Hydrogen fra havvind kan gi energi til oljeplattformer

[thelebrity68]

Hydrogen fra havvind kan gi energi til oljeplattformer

[Sturle S]

Dette er jo direkte latterleg. Lurer på når det går opp for dei at dei kan klare seg med 1/4 so mange vindturbinar om dei heller legg ein kabel til land og brukar vasskraft til regulering.

[aanundo]

Det var vel denne utviklingen som var i startgropa da Hydro testet samspillet mellom vindturbiner og hydrogenproduksjon på Utsira i sin tid.

Kanskje oljelobbyen så en mulig konkurrent på energimarkedet og Equinor kjøpte opp Hydro og det ble ganske stille rundt Utsiraprosjektet.

Produksjon av hydrogen fra vind og bølger på havet vil tvinge seg frem, og DC plattformen på Utsirahøyden kan sende strøm til oljeinstallasjonene eller til land, alt etter ønske.

Kombinasjonen fiskeoppdrett og energiproduksjon vil også tvinge seg frem, når skoleungdommene har fått streiket noen år og vi får mer fart i det grønne skiftet.

[Sturle S]

Det var vel denne utviklingen som var i startgropa da Hydro testet samspillet mellom vindturbiner og hydrogenproduksjon på Utsira i sin tid.

OK, ikkje fire men fem-seks gonger fleire vindturbinar, om vi rekne med same verknadsgrad som på Utsira-prosjektet til Hydro.

 

Dette høyrest ut som eit prosjekt som kun eksisterer for å suge til seg forskningsmidlar. Desse midlane kunne heller vore brukt til å forske på til dømes havvind.

[4U0V1MKL]

med vindmøller og kabel trenger vi ikke oljeplattformer

(1/3 av verdens energiproduksjon er allerede fornybar)

[G]

Betyr dette at det tilnærmet er slutt også med fakling av gasser som ellers ville ha blitt en fare for boredekk og plattform?

Endret 8. april 2019 av G

[Knute på pungen]

Dette er jo direkte latterleg. Lurer på når det går opp for dei at dei kan klare seg med 1/4 so mange vindturbinar om dei heller legg ein kabel til land og brukar vasskraft til regulering.

 

At du er i stand til å si "Dette er jo direkte latterleg" til et prosjekt lansert av mennesker og selskaper som besitter en kunnskap og ekspertise på området som ligger skyhøyt over ditt eget nivå, gjør utsagnet ditt ganske kuriøst.

 

Når disse sier: "Når energi fra havvindmøller skal ilandføres, kan det i enkelte tilfeller bli billigere å sende den inn til kysten i rør i form av hydrogen, enn å frakte den i kabler som strøm." så henger ikke påstanden din på greip.

 

Når de fremste forskere og institusjoner i Norge (og verden forøvrig) mener det stikk motsatte av deg selv, så bør det kanskje gå opp et lite lys om at din kunnskap på området ikke er like imponerende som du innbiller deg :-)

[Sturle S]

 

Dette er jo direkte latterleg. Lurer på når det går opp for dei at dei kan klare seg med 1/4 so mange vindturbinar om dei heller legg ein kabel til land og brukar vasskraft til regulering.

 

At du er i stand til å si "Dette er jo direkte latterleg" til et prosjekt lansert av mennesker og selskaper som besitter en kunnskap og ekspertise på området som ligger skyhøyt over ditt eget nivå, gjør utsagnet ditt ganske kuriøst.

Den logiske feilen du gjer der heiter å "appellerer til autoritetar" i argumentasjonsteori. Det er eit logisk ugyldig argument. Kjem du ikkje på noko sakleg motargument, kan du like godt vedgå nederlaget, for slik argumentasjon er berre flau.

 

Når disse sier: "Når energi fra havvindmøller skal ilandføres, kan det i enkelte tilfeller bli billigere å sende den inn til kysten i rør i form av hydrogen, enn å frakte den i kabler som strøm." så henger ikke påstanden din på greip.

