Ny rekord: Produserer sol-strøm til 19 øre kWh

[inside_997084]

Ny rekord: Produserer sol-strøm til 19 øre kWh

[robertaas]

Utfordringen med dette er at man må lagre enorme mengder energi... og det er langt fra billig.

[Sturle S]

Utfordringen med dette er at man må lagre enorme mengder energi... og det er langt fra billig.

Spørs korleis du lagrar. Canada har mykje vasskraft. I beste fall er det berre å regulere ned vasskraftverka når det er sol ute. Canada er òg eit kaldt land om vinteren. Lagring som varme er billig.

[OlaML]

Utfordringen med dette er at man må lagre enorme mengder energi... og det er langt fra billig.

 

Energien kan lagres som ubrukt drivstoff i fossilkraftverkene, for eksempel. I motsetning til vind er det relativt enkelt å spå neste dags produksjon på et solkraftverk innenfor en viss margin, dermed kan gass og kull tilpasse effekten sin deretter. I tillegg er kraftkrevende industri og AC-kjøling av kontorer og butikker i fase med solproduksjonen, så det er nok ikke vanskelig å bli kvitt strømmen.

 

Mange steder i USA har man strømtariffer som krever et visst forbruk. Det blir rett og slett dyrere strømregning hvis du bruker mindre strøm, fordi gass-/kullkraftprodusentene har planlagt å levere deg en viss mengde energi. Disse vil nok begynne å slite i årene som kommer og må gire om anleggene sine til mer reaktiv drift.

[PV-fan]

Utfordringen med dette er at man må lagre enorme mengder energi... og det er langt fra billig.

 

I Australia er solparker inkludert batterilagring billigere enn nye kullkraftanlegg. Det er ikke leger så dyrt. En trenger ikke lagre strøm lenge i områder med mye sol. Kull er døende industri fordi den er for dyr.

[PFXCW5WG]

Utfordringen med dette er at man må lagre enorme mengder energi... og det er langt fra billig.

 

Tror fremtiden er å bruke EL biler som lagring av energi. I dag er det et stort energilager som ruller rundt på veien. Ikke alle trenger fulladet batteri hele tiden. På denne måten kan vi dele kapasiteten, og bruke strømmen måde på hus og bil.

[Sturle S]

 

Utfordringen med dette er at man må lagre enorme mengder energi... og det er langt fra billig.

Tror fremtiden er å bruke EL biler som lagring av energi. I dag er det et stort energilager som ruller rundt på veien. Ikke alle trenger fulladet batteri hele tiden. På denne måten kan vi dele kapasiteten, og bruke strømmen måde på hus og bil.

Det er eit godt poeng. Med alle Teslaane som vart registrert i mars åleine, fekk vi 345 MWh ekstra lagringskapasitet i nettet. Selskap som Tibber gjer det mogeleg å få billigare straum til bilen ved å berre lade når straumen er billigast.

[ovstebo]

Som påpekt er et bra "batteri" å bare la være å produsere vannkraft når man produserer solkraft. Det er også påpekt at elbiler kan fungere som batteri, i den konvensjonelle forståelsen av ordet.

 

I tillegg kan elbiler, dersom laderen tillater høy ladestrøm, fungere på motsatt vis av vannkraftverket innledningsvis; altså at den lar være å lade når det er manko på strøm, for så å lade desto hurtigere når det er overflod. En smart lader bør kunne settes opp med et innstilt tidspunkt når batteriet skal være fullt, og så kunne optimere ladeforløpet mht. bla. effekttariffer, strømpriser, sikringsbelastning og batterilevetid.

[Proton1]

Når det i artikkelen hevdes at kraftprisen fra anlegget i Idaho er 19 øre/KWh, mens kraftprisen i Oslo er 45 øre/KWh, så er det å sammenligne epler og appelsiner. Produksjonsprisen fra en enkel produsent, og hva markedsprisen blir for kraft fra mange forskjellige produsenter er to vidt forskjellige ting. Statkraft oppgir at deres årsproduksjon på 60 TWh koster 9 øre/KWh (2016) å produsere.

[OlaML]

Når det i artikkelen hevdes at kraftprisen fra anlegget i Idaho er 19 øre/KWh, mens kraftprisen i Oslo er 45 øre/KWh, så er det å sammenligne epler og appelsiner. Produksjonsprisen fra en enkel produsent, og hva markedsprisen blir for kraft fra mange forskjellige produsenter er to vidt forskjellige ting. Statkraft oppgir at deres årsproduksjon på 60 TWh koster 9 øre/KWh (2016) å produsere.

