Statkraft velger bort vindkraft: Frykter folkelig motstand og dårlig omdømme

[Ellen Viseth]

Statkraft velger bort vindkraft: Frykter folkelig motstand og dårlig omdømme

[missi]

Hvor mye ekstra areal vil det kreve for å produsere samme mengden energi ved å utruste tak og fasader med solceller?

[Proton1]

Uberørt natur er langt mer verdifull for landet vårt enn (ulønnsom) vindmøllekraft som vi slett ikke trenger. At noen i vårt land er så hensynsløse, og myndighetene så blåøyde, at de argumenterer for vindkraftutbygging subsidiert med våre skattepenger, og som nesten alltid ender opp i utenlandsk eie, er uforståelig og skremmende. En av de største og mest moderne vindparkene i landet vårt, Midtfjellet Vindpark på Stord, kostet 1,3 mrd kr. Av dette var 340 mill kr offentlig støtte fra Enova. Eierne var Fitjar Kommune og andre kommunale kraftselskap. Etter noe få års drift tvang et stort driftsunderskudd eierne til å selge seg ut med store tap. Kjøperen var et tysk investeringselskap som kjøpte Vindparken for 330 mill kr, pluss noe gjeld. Er det slik virksomhet vi skal leve av i fremtiden? At lokale grunneiere, for en beskjeden arealleie, skal tllates å rassere landet vårt er totalt uakseptabelt. Vindmøller i landet vårt må komme på havet, og først etter at de demonstrert lønnsomhet.

[Simen1]

Han har regnet ut at det vil kreve 0,1 prosent av Norges areal å bygge ut de 30 TWh som trengs for å bytte ut all fossil energi i Norge med strøm fra vind. I regnestykket har han regnet at det trengs 1500 turbiner på 5,6 MW hver, og at det kan stå 2,5 - 3 turbiner per kvadratkilometer.

Jeg skal forsøke meg med et regnestykke. 0,1% av Norges landareal er 385 km²

 

I Norge leverer 1 m² solceller ca 100-170 kWh per år. Siden jeg er optimist tar jeg utgangspunkt i det mest optimistiske tallet 170 kWh/år/m² = 170 GWh/år/km². For å få 30 TWh trenger vi 30000/170 = 176 km², som er ca 45% av arealbehovet til 30 TWh/år vindkraft. En pessimist som tar utgangspunkt i 100 kWh/år/m² ville fått et arealbehov på 300 km² eller 78% av det vindkraften trenger. I følge SSB er 5473 km² av Norge (1,7%) bebygd. 300 km² er ca 5,5% av Norges bebygde areal. Nå har langt i fra alle norske tak gunstige solforhold, så å plukke ut de 5,5% med best solforhold virker logisk.

 

Så kan man jo spørre om pris og estetikk. Hva koster 176-300 km² solceller og er det bedre eller verre for natur, mangfold og estetikk enn vindkraftparker på totalt 385 km²? Når blir energien produsert i forhold til forbruket? Hvordan må vannmagasinene styres? Hvordan bør balansen mellom vindkraft og solceller være for å skape en best mulig energibalanse og best magasinstyring? Jeg spør ikke for å få svar, men for å lufte at det er mange forhold som må vurderes.

Endret 30. mars 2019 av Simen1

[N8591NB4]

Hvor mye ekstra areal vil det kreve for å produsere samme mengden energi ved å utruste tak og fasader med solceller?

 

En stor forskjell på vindmøller i grisgrendt strøk er at all strømmen må gjennom stammettet, og distribueres. Solceller på hustak er allerede distribuert og dermed mye mindre tap og dertil mindre behov for nettutbygging.

 

Men det er bra å høre at Statkraft er engstelig for folkeopinionen. Effekttariffer er sterkt mislikt og har allerede gitt kraftig omdømmetap. Hvis effekttariffer blir innført slik at det er lønnsomt for barnefamilier å bruke brannfarlige hvitevarer på natten, vil det være en naturlig konsekvens at noen barnefamilier vil brenne ihjel. Fulltrendig uakseptabelt!