Det reknestykkjet vil eg gjerne sjå. Om du reknar energimengda 1:1 og røyret allereie eksisterer, kanskje. Problemet er at turen frå straum til hydrogen til straum krev so mykje av energien at det umogeleg kan verte lønsamt. Er ikkje havvind lønsamt i seg sjølv, kan det umogeleg verte lønsamt når du berre får att 1/4 av energien.

 

Når de fremste forskere og institusjoner i Norge (og verden forøvrig) mener det stikk motsatte av deg selv, så bør det kanskje gå opp et lite lys om at din kunnskap på området ikke er like imponerende som du innbiller deg :-)

Nok ein appell til autoritetar. Denne vert ekstra flau, sidan dette slett ikkje er dei framste forskarane i Noreg, og definitivt ikkje i verda. Har nokon av dei doktorgrad?

[Proton1]

Betyr dette at det tilnærmet er slutt også med fakling av gasser som ellers ville ha blitt en fare for boredekk og plattform?

 

Fakling har vært forbudt lenge på NKS. Unntak er fakling for å trykkavlaste prosessen på en plattform i en nødsituasjon, eller ved tidsbegrenset testproduksjon fra letebrønn ved nytt funn. Pris for å brenne gass på NKS er over 500 kr/tonn CO2. Det begrenser fakling naturlig nok og kan gjøre kraft fra land "lønnsomt".

[Nautica]

Dette er jo direkte latterleg. Lurer på når det går opp for dei at dei kan klare seg med 1/4 so mange vindturbinar om dei heller legg ein kabel til land og brukar vasskraft til regulering.

Hvorfor ikke bruke gass ?

 

Den gassen som ikke brukes på plattformene blir eksportert og forbrent i foreksempel Tyskland så det globale CO2 regnskapet blir ikke bedre ved å elektrifisere plattformene eller legge strømkabler til land, vinnerne er oljeselskapene som tjener mer penger ved å få subsidiert vindkraft/strømtilkobling samt at de slipper og betale CO2 avgifter og har da mer gass og selge.

Endret 9. april 2019 av Nautica

[lars4012]

med vindmøller og kabel trenger vi ikke oljeplattformer

(1/3 av verdens energiproduksjon er allerede fornybar)

 

Ca 1/4 er fornybar, og mesteparten av dette er vannkraft.

 

Hvis vi antar en gjennomsnittlig strømproduksjon pr havvindturbin på 3,6 MW og 50% effekt (tar høyde for vindstille, vedlikehold osv.) blir årlig strømproduksjon 15 768 MWh pr år.

Et fat olje inneholder ca. 1700 kWh. Norge produserer ca. 650 millioner fat olje og gass i året. For å erstatte energien i oljen og gassen trenger man da over 70 000 havvindturbiner. Vi har et stykke igjen til det....

[RJohannesen]

Hvorfor ikke bruke gass ?

 

Den gassen som ikke brukes på plattformene blir eksportert og forbrent i foreksempel Tyskland så det globale CO2 regnskapet blir ikke bedre ved å elektrifisere plattformene eller legge strømkabler til land, vinnerne er oljeselskapene som tjener mer penger ved å få subsidiert vindkraft/strømtilkobling samt at de slipper og betale CO2 avgifter og har da mer gass og selge.

 

Fordi om man skal selge 1000 tonn gass og bruker 10 tonn selv i prosessen med å hente opp og sende den så må man ta opp totalt 1010 tonn. Da brennes det totalt 1010 tonn og det blir utslipp av 1010 tonn. Tyskland trenger ikke  mindre gass bare fordi vi bruker mer selv.

[Sturle S]

 

Dette er jo direkte latterleg. Lurer på når det går opp for dei at dei kan klare seg med 1/4 so mange vindturbinar om dei heller legg ein kabel til land og brukar vasskraft til regulering.

Hvorfor ikke bruke gass ?

Til kraftproduksjon? Fordi verknadsgrada til ein typisk gassturbin på ein oljeplattform berre er omlag halvparten av eit gasskraftverk på land.