 

Er det ikke kostprisen til anlegget? Altså at hvis det anlegget lå i Oslo så tjente de 45-19 = 26 øre per solgte kWh.

[stBernhardsKløen]

Den prisen er øyeblikkelig elpris og reflekterer ikke prisen ved at det står kraftverk i backup som ender med å ha lav virkningsgrad. Den reelle prisen er derfor høyere og betales som regel av stat. Og det har en seriøs avis som TU et ansvar for å presisere.

 

Man kan ikke snakke om elpris til sol/vind uten å nevne økte systemkostnader som energilager / backup-kapasitet.

[Dovreekspressen]

Som påpekt er et bra "batteri" å bare la være å produsere vannkraft når man produserer solkraft.

Vil det ikke da bare hope seg opp vann i magasinene? Evt. må en la vannet renne forbi turbinen til ingen nytte. Hvorfor ikke bare produsere så mye strøm som mulig når vannkraftverket først ligger der? Da kan en kanskje spare å produsere noen solceller og vindmøller. All produksjon koster utslipp, så å utnytte eksisterende anlegg maksimalt er en god ting.

Selv vurderer jeg solceller på hustaket, fordi jeg (muligens?) sparer penger. Det er synd om det skulle føre til økte utslipp.

[Kahuna]

Vil det ikke da bare hope seg opp vann i magasinene? Evt. må en la vannet renne forbi turbinen til ingen nytte. Hvorfor ikke bare produsere så mye strøm som mulig når vannkraftverket først ligger der? Da kan en kanskje spare å produsere noen solceller og vindmøller. All produksjon koster utslipp, så å utnytte eksisterende anlegg maksimalt er en god ting.

Selv vurderer jeg solceller på hustaket, fordi jeg (muligens?) sparer penger. Det er synd om det skulle føre til økte utslipp.

Du kan godt si at vannet 'hoper seg opp' men da kan man bare spare vannet til natten og produsere kraft når solen ikke skinner.

 

Det finnes unntak, for eksempel har gjerne elvekraftverk svært liten magasinkapasitet, dessuten så hender det at magasiner blir fulle og da vil alt vann som ikke produseres renne over, til liten nytte.

[rm84]

Er det ikke kostprisen til anlegget? Altså at hvis det anlegget lå i Oslo så tjente de 45-19 = 26 øre per solgte kWh.

jeg tror det er omvendt;

hvis de bygger anlegget i Norge koster det 45 øre/kWh men når de bygger det i Canada koster det bare 19 øre/kWh

Kraftprisen i Norge er om dagen gjerne 30-40 øre så da vil man tape penger på å bygge anlegget. Hva kraftprisen på kraft i soltimene er i Canada vites ikke.

[robertaas]

Vil det ikke da bare hope seg opp vann i magasinene? Evt. må en la vannet renne forbi turbinen til ingen nytte. Hvorfor ikke bare produsere så mye strøm som mulig når vannkraftverket først ligger der? Da kan en kanskje spare å produsere noen solceller og vindmøller. All produksjon koster utslipp, så å utnytte eksisterende anlegg maksimalt er en god ting.

Selv vurderer jeg solceller på hustaket, fordi jeg (muligens?) sparer penger. Det er synd om det skulle føre til økte utslipp.

Joda, om vannkraftverk brukes som "batteri" for et geografisk område så må jo vannkraftverkene ha nok kapasitet til å dekke forbruket i hele området.... og da er jo vindmøller og solkraftverk overflødige. Men aldri undervurder hvor viktig symbolpolitikk er for mange.

[lars4012]

 

Utfordringen med dette er at man må lagre enorme mengder energi... og det er langt fra billig.

 

Energien kan lagres som ubrukt drivstoff i fossilkraftverkene, for eksempel. I motsetning til vind er det relativt enkelt å spå neste dags produksjon på et solkraftverk innenfor en viss margin, dermed kan gass og kull tilpasse effekten sin deretter. I tillegg er kraftkrevende industri og AC-kjøling av kontorer og butikker i fase med solproduksjonen, så det er nok ikke vanskelig å bli kvitt strømmen.

 

Mange steder i USA har man strømtariffer som krever et visst forbruk. Det blir rett og slett dyrere strømregning hvis du bruker mindre strøm, fordi gass-/kullkraftprodusentene har planlagt å levere deg en viss mengde energi. Disse vil nok begynne å slite i årene som kommer og må gire om anleggene sine til mer reaktiv drift.

