Statkraft velger bort vindkraft: Frykter folkelig motstand og dårlig omdømme

[Sturle S]

 

Ingen vil ha!? Noreg lever av energieksport. Både som råvare og vidareforedla.

Jepp, for da slipper utlendingene å rasere sin egen natur med vindmøller. Vi er IDIOTER som bygger vindmøller.

Vindturbinar raserer ikkje naturen. Det er det vasskraft som gjer. Vindturbinar tek opp veldig lite areal pr kWh dei produserer. Dyr ser ut til å trivast svært godt nær vindturbinar. Unnataket er fuglar, som unngår dei, men det kan vi ta omsyn til ved å ikkje byggje vindturbinar i viktige habitat for fuglar. Akkurat som vi unngår vasskraft i nokre viktige lakseelver.

 

Vi har mykje betre naturlege føresetnader for vindkraft. Det er difor det er meir lønsamt å byggje ut her, ikkje fordi vi har svakare naturvern eller lågare kostnadsnivå.

[aanundo]

"Problemet med bunnfeste"? Dei fleste vindturbiner på havet er pæla ned i grunnen og derfor avhengig av grunt vann. Problemet med flytande turbiner er at det er veldig dyrt.

En myte at flytende vindkraft er veldig dyrt.

Jeg vet ikke hvor god du er på regneark, men for å finne ut mer eksakt hvordan økonomien er i flytende anlegg kan regneark brukes i stedet for synsing.

Regnearket brukt i et tidligere innlegg har 11 variable, hvor svaret er fortjenesten på investert kapital.

Variablene er verdier som kan hentes på nettet, f eks. salgsprisen for oppdrettslaks.

For tiden er oppdrett god butikk, og legger en inn den høyeste salgsprisen i markedet(kr 70,-/kg) blir vindkraften gratis.

Jeg har brukt en gjennomsnittspris(kr 60,-/kg), som gir 21% fortjeneste.

Strømprisen på Nord Pool er også en slik variabel, hvor jeg har brukt 30 øre/kWh.

Den gode økonomien i fiskeoppdrett gjør at strømprisen blir svært lav når en samarbeider og plasserer vindturbinene på oppdrettsanlegget.

[bojangles]

"Problemet med bunnfeste"? Dei fleste vindturbiner på havet er pæla ned i grunnen og derfor avhengig av grunt vann. Problemet med flytande turbiner er at det er veldig dyrt.

 

 

At det er dyrt er fordi det er mange begrensninger på måten de gjør ting på idag. Skal vindmøller ut i stor skala på større dyp så kan man nok se til oljeinstallasjonene for inspirasjon. Og det er her jeg tror vi har mange nok kloke hoder blant annet i oljeservicebransjen til å komme opp med nye løsninger. Løsninger som gjør det billigere å drive vindkraft på store dyp. 

[Trestein]

Savner fremdeles svar på spørsmålene

 

Hvem ønsker seg vindkraft?

 

Hvor bor de som ønsker seg vindmøller i sine nærområder?

 

Hvem tjener penger på dette?

 

Hvem betaler gildet?

[DirekteDemokrati]

Ikkje veldig. Noreg har overproduksjon under snøsmeltinga om sommaren, og vi importerer kraft om vinteren. Vindturbinar produserer mest mellom september og mars og mindre om sommaren. Perfekt match. Eg seier ikkje at solcellepanel er dumt, men det er ein dyr måte å auke produksjonen av straum på eit tidspunkt vi eigentleg ikkje treng meir. (Unnataket er i vårknipa når sola får tak om våren, men før snøsmeltinga startar i fjellet.)

Importen er så vanvittig liten del og den er et dårlig argument du bruker om og om igjen.

 

Vindkraft er et nei pga hva det gjør med naturen, spesielt fugl.

 

Solceller har ikke denne bivirkrningen, at den dreper dyr. Og vi har da mye sol på vinterstid og, ble faktisk overasket og mye sol celler produserer her i sør/øst Norge. Så lenge de monteres slik at snø ikke legger seg på dem.

 

Import er vel mindre del av vårt forbruk i dag enn vi får fra vindkraft allerede.. Så igjen, det er en vanvittig liten del. Vi kunne fint klart oss selvstendig, om de ikke pumper magasinene tomme for og tjene penger når det er god pris i andre land.

Endret 1. april 2019 av DirekteDemokrati

[HF-]

En myte at flytende vindkraft er veldig dyrt.

Jeg vet ikke hvor god du er på regneark, men for å finne ut mer eksakt hvordan økonomien er i flytende anlegg kan regneark brukes i stedet for synsing.

