Gå til innhold

Hvor mye er staten villig til å betale for å redde livet ditt om du blir syk?


Anbefalte innlegg

Vel ... de har ett tall ... men det er hemmelig ... trolig fordi du ikke er istand til å takle hvor liten pris politikerne setter på ditt liv.

 

hvor mye staten er villig til å betale for et ekstra leveår er også hemmelig.

Dette hemmeligholdet gjør at vi ikke får legitimitet for beslutningsgrunnlaget og selve beslutningen og det er et alvorlig problem i et åpent demokrati som Norge, sier Robberstad.

 

https://www.tv2.no/nyheter/10508404/

Endret av Skatteflyktning
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Ca 2-20 millioner avhengig av alder, stilling etc.

 

Utfordringen er å forklare de store massene at alle ikke er like mye verdt. Det er massevis av prinsippryttere som mener alle er like mye verdt, men likevel vet vi at uteligger X får langt dårligere innsats fra helsevesenet enn kongen.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Hm. Ja, hva skal man si. Jeg er for størst mulig likhet. Men man bør jo også innsé at ressurser aldri er ubegrenset. Samtidig tenker jeg på; De som "fortjener" dyrere behandling, er jo ofte de som tjener mye penger. Da burde jo de værsågod få bruke litt av sin lønn til helseutgifter.

 

Samtidig ble man jo se en smule realistisk på livet: En kreftforsker som er på tampen av et gjennombrudd får akutt sykdom, så har man et bostedløst kriminelt menneske med rusproblemer som har tatt overdose for tjuende gang, og man kun har ressurser til én bil, hva er det mest etisk riktige å gjøre? Det er kynisk å spørre spørsmålet, men hvem tilfører samfunnet mest?

 

Men at det skulle være så store forskjeller var overraskende. Mener å ha lest en artikkel for lenge siden, eller var det på NRK, hvor de spurte om det her, og da ble det sagt 500 000 per person.

 

De beviser nok mer eller mindre garantert hvorfor så mange opplever ikke å få symptomene tatt på alvor hos fastlege og andre helsearbeidere. For de vet hvor mye det vil kreve av ressurser. Jeg lurer på om man lærer noe om, eller blir instruert i, ressursforvaltning i slike studier. Altså hvem som skal "prioriteres" og ikke.

 

Eller hvem det blir som bestemmer slike ting. I Mot i brøstet, blir jo Henry nærmest dausjuk, så kommer ikke sjukebilen, så sier Nils at han var 50 år og direktør og da kom dem på døra omtrent før han fikk lagt på. Om dette har skjedd i virkeligheten kan man jo spørre seg, men det er vel nærliggende å tro at det har skjedd minst én gang. Da blir det altså opp til de som svarer i nødtelefonene å bestemme. Så da blir vel de strengt instruert om hvem de skal sende nødressurser til og ikke?

 

Uansett, i og med at 500 000 - 2 mill er en del, dét også, så synes jeg at det burde være større likhet.

 

Skulle vært interessant å få en utredning av noen som har studert relevante fag.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Samtidig tenker jeg på; De som "fortjener" dyrere behandling, er jo ofte de som tjener mye penger. Da burde jo de værsågod få bruke litt av sin lønn til helseutgifter.

De gjør jo det via skatten, bør man kreve enda mer av de som allerede bidrar mest?

  • Liker 3
Lenke til kommentar

De gjør jo det via skatten, bør man kreve enda mer av de som allerede bidrar mest?

 

Skatt er prosentbasért. De som tjener mye sitter igjen med mer netto og har mindre problem med de daglige utgiftene. Lav- og middelklasselønnede sliter mer. Så hvis noen som tjener 800 000+ i året betaler 45% i skatt, så sitter de igjen med minst 440 000 i året, ca 36 500 per måned etter skatt. Burde være nok til å dekke det meste. Jeg undervurderer dog ikke at de som tjener så mye ofte (ikke alltid) har ofret mer tid og ressurser for å få det til.

