Statkraft velger bort vindkraft: Frykter folkelig motstand og dårlig omdømme

[Sturle S]

Hvor kommer disse 30TWh fra lurer jeg på?

Det ble i 2017 solgt 4253 millioner liter drivstoff i Norge. Mener man at dette tilsvarer bare 30TWh?

Dersom vi reknar 10 kWh pr liter i reint energiinnhald (diesel har litt meir, bensin litt mindre) vert det 42,53 TWh. Ein eksomotor utnyttar berre 30% av energien, so det vert knapt 13 TWh i nytta energi. Elektrisk framdrift har mykje høgare verknadsgrad, som er hovudpoenget med å skifte frå bensin og diesel til straum. Endret 31. mars 2019 av Sturle S

[Eivind Helle]

Så kan man jo spørre om pris og estetikk. Hva koster 176-300 km² solceller

Om vi sier at 1m2 med solkraft koster 1000kr vil 300km2 koste 300mrd. Dvs 10kr pr kwh/år. Det bygges vanligvis ikke ut strøm som koster over 5kr pr kwh/år

 

Sol er bra, men vi trenger ikke så mye kraft når det er sol. Vi behøver en god blanding av forskjellige typer miljøvennlige kraftformer.

 

Utbygging av solkraft på tak, er det som regel huseier som står for. Og da forsvinner alle de fordyrende mellomleddene. Produserer du strøm til eget bruk kan du fjerne nettleie og moms. Derfor kan du få god lønnsomhet selv med langt høyere kostnad enn 10kr pr. kwh/år.

[Lindsay]

Hvor mye ekstra areal vil det kreve for å produsere samme mengden energi ved å utruste tak og fasader med solceller?

 

Det er beregnet ca 50 Terra (enerwe.no), men det vil jo aldri skje.

[Lindsay]

Vi skal ha solceller/solfangere og luft/vann varmepumpe.

Skal også ha vedovn med vannkappe ettersom vi tenker vannbåren varme når vi bygger ut.

 

Strøm og også billig strøm er ingen menneskerett og den vil øke både på grunn av klimakvoter,inflasjon og prisstigning generelt grunnet omlegging av kraftforsyning i Europa.

Endret 31. mars 2019 av Lindsay

[missi]

Det er beregnet ca 50 Terra (enerwe.no), men det vil jo aldri skje.

50 Terra som potensial? Ble litt usikker på svaret.

[missi]

Ikkje veldig. Noreg har overproduksjon under snøsmeltinga om sommaren, og vi importerer kraft om vinteren. Vindturbinar produserer mest mellom september og mars og mindre om sommaren. Perfekt match. Eg seier ikkje at solcellepanel er dumt, men det er ein dyr måte å auke produksjonen av straum på eit tidspunkt vi eigentleg ikkje treng meir. (Unnataket er i vårknipa når sola får tak om våren, men før snøsmeltinga startar i fjellet.)

Vi tapper magasinene på sommeren ved å selge strømmen latterlig billig til utlandet, så skriver en over seg over tomme magasiner hele sommeren og at vi på kjøre prisene opp til nye høyder hele vinteren. Ene og alene fordi en ikke tenkte forsyningssikkerhet men bare tenkte på å fylle lommene til spekulantene i Norpool.

[missi]

Vi skal ha solceller/solfangere og luft/vann varmepumpe.

Skal også ha vedovn med vannkappe ettersom vi tenker vannbåren varme når vi bygger ut.

 

Strøm og også billig strøm er ingen menneskerett og den vil øke både på grunn av klimakvoter,inflasjon og prisstigning generelt grunnet omlegging av kraftforsyning i Europa.

Je vil påstå at god tilgang til billig energi er en menneskerett.

[Ketill Jacobsen]

Det hevdes at utbygging av 0,1% av Norges areal gir 30 TWh. Dette er opplagt feil! Raggovidda vindpark (2015) produserer ca 191 GWh per år ut fra et area på ca 10 km2 (kapasitetsfaktor på 50%). Det gir ca 19 kWh per m2. Når Norges areal er ca 385 000 km2, gir 0,1% en produksjon på ca 7,3 TWh (med samme effektivitet som Raggovidda). Vi behøver altså ca 0,41% av Norges areal for å produsere 30 TWh, hvilket fortsatt er lite!

[Simen1]

Hvor kommer disse 30TWh fra lurer jeg på?