Regnearket brukt i et tidligere innlegg har 11 variable, hvor svaret er fortjenesten på investert kapital.

Variablene er verdier som kan hentes på nettet, f eks. salgsprisen for oppdrettslaks.

For tiden er oppdrett god butikk, og legger en inn den høyeste salgsprisen i markedet(kr 70,-/kg) blir vindkraften gratis.

Jeg har brukt en gjennomsnittspris(kr 60,-/kg), som gir 21% fortjeneste.

Strømprisen på Nord Pool er også en slik variabel, hvor jeg har brukt 30 øre/kWh.

Den gode økonomien i fiskeoppdrett gjør at strømprisen blir svært lav når en samarbeider og plasserer vindturbinene på oppdrettsanlegget.

Forholder meg i utgangspunktet til ting som eksisterer...

Du bør ha lobbyvirksomheit mot store oppdrettsselskap og Equinor, ikkje tilfeldige lesera på diskusjonsforum.

Ingen her kjem til å bygge testanlegget ditt, samme kor mange ganger du argumenterer for det

(Sjølv meiner eg at det burde vore bygd et testanlegg for å prøve konseptet, men som sagt, det kjem ikkje av argumentasjon her)

[aanundo]

Forholder meg i utgangspunktet til ting som eksisterer...

Du bør ha lobbyvirksomheit mot store oppdrettsselskap og Equinor, ikkje tilfeldige lesera på diskusjonsforum.

Ingen her kjem til å bygge testanlegget ditt, samme kor mange ganger du argumenterer for det

(Sjølv meiner eg at det burde vore bygd et testanlegg for å prøve konseptet, men som sagt, det kjem ikkje av argumentasjon her)

Det har vært mange og lange debatter om hydrogen vs. batteri her på kommentarfeltet, og det blir slik at det en tror på må en også få lov å argumentere for.

Det jeg missliker på kommentarfelt er personangrep og debatter som kun er av interesse for de som krangler.

Jeg tror at fornybar energi kan hentes billigst fra flytende anlegg på havet, og denne politikken kommer jeg til å argumentere for selv om noen missliker det.

Kanskje vi lettere kunne forandret politikken til det bedre dersom vi var flinkere til å samarbeide og til å heie på hverandre.

[bojangles]

Savner fremdeles svar på spørsmålene

 

Hvem ønsker seg vindkraft?

 

Hvor bor de som ønsker seg vindmøller i sine nærområder?

 

Hvem tjener penger på dette?

 

Hvem betaler gildet?

 

 

Det er jo først og fremst utbyggerne som tjener penger på vindkraft. Private selskaper, der eierne etter investeringskostnader og konsesjon har sikret seg retten til å melke investeringen. Også endel utenlandske selskaper ønsker seg inn på vindkraft i Norge. 

 

Det er vel først og fremst investorene som betaler utbyggingen, eller deres bankforbindelse. Ja om det ikke finnes noen  statlige støtteordninger for å bygge ut vindkraft da? 

 

Hvem ønsker seg vindmøller i sine nærområder? Dilletanter og folk som er dårlig informert kanskje? Eller fortvilte lokalpolitikere som vil ofre alt for økte kommunale inntekter? Ærlig talt så vet jeg hvem som kan ønske seg noe sånt i nabolaget. En ting er nå at de forringer naturen i kraft av størrelse alene. Men vindmmølleområdene er jo i mine øyne ødelagt for generasjoner fremover. Det støyer endel faktisk, og jeg har fått pes før for å si det. Men da må jeg bare gjenta. Reis ut til en vindpark og forsøk å tilbringe en dag med å lese til eksamen eller spill sjakk eller sov i telt der. Da skjønner du hva jeg mener med støy. 

 

Og det største problemet er jo for de stakkars folka som blir boende tett på. Hadde blitt gærn av bråket. Må være noe med frekvensen som gjør at støyen blir så merkbar? Den er ikke veldig veldig høy i volum, men konstant sålenge vinden står på. Og de velger jo plassering basert på at det er mye vind. Også er det jo svært store inngrep i naturen. Både anleggsveier og selve installasjonene. Og det ønskes altså vindparker på høyfjellet i områder du ikke engang får lov til å sykle med el-sykkel. 

Endret 2. april 2019 av bojangles

[Ellen Viseth]

Hvorfor i h.. har NVE konferanse i Malmø???