 

Dessuten skal man betale skatt med den innstillingen at man er med på å hjelpe noen som er verre stilt enn seg selv til å opprettholde en bedre hverdag. Dét bør være en av kjerneverdiene ved å gå på jobb hver dag, man bør prise seg lykkelig hvis man er frisk og kan bidra. Penger og skatt er oftest symbolikk, mange glemmer det.

Lenke til kommentar

Så tanken er at jo mer man bidrar med jo mindre bør man få igjen?

Man betaler gjerne skatt for å bidra til det felleskapet man er en del av, ikke for å stå utenfor fordi man har bidratt mye..

 

Virker litt feil å bli avvis at sykehuset og henvist til privat behandler for at man har betalt for mye til sykehuset, men kan jo se at de som bidrar minst syntes det burde være slik, ettersom de da kan få all behandling gratis selv, uten å bidra.

Jeg vil jo også ha alt gratis uten å bidra, helst :)

 

Kunne sagt at det burde vært motsatt, at man får etter bidrag, men syntes ikke man skal utelukke hjelp til andre på den måten du ønsker.

 

Betaler man 360 000 i året i skatt, burde man ikke få igjen noe for det?

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Skatten er prosentvis. Desto mer man bidrar, jo mer har man igjen til eget forbruk.

 

Selvsagt får man noe igjen for det. Et fungerende samfunn med alt av funksjoner og tjenester det innebærer. Hadde skatten vært for eksempel et flatt beløp på 200 000 per nordmann uansett inntekt så ville man ikke hatt et fungerende samfunn. Fattigdom og kriminalitet hadde eksplodert og tragiske skjebner i forbindelse med arbeidsledighet osv.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Så tanken er at jo mer man bidrar med jo mindre bør man få igjen?

Man betaler gjerne skatt for å bidra til det felleskapet man er en del av, ikke for å stå utenfor fordi man har bidratt mye..

 

Virker litt feil å bli avvis at sykehuset og henvist til privat behandler for at man har betalt for mye til sykehuset, men kan jo se at de som bidrar minst syntes det burde være slik, ettersom de da kan få all behandling gratis selv, uten å bidra.

Jeg vil jo også ha alt gratis uten å bidra, helst :)

 

Kunne sagt at det burde vært motsatt, at man får etter bidrag, men syntes ikke man skal utelukke hjelp til andre på den måten du ønsker.

 

Betaler man 360 000 i året i skatt, burde man ikke få igjen noe for det?

 

1) Hvor skrev jeg det? Hvordan klarte du å trekke den konklusjonen fra det jeg skrev?

 

2) Jeg mener ikke at alle skal få alt gratis uten å bidra. Men jeg mener heller ikke at noen få skal få alt gratis bare fordi de har et spesielt talent eller tjener 5 ganger mer enn andre, noe tydeligvis du mener.

 

3) Hvor skrev jeg at andre skal utelukkes hjelp?

 

4) Selvfølgelig skal man få noe igjen, men er det riktig at man skal få 20 millioner verdt helsehjelp, når andre må nøye seg med 500 000 - 2 mill? Som jeg skrev, penger er oftest symbolikk. Hvis du har ressurser og talent til å skape noe som 1000 andre kan få nytte av, ville du kreve å sitte på ressurser tilsvarende 999 andre mennesker, eller ville du gitt det? Og hvorfor ville du eventuelt gitt eller beholdt? Dette går ned til kjerneverdier om hvordan et samfunn skal være. Kapitalisme og diktatur vil at ett menneske skal bestemme alt, sosialisme og demokrati fordeler alt likest mulig. Hva er mest rettferdig?

 

Så må man jo ta med i beregningen disse etiske spørsmålene da, om de som er med på å gjøre viktige jobber, om de skal få nødressurser når det er knapt, når det er mennesker som ikke bidrar så mye til samfunnet, men som trenger nødressursene like mye.

 

5) Før man skal ha en mening om hvordan ressurser skal fordeles, så må man jo reflektere over det her i lang tid. Har du gjort det? Hva mener du i så fall?

