Minimalisme-tråden

[Anatman]

Trengs ikke. Den ene setningen er mer en nok

See what i did there?

 

 

Men helt seriøst. Ikke la dette gå over til å bli en slags OCD. Minimalisme for minimalismens skyld. Jeg er for minimalisme selv, men jeg bor sammen med min familie, så det overhodet ikke noe jeg driver med i stor skala. Vil bare du skal huske på og være forsiktig med dette. Viss det blir angstpreget bør varsellampene lyse. Minimalisme er også en måte å håndtere indre uro på. Men det er gjerne en kortsiktig løsning med mindre den indre uroen er direkte knyttet til at du har for mange ting rundt deg.

 

Det har jo det kjent sitatet fra en eller annen annen kinesisk vis mann: "Kunsten å være lykkelig består i at man gjør sine gleder enkle". Ganske sikker på at de fleste leser det som: "Er du ulykkelig? Gjør dine gleder enkle og bli lykkelig!". Sikkert mange som prøver og opplever at det virker...helt til entusiasmen avtar. Entusiasmen kan være en jævel på den måten. Mange vil kanskje aldri innse at det er entusiasme som lurer de hver gang. De tror bare at de er dårlige mennesker med for lite stamina. Men legg mer til ordet "være" i sitatet. Det står ikke "bli". En må på en måte starte fra null her. Og det innebærer å starte fra et sted av indre ro og fred. En er ikke på et konstant lykkejag. Lykken kommer når den kommer. Det er noe som dette jeg tenker om minimalisme også. En blir ikke nødvendigvis lykkeligere av minimalisme. Det er jo selvfølgelig veldig praktisk da. Og det gjør gjerne at en får den roen en trenger for å jobbe med sitt indre. Men det ligger litt i vår natur at viss vi finner noe som gjør livet bedre så tror vi ubevisst at mer av dette vil gjøre livet enda bedre. Men alt har sine begrensninger. Vi ser gjerne ikke at vi har møtt begrensningene i å være minimalistiske, og tror at løsningen er å være enda mer minimalistiske. Og da begynner det å nærme seg en diagnose.

[Gaea]

1) Å klare seg med minst mulig, men til den graden at det ikke gir psykologisk eller livsmessig ulykkelighet. Det kan også innebære å ha ting enkelt, rene flater i hjemmet, ikke for mye krimskrams. I tillegg kan det innebære mest mulig økonomisk adferd i hverdagen, og også i samhandling med andre, gjøre seg kort i ord, mest mulig forstått med færrest mulig ord.

 

2) Triks og triks ^^ Dette er vanskelig å svare på. Stort sett så liker jeg å bo i små leiligheter, da føler jeg at jeg får mest mulig nytte ut av minst mulig plass, og i så måte bruke minst mulig tid på gjøremål! Dette mener jeg er en kunst, som jeg har skrevet på siden min her, som er tett knyttet til livskunst. Hvordan få mest mulig tid til å leve, og bruke minst mulig tid på vedlikehold, men samtidig ikke gå på bekostning av kvalitet?

 

Jeg liker slette og gjerne hvitmalte murflater, da det ikke krever vedlikehold. Fliser på gulv som tåler en støyt og som er lette å vaske. Når jeg skal lage mat, så liker jeg å prøve å ikke kjøpe for mye mat, ha færrest mulig ingredienser på én gang, så jeg kan lage mat lettest mulig uten å lete. Det står jo likevel i butikken og venter, så hvorfor hamstre og fylle opp alle skap? Planlegging er nøkkelen til å leve minimalistisk.

 

Dette kan jo omhandle så mye, så jeg klarer ikke skrive mer om det nå.

 

3) Akkurat dét har jeg ingen inspirasjonskilder fra. Kun mine egne vaner og rutiner som jeg "finsliper" over tid. Hvis det skal være noe som har jeg har følt stemme, så er det at jeg er født i Tyrens stjernetegn, og de er gjerne store og romslige, men liker å ha det stilrent og enkelt. Balanse er viktig. Men jeg prøver ikke å få ting til å stemme med det, som mange mener. Har alltid vært sånn.

 

4) Har alltid vært sånn. Jeg liker effektivitet og "økonomi i adferd". Men ikke på bekostning av hygge og velvære, i hvert fall minst mulig.