 

Og bruk av begreper som å "Gjøre dommedagsprofetiene til skamme" er hersketeknikk ment for å svartmale oppegående mennesker som peker på de enorme konsekvensene som en storstilt utbygging av vindkraft er. Antageligvis ment å skremme andre fra å delta i debatten og for å bane vei for egne argumenter.

 

Det var NHO-forbundet Energi Norge som hadde konferanse i Malmø.

[Sturle S]

 

Ikkje veldig. Noreg har overproduksjon under snøsmeltinga om sommaren, og vi importerer kraft om vinteren. Vindturbinar produserer mest mellom september og mars og mindre om sommaren. Perfekt match. Eg seier ikkje at solcellepanel er dumt, men det er ein dyr måte å auke produksjonen av straum på eit tidspunkt vi eigentleg ikkje treng meir. (Unnataket er i vårknipa når sola får tak om våren, men før snøsmeltinga startar i fjellet.)

Importen er så vanvittig liten del og den er et dårlig argument du bruker om og om igjen.

I mars importerte Noreg 2.066.026 MWh og eksporterte 375.262 MWh. Vanvittig liten del?

 

Det er typisk for årstida. Lite snøsmelting og lite vatn i magasina, men danskane og svenskane har heldigvis vindkraft som vi kan importere.

 

Vindkraft er et nei pga hva det gjør med naturen, spesielt fugl.

Vindturbinane gjer ingenting med fugl, med mindre du byggjer midt i hekkeområde eller viktige habitat. Fuglar unngår vindturbinar. Her vart det gjort nokre feil for mange år sidan, men det har utbyggjarane lært av.

 

Solceller har ikke denne bivirkrningen, at den dreper dyr. Og vi har da mye sol på vinterstid og, ble faktisk overasket og mye sol celler produserer her i sør/øst Norge. Så lenge de monteres slik at snø ikke legger seg på dem.

Javel? Her er det ikkje mange timane med sol ein vanleg desemberdag. Har du rekna på kor stort areal du må dekkje med solcellepanel for å produsere like mykje gjennom vinteren som ein enkelt vindturbin på 10 MW? Ein vindturbin tek opp veldig lite areal.

 

Import er vel mindre del av vårt forbruk i dag enn vi får fra vindkraft allerede.. Så igjen, det er en vanvittig liten del. Vi kunne fint klart oss selvstendig, om de ikke pumper magasinene tomme for og tjene penger når det er god pris i andre land.

Det ville vere veldig dårleg økonomi å pumpe vatnet ut av magasina når det er høg pris i andre land. Kraftprodusentane kan ikkje selje kraft til andre land. Dei må selje krafta i Noreg, so kan evt Statnett kjøpe ein del av produksjonen og selje i andre land.

[KalleKanin]

Javel? Her er det ikkje mange timane med sol ein vanleg desemberdag. Har du rekna på kor stort areal du må dekkje med solcellepanel for å produsere like mykje gjennom vinteren som ein enkelt vindturbin på 10 MW? Ein vindturbin tek opp veldig lite areal.

 

Du har rett i at man må ha mer areal med solceller for det man kan få ut av 1 vindturbin, men fordelen for solceller er at den kan legges på tak, som gjør at man ikke beslaglegger noe nytt areal. I tillegg slipper man anleggsveier, og transportlinjer som man må ha for vindkraft. 

Solceller kan legges uten noe stort inngrep i naturen, det  kan man ikke med vindmøller.

 

Men på grunn av at de produserer mest strøm på forskjellige tidspunkter/ved forskjellig type vær, er det nok greit å ha litt begge deler, at de kan utfylle hverandre.

Endret 2. april 2019 av KalleKanin

[Ellen Viseth]

Det hevdes at utbygging av 0,1% av Norges areal gir 30 TWh. Dette er opplagt feil! Raggovidda vindpark (2015) produserer ca 191 GWh per år ut fra et area på ca 10 km2 (kapasitetsfaktor på 50%). Det gir ca 19 kWh per m2. Når Norges areal er ca 385 000 km2, gir 0,1% en produksjon på ca 7,3 TWh (med samme effektivitet som Raggovidda). Vi behøver altså ca 0,41% av Norges areal for å produsere 30 TWh, hvilket fortsatt er lite!

 

Raggovidda har turbiner på 3 MW. I regnestykket bruker Norwea turbiner på 5,6 MW.

[DirekteDemokrati]

I mars importerte Noreg 2.066.026 MWh og eksporterte 375.262 MWh. Vanvittig liten del?

 

Det er typisk for årstida. Lite snøsmelting og lite vatn i magasina, men danskane og svenskane har heldigvis vindkraft som vi kan importere.