Lenke til kommentar

1) Hvor skrev jeg det? Hvordan klarte du å trekke den konklusjonen fra det jeg skrev?

her:

Samtidig tenker jeg på; De som "fortjener" dyrere behandling, er jo ofte de som tjener mye penger. Da burde jo de værsågod få bruke litt av sin lønn til helseutgifter.

og her:

Så hvis noen som tjener 800 000+ i året betaler 45% i skatt, så sitter de igjen med minst 440 000 i året, ca 36 500 per måned etter skatt. Burde være nok til å dekke det meste.

2) Jeg mener ikke at alle skal få alt gratis uten å bidra. Men jeg mener heller ikke at noen få skal få alt gratis bare fordi de har et spesielt talent eller tjener 5 ganger mer enn andre, noe tydeligvis du mener.

Men bør de som har ett talent og tjener mye hjelpes? Ut fra det du skriver virker det som om du mener at de ikke skal ha hjelp, forde de tjener mye.

 

3) Hvor skrev jeg at andre skal utelukkes hjelp?

Se punkt 1

 

4) Selvfølgelig skal man få noe igjen, men er det riktig at man skal få 20 millioner verdt helsehjelp, når andre må nøye seg med 500 000 - 2 mill? Som jeg skrev, penger er oftest symbolikk. Hvis du har ressurser og talent til å skape noe som 1000 andre kan få nytte av, ville du kreve å sitte på ressurser tilsvarende 999 andre mennesker, eller ville du gitt det? Og hvorfor ville du eventuelt gitt eller beholdt? Dette går ned til kjerneverdier om hvordan et samfunn skal være. Kapitalisme og diktatur vil at ett menneske skal bestemme alt, sosialisme og demokrati fordeler alt likest mulig. Hva er mest rettferdig?

Ser ikke relevansen. 

 

 

5) Før man skal ha en mening om hvordan ressurser skal fordeles, så må man jo reflektere over det her i lang tid. Har du gjort det? Hva mener du i så fall?

Syntes man burde få hjelp uavhengig av inntekt, ikke mindre hjelp jo mer man tjener. Røkke bør få gratis hjelp på sykehuset han også, eller hva mener du egentlig?
  • Liker 1
Lenke til kommentar

1) Betyr ikke det samme. Jeg mener ikke at bemidlede skal -få mindre-, men at de -bør- bruke litt av egen kapital til helseproblemer.

 

2) Ja, når det kommer til nødressurser, når det blir som eksempler jeg har skrevet. Hva mener du er det riktige?

 

5) Muligens, men han bør bruke av formuen sin til å få grundige årlige eller månedlige helsesjekk. Dét har ikke vanlige folk råd til, og det får de garantert ikke lov til av fastlege, å bli sjekket fra a til å på alle måter, det vil koste for mye penger. En blodprøve er alt folk får, og kanskje en hjertesjekk. Tar 2-3 minutter. Men full sjekk, fra avansert kreft til blodpropp, har kun Røkke råd til. Her er vi inne på etiske områder igjen.

Lenke til kommentar

1. Så om røkke får kreft må han i tillegg til å betale 175 millioner i skatt pr år også betale for en behanding andre får gratis, og dette er å få like mye for skattepengene?

Høres ekstremt urettferdig ut.

 

2. Alle bør vel få lik behandling. Selv rike bør få gratis behandling, tross alt betaler de for det via skatten. Evt. kutte kraftig i skatten, 10% ned i skatt for rike og 10% opp for de fattige, slik at man kun skatter for de tjenestene man for lov til å bruke :)

 

5. Mot ett kraftig kutt i skatten går jeg ut ifra? Så de skal slippe å være med på å betale for tjenester de ikke får lov til å benytte seg av.

Samfunnet blir veldig dysfunksjonellt om man skal kreve skatt til tjenester man ikke engang får lov til å benytte seg av når man har behov.