 

I dag med crowfunding vil jeg forvente at det enkelt vil oppstå finansiering av ett omfattende gruppesøksmål mot beslutningstakere som bevvist og uakseptabelt har påført befolkningen betydelig brannrisiko og forårsaket dødsfall samt betydelig brannskadeverk på eiendommer.

 

Forsømmelse av forvaltningsansvaret å påføre befolkningen investeringer, istedenfor at det tas investeringer sentralt i nettet. Istednfor påføres befolkningen komplekse og kompetansekrevende effektstyring i hus, som det ikke er å forvente at den gjennomsnittlige huseier har kompetanse til å installere og drifte effektivt. De enkleste grepene som å styre VV og ev gulvvarme og elbillading bør konseptbygges av enova og tilbys gratis til effektkrevende eneboliger. Da kan folk flest slippe å tenke noe mer på det og nettselskapene kan styre effektbruk sentralt de få ekstra kalde og effektkrevende dagene i året på vinteren. Hele befolkningen skal ikke begynne å bruke tid på å skru av kaffetrakteren når du støvsuger etc. Ekstremt ineffektivt påføre befolkningens ekstra stress og mas i en travel hverdag f.eks å måtte utsette klesvasken av ungdommenes treningstøy og da plutselig ikke ha rent tøy til trening.

[missi]

Jeg skal forsøke meg med et regnestykke. 0,1% av Norges landareal er 385 km²

 

I Norge leverer 1 m² solceller ca 100-170 kWh per år. Siden jeg er optimist tar jeg utgangspunkt i det mest optimistiske tallet 170 kWh/år/m² = 170 GWh/år/km². For å få 30 TWh trenger vi 30000/170 = 176 km², som er ca 45% av arealbehovet til 30 TWh/år vindkraft. En pessimist som tar utgangspunkt i 100 kWh/år/m² ville fått et arealbehov på 300 km² eller 78% av det vindkraften trenger. I følge SSB er 5473 km² av Norge (1,7%) bebygd. 300 km² er ca 5,5% av Norges bebygde areal. Nå har langt i fra alle norske tak gunstige solforhold, så å plukke ut de 5,5% med best solforhold virker logisk.

 

Så kan man jo spørre om pris og estetikk. Hva koster 176-300 km² solceller og er det bedre eller verre for natur, mangfold og estetikk enn vindkraftparker på totalt 385 km²? Når blir energien produsert i forhold til forbruket? Hvordan må vannmagasinene styres? Hvordan bør balansen mellom vindkraft og solceller være for å skape en best mulig energibalanse og best magasinstyring? Jeg spør ikke for å få svar, men for å lufte at det er mange forhold som må vurderes.

Fordelen med solceller er jo at en plasserer disse på eget bygg og produserer strøm til seg selv. Men, da går jo energien utenfor energispekulantene sin verdikjede, og det vil jo ikke energibaronene ha noe av. En kunne jo ende opp med selvforsyning og lav pris.

 

Hvis vi leker at solceller ikke koster så mye, hvordan ville det sett ut om fasader og tak ble dekket med solcellepanel? Og hva ville det gitt også av ekstra tilgang på energi?

[EremittPåTur]

Hvorfor i h.. har NVE konferanse i Malmø???

 

Og bruk av begreper som å "Gjøre dommedagsprofetiene til skamme" er hersketeknikk ment for å svartmale oppegående mennesker som peker på de enorme konsekvensene som en storstilt utbygging av vindkraft er. Antageligvis ment å skremme andre fra å delta i debatten og for å bane vei for egne argumenter.