 

Vindturbinane gjer ingenting med fugl, med mindre du byggjer midt i hekkeområde eller viktige habitat. Fuglar unngår vindturbinar. Her vart det gjort nokre feil for mange år sidan, men det har utbyggjarane lært av.

 

Javel? Her er det ikkje mange timane med sol ein vanleg desemberdag. Har du rekna på kor stort areal du må dekkje med solcellepanel for å produsere like mykje gjennom vinteren som ein enkelt vindturbin på 10 MW? Ein vindturbin tek opp veldig lite areal.

 

Det ville vere veldig dårleg økonomi å pumpe vatnet ut av magasina når det er høg pris i andre land. Kraftprodusentane kan ikkje selje kraft til andre land. Dei må selje krafta i Noreg, so kan evt Statnett kjøpe ein del av produksjonen og selje i andre land.

I Januar 2019 Prduserte Norge 14707 GW/t, eller 14.707.000 MW/t om vi skal bruke mange nuller for at det skal virke mye

 

Vi importerte bare 1195 GW/t, noe som er 50% høyere enn same måned i fjor. Vi eksporterte 1337 GW/t, en nedgang på 28% fra i fjor.

 

Din agenda lyser igjennom lang vei. Ja du nevner den snøsmeltinga også hver gang, det er naturen. Så lenge en har magasiner nok så er ikke det noe problem. Vi har klart det så lenge jeg har levet, samt så lenge min far har levd. Så hvorfor naturen skal være en plutselig krise fatter jeg ikke.

 

Jada, ingen fugler dør. Si det til de 100 døde hav ørene. Mange fugler som ikke flokk dyr og vøtt. Er et mangfold vi gjerne skal beholde. 

 

Samt vi har vanvittig mye hustak som er bebygget areal. Start med og få solceller der, har ikke sett 1 hustak med solceller enda.

Ca 60% av strøm vi bruker går til alminnelig forbruk om vintern, solceller vil feks produsere veldig lite i januar. Men da er det bare og planlegge med magasiner til da vi vet det er mindre produksjon. Veldig enkelt.

 

Start med det, se hvor vi havner. Vindturbiner vil jeg ha til havs, dog det er en helt annen investering enn på land.

Men igjen, det produserer ca 3 ganger så mye ute på havet per m2. Pga mere vind enn på land.

 

Problemet med disse er bygge kostnadene, samt vedlikehold langt fra alt. Kanskje bygge disse hav vind "farmene" nær en av de nyere plattformene? Allerede endel infrastruktur der til vedlikehold og frakting av gods etc.

[Ketill Jacobsen]

 

Det hevdes at utbygging av 0,1% av Norges areal gir 30 TWh. Dette er opplagt feil! Raggovidda vindpark (2015) produserer ca 191 GWh per år ut fra et area på ca 10 km2 (kapasitetsfaktor på 50%). Det gir ca 19 kWh per m2. Når Norges areal er ca 385 000 km2, gir 0,1% en produksjon på ca 7,3 TWh (med samme effektivitet som Raggovidda). Vi behøver altså ca 0,41% av Norges areal for å produsere 30 TWh, hvilket fortsatt er lite!

 

Raggovidda har turbiner på 3 MW. I regnestykket bruker Norwea turbiner på 5,6 MW.

Større turbiner trenger mer plass. I følge mine tall så øker ikke kWh/m2 med økende turbinstørrelser!

[Simen1]

.. GW/t, .. MW/t .. GW/t,.. GW/t,.

Det synes lang vei at du ikke skjønner hva du prater om.

[oophus]

Dere som tydeligvis er opptatt av kraftverk og diverse:

 

Hadde det fungert å laget et scenario ala Saltstrømmen? Strupe naturlige vannpassasjer med demninger under vannoverflaten, slik at hastigheten på vannet som gikk inn og ut med lav og høyvannet ble økt, og dermed kunne fanget den energien på noe vis? 

Endret 2. april 2019 av oophus3do

[aanundo]

Dere som tydeligvis er opptatt av kraftverk og diverse:

 

Hadde det fungert å laget et scenario ala Saltstrømmen? Strupe naturlige vannpassasjer med demninger under vannoverflaten, slik at hastigheten på vannet som gikk inn og ut med lav og høyvannet ble økt, og dermed kunne fanget den energien på noe vis? 

Det dukker ofte opp noen som tror det er mye energi å hente i tidevann, men de som prøver seg blir skuffet.