 

Skal Røkke ha daglige eller ukentlige undersøkelser ut over det fastlegen tilbyr, så blir det jo så klart tatt privat, slik funker det jo i dag også. Men syntes ikke at Røkke skal nektes behandling og sjekk av fastlegen bare fordi han bidrar mye. Jeg syntes heller ikke Røkke skal få bedre sjekk enn andre i samme medisinske situasjon.

Helsehjelp bør vurderes ut fra behov, ikke ut fra fjorårets selvangivelse.

 

 

Hva har du egentlig imot de som bidrar mye?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

1) Nei, ikke nødvendigvis. Han skal få tilnærmet det samme som alle andre får. Nok en gang henviser jeg til eksemplet jeg skriver om nødressurser. Fyren forvalter arbeidsplasser til milliarder, og nok en gang med forbehold om å være kynisk, hva om en narkoman voldelig kriminell får kreft på samme tidspunkt og det kun er én ledig behandlingsressurs ledig?

 

Nok en gang, igjen; Røkke kan bruke av sine verdier til å sjekke seg jevnlig, ansette rådgivere og kostholdseksperter/personlige kokker, som sørger for at han spiser sunn mat som ikke inneholder kreftfremkallende stoffer, som vanlige folk i en stresset økonomisk jag-hverdag ser seg tvunget til å ta til takke med.

 

 

2) Hømm, okay, da får du lov til å mene det ^^ Vi får bare være litt uenige der da.

 

 

5) Nei, ikke mot et kutt i skatten. Ville ikke du brukt av personlig formue til sikring av egen helse, om du hadde mulighet? Jeg tok meg råd til å betale 1500 kr for treningsbenk og manualer som et helsemessig grep. Dét er hva jeg har råd til. Jeg ville kjøpt avansert helsesjekk både for meg og de jeg er glad i hvis jeg hadde råd, MEN: Jeg ville gjort alt jeg kunne for at ALLE kunne fått den samme behandlingen! Jeg er ikke tilhenger av forskjells-samfunnet. -Litt- forskjeller er sunt, men -for mye- forskjeller er veldig uetisk.

 

 

6) Jeg er enig med deg der, men hva mener du med eksemplet jeg drar frem gang på gang, om begrenset ressurs og stor samfunnsyter versus stor samfunnslast?

 

 

Jeg har ikke noe mot de som bidrar mye, men jeg har litt imot hvordan systemet er lagt opp. Jeg ser så klart verdien i at når noen får til noe stort, så hjelper det mange fattige opp. Men, jeg mener at -alle- burde få de samme mulighetene og sjansene rike får. Grunnen til at jeg mener det, er at det kun er 24 timer i døgnet for alle. Dette bunner ut i at vi ikke lærer noe om finans og samfunnsfilosofi i skolen, på grunn av den økonomiske modellen Fritt Marked, som betyr Fritt Vilt på godt norsk. Alle er fritt vilt, derfor skal vi holdes dumme, sånn at noen få skal vokse seg veldig sterke og alle andre må leve som slaver. Jeg vil at -alle- skal vokse seg sterke. Kvalitet -og- kvantitet.

 

Det er veldig mange som har talent for lederskap og høy grad av empati, men som ikke tør å ta sjansen på grunn av 1) Stigmatisering skapt av media, og 2) At vi ikke lærer noe om fremgangsmetoder i skolen. Lederskapsevner og empatisk intelligens måles ikke i skolen. Vi dømmes ut fra hvor godt vi kan diktanalyse, religion og brøk.

 

Så det er aldri noe enkelt svar, men der har du litt av mitt synspunkt på det hele.

Lenke til kommentar

Det blir helt feil å snakke om en viss sum, fordi det er ikke slik Norge fungerer.

 

På den ene siden lar vi folk stå i kø mens kreften sprer seg, på den andre siden bruker vi millioner av kroner på enkelte pasienter. Noen ganger er et liv verdt en tusenlapp, noen ganger 10 millioner kroner.

Lenke til kommentar

Heldigvis er det ingen land i verden som fungerer eller kommer til å fungere slik at man får mindre hjelp jo mer man bidrar.