[MrAHB]

Så kan man jo spørre om pris og estetikk. Hva koster 176-300 km² solceller

Om vi sier at 1m2 med solkraft koster 1000kr vil 300km2 koste 300mrd. Dvs 10kr pr kwh/år. Det bygges vanligvis ikke ut strøm som koster over 5kr pr kwh/år

 

Sol er bra, men vi trenger ikke så mye kraft når det er sol. Vi behøver en god blanding av forskjellige typer miljøvennlige kraftformer.

[aanundo]

Ved stortingsvalget i 2021 tror jeg skoleungdommen sitt engasjement vil vise igjen på Stortinget.

Kong Harald sa det på denne måten: "det er deres liv kampen dreier seg om, og ikke våre".

Vi som er opp i årene vil nok ikke oppleve å måtte vasse i verdens byer, men jeg velger å tro på forskningen som sier at det kan bli tilfelle for de som er i skolealder nå.

Når temperaturmålinger på Svalbard viser at gjennomsnittstemperaturen har gått opp med ca 5 grader fra 1960 til i dag, så virker det dramatisk.

Jeg håper andre partier enn MDG programfester: "stopp i letingen etter mer olje og gass", da MDG splitter oss ved å være mot motorveier og fly.

Når biler og fly bruker fornybar energi, er det tilnærmet like bra som tog på lange strekninger i tynt befolkede områder, som Norge.

Fornybar energi kan vi hente på havet i så store mengder vi ønsker.

Jeg har brukt regneark for å finne strømprisen for anlegget på bilde, og jeg håper alle som kan regneark prøver å finne svar selv.

Tallene er slik:

Merdvolum: 780 000 qm

Slaktefisk pr. år: 13 000 tonn

Investering: 3 mrd.

Utgifter til mat og drift(fiskeoppdrett): kr 40,-/kg

Salgspris: kr 60,- pr. kg

Avdragstid lån: 20 år

Rentefot: 6%

Effekt fra vind og bølger: 40 MW

Utnyttelsesgrad: 45%

Strømpris Nord Pool: 30 øre/kWh

Drift og vedlikehold energi: 10 øre/kWh

Med disse variablene ble det 21% fortjeneste på investert kapital.

Med andre ord god økonomi og markedet er enormt, hvor bare Tyskland har behov for 1000 slike anlegg som på bildet, når opplegget for utfasing av kull- og atomkraft er gjennomført.

Statkraft burde øke verdien av arvesølvet vårt, og ikke som nå, bruke pengene de tjener på strømkundene i Norge til å kjøpe gasskraftverk i Tyskland.

HSeafood

[bojangles]

Det har vært altfor liten fokus på de negative sidene ved vindkraft på land. Jeg er kjempeglad for at det blir tatt tak av både av turlag og miljøorganisasjonene.

 

Det må mye motstand til før utbyggerne vil være villig til å ta merkostnaden ved å bygge ut vindkraft til havs. Så da får vi sørge for at det blir masse fokus på de negative sidene slik at vi får en dreining til havkraft fremfor landkraft.

[qualbeen]

... de 30 TWh som trengs for å bytte ut all fossil energi i Norge

Hvor blir disse 30 TWh produsert i dag? Er det slik at produksjon av denne kraften vil opphøre, dersom 30 TWh blir tilgjengelig på annet vis (f.eks gjennom vindkraft)?

 

Jeg var ikke klar over at vi hadde et reelt behov for å produsere "skitten" strøm. Er det virkelig helt utenkelig å tyne ut 30 TWh ekstra gjennom dagens vannkraftverk? ?

 

Artikkelen hopper glatt over hele premisset; trenger vi å etablere mer produksjon?

 

Jeg forstår at vi ønsker å produsere mer. Desto mer vi produserer, desto mer kan vi selge til Europa. Det er gode inntjeningsmuligheter i å produsere masse energi! Men - det er stor forskjell på et reelt behov, versus et ønske om å tjene mer penger. Spesielt når sistnevnte går utover vår natur og fauna!