Det ble i 2017 solgt 4253 millioner liter drivstoff i Norge. Mener man at dette tilsvarer bare 30TWh?

Hvis alle personbiler i Norge byttes ut med elbiler så vil det kreve ca 6 TWh. Bytter man ut alle andre vei-kjøretøy også så vil det kreve ytterligere 6 TWh. De resterende 18 TWh trengs nok for skipsfart og industri.

[Sturle S]

 

Ikkje veldig. Noreg har overproduksjon under snøsmeltinga om sommaren, og vi importerer kraft om vinteren. Vindturbinar produserer mest mellom september og mars og mindre om sommaren. Perfekt match. Eg seier ikkje at solcellepanel er dumt, men det er ein dyr måte å auke produksjonen av straum på eit tidspunkt vi eigentleg ikkje treng meir. (Unnataket er i vårknipa når sola får tak om våren, men før snøsmeltinga startar i fjellet.)

Vi tapper magasinene på sommeren ved å selge strømmen latterlig billig til utlandet, så skriver en over seg over tomme magasiner hele sommeren og at vi på kjøre prisene opp til nye høyder hele vinteren. Ene og alene fordi en ikke tenkte forsyningssikkerhet men bare tenkte på å fylle lommene til spekulantene i Norpool.

Denne påstanden har du komme med før, og han er framleis absurd og ulogisk.

 

Kan du forklare med enkle ord kvifor kraftprodusentar og spekulantar skulle ha eit sterkt ynskje om å tape mest mogeleg pengar? Dersom dei tappar ned magasina om sommaren for å ha tomme magasin om vinteren, har dei jo ingen kraft å produsere om vinteren. I staden har dei selt all produksjonen på billigsal.

 

Ha i mente at korkje kraftprodusentar eller spekulantar kan selje norskprodusert kraft til utlandet. Det er det berre Statnett som kan. Norske kraftprodusentar kan berre selje til norske prisar.

 

Alle kraftmagasin har eit manøvreringsreglement godkjent av NVE. Dei må ta mange omsyn, og eit av dei viktigaste er å avgrense skadeverknadane av flaum. Difor må kraftprodusentane tappe ned magasina både om våren og til hausten. Det skal vere plass til smeltevatn om våren og mykje regn om hausten. Dersom magasineigarane bryt reguleringsplanen vankar ikkje berre høge bøter, men òg høge erstatningskrav frå alle som får flaumskadar nedstraums. Mjøsa skal til dømes vere på sitt lågaste nivå rundt månadsskftet mars-april. Dersom GLB held att vatnet i Svanfoss for lenge utpå våren, for å ha masse kraft att å produsere i tilfelle det vert ein sein vår med lit vatn att i magasina, vert det flaum både i Mjøsa, Øyeren og alt anna nedstraums når snøsmeltinga kjem i gong, og det er ingen tvil om kven som har ansvaret. Mjøsa er forresten vårt nest største reguleringsmagasin for kraft.

[Sturle S]

Je vil påstå at god tilgang til billig energi er en menneskerett.

I kva menneskerettsfråsegn står det?

[missi]

Denne påstanden har du komme med før, og han er framleis absurd og ulogisk.

 

Kan du forklare med enkle ord kvifor kraftprodusentar og spekulantar skulle ha eit sterkt ynskje om å tape mest mogeleg pengar? Dersom dei tappar ned magasina om sommaren for å ha tomme magasin om vinteren, har dei jo ingen kraft å produsere om vinteren. I staden har dei selt all produksjonen på billigsal.

 

Ha i mente at korkje kraftprodusentar eller spekulantar kan selje norskprodusert kraft til utlandet. Det er det berre Statnett som kan. Norske kraftprodusentar kan berre selje til norske prisar.

 

Alle kraftmagasin har eit manøvreringsreglement godkjent av NVE. Dei må ta mange omsyn, og eit av dei viktigaste er å avgrense skadeverknadane av flaum. Difor må kraftprodusentane tappe ned magasina både om våren og til hausten. Det skal vere plass til smeltevatn om våren og mykje regn om hausten. Dersom magasineigarane bryt reguleringsplanen vankar ikkje berre høge bøter, men òg høge erstatningskrav frå alle som får flaumskadar nedstraums. Mjøsa skal til dømes vere på sitt lågaste nivå rundt månadsskftet mars-april. Dersom GLB held att vatnet i Svanfoss for lenge utpå våren, for å ha masse kraft att å produsere i tilfelle det vert ein sein vår med lit vatn att i magasina, vert det flaum både i Mjøsa, Øyeren og alt anna nedstraums når snøsmeltinga kjem i gong, og det er ingen tvil om kven som har ansvaret. Mjøsa er forresten vårt nest største reguleringsmagasin for kraft.

Alt som er livsnødvendig som det er knapphet på kan selges for ublu priser. Det er Norpool primært holde på med. Hele hensikten er å få så høy strømpris som mulig.

[Ketill Jacobsen]

Missi: "Alt som er livsnødvendig som det er knapphet på kan selges for ublu priser. Det er Norpool primært holde på med. Hele hensikten er å få så høy strømpris som mulig".

 

 

En kan like gjerne si så lav som mulig! Nord Pool sørger for at det er balanse mellom behov for strøm og tilbud om strøm 24 timer i forveien til en akseptabel pris (per i dag ca 38 øre per kWh mot en snitt på 27 øre i 2017). Systemet virker utmerket! Vi som forbrukere må presse på for at det til enhver tid er et overskudd av energi, helst fornybar. Da holdes prisene på et akseptabelt (lavt) nivå!

[aanundo]

Missi: "Alt som er livsnødvendig som det er knapphet på kan selges for ublu priser. Det er Norpool primært holde på med. Hele hensikten er å få så høy strømpris som mulig".

 

 

Vi som forbrukere må presse på for at det til enhver tid er et overskudd av energi, helst fornybar.

Jeg som strømkunde kan presse på ved å klage over at Statkraft ikke satser på å ta ibruk den fornybar energien vi har i overflod av på havet, men kanskje Statkraft har større interesse av å tenke slik Missi tror.

Ved å ikke bygge ut blir det knapphet i markedet og prisene øker, og Statkraft tjener mer penger.

"Follow the money" er et begrep som viser seg å stemme i de aller fleste tilfeller.

[Ketill Jacobsen]

"Ved å ikke bygge ut blir det knapphet i markedet og prisene øker, og Statkraft tjener mer penger.

"Follow the money" er et begrep som viser seg å stemme i de aller fleste tilfeller".

 

 

Det er nok den enkle forklaringen på Statkrafts nye orientering (ingen ny vindkraft til lands og til havs). Med en slik holdning har Christian Rynning-Tønnesen levert sin oppsigelse!

[Sturle S]

Uberørt natur er langt mer verdifull for landet vårt enn (ulønnsom) vindmøllekraft som vi slett ikke trenger.

Kva med å erstatte ein del av vasskrafta med vindkraft? Vindkraft brukar mindre areal pr kWh enn vasskraft.

[Simen1]

Den store utfordringen er klimaet og CO2. Jeg ser heller ikke for meg hvilke magasin som bør tappes ned permanent eller hva det tilfører naturen. Mudrete livløse strandsoner..

[Trestein]

Burde vi ikke satse på energiøknomisering i stedet for å svake om produksjonsøkning? Vi har et av verdens høyeste kraftforbruk PR innbygger. Vi burde redusere energiforbruket vårt. Vi kunne klart dette lekende lett.

 

Poenget er at da hadde kraftprisene falt og vind kraft ulønnsomt. Det er vel ingen som ønsker?

[Simen1]

Det er jo nettopp energiøkonomisering det er snakk om. 60* TWh fossilt -> 30 TWh fornybart

 

De eksisterende 140 TWh fornybart må altså opp til 170 TWh fornybart for å få dette til.

 

* Ren gjetning.

Endret 31. mars 2019 av Simen1

[Trestein]

Det er jo nettopp energiøkonomisering det er snakk om. 60* TWh fossilt -> 30 TWh fornybart

 

* Ren gjetning.

Har vi snakket om å redusere vår elektriske energiforbruk 30Twh? Det burde vi ha klart.

 

Ved å bruke fossil olje til oppvarming og brukt strømmen til transport kunne man klart det nesten uten å gjøre noe.

 

Ved å bruke 30twh fossil olje til varme kunne det frigjort 30 Twh i strømnettet.

 

 

Snitt virkningsgrad i transport sektor er 40% så vi hadde spart ca 40Twh fossil energi.

 

Nå gjør vi det motsatte. Vi forbyr oppvarming med fossil olje. Da blir det motsatt,