Swansea i England har 11 m tidevannsforskjell, men heller ikke der kommer en under kr 1,50/kWh.

Sammenligner en tidevann med dønninger(matematisk), vil en se at i dønninger er energien 4000 ganger mer konsentrert.

En kan også bruke formelen P= Q*g*h for å finne ut hvor mye energi det er i tidevann.

Resultatet er skuffende.

[oophus]

Det dukker ofte opp noen som tror det er mye energi å hente i tidevann, men de som prøver seg blir skuffet.

Swansea i England har 11 m tidevannsforskjell, men heller ikke der kommer en under kr 1,50/kWh.

Sammenligner en tidevann med dønninger(matematisk), vil en se at i dønninger er energien 4000 ganger mer konsentrert.

En kan også bruke formelen P= Q*g*h for å finne ut hvor mye energi det er i tidevann.

Resultatet er skuffende.

Trur du missforstod hva jeg spurte etter. 

 

Se for det Saltstrømmen og de millionene av kubikkmeter vann som presses mellom der. Det hadde vell vært større muligheter for å hente kraft derifra, kontra å kun bruke tidevannet i en annen akse? 

 

Altså er det ikke mye forskjell mellom 11 meter bevegelse opp og ned, og det å hente den kraften, mot det å få kraft ved at millioner av kubekkmeter vann presses inn et sted for å nå et annet sted pga tidevannet? 

[Ketill Jacobsen]

DirekteDemokrati: "Men igjen, det produserer ca 3 ganger så mye ute på havet per m2. Pga mere vind enn på land".

 

Hvor har du dette fra? I følge mine tall ligger Raggovidda vindpark i Finnmark på 19 kWh per m2 (og år), mens Equinors park med flytende vindturbiner utenfor Skottland og en stor ny park på Dogger Bank, ligger på ca 12 kWh per m2. Alle tre vindparker har høye kapasitetsfaktorer med Equinors på 65%.

 

I utgangspunktet ville jeg ha trodd at havturbiner har høyere utbytte per m2, med mere og jevnere vind og jevnt over større vindturbiner.

[Sturle S]

I Januar 2019 Prduserte Norge 14707 GW/t, eller 14.707.000 MW/t om vi skal bruke mange nuller for at det skal virke mye

 

Vi importerte bare 1195 GW/t, noe som er 50% høyere enn same måned i fjor. Vi eksporterte 1337 GW/t, en nedgang på 28% fra i fjor.

 

Din agenda lyser igjennom lang vei. Ja du nevner den snøsmeltinga også hver gang, det er naturen. Så lenge en har magasiner nok så er ikke det noe problem. Vi har klart det så lenge jeg har levet, samt så lenge min far har levd. Så hvorfor naturen skal være en plutselig krise fatter jeg ikke.

So lenge du har levd har vi sannsynlegvis hatt både utlandssamband og reservekraftverk som kan redde oss i ei krise. Far din har sannsynlegvis opplevd rasjonering. I alle fall effektprising for å unngå høgt effekuttak. Reservekraftverk er mykje dyrare enn utlandskablar. Reservekraftverk kostar milliardar, utlandskablar tener milliardar.

 

Jada, ingen fugler dør. Si det til de 100 døde hav ørene. Mange fugler som ikke flokk dyr og vøtt. Er et mangfold vi gjerne skal beholde.

Av alle personåtak er feilsitering det minst sjarmerande. Du veit at du har tapt eit ordskifte når du må feilsitere motparten for at det skal høyrast ut som om du har eit argument.

 

Samt vi har vanvittig mye hustak som er bebygget areal. Start med og få solceller der, har ikke sett 1 hustak med solceller enda.

Ca 60% av strøm vi bruker går til alminnelig forbruk om vintern, solceller vil feks produsere veldig lite i januar. Men da er det bare og planlegge med magasiner til da vi vet det er mindre produksjon. Veldig enkelt.

Men eit vassmagasin øydelegg mykje meir natur enn ein vindturbin. Inkludert fuglehabitat. Korleis kan du forsvare vasskraftmagasin?

 

Start med det, se hvor vi havner. Vindturbiner vil jeg ha til havs, dog det er en helt annen investering enn på land.

Men igjen, det produserer ca 3 ganger så mye ute på havet per m2. Pga mere vind enn på land.

Kor mykje ynskjer du at straumen skal koste då? Botnfast havvind kostar omlag 50 øre/kWh. Flytande havvind er dyrare.

 

Det viktigaste er få opp kraftprodukjonen og -eksporten fort, slik at vi kan få ned CO2-utsleppa.