Ugyldig sykefravær - Oppsigelse

[Taurean]

Mente egentlig å skrive dette svaret som en post i tråden "Ugyldig sykefravær" (https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1842648&hl=), men det ble såpass langt så jeg poster som egen tråd. Det er relevant til den tråden og personlig erfaring.

 

 

 

Jeg opplevde noe lignende. Dette nærmer seg 10 år siden. Liker ikke å legge ut om personlige detaljer, dog noen detaljer er litt endret, men siden det er relevant; Hadde ferie i 1 uke, og var utbrent etter veldig slitsom, uoversiktlig og uoptimal arbeidsplass og oppgavefordeling i lang tid, ca 3 år. Dette er veldig komplisert, så jeg vil ikke beskrive det i detalj, men jeg vet jeg gjorde en minst like god jobb som alle andre der, i en posisjon ingen andre har beholdt i lang tid før meg. Perfekt var jeg ikke, men 15-20 sjåfører mente jeg var til stor hjelp og satt pris på min innsats, at det endelig begynte å bli litt struktur etter 10 år med kaos. Man kan si jeg begynte på bunnen og jobbet meg gradvis opp, men følte meg veldig strukket mellom flere avdelinger, dog jeg hadde hovedansvar på én avdeling. I tillegg var det temmelig vanskelig psykososialt (annet miljø enn sjåførene); Baksnakking, intriger, allianser og utfrysninger, men jeg følte at min nytteverdi, mestringsfølelse og lønn overveide disse faktorene på det tidspunktet. Det var jo noen gode dager innimellom også.

 

Den første dagen etter ferien klarte jeg ikke å møte opp, og ringte heller ikke for å gi beskjed, det er den éneste gangen dét har skjedd. Hadde kanskje 5 sykedager på 3 år, og da har jeg sagt fra alle gangene. Så ble jeg ringt opp 1 time etter møtetid på morgenen, og spurt om hva som foregikk - da sa jeg at jeg ikke var frisk og ikke kom på jobb den dagen. Jeg var ikke sikker på hva jeg skulle gjøre, for jeg hadde holdt ut med det opplegget i ca 3 år og var klar for å si opp, sykemelde meg eller noe annet. Jeg var ekstremt usikker på hva jeg skulle gjøre, og alt bare låste seg i hodet.

 

(Redigert 1) Dagen etter ringte jeg før start og sa fra at jeg også ble hjemme. (Redigert slutt). Samme ettermiddag fikk jeg et brev i posten, fra postkontoret (som lå på andre siden av byen, min arbeidsplass lå 2 minutters kjøretur unna...), om at det ventet meg et rekommandert brev på postkontoret, som jeg hentet, om at jeg var oppsagt grunnet sviktende arbeidsmengde. Arbeidets art innebar en kunde som hadde sviktende ordremengde, men jeg vet dette er en urealistisk grunn, for denne kunden hadde svært fluktuerende ordremengde i hele perioden jeg jobbet der. I tillegg til dette, var ikke mitt hovedområde å behandle denne kundens varer, jeg hadde mine arbeidsoppgaver på et helt annet område. Men kunne plutselig bli satt til å hjelpe til med de varene, på minuttet. Så jeg følte dette var svært irrelevant, men de kunne muligens bruke det som en lovlig grunn, nettopp fordi hele arbeidssituasjonen på den arbeidsplassen var svært uoversiktlig og kaotisk. Virker som det var en strategi de brukte for å dominere arbeidsmiljøet, men det er bare synsing fra min side.

 

Spurte en advokat hos advokatvakt om dette var innenfor lovverket. Personen spurte om jeg kunne si hvilken arbeidsplass det gjaldt, noe jeg litt motvillig men tillitsfullt opplyste om. Da fikk jeg bare til svar at det var ingen sak der og at det var viktig at jeg kom meg ut i frisk luft og fikk meg noen gåturer hver dag.

 

Jeg vet ikke hva jeg ville oppnå, jeg ville vel ikke saksøke noen, men jeg føler det var feil måte å gå frem på av arbeidsgiver her. Etter alt kaoset og mistilliten jeg følte fra ledelsen, og den mildt sagt dramatiske og raske oppsigelsen, følte jeg vel egentlig at de fortjente en smekk på lanken, men de hadde jo gitt meg jobb og lønn i mange år, og sysselsatte ca 100-150 mennesker til lokalsamfunnet, så jeg gav dem tvilen til gode og gikk videre fra det mentalt. Når jeg møtte en slik steinvegg av et svar fra en tilsynelatende profesjonell og dreven advokat ble jeg heller ikke videre selvsikker.