Da forutsetter du at de som eier gass- og kullkraftverk ønsker å kun produsere når det er lite sol (og evt vind). Det er allerede problemer med dette i Europa da det ødelegger mulighetene for å tjene penger.

[Sturle S]

Joda, om vannkraftverk brukes som "batteri" for et geografisk område så må jo vannkraftverkene ha nok kapasitet til å dekke forbruket i hele området.... og da er jo vindmøller og solkraftverk overflødige. Men aldri undervurder hvor viktig symbolpolitikk er for mange.

Du blandar effektreserve og kapasitet her. Vasskraftverket må kunne produsere effekt nok til å dekkje heile forbruket i ein kort periode, men det treng ikkje stort nok magasin til å dekkje heile forbruke over eit år. Hugs at vasskraftverk er akkurat like veravhengige som sol- og vindkraftverk. Ein kombinasjon er det beste. Regn og sol kjem sjeldan samstundes. Snø (som ikkje fører til meir vatn i magasinet før til våren) og vind er ein vanleg kombinasjon.

[Whiteshiva]

 

Utfordringen med dette er at man må lagre enorme mengder energi... og det er langt fra billig.

 

I Australia er solparker inkludert batterilagring billigere enn nye kullkraftanlegg. Det er ikke leger så dyrt. En trenger ikke lagre strøm lenge i områder med mye sol. Kull er døende industri fordi den er for dyr.

Et annen ting man må ta med i betrakningen er at i varmere strøk går en stor det av kraftbehovet med til å drive airconitioning anlegg - og på solrike dager er kraftbehovet størst. På nattestid, når kontorer og butikker er stengt, er behovet langt mindre.

 

Ergo er solkraft perfekt egnet til "peak shaving" av kraftbehovet på slike steder.

[Falsum]

En litt artig detalj er at illustrasjonsbildet øverst i artikkelen slett ikke er et solcelleanlegg (som artikkelen omhandler), men en park med termiske solfangere for varmeproduksjon. Dette anlegget er altså grovt sett identisk oppbygget med anlegget til Akershus Energi på Lillestrøm, som folk sikkert har sett på høyre side når Flytoget raser forbi på vei mot Gardermoen.

 

Dette anlegget leverer altså et fornybart varmebidrag inn til en energisentral for videre distribusjon via fjernvarme. I Akershus' tilfelle er det flisfyring (eller en form for bioenergi) som er grunnlasten, og solparken bidrar med 15-20 % av årlig varmebehov (eller deromkring).

 

Når det er sagt er solcelleparker selvsagt også veldig interessant, og prisene her har rast nedover helt eventyrlig raskt. Synd for investorer som sitter på store porteføljer av kull- og gasskraftverk. Investeringene i disse er tatt med en forventning om at anleggene skal levere jevnt og trutt på en høy kapasitetsfaktor i hele levetiden. Men markedet kjøper alltid den billigste kWh tilgjengelig, så med en gang sola skinner (eller vinden blåser) vil markedet umiddelbart etterspørre denne rene og mye billigere kraften, og kull/gass må skru ned til dellast og blør penger. Derfor rømmer nå investorene fra kull (og etterhvert gass?) og bokfører enorme nedskrivninger.

 

Enn så lenge trenger vi en miks av alt for full forsyningssikkerhet, men det er ikke til å komme bort i fra at kull- og gasskraftverk (for ikke å snakke om kjernekraft) som rent businesscase virkelig merker inntoget av fornybar energi. Tenk at i mars måned (!) var den samlede tyske kraftproduksjonen ca. 40 % fornybar! Dette er tall man anså som utenkelige for kort tid siden.

[5V115MSQ]

Utfordringen med dette er at man må lagre enorme mengder energi... og det er langt fra billig.

 

"Lagring" av solcelleenergi kan løses på denne måten, relativt billig, så vidt jeg kan skjønne:

Punkt 1: tilpasse annen kraftproduksjon etter solenergi (man kan/bør nok uansett aldri basere seg på 100% solenergi)

Punkt 2: tilpasse forbruk etter tilgjengelig energi (eksempler som er lett å tilpasse med smart teknologi: elbillading, varmtvannstanker, til dels oppvarming spesielt varmekabler som har god magasineffekt, høyt automatisert industri bør også kunne skrues av og på etter strømprisen.)

Punkt 3: En prismodell som oppfordrer til redusert forbruk når strømmen er dyr, vil gjøre at en del folk for eksempel vil fyre med ved eller kutte annet forbruk de dagene strømprisen er veldig høy.

Punkt 4: Pumpekraftverk der det er tilgjengelig

Punkt 5: Batterilagring