 

5) Det kan ta lang tid for å meg å "finpusse" "stilen" .. altså hvis jeg har flyttet inn i en ny leilighet, så kan det ta lang tid å få det helt som jeg vil ha det. Dette gjelder også med tanke på arbeidsliv, det tok meg lang tid å finne ut av hva jeg har interesse for. Dette har fått meg til å lure på om jeg egentlig er minimalist eller bare kreativ. Men til syvende og sist så elsker jeg effektivitet og renhet mest av alt. Jeg kan eksperimentére med å få ting mer effektivt.. men dét er kun hvis jeg føler alt er på stell og tiden er inne for å "pushe" ting litt i riktig retning.

 

 

 

Jeg har bodd i store leiligheter, og det har nok noe med at jeg har -leid- bolig hele livet. Jeg har aldri -eid- noe selv. Dette betyr mye for meg. Men i større leiligheter har jeg ofte følt at jeg har mye mer plass enn jeg har behøvd, og jeg har alltid bekymret meg og blitt nervøs om hvordan jeg skal innrede og få plass til ting best mulig.

 

Det har også irritért meg grenseløst hvordan jeg må gå ekstra 10 skritt for å komme til badet, kjøkkenet eller for å gjøre andre gjøremål. Ting tar lenger tid, og ja, det er et irritasjonsmoment når ting er større enn det trenger å være.

 

Har tenkt på hvordan type hus jeg ville hatt om jeg plutselig fikk råd til det, og det som står meg nærmest er et passelig smått murhus, med nettopp minimalistisk stil innendørs. Da helst med glass, og noe treverk som hovedmaterialer. Smått, enkelt, effektivt, vedlikeholdsvennlig, åpent, lett å like, men som vokser på en over tid. Og viktigst av alt: Ikke uten sjel! Det skal være dekorasjonsemner som muligens blomster, bilder og slike ting. Men de skal være riktig plassert, så de kommer til sin rett og ikke tilkludrer hjemmet.

 

Dette mener jeg er en del av minimalistisk stil. Ikke for mye, til enhver pris. Ethvert objekt skal ha en sterk mening.

 

Mener også at minimalisme henger sammen med miljøriktighet. Ikke overforbruke.

Jeg er enig. Spesielt fint det du skriver om at man ikke skal bli psykologisk ulykkelig av det. Da har man dratt strikken for langt. Leo Baubata sier litt om dette.Og det skal ha en sjel med seg, absolutt. Jeg er glad i planter, så jeg vil mye heller dekorere med planter enn å ha masse på veggene, fordi det gjør meg så sykt sliten. Har nå helt rene, grønne vegger. De er veldig avslappende å titte på. Tenker at man setter mer pris på det man har, hvis det man har er viktig for en, fremfor at man har en mengde ting man aldri bruker og samler støv. Har tenkt litt på det Fumio Sasaki sier, om at hjemmet ikke trenger å se ut som et museeum, det å vise fram alle tingene sine.  Jeg synes det også er kjedelig å bruke mye tid vedlikehold, og nå som jeg har mye mindre, tar det også mye mindre tid. Er jo helsefordel for meg som har støvallergi, faktisk rådet fastlegen min å ha mest mulig rene flater fordi det er enklere å vedlikeholde og dermed enklere å ta vare på egen helse ved støvallergi. Jeg synes det også er fint at kjæresten min deler samme livssynet, slik at om vi flytter sammen etterhvert så slipper jeg å forholde meg masse rot og krimskrams, men ting med mening og ro og rene flater  

 

Ja, veldig enig med med miljøriktighet. Det er veldig viktig for meg å unngå overforbruk og ikke bidra til "fast fashion" osv som minimalist, men så tror jeg det er viktig å huske på i man kvitter seg med gjenstander med å resirkulere riktig eller prøve å gi bort, fremfor å kaste. 

 

 

See what i did there?

 

 

Men helt seriøst. Ikke la dette gå over til å bli en slags OCD. Minimalisme for minimalismens skyld. Jeg er for minimalisme selv, men jeg bor sammen med min familie, så det overhodet ikke noe jeg driver med i stor skala. Vil bare du skal huske på og være forsiktig med dette. Viss det blir angstpreget bør varsellampene lyse. Minimalisme er også en måte å håndtere indre uro på. Men det er gjerne en kortsiktig løsning med mindre den indre uroen er direkte knyttet til at du har for mange ting rundt deg.