For dårligere og mer urettferdig system kan jeg ikke tenke meg til engang.

Mye sjalusi i bunnen her?

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Det kommer også an på om man er politiker på Stortinget eller har en lignende viktig rolle i samfunnet - det er prioritet og reservert kapasitet for denne gruppen ved f.eks. pandemier.

 

Prislappen ellers som det offentlige er villige til å bruke på enkeltpersoner avhenger i stor grad av alder.  Dvs begynner nok på millionen eller mer, men den synker vesentlig med alder. Etter pensjonsalder tipper jeg maksprisen kan være 100 - 200 000.

Lenke til kommentar

Som artikkelen det linkes til forklarer er det nettopp slik Norge fungerer.

Langt ifra. Det den sier er at de har en veiledende sum som brukes til å bestemme om de skal ta imot en ny behandling eller ikke.

 

Den summen handler bare om behandlinger, er ikke en hard regel og det er mye annet som tar livet av pasienter. F.eks. en pasient vil undersøke noe og må vente 10 uker i kø, og på grunn av ventetiden så dør pasienten.

Endret av Camlon
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Heldigvis er det ingen land i verden som fungerer eller kommer til å fungere slik at man får mindre hjelp jo mer man bidrar.

For dårligere og mer urettferdig system kan jeg ikke tenke meg til engang.

Mye sjalusi i bunnen her?

 

Du kan ikke plukket ut én detalj av hele bildet og basére hele livsholdningen din på dét ^^

 

Du tar ut av beregningen og kalkulasjonen at de tjener -mer enn alle andre-!

 

Da har de -råd til å kjøpe bedre helsetjenester enn alle andre-!

 

Det dreier seg ikke om sjalusi. Det dreier seg om at så lenge mat, husly, transport og strøm er betalt for, per dagens dato ca 300 000 i året før skatt, så blir penger stort sett kun symbolikk, og overflødig.

 

Hvis man har et talent for noe, og finner livsglede i å yte mer enn normalen, så mener jeg at man skal gjøre dette av altruisme og glede over å gi til fellesskapet. På denne måten skaper man overskudd og samfunnet går fremover.

 

Hvis man skal kreve sosial kompensasjon for hver éneste krone man tjener, så blir man en veldig bitter person, og den minste motstand kan velte hele det psykologiske lasset.

 

Hvis du velger å tenke at de som tjener 500 000 over det som er normalen, er berettiget så utrolig mye mer enn de som tjener det som er normalen, så er jo det litt forutinntatt og påtatt?

 

Jeg har nevnt flere ganger, som du hopper over, at jeg mener at ved et tilfelle hvor det kommer ned til noen som bidrar med noe som holder 1000 mennesker oppe økonomisk, og noen som er en kriminell person som bidrar til å spre frykt og vold til mange, hvis disse to personene behøver en nødressurs samtidig, så må man jo se realistisk på det og gi den ressursen til den som bidrar til å holde andre oppe. Noe annet er naivt og selvutslettende som kollektivt samfunn.

 

Bob bob bob, ikke sant? ^^,

 

ePrq4eP.jpg

Endret av Taurean
Lenke til kommentar

Når man er såpass uenig i hva noe så enkelt som hva lik behandling er så er det ikke så stort poeng å svare på alt.

Hva er likhet, A eller B?

A. to personer går til fastlegen, begge to får lik behandling til lik pris?

B. to personer går til fastlegen, en får behandling og en får ikke behandling men får beskjed komme seg ut av kontoret om å komme seg til privatlegen på privatklinikken og få hjelp der?

 

 

 

Hvis du velger å tenke at de som tjener 500 000 over det som er normalen, er berettiget så utrolig mye mer enn de som tjener det som er normalen, så er jo det litt forutinntatt og påtatt?

Bare at de skal ha det samme som andre, ikke betydelig mindre helsehjelp enn tiggeren på gata, heller ikke mer hjelp enn tiggeren.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...