er involvert i modulære flytende salt reaktorer.

 

India og Kina har kjøpt teknologi fra USA for å få fortgang i utviklingen. Oak Ridge hadde en slik reaktor gående i frem til 1974 før lettvanns-mafiaen fikk stoppet den.

 

Kinserne sier at den første reaktoren vil ta to år å bygge. Den neste vil ta ett år.

 

Rolls Royce sier at den første vil ta 12 år. Den neste vil ta 7 år. Det vil ta 5 år å få godkjent teknologi og løsninger.

Lenke til kommentar

Dilemma: Skal produksjonen følge forbruket eller skal forbruket følge produksjonen? Dersom sistnevnte så kan vi kvitte oss med hele magasineringsproblemet i produksjonen og heller gjøre magasineringen til et problem kunden må takle selv. Altså styre forbruket sitt. Det er ingen umulighet, men krever at kunden får incentiv til å magasinere energi selv. Et husbatteri er for eksempel ikke gratis. Varierende kraftpris vil være ett kraftig incentiv til å bruke balansekraft. Kort sagt får man "betalt" gjennom lavere kraftpriser å gjøre magasineringsjobben selv. De som ikke har energimagasin må betale kraftprodusenten for å ha det, via høye kraftpriser på tidspunkter der sola ikke skinner, nedbøren ikke kommer eller vinden ikke blåser, alt etter hvilken fornybar energi som leveres der man bor.

 

Men er batterier løsningen? Det er slett ikke billig, særlig om man skal ha mye energi (kWh). Er hydrogen elektrolyse og brenselcelle løsningen? Det kan være billig om effekten (kW) er lav. Vannmagasin hjemme? Alt for upraktisk og liten kapasitet i en husinstallasjon. Varme da? Det kan være veldig billig dersom energien ikke skal konverteres til strøm igjen. Lodd som helses og senkes ettersom hva man trenger? Neppe billig nok, men i nød spiser fanden fluer. Jeg tror alle disse teknologiene har noe for seg, men det trengs nok ingeniører for å dimensjonere og balansere en miks av disse vettig. Det vil være alt for teknisk for folk flest. De vil bare ha et system som virker.

 

Derfor kan det lønne seg å se litt på skala. Det ene ytterpunktet er et verdensomspennende kraftnett med alle disse energiformene og sentraliserte magasiner. Det er dit kraftbransjen vil. Det andre ytterpunktet er alt hver enkelt sørger for sin egen magasinering, med de skalakostnader det måtte bety. Jeg tror ikke noen av ytterpunktene er gode løsninger, men at dette også blir en ingeniøroppgave å finne ut av. En boligblokk vil for eksempel antagelig ha store skalafordeler av å samarbeide om et felles anlegg enn ytterpunktene. Et eneboligområde burde antagelig samarbeide om et felles anlegg for X antall husstander eller Y meter fra fellesanlegget.

 

Godtfolk, TU-lesere, jeg spår en lysende framtid for balanseenergi-ingeniører. :)

Lenke til kommentar

Atomkraft ja, hvis vi ser bort fra avfalls- og våpenproblematikken.. Hvor lang tid vil det ta?

 

Det tar lang tid å bygge atomkraftverk. Så lang tid at vi kanskje er i mål med andre løsninger før nye atomkraftverk er på nett.

 

 

Alternativt forslag: Bygg ny fornybar kraft alt hva remmer og tøy kan holde, suppler med nye overføringslinjer samt batteribanker som kan ta seg av kortvarige behov. For å løse lengre behov kan vi beholde kullkraftverk i kald/varm reserve. Et kullkraftverk som må fyres opp 2 uker i året er bedre enn ett som går i 52 uker i året..

 

Det kreves fissilt materiale til våpen, og det er fissilt og fertilt materiale som utgjør den mest problematiske delen av avfallet. Om miljøbevegelsens kritikk av kjernekraftindustrien hadde vært kunnskapsbasert og konstruktiv burde den utrolig dårlige utnyttelsen av brenselet vært hovedankepunktet. Neste generasjons kraftverk bør utnytte nært 100 % av brenselet, ikke 1-2 % som i dag. Fissilt og fertilt materiale bør aldri tillates å bli behandlet som avfall, men som den verdifulle energiresursen det er.

