aanundo Skrevet 2. april 2019 Del Skrevet 2. april 2019 Trur du missforstod hva jeg spurte etter. Se for det Saltstrømmen og de millionene av kubikkmeter vann som presses mellom der. Det hadde vell vært større muligheter for å hente kraft derifra, kontra å kun bruke tidevannet i en annen akse? Altså er det ikke mye forskjell mellom 11 meter bevegelse opp og ned, og det å hente den kraften, mot det å få kraft ved at millioner av kubekkmeter vann presses inn et sted for å nå et annet sted pga tidevannet? Jeg forstår hva du mener, og det er formelen P=Q*g*h som må brukes for å finne et noen lunde rett svar på energien i Saltstrømmen. Tidevann er slik at det forandrer seg hele tiden, så med en tidevannsforskjell på 3 m, blir snittet rundt 1,5m. Det er også slik at når du tapper fjorden gjennom Saltstrømmen, minker vannet på innsiden mens det øker på utsiden i 6 timer. Den effektive tiden for tapping blir rundt 3 timer, for da er det lik vannstand utenfor og innenfor. Så må vi vente i 3 timer, for så å kjøre samme prosess motsatt vei. Med andre ord 4 * 3 timer i døgnet effektiv tid, med høyde lik 1,5 m. Litt vanskelig å beregne gjennomsnittshøyden, da det avhenger av både kanalstørrelsen og arealet i fjorden som brukes. Tapper vi gjennom en kanal som er 40 m bred, 3 m dyp og vannet strømmer i snitt med 2 m/s tilsvarer det en vindturbin på 2 MW. Egentlig mye mindre energi enn det mange tror, da de 5 vindturbinene Equinor brukte på Hywind Scotland var 6 MW hver. For å få et realistisk bilde av det en tror på, er regneark et fantastisk hjelpemiddel. 1 Lenke til kommentar
DirekteDemokrati Skrevet 2. april 2019 Del Skrevet 2. april 2019 (endret) Det synes lang vei at du ikke skjønner hva du prater om. Burde bruke - ja. Nei hvorfor jeg valgte / kan en lure på, går fort i svingene noenganger.. For en dust jeg er. Fytti rakkern. For en feil. Seriøst. Folk som deg, burde finne en høy klippe. Og se hvordan tyngdekraften fungerer.. Arrogant som fy. Skal vi se og lite peil jeg har da jeg skal plukke fint i dine posts fremover. Så kan du se og lite peil jeg har. Endret 2. april 2019 av DirekteDemokrati Lenke til kommentar
DirekteDemokrati Skrevet 2. april 2019 Del Skrevet 2. april 2019 (endret) So lenge du har levd har vi sannsynlegvis hatt både utlandssamband og reservekraftverk som kan redde oss i ei krise. Far din har sannsynlegvis opplevd rasjonering. I alle fall effektprising for å unngå høgt effekuttak. Reservekraftverk er mykje dyrare enn utlandskablar. Reservekraftverk kostar milliardar, utlandskablar tener milliardar. Av alle personåtak er feilsitering det minst sjarmerande. Du veit at du har tapt eit ordskifte når du må feilsitere motparten for at det skal høyrast ut som om du har eit argument. Men eit vassmagasin øydelegg mykje meir natur enn ein vindturbin. Inkludert fuglehabitat. Korleis kan du forsvare vasskraftmagasin? Kor mykje ynskjer du at straumen skal koste då? Botnfast havvind kostar omlag 50 øre/kWh. Flytande havvind er dyrare. Det viktigaste er få opp kraftprodukjonen og -eksporten fort, slik at vi kan få ned CO2-utsleppa. Jeg personlig vil ha atomkraft, som tyngste løfter for industri etc. Med solceller der det går ann så hus kan bli 50-70% selvforsynt. Følger med på en kar som har installert Tesla system hjemme. Solceller på taket og powerbanks eller hva dem kaldte dem. Batterier. Om sommeren så tjener man enkelt penger om man lar vær og kjøre aircon på full guffe. Han dro på en 2 måneders ferie, huset stod og produserte strøm mens han var vekk. De som bor tett i Oslo vil da ikke klare og lage så mye strøm såklart da de ofte ikke har noe tak og ha solceller på. Om folk har powerbanks hjemme, blir magasin nødvendigheten til infrastrukturen betydelig lavere. Men igjen er ikke en billig måte og gjøre det på, da batterier er dyrt og har ei viss levetid. Hmm, ser for meg vi kan lage store vannmagasin i fjell uten og plyndre naturen. Selvfølgelig vil det koste noe mer enn og bare ødelegge natur som vi vanligvis gjør. Vi tar som regel den billige løsningen, pga kapitalisme. Men er ikke alltid den billige løsningen er den beste løsningen. Nettopp derfor vi er i denne krisen, fordi vi tok den billigste løsningen. Olje, kull, gass... Vi kan vel lære litt av våre feil? Aldri hørt min far snakke om rasjonering nei, nå bor han nær mye kraftkrevende industri så tviler på denne delen av Norge noengang led. Om havvind ikke er økonomisk mulig så dropp det. Man MÅ vel ikke ha energi fra vind. Mange andre muligheter. Sol, geothermisk, fisjon, snart fusjon de første reaktorene som skal gå i en energi + er under konstruksjon allerede. Sikkert noen andre fine måter og som ikke er så destruktivt som vindturbiner Edit: Men syntes staten bør ta og støtte et prosjekt for havvind og se hvor bra dem kan få det til, og til hvilken pris. Tenker vi kan gjøre dette noe billigere enn andre land da vi har mye infrastruktur til havs allerede. Verdt og se hvertfall, i værstefall blir det solgt til noen Tyskere på et tap på en milliard. Men prøve må man. Endret 2. april 2019 av DirekteDemokrati Lenke til kommentar
