Jomfru i en alder av snart 25

[AnonymDiskusjon]

Jeg var jomfru til jeg var 22. For min del har det nok handlet om at jeg ikke hadde kjempegod selvfølelse i ungdomstiden, som skyldes mange andre ting. Jeg har framstått usikker, vært redd for å være meg selv og vise meg fram, og ikke tørt å ta sjanser. Jeg begynte å utsondre mer positiv energi etterhvert, bydde mer på seg selv og gjorde ting (f.eks. trening) som ga meg masse mestringsfølelse. Plutselig syntes damer jeg var kjekk og morsom å være med. 

 

Det er kanskje ekstra vanskelig å være mann med slike issues da det er anti-maskuline trekk. Det er lov å være følsom og usikker, selvfølgelig, men det gjelder å sorte ut slike følelser og klare å legge dem fra seg. Det handler mye om å få jentene til å føle seg feminine. Dette betyr ikke at man trenger å være en drittsekk som leker med følelsene til/bruker folk, men du må være sånn passe fornøyd med deg selv. Si til deg selv at du er kjekk, gjør ting som gir deg god selvfølelse og by på deg selv så kan ting endre seg fort. 

Anonymous poster hash: e07b7...778

[Okapi]

Er vel ikke så uvanlig det. Har flere bekjente nærmere 40 som såvidt meg bekjent aldri har hatt kjæreste. De fleste kommer seg over kneika, men mange gjør det ikke, og de er ikke noe mindre verdifulle av den grunn.

 

Gutter med sosial angst er generelt fucket av naturen;
Jenter liker absolutt alt som er det stikk motsatte av alt sosial angst gir deg.

Men det finnes håp.
Du må slutte å ha sosial angst.

*Badabum*, *Tish*

Sånn, seriøst.

...

Hvor bor du i verden?

 

Både og. Man trenger ikke nødvendigvis bli kvitt angsten (enkelte klarer det aldri), men det er mye hjelp i å håndtere dem. Slike problemer kan ta mange former, og dersom man kan fokusere på styrkene, kan man i andres øyne virke både normal og kanskje også sterk. F.eks. er det mange ledere og politikere som fint klarer å holde taler foran hundrevis av mennesker, men blir keitete og ukomfortable i middagsselskaper. Steve Jobs var etter sigende en sånn.

 

Hvis du har styrker du kan "selge", enten det er sosiale situasjoner du takler godt (én til én, ledelse, konkurranse), et bra utseende eller talenter folk setter pris på, kan du slippe unna med moderat sosial angst.

 

Men for all del, ikke gjør deg selv til et offer. Kvinner hater "stakkars meg".

[Børvass]

Fokuser på ditt eget liv, og gjør det beste utav det.

Du har sikkert mye annet godt å by på enn å være den perfekte elskeren som mange sjøl hevder å være.

Samfunnet vårt består mer og mer av konkurranse, med haugevis av vinnere.

Du er vinner på noen områder, og ender på andreplass på andre ting

[Gjest Slettet+981234]

Jeg har en kompis som var jomfru til han var opp i tjue-årene, og han kvittet seg med jomfrudommen på et bordell i Tyskland.

[Taurean]

Fokuser på ditt eget liv, og gjør det beste utav det.

Du har sikkert mye annet godt å by på enn å være den perfekte elskeren som mange sjøl hevder å være.

Samfunnet vårt består mer og mer av konkurranse, med haugevis av vinnere.

Du er vinner på noen områder, og ender på andreplass på andre ting

 

Lastenes sum er konstant, et utsagn med modifikasjoner, men når noen ser seg selv som "vinnere" mer enn andre, så betyr jo det at de bruker masse energi på selvforherligelse, og mindre energi på empati og medmenneskelighet. Da "vinner" de som ikke er like gode i den aktuelle "grenen", med at de er mer empatiske og medmenneskelige mot de som har det som dem selv.

 

Man er en vinner når man klarer å se hele menneskeheten som ett individ, at alle er like mye verdt uansett hvor flinke de er i hva som helst, hvor estetisk heldige de har vært, alt mulig. Et samfunn er ikke sterkere enn det svakeste leddet. Derfor er det viktigst at alle føler seg like mye verdt.

 

Så det er kanskje mer riktig å si at følelsenes sum er konstant. Det psykologiske budsjettet må gå opp på samme måte som et økonomisk budsjett, for at et kollektiv eller samfunn skal bli bærekraftig.

 

Derfor mer eller mindre hater jeg denne stigmatiseringen mediene setter i gang. Det er jo på alle tv-serier, tåpelige overfladiske "dokumentarer", overskrifter i medier. De gjør så klart det for å skape større forskjeller, så det blir lettere å selge klær og alt mulig annet.

 

Plusser man på dét faktum at vi ikke lærer noe som helst om personlig utvikling, psykologi og selvrefleksjon i skolen, så er det duket for vrangforestillinger om at sex er en sosial valuta som vi dømmer oss selv og andre etter, når det egentlig bare er noe veldig privat og intimt som absolutt ingen andre har noe med å gjøre.

[NiPlex]

Selv mistet jeg jomfrudommen alt for ung, så kan ikke relatere helt 100% til problemstillingen, men jeg har fler i familien, venner og bekjente som "sliter" med dette, og har faktisk hjulpet en del mennesker til å komme over "kneika" og komme seg "inn i markedet". 

 

Ser det er en del anonyme som poster. Om noen ønsker å slå av en prat, kanskje få litt refleksjoner og tips, så er innboksen min åpen.