 

Så, jeg gjentar: hvorfor henter vi ikke bare ut 30 TWh mer gjennom allerede etablerte (vann-)kraftverk?

[Andrull]

Hvor blir disse 30 TWh produsert i dag? Er det slik at produksjon av denne kraften vil opphøre, dersom 30 TWh blir tilgjengelig på annet vis (f.eks gjennom vindkraft)?

 

Jeg var ikke klar over at vi hadde et reelt behov for å produsere "skitten" strøm. Er det virkelig helt utenkelig å tyne ut 30 TWh ekstra gjennom dagens vannkraftverk? ?

 

Artikkelen hopper glatt over hele premisset; trenger vi å etablere mer produksjon?

 

Jeg forstår at vi ønsker å produsere mer. Desto mer vi produserer, desto mer kan vi selge til Europa. Det er gode inntjeningsmuligheter i å produsere masse energi! Men - det er stor forskjell på et reelt behov, versus et ønske om å tjene mer penger. Spesielt når sistnevnte går utover vår natur og fauna!

 

Så, jeg gjentar: hvorfor henter vi ikke bare ut 30 TWh mer gjennom allerede etablerte (vann-)kraftverk?

Sett bort fra noen få tilfeller av ekstremvær, så blir nok ikke mange dråper kasta bort. De eksporter når de får mest for kraften, og sparer litt til vanskeligere dager. Mens noen av de pumper jo også vann tilbake. Endret 30. mars 2019 av Andrull

[Ketill Jacobsen]

 

... de 30 TWh som trengs for å bytte ut all fossil energi i Norge

Hvor blir disse 30 TWh produsert i dag? Er det slik at produksjon av denne kraften vil opphøre, dersom 30 TWh blir tilgjengelig på annet vis (f.eks gjennom vindkraft)?

 

Jeg var ikke klar over at vi hadde et reelt behov for å produsere "skitten" strøm. Er det virkelig helt utenkelig å tyne ut 30 TWh ekstra gjennom dagens vannkraftverk? ?

 

Artikkelen hopper glatt over hele premisset; trenger vi å etablere mer produksjon?

 

Jeg forstår at vi ønsker å produsere mer. Desto mer vi produserer, desto mer kan vi selge til Europa. Det er gode inntjeningsmuligheter i å produsere masse energi! Men - det er stor forskjell på et reelt behov, versus et ønske om å tjene mer penger. Spesielt når sistnevnte går utover vår natur og fauna!

 

Så, jeg gjentar: hvorfor henter vi ikke bare ut 30 TWh mer gjennom allerede etablerte (vann-)kraftverk?

Man snakker om at et tilskudd på 30 TWh vil ta bort halvparten av fossile utslipp (i forbindelse med transport, industri, oppvarming etc). Oppgradering av vannkraftverk vil trolig koste mye mer enn vindkraft og i tillegg medføre uheldige miljøvirkninger. Så enkelt er det!

[ØysteinKL]

Så kan man jo spørre om pris og estetikk. Hva koster 176-300 km² solceller

Om vi sier at 1m2 med solkraft koster 1000kr vil 300km2 koste 300mrd. Dvs 10kr pr kwh/år. Det bygges vanligvis ikke ut strøm som koster over 5kr pr kwh/år

 

Sol er bra, men vi trenger ikke så mye kraft når det er sol. Vi behøver en god blanding av forskjellige typer miljøvennlige kraftformer.

 

 

10 kr/kwh høres ikke riktig ut. Hvordan kom du frem til tallet?

 

Store solkraftanlegg bygges nå til omtrent 7-8 kr/watt installert effekt. Med gode solforhold tilbys strømpriser så lavt som 20 øre/kwh på lange kontrakter.

 

Men Norge har ikke like gode forhold som Nevada ørkenen da ?