 

Gass kan derimot godt brukast til hydrogenproduksjon, med lagring av CO2

[aanundo]

Ca 1/4 er fornybar, og mesteparten av dette er vannkraft.

 

Hvis vi antar en gjennomsnittlig strømproduksjon pr havvindturbin på 3,6 MW og 50% effekt (tar høyde for vindstille, vedlikehold osv.) blir årlig strømproduksjon 15 768 MWh pr år.

Et fat olje inneholder ca. 1700 kWh. Norge produserer ca. 650 millioner fat olje og gass i året. For å erstatte energien i oljen og gassen trenger man da over 70 000 havvindturbiner. Vi har et stykke igjen til det....

Interessant med matematikk og ikke bare synsing, som det er mye av.

Jeg bruker tallene dine, men det blir mer korrekt om en også tar med virkningsgraden.

For transport med fossil energi er den rundt 30%, mens for batteri og elektromotor er den 90%.

Jeg velger også å bruke teknologien EU kaller Multi-use, som betyr at en kombinerer fiskeoppdrett og energiproduksjon i samme anlegg, med effekt rundt 40 MW.

Et korrigert regnestykke viser da at vi må ha rundt 2000 Multi-use anlegg for å erstatte norsk olje og gass.

En stor jobb må gjøres for å bygge alle anleggene, og industriarbeidsplasser som dette er motoren i velferdsstaten.

Denne siden av debatten bør også være med, og når matematikk viser at Multi-use har 20% fortjeneste på kapitalen er ikke en omlegging noen katastrofe for velferden i landet, slik mange vil ha det til.

[50SZBEQO]

 

Ca 1/4 er fornybar, og mesteparten av dette er vannkraft.

 

Hvis vi antar en gjennomsnittlig strømproduksjon pr havvindturbin på 3,6 MW og 50% effekt (tar høyde for vindstille, vedlikehold osv.) blir årlig strømproduksjon 15 768 MWh pr år.

Et fat olje inneholder ca. 1700 kWh. Norge produserer ca. 650 millioner fat olje og gass i året. For å erstatte energien i oljen og gassen trenger man da over 70 000 havvindturbiner. Vi har et stykke igjen til det....

Interessant med matematikk og ikke bare synsing, som det er mye av.

Jeg bruker tallene dine, men det blir mer korrekt om en også tar med virkningsgraden.

For transport med fossil energi er den rundt 30%, mens for batteri og elektromotor er den 90%.

Jeg velger også å bruke teknologien EU kaller Multi-use, som betyr at en kombinerer fiskeoppdrett og energiproduksjon i samme anlegg, med effekt rundt 40 MW.

Et korrigert regnestykke viser da at vi må ha rundt 2000 Multi-use anlegg for å erstatte norsk olje og gass.

En stor jobb må gjøres for å bygge alle anleggene, og industriarbeidsplasser som dette er motoren i velferdsstaten.

Denne siden av debatten bør også være med, og når matematikk viser at Multi-use har 20% fortjeneste på kapitalen er ikke en omlegging noen katastrofe for velferden i landet, slik mange vil ha det til.

"Dream on, baby". Så vidt jeg vet så finnes det ikke ett eneste full skala "Multi use" i drift. Er det noen i hele tatt ???. En kan si mye godt om EU, men spesialister på oppdrett er de vel knappest.

"--matematikk viser --- 20% fortjeneste ". Matematikken viser ingenting, den reflekterer det menneskene som har laget regnestykket har lagt inn av forutsetninger. Det er bare å være positiv nok så får du akkurat det svaret du ønsker. Det du beskriver er "plukke penger fra gata" og synes svært merkelig at dette ikke er plukket opp av smarte investorer. Imidlertid så er vi i en verden hvor det er milliarder av euro å plukke opp i støtte og subsidier til mer eller mindre fantasifulle prosjekter og dette er blitt en lønnsom levevei for mange miljøer. F.eks så er vindkraft/hydrogen kombinasjonen prøvd ut på Utsira av Norsk Hydro for 20 år siden, og det finnes en rapport. Teknologien er (dessverre) stort sett den sammme i dag , men det er hele tiden grupper som søker millioner i støtte for å gjøre forsøket om igjen.