 

Den samlede norske vindkraftproduksjonen var i 2018 3,87 TWh. Til sammenlikning vil Hinkley Point C under bygging produsere 26 TWh på 2 km² – ved eksisterende kraft- og veinett. Ved siden av å bruke en promille av arealet, vil kjernekraftverket også bruke promiller av konstruksjonsmaterialene den samme produksjonen og distribusjonen av sol- og vindkraft vil kreve.

 

De fossile varmekraftverkene i reserve vil i den rollen få mye lavere kapasitetfaktor enn man normalt regner for varmekraft. Det gjør prisen for denne kraftproduksjonen svært høy, en merkostnad som notorisk holdes utenfor i prisingen av sol- og vindkraft.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

...

 

De fossile varmekraftverkene i reserve vil i den rollen få mye lavere kapasitetfaktor enn man normalt regner for varmekraft. Det gjør prisen for denne kraftproduksjonen svært høy, en merkostnad som notorisk holdes utenfor i prisingen av sol- og vindkraft.

Merkostnaden ved å bruke varmekraftverk på ikke-optimal måte(som reserve) må holdes opp mot hva det vil koste å oppnå 100% dekning med fornybar energi alene. Så en studie som antydet at du må bygge 3 ganger så mye som du egentlig trenger, da er det kanskje billigere å endre bruksområdet til eksisterende varmekraftverk.
Lenke til kommentar

 

Som allerede nevnt av dguzs så var det litt rot med tall her når det gjaldt energimix etc. Men hoved konklusjonen og argumentasjonen er på ingen måte feil. Vindkraft har ikke en sjangs i havet, bokstavlig talt, til å stå seg mot kjernekraft. I tillegg er vindkraft ekstremt sårbar for naturkrefter og ett havbasert annlegg er i tillegg vanskelig å beskytte mot sabotasje. Begge deler ødelegger for forsyningssikkerheten. Bruk batteri sier noen. Og hva gjør vi når batteriet er tomt? Svært få land har og mulighet for pumpekraftverk. Bottomline, vindkraft kanikke gi en samfunnsmessig forsvarlig energiforsynings-sikkerhet. Det kan "riktig" atomkraftteknologi.

 

er det sant at temonukleær varme er en god ide når vi bor på en klode som er døende som en følge av overopphetning?

- det er aldri helt vindstille og sollceller fungerer også når det er overskyet

(varmen vi produserer, absorberes av en stadig mindre isreserve og når isreserven er borte så er alt over)

Excuse moa!?!

 

Den kommentaren var på nivå med å forby vindmøller på grunn av all friksjons varmen som dannes i det vinden stryk med varsam hand over mølle-vengene, eller å forby solceller pga varmetap.

 

At solceller fungerer når det er overskyet er nok sant. De fungerer når det er beksvart ute også, de produserer bare ikke noe særlig med energi.

 

 

Her er ett eksperiment jeg har fulgt med på i noen år. Progresjonen er lovende

https://lppfusion.com/

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Merkostnaden ved å bruke varmekraftverk på ikke-optimal måte(som reserve) må holdes opp mot hva det vil koste å oppnå 100% dekning med fornybar energi alene. Så en studie som antydet at du må bygge 3 ganger så mye som du egentlig trenger, da er det kanskje billigere å endre bruksområdet til eksisterende varmekraftverk.

 

Utvilsomt, men poenget mitt er at i vindkrafttilhengernes sammenlikninger av kraftpris er det varmekraften som tillegges denne merkostnaden, ikke vindkraften. Kjernekraften gir CO₂ fri kraft uten behov for denne fossile reserven, og uten den enorme utbyggingen av svært lange kraftlinjer som skal til for at flere vindgeneratorer skal gi økt forsyningssikkerhet. 10 000 vindgeneratorer i ett område produserer nå en gang like mye strøm som én vindgenerator i samme område, når det er vindstille.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...