Klarer ikke være meg selv med ukjente mennesker

[AnonymDiskusjon]

Dette er noe som har plaget meg i lang tid. Jeg er egentlig en person som har veldig gode sosiale ferdigheter, og som har ressurser til å bli venn med bra folk. Det er bare det at jeg ikke klarer å være meg selv når jeg møter nye mennesker. Det er som om jeg ikke klarer å tenke helt klart, og derfor blir jeg en helt annen person. Jeg føler meg sosialt tilbakestående og skikkelig «beta» når jeg er sammen med ukjente folk. Det verste er når jeg er i grupper med ukjente. Da klarer jeg ikke å få inn et eneste ord, og hvis jeg klarer det blir det skikkelig kleint. Er også vanskelig å holde en ordentlig samtale med ukjente.

 

Det føles ut som om jeg gjør meg selv slik med vilje bare for å tilfredsstille andre og for å unngå konfrontasjoner. Kanskje at jeg ikke tørr være meg selv fordi jeg er redd for å bli dømt? Jeg har altså problemer med å vise andre hvem jeg er. Inne i mitt eget hode er jeg en helt annen person enn det jeg klarer å vise til andre, og tenker ofte på ting jeg skulle sagt og gjort annerledes etterpå.

 

Noen som har noe forklaring på dette? Er det sosial angst? Mangel på selvtillit? Mangel på selvfølelse?

 

Hilsen mann, 26

Anonymous poster hash: 1ff1d...8ce

[Graf1ga]

Kjenner meg igjen her, tror det bygger på at du kansje er unødvendig selvkritisk til deg selv?

 

Jeg tror absolutt alle har en sosial maske, eller spiller en litt annen karakter når dem møter nye mennesker.

 

Sitter man mye og grubler(overanalyserer) mye på hvordan andre mennesker oppfatter deg i sosiale sammenhenger, så er det noe man virkelig burde sette en demper på.

 

Nesten alle mennesker vil jeg si har perioder med mild/sterk sosial angst. Eneste motmedisinen er å gå imot angsten, gjør det motsatte av det følesene dine forteller deg.

 

Vil anbefale deg og reflektere over du om du gjør nokk av det tingene som definerer DEG og den personen du egentlig vil være.

 

Jeg vill prøvd og være mer bevisst hvordan du reagerer følelsemessig på enkelte sosiale settinger. Når man klarer og forstå følelsene sine, og sette ord på det ilag med familie, venner osv. blir man fort tryggere på selv.

 

Husk at du er god nokk som du er og om noen har vært stygg mot deg så er det ikke din skyld, og du skal ikke føle skam over hva du tenker eller føler.

Endret 11. april 2019 av Graf1ga

[Disorder]

Jeg er også litt sånn. Det kan være slitsomt å ha på seg "maske" blant ukjente.

 

Selv er jeg opptatt av å si til meg selv at det er bedre å bli "hatet" for den du er, heller enn å bli likt for den du ikke er. Man får mer ro i seg selv da.

[Taurean]

Det er kanskje en del som du skriver at du er redd for å bli dømt, men også et tegn på at du har klasse og stil. Du buser ikke ut med alt mulig, men tar hensyn til andre, tar deg tid, er strategisk. Så etter min bok er dét en veldig god egenskap. Andre kan uglese deg litt fordi du bruker hodet, men det skal du ikke bry deg om, for du gjør det i beste mening.

[DukeRichelieu]

Høres ut som lav selvtillit. Det kan kureres. 

[Corp Por]

Tror ikke det er mange som "er seg selv" i møte med fremmede.

 

For min min del har jeg relativt få "mainstream" interesser og er da lite snakkesalig med fremmede med mindre det er jobbsammenheng. selv om jeg elsker å preike så har jeg lite tålmodighet for meningsløs "småprat" og holder da kjeft i stedet for å kjede motparten med alt mitt vås som han driter i.

[Sandy Koufax]

Det er en gammel regle:

 

Alle sier hele tiden: bare vær deg selv.

 

og når du er deg selv, så sier de heller: å herregud, vær noen andre, for guds skyld, vær noen andre...

 

man vinner aldri. personlig foretrekker jeg å være min venn Grant.