[aanundo]

"Dream on, baby". Så vidt jeg vet så finnes det ikke ett eneste full skala "Multi use" i drift. Er det noen i hele tatt ???. En kan si mye godt om EU, men spesialister på oppdrett er de vel knappest.

"--matematikk viser --- 20% fortjeneste ". Matematikken viser ingenting, den reflekterer det menneskene som har laget regnestykket har lagt inn av forutsetninger. Det er bare å være positiv nok så får du akkurat det svaret du ønsker. Det du beskriver er "plukke penger fra gata" og synes svært merkelig at dette ikke er plukket opp av smarte investorer. Imidlertid så er vi i en verden hvor det er milliarder av euro å plukke opp i støtte og subsidier til mer eller mindre fantasifulle prosjekter og dette er blitt en lønnsom levevei for mange miljøer. F.eks så er vindkraft/hydrogen kombinasjonen prøvd ut på Utsira av Norsk Hydro for 20 år siden, og det finnes en rapport. Teknologien er (dessverre) stort sett den sammme i dag , men det er hele tiden grupper som søker millioner i støtte for å gjøre forsøket om igjen.

Det er rart at denne teknologien ikke er plukket opp av smarte investorer, og jeg håper du kan regneark og bruker reelle verdier så langt det lar seg gjøre.

Både oppdrettsnæringen og energisektoren driver med lite hemmelighold, så verdiene jeg bruker mener jeg er reelle, og svaret blir 21% fortjeneste med strømpris på 30 øre/kWh.

 

Totalvolum på 13 fiskemerder: 780 000 qm

Årlig slaktevekt: 13000 tonn

Salgspris laks: kr 60,- pr. kg

Mat og drift oppdrett: kr 40,- pr. kg

Investering: 3 mrd.

Avdragstid lån: 20 år

Rentefot: 6%

Effekt fra vind og bølger: 40 MW

Utnyttelsesgrad: 45%

Strømpris: 30 øre/kWh

Drift og vedlikehold(energi): 10 øre/kWh

 

HSeafood

[oophus]

Det reknestykkjet vil eg gjerne sjå. Om du reknar energimengda 1:1 og røyret allereie eksisterer, kanskje. Problemet er at turen frå straum til hydrogen til straum krev so mykje av energien at det umogeleg kan verte lønsamt. Er ikkje havvind lønsamt i seg sjølv, kan det umogeleg verte lønsamt når du berre får att 1/4 av energien.

 

Det at hydrogenet kan bli omdannet tilbake til strøm er jo bare et alternativ. Der er ingen som sier at alt skal bli det. 

Endret 9. april 2019 av oophus3do

[Proton1]

 

Det var vel denne utviklingen som var i startgropa da Hydro testet samspillet mellom vindturbiner og hydrogenproduksjon på Utsira i sin tid.

OK, ikkje fire men fem-seks gonger fleire vindturbinar, om vi rekne med same verknadsgrad som på Utsira-prosjektet til Hydro.

 

Dette høyrest ut som eit prosjekt som kun eksisterer for å suge til seg forskningsmidlar. Desse midlane kunne heller vore brukt til å forske på til dømes havvind.

Svar til Sturle S:

Du gir deg ikke med å benytte den dårlige virkningsgraden på Hydro's Utsira-prosjekt som "bevis" på at verdens energiforsyning via hydrogen ikke er farbar vei. Jeg er bra sikker på at fremtiden vil vise at du tar feil. Ingen vil være uenig i at direkte bruk av elkraft fra vindmøller er mest effektiv ved balanse mellom produksjon og forbruk, slik du ofte hevder. Ingen vil heller være uenig i at lett landtransport enklest og billigst baseres på batterier. Men store energiforbrikere kan ikke gå på batteri. Med økende innslag av vindkraft vil der til tider være (et stort) overskudd av kraft, og hva gjør man da? Denne kraften har ofte en negativ pris. Nesten halvparten av verdens totale energiforbruk går til å drive våre transportsystemer, hovedsaklig petroleum. Da hjelper det lite å lagre overskudds energi som varme, eller trykkluft i undergrunnen, siden en varm stein eller trykkluft ikke er egnet til å drive et fly. Derimot vil hydrogen være et utmerket drivstoff. Om du f.eks. leser info fra Forschungzentrum Julich i Tyskland vil du finne at de har utviklet en elektrolysør som også virker som en brenselcelle. Virkningsgraden elkraft inn/ut er nå 43 %, de mener den kan økes til 50 %. Ved å gå veien om mer spesialiserte elektrolysører og brenselceller, ender man opp med lagt høyere virkningsgrad. Ved elektrolyse fokuseres det alltid på prisen på hydrogen ut. Men oksygen har også en verdi. Eksempelvis vil landbasert lakseoppdrett kunne forbruke store mengder av dette biproduktet til erstatning for et ellers stort pumpearbeid for sjøvann. Til syvende og sist er likevel ikke virkningsgrad det viktigste, det viktigste er prisen på hydrogen. Siden tilgang på energi fra sol, vind og vann er ubegrenset og gratis, og miljøpåvirkning av bruken er minimal, er potensialet også ubegrenset. Hydrogen er fremtidens energibærer enten du liker det eller ikke.

[50SZBEQO]

 

"Dream on, baby". Så vidt jeg vet så finnes det ikke ett eneste full skala "Multi use" i drift. Er det noen i hele tatt ???. En kan si mye godt om EU, men spesialister på oppdrett er de vel knappest.

"--matematikk viser --- 20% fortjeneste ". Matematikken viser ingenting, den reflekterer det menneskene som har laget regnestykket har lagt inn av forutsetninger. Det er bare å være positiv nok så får du akkurat det svaret du ønsker. Det du beskriver er "plukke penger fra gata" og synes svært merkelig at dette ikke er plukket opp av smarte investorer. Imidlertid så er vi i en verden hvor det er milliarder av euro å plukke opp i støtte og subsidier til mer eller mindre fantasifulle prosjekter og dette er blitt en lønnsom levevei for mange miljøer. F.eks så er vindkraft/hydrogen kombinasjonen prøvd ut på Utsira av Norsk Hydro for 20 år siden, og det finnes en rapport. Teknologien er (dessverre) stort sett den sammme i dag , men det er hele tiden grupper som søker millioner i støtte for å gjøre forsøket om igjen.

Det er rart at denne teknologien ikke er plukket opp av smarte investorer, og jeg håper du kan regneark og bruker reelle verdier så langt det lar seg gjøre.

Både oppdrettsnæringen og energisektoren driver med lite hemmelighold, så verdiene jeg bruker mener jeg er reelle, og svaret blir 21% fortjeneste med strømpris på 30 øre/kWh.

 

Totalvolum på 13 fiskemerder: 780 000 qm

Årlig slaktevekt: 13000 tonn

Salgspris laks: kr 60,- pr. kg

Mat og drift oppdrett: kr 40,- pr. kg

Investering: 3 mrd.

Avdragstid lån: 20 år

Rentefot: 6%

Effekt fra vind og bølger: 40 MW

Utnyttelsesgrad: 45%

Strømpris: 30 øre/kWh

Drift og vedlikehold(energi): 10 øre/kWh

 

HSeafood

Du unngår å diskutere realitetene. Men svaret synes enkelt: det finnes hverken ett pilot prosjekt eller noe annet konkret å vise til.

[50SZBEQO]

 

 

Det var vel denne utviklingen som var i startgropa da Hydro testet samspillet mellom vindturbiner og hydrogenproduksjon på Utsira i sin tid.

OK, ikkje fire men fem-seks gonger fleire vindturbinar, om vi rekne med same verknadsgrad som på Utsira-prosjektet til Hydro.

 

Dette høyrest ut som eit prosjekt som kun eksisterer for å suge til seg forskningsmidlar. Desse midlane kunne heller vore brukt til å forske på til dømes havvind.