dahln Skrevet 3. april 2019 Del Skrevet 3. april 2019 Så, jeg gjentar: hvorfor henter vi ikke bare ut 30 TWh mer gjennom allerede etablerte (vann-)kraftverk? Problemet er at tilbakefallsregelen gjør at det ikke er lønnsomt for de nåværende eierne av kraftverkene å investere i å oppgradere eksisterende kraftverk. Avskrivingstiden er mye lengre enn tid til tilbakefall. Så de har lite igjen for å investere. Lenke til kommentar
galasb Skrevet 17. juli 2019 Del Skrevet 17. juli 2019 Kraftbransjen er norges mest korrupte og kriminelle torturist bransje. Kun kriminelle folk ødelegger natur og bestråler folk i eget hjem. Lenke til kommentar
Karl Johan Grimstad Skrevet 17. juli 2019 Del Skrevet 17. juli 2019 Det begrenser seg nok selv snart. Denne fremtids visjon om at vind og sol skal redde energisituasjonen vi nok få seg et skudd for baugen. En studie fra Storbritannia understøttet av 6 forskere viser at BARE i Storbritannia trenger man for å elektrifisere bilparken, 207.000 tonn kobolt, 264.000 tonn litiumkarbonat, 7.200 tonn neodym og dysprosium og 2,3 millioner tonn kobber. Dette Bare til bilparken, dette utgjør hele verdens produksjon av neodym, to ganger verdens produksjon av kobolt, tre fjerdedeler av verdens produksjon av litium og minst halvparten av verdens produksjon av kobber. For å lade batteriene trenger, minst 63 millioner terawatt i året, 20 % mer en de produserer i dag. Skal vind og sol sørge for denne energien som trengs så trengs mye av de samme mineralene, vindmøller trenger man ti ganger den årlige produksjonen av neodym og dysprosium, til solpaneler trengs det tretti ganger dagens produksjon av halvmetallet tellur. Dette gjelder altså bare Storbritannia. Med behovet i verden for øvrig så ser man at dette ikke går i hop, i alle fall hvis man ønsker en bærekraftig utvikling. Miljø ødeleggelsene og beslag på store arealer, millioner av fugl og flaggermus blir drept over hele verden så ropes det opp om tap av biologisk mangfold den ene hånden vet ikke hva den andre gjør. Utover dette, hvis denne analysen ekstrapoleres til det estimerte estimatet på to milliarder biler verden over, basert på 2018 tall, vil årlig produksjon måtte øke for neodym og dysprosium med 70 %, vil kobberbehovet trenge mer enn dobbelt- og koboltutgang ville trenge å øke minst tre og en halv ganger for hele perioden fra nå til 2050 for å tilfredsstille etterspørselen.. Vindmøller krever alså de samme mineralene. hvis fly tog å biler skal gå på strøm da sier det seg selv at dette henger ikke ihop. Og det blir heller ingen bærekraft av den økte gruvevirksomheten. På tide politikerne stikker fingrene i jorden så de ser hvilken vei denne blindveien fører oss. Dersom det ikke blir en revolusjon i teknologiutviklingen på batterifronten og drivverket til vindmølle så møter man veggen ganske snart. denne utviklingen tar tid og vil neppe være tilgjengelig raskt nok til å imøtekomme utslipp kravene de neste 20 år. Fremtidenes strømproduksjon heter dyptermisk varme, mer eller mindre tilgjengelig i samtlige land. Professor Adrian Boyce, Professor of Applied Geology at The Scottish Universities Environmental Research Centre Paul Lusty, Team Leader for Ore Deposits and Commodities at British Geological Survey Dry Bramley Murton, Associate Head of Marine Geosciences at the National Oceanography Centre Dr Jonathan Naden, Science Coordination Team Lead of NERC SoS MinErals Programme, British Geological Society Professor Stephen Roberts, Professor of Geology, School of Ocean and Earth Science, University of Southampton Associate Professor Dan Smith, Applied and Environmental Geology, University of Leicester Professor Frances Wall, Professor of Applied Mineralogy at Camborne School of Mines, University of Exeter Lenke til kommentar
perpyro Skrevet 17. juli 2019 Del Skrevet 17. juli 2019 Kraftbransjen er norges mest korrupte og kriminelle torturist bransje. Kun kriminelle folk ødelegger natur og bestråler folk i eget hjem.Hvem bestråler hvem med hva? Har for egen del testet min egen AMS måler og den stråler ingenting sammenlignet med alt annet jeg har i huset, alt fra trådløsrouteren, PWM AC/DC strømforsyninger, modellflyradio på 10mW og sist men ikke minst microen. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå