Neste ferge drevet av flytende hydrogen kommer trolig i Nord-Norge [Ekstra]

[Eivind Helle]

Jeg reagerer litt på begrunnelsen for å bruke flytende hydrogen. Det blir påstått at det ikke var plass nok til tanker med komprimert hydrogen. Derfor må man bruke flytende hydrogen, som ikke er tilgjengelig i Norge og derfor må importeres. Litt senere i artikkelen står det at man planlegger å bunkre hver "tredje uke". Så med andre ord er det plass til komprimert hydrogen om man bare fyller litt oftere. Og da vil man også kunne bruke hydrogen produsert i Norge med fornybar energi. Og man ville fått bedre energieffektivitet fordi man slipper å kaste bort den ekstra energien som går med til å gjøre hydrogenet flytende.

 

De skal lagre 75 kubikkmeter med flytende hydrogen, som tilsvarer rundt 5400kg H2. Siden de skal bunkre hver tredje uke, trenger de altså omtrent 250kg H2 daglig. Dette tilsvarer omtrent 5MWh med energi. Så om de hadde benyttet trykksatt hydrogen med 250 bar, ville de klart seg med hydrogentanker på rundt 15 kubikkmeter som de kunne fylt hver natt fra et lokalt produksjonsanlegg på størrelse med de fyllestasjonene som er laget for bil.

 

Det er vel ganske opplagt at man her bruker dette prosjektet som et påskudd for å utvikle løsninger med flytende hydrogen, i stedet for å fokusere på hva som er mest riktig å bruke i dette aktuelle tilfellet.

Endret 3. april 2019 av Eivind Helle

[Sturle S]

Jeg reagerer litt på begrunnelsen for å bruke flytende hydrogen. Det blir påstått at det ikke var plass nok til tanker med komprimert hydrogen. Derfor må man bruke flytende hydrogen, som ikke er tilgjengelig i Norge og derfor må importeres. Litt senere i artikkelen står det at man planlegger å bunkre hver "tredje uke". Så med andre ord er det plass til komprimert hydrogen om man bare fyller litt oftere. Og da vil man også kunne bruke hydrogen produsert i Norge med fornybar energi. Og man ville fått bedre energieffektivitet fordi man slipper å kaste bort den ekstra energien som går med til å gjøre hydrogenet flytende.

Elektrolyse med straum frå nettet  – fornybar eller ikkje – er den desidert mest forureinande måten å produsere hydrogen på. Har vi overskot, kan vi eksportere det. Berre ein av kablane til Storbritannia på 1400 MW kan spare meir enn 6 millionar tonn CO2-utslepp frå britisk gasskraft i året, med transport begge vegar. Hovudskaleg fordi det gjer det mogeleg for Storbritannia å byggje 2,8 GW meir vindkraft utan å frykte overproduksjon. To slike kablar er nok til å redusere britiske CO2-utslepp tilsvarande alle CO2-utslepp frå norsk industri til saman.

 

Somme trur at klimagassar er eit nasjonalt problem, og meiner sterkt at vi ikkje må finne på å hjelpe andre land med å redusere sine utslepp. Sjølv når vi tener pengar på det. Globale problem er vanskelege å forstå for enkelte.

 

Hydrogen er ikkje klimavennleg pr i dag. Ein hybridbåt med batteri er ei betre løysing enn ein hydrogenbåt.

[Eivind Helle]

 

Jeg reagerer litt på begrunnelsen for å bruke flytende hydrogen. Det blir påstått at det ikke var plass nok til tanker med komprimert hydrogen. Derfor må man bruke flytende hydrogen, som ikke er tilgjengelig i Norge og derfor må importeres. Litt senere i artikkelen står det at man planlegger å bunkre hver "tredje uke". Så med andre ord er det plass til komprimert hydrogen om man bare fyller litt oftere. Og da vil man også kunne bruke hydrogen produsert i Norge med fornybar energi. Og man ville fått bedre energieffektivitet fordi man slipper å kaste bort den ekstra energien som går med til å gjøre hydrogenet flytende.

Elektrolyse med straum frå nettet  – fornybar eller ikkje – er den desidert mest forureinande måten å produsere hydrogen på. Har vi overskot, kan vi eksportere det. Berre ein av kablane til Storbritannia på 1400 MW kan spare meir enn 6 millionar tonn CO2-utslepp frå britisk gasskraft i året, med transport begge vegar. Hovudskaleg fordi det gjer det mogeleg for Storbritannia å byggje 2,8 GW meir vindkraft utan å frykte overproduksjon. To slike kablar er nok til å redusere britiske CO2-utslepp tilsvarande alle CO2-utslepp frå norsk industri til saman.

 

Somme trur at klimagassar er eit nasjonalt problem, og meiner sterkt at vi ikkje må finne på å hjelpe andre land med å redusere sine utslepp. Sjølv når vi tener pengar på det. Globale problem er vanskelege å forstå for enkelte.

 

Hydrogen er ikkje klimavennleg pr i dag. Ein hybridbåt med batteri er ei betre løysing enn ein hydrogenbåt.