[qualbeen]

Man snakker om at et tilskudd på 30 TWh vil ta bort halvparten av fossile utslipp (i forbindelse med transport, industri, oppvarming etc). Oppgradering av vannkraftverk vil trolig koste mye mer enn vindkraft og i tillegg medføre uheldige miljøvirkninger. Så enkelt er det!

 

Ja, okay – takk for oppklaring.

Kunne liksom ikke helt fatte og begripe hvorfor vi må produsere mer strøm, siden vi fra før allerede har overskuddsproduksjon …

 

Et grønt skifte vil kreve sitt! Spesielt innenfor visse greiner av industrien. Holder jo ikke akkurat med en blå CCE-kontakt for å eksempelvis drifte landstrøm på våre kaier, holde større anleggsplasser i sving, osv. Vi har mange aggregater som står og svirrer rundt om kring i vårt landstrakte land. Allikevel; kommer industrien til å bli grønn over natta, bare fordi vi får økt kapasitet i nettet? Jeg tviler litt på det!

 

Er det helt urimelig å handle i motsatt rekkefølge? Altså å øke innkjøp av billig overskuddsstrøm fra EU natterstid etterhvert som behovet melder seg? Denne strømmen kan magasineres, og igjen brukes til å forsyne kraftkrevende industri.

 

Dersom vi ser at transport/anlegg o.a. industri faktisk blir grønt, og faktisk krever mye ekstra strøm, kan vi vel begynne å bygge ut? Ja, det er sikkert ulønnsomt å basere seg på opp mot 30TWh ekstra import, men vi vet jo ikke at alle som i dag benytter aggregater (o.l.) kommer til å bli hel-elektriske. Det kan da ikke være samfunnsnyttig å bygge ut noe vi ikke med sikkerhet trenger?

[Trestein]

Det er lett å forstå at noen er interessert i vindkraftutbygging. Fitjar anlegget kostet 1,3 milliarder og ble solgt for 300 millioner til tyskere. Er det slik det skal fortsette så betaler vi en milliard for å rasere vår natur. Genialt.

 

Tror monty pyton hadde en skets om tilsvarende logikk.

 

Det er helt utrolig men jeg ser disse møllene på nesten 200km hold når jeg går i fjellet. Denne raseringen gir knapt energi nok til å drive fergene som går der. På nærmere hold er det både støy, milevis med 8 meter breie anleggsveien der det før var uberørt natur.

 

Det som er rart er at det har blitt bygget høyspent master i fjellet der jeg bor. Når disse fjernes blir alt fjernet. Betong fundamenter blir flydd vekk og hull blir tettet. Man må ofte lete for å finne hvor de har stått.

 

Det vil være umulig å fjerne disse enorme skadene disse veiene og fundamentene gjør på høyfjellet.

[Sturle S]

Hvor mye ekstra areal vil det kreve for å produsere samme mengden energi ved å utruste tak og fasader med solceller?

For å produsere like mykje energi som vindturbinar produserer om vinteren, trengst nok veldig mykje.

 

[missi]

For å produsere like mykje energi som vindturbinar produserer om vinteren, trengst nok veldig mykje.

Det er årsproduksjonen som er interessant.

[m.trist]

Hvor kommer disse 30TWh fra lurer jeg på?

Det ble i 2017 solgt 4253 millioner liter drivstoff i Norge. Mener man at dette tilsvarer bare 30TWh?

[Sturle S]

 

For å produsere like mykje energi som vindturbinar produserer om vinteren, trengst nok veldig mykje.

Det er årsproduksjonen som er interessant.

Ikkje veldig. Noreg har overproduksjon under snøsmeltinga om sommaren, og vi importerer kraft om vinteren. Vindturbinar produserer mest mellom september og mars og mindre om sommaren. Perfekt match. Eg seier ikkje at solcellepanel er dumt, men det er ein dyr måte å auke produksjonen av straum på eit tidspunkt vi eigentleg ikkje treng meir. (Unnataket er i vårknipa når sola får tak om våren, men før snøsmeltinga startar i fjellet.)