 

1) Jeg vil egentlig bare vite om hvilke rettigheter jeg eventuelt hadde hatt på den tiden, og hvilke legale virkemidler jeg kunne brukt, for å oppnå hvilken effekt?

 

2) Kunne jeg ha tvunget fram en fortsettelse i arbeidsforholdet, eventuelt prosentvis i samråd med fastlege?

 

3) Kunne jeg ha saksøkt hele ledelsen for å bruke ulovlig oppsigelse eller fremgangsmetode? Ville jeg kommet noen vei om jeg hadde 100 millioner og ikke var redd for å gå til rettssak?

 

4) Var det min egen feil for ikke å få gyldig sykemelding fra fastlege?

 

5) Kan ett eller annet statlig eller offentlig tilsyn eller etat ha gått inn og bedt om bevis på at denne oppsigelsen var gyldig, hvis det ble en rettssak? Jeg mener, jeg vet jo at arbeidsmengden fluktuerte veldig fra denne leverandøren, og jeg hadde jo alltid fullt opp med oppgaver, siden jeg hadde hovedansvar på et annet område. Likevel, -kunne- de jo flytte en arbeider fra et annet sted til der jeg hadde hovedansvar - men dét ville krevd mye ressurser og tid å trene opp noen til å gå inn og ta den plassen jeg hadde, noe jeg anser som veldig usannsynlig at noen der hverken hadde tid eller innsikt til å klare.

 

 

Det er bare å spørre spørsmål om mer informasjon trengs, kan gi så tydelige svar jeg kan.

Endret 1. april 2019 av Taurean

[skripis]

Først og fremst er det åpenbart feil dersom du mottar en oppsigelse i posten uten forutgående drøftelsesmøte. Litt rart at advokatvakt avskriver hele greia - manglende drøftelsesmøte er som oftest en veldig god grunn til å kjenne oppsigelse ulovlig.

[krikkert]

1) Du kunne krevd forhandlinger, og gått til søksmål. Dette skal det ha stått om i oppsigelsesbrevet fra arbeidsgiver.

 

2) Ja.

 

3) Antagelig.

 

4) Nei. Rekommanderte brev leveres ikke samme dag som de postlegges, for ti år siden var det minimum én virkedag i forsendelsestid. Oppsigelsen må altså ha blitt sendt senest dagen før.

 

5) Nei, oppsigelser håndteres via søksmål, ikke via tilsyn.

[Taurean]

Først og fremst er det åpenbart feil dersom du mottar en oppsigelse i posten uten forutgående drøftelsesmøte. Litt rart at advokatvakt avskriver hele greia - manglende drøftelsesmøte er som oftest en veldig god grunn til å kjenne oppsigelse ulovlig.

 

Ja, dette er sant. Jeg husket ikke om det var samme dag, eller dagen etter. Nå husker jeg at det var dagen etter. Så jeg har redigert innlegget.

 

Enig i det. Det var ingen drøftelsesmøte, nei, eller tilbud om det.

 

 

1) Du kunne krevd forhandlinger, og gått til søksmål. Dette skal det ha stått om i oppsigelsesbrevet fra arbeidsgiver.

 

2) Ja.

 

3) Antagelig.

 

4) Nei. Rekommanderte brev leveres ikke samme dag som de postlegges, for ti år siden var det minimum én virkedag i forsendelsestid. Oppsigelsen må altså ha blitt sendt senest dagen før.

 

5) Nei, oppsigelser håndteres via søksmål, ikke via tilsyn.

 

1) Det er mulig det stod i brevet. Husker såvidt jeg leste det ja, og det stod vel der. Jeg liker likevel å bare spørre om det hadde hatt noe for seg.

 

 

Tusen takk for svar!

[hekomo]

Jeg vet ikke hva jeg ville oppnå, jeg ville vel ikke saksøke noen, men jeg føler det var feil måte å gå frem på av arbeidsgiver her. Etter alt kaoset og mistilliten jeg følte fra ledelsen, og den mildt sagt dramatiske og raske oppsigelsen, følte jeg vel egentlig at de fortjente en smekk på lanken, men de hadde jo gitt meg jobb og lønn i mange år, og sysselsatte ca 100-150 mennesker til lokalsamfunnet, så jeg gav dem tvilen til gode og gikk videre fra det mentalt.

Du skylder dem ingen verdens ting. At de har betalt deg for jobben du har gjort er et minimum av det du kan forvente. Når de behandler deg som dritt har du ingen grunn til å la noen som helst tvil komme dem til gode. De rævkjører deg uten å tenke seg om engang. Du skylder dem ikke en dritt.