Å komme til å

[Anna Johnson]

Når bruker vi å komme til å i en setning? Norsk er ikke min første språk og jeg forstår ikke når det er greit å si je kommer til å tro på deg eller jeg skal tro på deg. Hva er forskjellen? Finnes det en grammatikk regel? Takk på forhånd. 

[Vox_populi]

"Komme til å" er en av de rene framtidsformene vi har i norsk. "Jeg kommer til å kjøpe en varebil" er en ren spådom.
Konstruksjonene med "vil" og "skal" er i større eller mindre grad farget av betydningen til de modale hjelpeverbene:
"Jeg vil kjøpe en BMW" (jeg har lyst, men får kanskje ikke lov av kona), og "Jeg skal holde tale i bryllupet" (noen har bestemt at slik blir det).
Alt etter sammenhengen er det en glidende overgang. I "Det vil bli regn" er det lite og ingenting igjen av vilje-delen. Og "Jeg skal ta en dusj først" er først og fremst om framtida, det er ikke sikkert at dusjinga er etter pålegg fra andre.
Presens kan også brukes om framtida om det framgår av sammenhengen: "Jeg drar i morgen".

[Taurean]

Tenker du på forskjellen mellom "å" og "og"?

 

Såvidt jeg husker fra barneskolen, så brukes "Å" vanligvis foran verb, altså ting man gjør, "å kjøre, å løpe, å spise".

 

"Og" brukes for å binde sammen alt mulig. "Å skrive og lese, å spise og drikke, å løpe og synge, rødt og blått, epler og pærer".

 

Det finnes visse unntak, men de er sjeldne og du blir vanligvis tilgitt å ikke vite det.

[Anna Johnson]

"Komme til å" er en av de rene framtidsformene vi har i norsk. "Jeg kommer til å kjøpe en varebil" er en ren spådom.

Konstruksjonene med "vil" og "skal" er i større eller mindre grad farget av betydningen til de modale hjelpeverbene:

"Jeg vil kjøpe en BMW" (jeg har lyst, men får kanskje ikke lov av kona), og "Jeg skal holde tale i bryllupet" (noen har bestemt at slik blir det).

Alt etter sammenhengen er det en glidende overgang. I "Det vil bli regn" er det lite og ingenting igjen av vilje-delen. Og "Jeg skal ta en dusj først" er først og fremst om framtida, det er ikke sikkert at dusjinga er etter pålegg fra andre.

Presens kan også brukes om framtida om det framgår av sammenhengen: "Jeg drar i morgen".

[Anna Johnson]

Takk for svaret! Men hva mener du med rene framtidsformer og spådom? Sier du at "Å komme til å" brukes mest når det er sannsynlig eller sikkert? Eller er det ikke noe forskjeller mellom de vanlige modale framtids verber som "skal" eller "vil" bare at den er ikke en modale verb? Jeg bare lurer på beklager hvis jeg er forvirrende eller dumt.

[Vox_populi]

"Jeg vil gjerne vinne" betyr at jeg har lyst til å vinne. Men kommer det til å skje? Tja, si det? Det har jeg ikke sagt noe om. "Vil"  har her rent modal betydning (uttrykker ønske, vilje).
"Det vil regne i morgen" er en spådom. Jeg mer eller mindre garanterer at så vil skje. Om jeg er bonde eller turist og håper på det ene eller det andre, er helt uvisst.
I mange andre tilfeller er ikke tolkninga av "vil" så klar: den uttrykker en kombinasjon. En ønsket framtid altså, men "prosentdelen" til hver av de to komponentene, må en gjette seg til ut fra sammenhengen. "Neste år vil jeg på bluesfestivalen" og "Neste år vil jeg fylle 30" er begge spådommer, men mens den første legger vekt på at dette er noe jeg ønsker meg, uttrykker den andre at dette er noe som skjer nesten av seg selv.

Bruken av "skal" er helt analog, men bibetydningen her er at noen (kanskje en selv) har bestemt hvordan det skal være. "I sommer skal vi på hytta" (har kona bestemt).

 

"Kommer til å" signaliserer ikke i og for seg at spådommen er så sikker, men den inneholder ingen bibetydninger utenom selve prognosen. 
 

Dette er selvfølgelig en uhyre forenklet framstilling. I Norsk referansegrammatikk står det side opp og side ned om dette.

[Anna Johnson]

Oja! Forstår litt bedre nå! Takk skal du ha! God bless