Svar til Sturle S:

Du gir deg ikke med å benytte den dårlige virkningsgraden på Hydro's Utsira-prosjekt som "bevis" på at verdens energiforsyning via hydrogen ikke er farbar vei. Jeg er bra sikker på at fremtiden vil vise at du tar feil. Ingen vil være uenig i at direkte bruk av elkraft fra vindmøller er mest effektiv ved balanse mellom produksjon og forbruk, slik du ofte hevder. Ingen vil heller være uenig i at lett landtransport enklest og billigst baseres på batterier. Men store energiforbrikere kan ikke gå på batteri. Med økende innslag av vindkraft vil der til tider være (et stort) overskudd av kraft, og hva gjør man da? Denne kraften har ofte en negativ pris. Nesten halvparten av verdens totale energiforbruk går til å drive våre transportsystemer, hovedsaklig petroleum. Da hjelper det lite å lagre overskudds energi som varme, eller trykkluft i undergrunnen, siden en varm stein eller trykkluft ikke er egnet til å drive et fly. Derimot vil hydrogen være et utmerket drivstoff. Om du f.eks. leser info fra Forschungzentrum Julich i Tyskland vil du finne at de har utviklet en elektrolysør som også virker som en brenselcelle. Virkningsgraden elkraft inn/ut er nå 43 %, de mener den kan økes til 50 %. Ved å gå veien om mer spesialiserte elektrolysører og brenselceller, ender man opp med lagt høyere virkningsgrad. Ved elektrolyse fokuseres det alltid på prisen på hydrogen ut. Men oksygen har også en verdi. Eksempelvis vil landbasert lakseoppdrett kunne forbruke store mengder av dette biproduktet til erstatning for et ellers stort pumpearbeid for sjøvann. Til syvende og sist er likevel ikke virkningsgrad det viktigste, det viktigste er prisen på hydrogen. Siden tilgang på energi fra sol, vind og vann er ubegrenset og gratis, og miljøpåvirkning av bruken er minimal, er potensialet også ubegrenset. Hydrogen er fremtidens energibærer enten du liker det eller ikke.

Det er ingenting feil med Norsk Hydro sitt (framsynte) Utsira prosjekt. Vind turbinene, generatorene og muligens elektrolysen har en noe ( ikke dramatisk) bedre virknings grad idag, men prosjektet er representativt og prosjektet beskrevet i artikkelen denne diskusjonen vil knapt kunne bringe noe vesentlig nytt.

Flytende havstrøm er først og fremst ett praktisk spørsmål; investering, tilgjengelighet og vedlikehold. Statoil måtte gi opp å installere turbinene i UK med flytende kraner og idag er det bare bunnfaste (jack-up) kraner som brukes til installasjon og vedlikehold. Bunnfaste kraner eksisterer ikke for de vanndyp vi snakker om i Norge. Og skal du bygge en så vil den koste 600 mill $ (??). Personell skal transporteres fra båt til og fra vindturbinen i åpent hav. Dette har vist seg å være svært farlig og vanskelig når en er i nordlige Nordsjø. I Danmark og Holland gjøres det rutinemessig. BP prøvde det på sørlige Norddsjø og det gikk svært dårlig; ref.Ptil rapport. Også de første Ekofisk plattformene hadde "boatlanding" for personell overføring. Også det ble hurtig slutt. Så erfaringene fra Equinors UK prosjekt blir svært interessante.

Det er ingenting feil med hydrogen som energibærer så lenge en har nok (og riktig priset) elektrisk kraft. Nå har mange land problemer med tilstrekkelig kraftforsyningen i dag og det blir verre når befolkningen skal skifte fra fyrings olje, kull og gass til varmepumper og induksjons ovner. Jeg forstår også brenselcellene er tunge og upraktiske slik at en stor lastebil på hydrogen vil bli svært tung. Men en kan bruke hydrogen i en konvensjonell motor. Imidlertid så da virkningsgraden gjennom kjeden bli forferdelig.