Har ingen problemer med å støtte det du skriver. Men når man først har bestemt seg for å bygge en ferje som går på hydrogen, er ikke batteri eller hybrid noen aktuell løsning. Selv om man mener det var feil å vurdere hydrogen i utgangspunktet.

 

Så gitt at man først skal lage en hydrogenløsning, er spørsmålet hvorfor man velger en løsning hvor man ikke har lokalt produsert drivstoff tilgjengelig. Og hvorfor utelukker man det mest energieffektive alternativet, med påstand om at det er plassproblemer, fordi man har tenkt å fylle tanken hver tredje uke?

[Twinflower]

"Umulig å se for seg". Tja:

 

Halhjem-Sandvikvåg fergene tar 45 minutter. De har et effektforbruk på ca 4 MW ved vanlig drift, maksimalt 5.5MW. De klarer seg altså fint med en batteristørrelse på ca. 5 MWh. Omtrent det samme som Color Hybrid. De to fergene MF Tycho Brahe og MF Aurora som trafikkerer Øresund har 4MWh hver.

 

Fergene kan ligge ved kai i 15 minutter. Så de må altså ha en ladekapasitet på 12-15 MW . Color Hybrid har 7MW, Øresundfergene har 11MW.

Dette sambandet lader ikke batterier fra land.

[Frobe]

-

 

NASA leker vell med en eller annen form for "thorium fusion" til å ha i bilene sine på mars eller hvor det måtte være. Penger til slike ting hadde vært spennende å sett at man kastet mot.  8 gram "fuel" for ~ 100 års ferdsel, altså langt over bilenes levetid hadde jo vært noe. 

 

Noe må de gjøre, siden NASA ikke har mer plutonium-238. USA har tømt lageret av plutonium-238, og måtte kjøpe fra Russland til Curiosity-roveren på Mars:

https://slate.com/technology/2012/08/mars-rover-curiosity-its-plutonium-power-comes-courtesy-of-soviet-nukes.html

[trikola]

Noe må de gjøre, siden NASA ikke har mer plutonium-238. USA har tømt lageret av plutonium-238, og måtte kjøpe fra Russland til Curiosity-roveren på Mars:

https://slate.com/technology/2012/08/mars-rover-curiosity-its-plutonium-power-comes-courtesy-of-soviet-nukes.html

 

De er jo igang allerede en stund: https://en.wikipedia.org/wiki/Plutonium-238#U.S._production_ceases_and_resumes

[Sturle S]

Så gitt at man først skal lage en hydrogenløsning, er spørsmålet hvorfor man velger en løsning hvor man ikke har lokalt produsert drivstoff tilgjengelig. Og hvorfor utelukker man det mest energieffektive alternativet, med påstand om at det er plassproblemer, fordi man har tenkt å fylle tanken hver tredje uke?

Plassen er jo eit problem med hydrogen uansett korleis du snur og vender på det, men spesielt tankane vert meir fleksible og tryggleiken vert betre med flytande hydrogen.

 

Hydrogen ved høgt trykk må lagrast på tankar. 700 bar, som er vanleg å bruke i bilar, er svært høgt trykk. Då kan ikkje tankane vere for store. I staden må dei ha mange små og tunge sylindriske tankar, som alle må kontrollerast og plasserast slik at eksplosjon i ein tank ikkje lagar ein kjedereaksjon. Det er eit vanskeleg problem å løyse, og alle tankane kjem til å ta eit mykje større volum enn berre volumet av sjølve hydrogenet. I teorien inneheld hydrogen ved 700 bar like mykje nyttbar energi pr liter som batteri, men på grunn av tankane tek hydrogen mykje meir plass enn batteri i praksis.

 

Flytande hydrogen kan haldast i ein enkel tank av eigna isolerande skum med eit tynt lag av tett metall utanpå. Det er atmosfærisk trykk inni tanken, og han kan difor ha kva form som helst, tanken kan vere so stor som helst og han er veldig lett. Det løyser alle plass- og vektproblem. Flytande hydrogen er heller ikkje brennbart. (Men gassen som fordampar derifrå er.) Av alle desse grunnane er det opplagt at dei ynskjer å bruke flytande hydrogen.

 

Når dei brukar hydrogen, er det opplagt at miljø og effektivitet er eit ikkje-tema. Dette er klimafornektarar som grønvaskar den skitnaste energien som finst for å tene pengar. Miljøaspektet har dei heilt sikkert ikkje vurdert på ein seriøs måte.

Endret 3. april 2019 av Sturle S

[J-Å]

Dette sambandet lader ikke batterier fra land.

 

Dette var en beregning av energibehovet for en eventuell fremtidig løsning. Basert på effektbehovet til thrusterene på de nåværende fergene. Dette var svar på at Edvard Sandvik, avdelingsdirektør i fergeavdelingen i Statens Vegvesen. var sitert i artikkelen med at det var umulig å se for seg batteriferger på strekningen Halhjem-Sandvikvåg. Etter det jeg forstår er de fergene som kom i år utstyrt med en hybrid batteri/LNG løsning.