 

Det har jo det kjent sitatet fra en eller annen annen kinesisk vis mann: "Kunsten å være lykkelig består i at man gjør sine gleder enkle". Ganske sikker på at de fleste leser det som: "Er du ulykkelig? Gjør dine gleder enkle og bli lykkelig!". Sikkert mange som prøver og opplever at det virker...helt til entusiasmen avtar. Entusiasmen kan være en jævel på den måten. Mange vil kanskje aldri innse at det er entusiasme som lurer de hver gang. De tror bare at de er dårlige mennesker med for lite stamina. Men legg mer til ordet "være" i sitatet. Det står ikke "bli". En må på en måte starte fra null her. Og det innebærer å starte fra et sted av indre ro og fred. En er ikke på et konstant lykkejag. Lykken kommer når den kommer. Det er noe som dette jeg tenker om minimalisme også. En blir ikke nødvendigvis lykkeligere av minimalisme. Det er jo selvfølgelig veldig praktisk da. Og det gjør gjerne at en får den roen en trenger for å jobbe med sitt indre. Men det ligger litt i vår natur at viss vi finner noe som gjør livet bedre så tror vi ubevisst at mer av dette vil gjøre livet enda bedre. Men alt har sine begrensninger. Vi ser gjerne ikke at vi har møtt begrensningene i å være minimalistiske, og tror at løsningen er å være enda mer minimalistiske. Og da begynner det å nærme seg en diagnose.

Nei, "I don't see what you did there", fordi det ene setningen du kom med forklarte ikke synspunktet ditt. Og det er noe jeg ønsker i tråden,det å skjønne hvorfor folk mener som de gjør og hvorfor de lever som de gjør. Jeg er positiv til å se ting fra flere sider, men det krever jo litt forklaring. Ellers går man fort i fella med å fremme sin mening fremfor å skape dialog.  Det du skriver her nå,  er derimot utfyllende nok til at jeg kan svare på det skikkelig, takk for dét bidraget som jeg siterer nå, det er et godt og reflektert svar.

 

Selv har ikke noe tvangstanker rundt minimalisme, og OCD finnes jo også i maksimalister. Det du kritiserer,  er streben etter å oppnå noe i stedet for å være, hvis jeg forstår deg riktig. Jeg tror det er sunt å ha idealer å strekke seg etter, og at det er viktig at vi utvikler oss som mennesker. Så lever jo ikke jeg heller et ekstremt minimalistliv heller. Lar meg inspirere, også trives jeg godt med min livsstil.

[......]

Da har jeg redusert fra 10+ bukser til to, en lys og en mørk jeans. Trenger en til, så skal kjøpe en til.

Garderoben bærer preg av at jeg fra 2016 til i dag har hatt en vekt som har variert med over 30kg (fra 55 til 85kg).

Har bare åtte t-skjorter nå, som er altfor lite. Sliter med å finne noen som passer, ser ut som at MediumTall-butikken blir løsningen, skulle bare ønske de hadde en butikk der man kunne prøve klærne.

Ellers dukker det statig opp gammelt rot, hovedsaklig spillkonsoller og slikt jeg finner i boden fra da jeg drev med kjøp og salg. Trodde jeg var ferdig, men den gang ei. Vurderer å levere alt på Fretex, men når jeg ser over alt har det nok en verdi på mellom 20 og 25.000 kr. Det finansierer jo en ok gitar eller deler av en reise. Blir vel en ny runde på Finn i september, gruer meg allerede.

Merker at jeg stresser mye mindre nå enn før, tror mye av det henger sammen med jeg nå stort sett har kontroll på alt jeg eier, jeg har mindre flater å rydde, jeg har kastet 95% av innholdet fra aller skuffer i huset. Herregud hvor mye drit man samler på, nå er det over 20 år siden jeg flyttet hjemmefra og mye av det jeg finner aner jeg ikke hvor kommer fra.

Jeg opplever også stadig vekk at andre har startet med minimalisme i min vennekrets - ser ut som at dette er noe folk blir nysgjerrige på og vil prøve selv. Det er fantastisk!

[Gaea]

Da har jeg redusert fra 10+ bukser til to, en lys og en mørk jeans. Trenger en til, så skal kjøpe en til.

 

Garderoben bærer preg av at jeg fra 2016 til i dag har hatt en vekt som har variert med over 30kg (fra 55 til 85kg).

 

Har bare åtte t-skjorter nå, som er altfor lite. Sliter med å finne noen som passer, ser ut som at MediumTall-butikken blir løsningen, skulle bare ønske de hadde en butikk der man kunne prøve klærne.

 

Ellers dukker det statig opp gammelt rot, hovedsaklig spillkonsoller og slikt jeg finner i boden fra da jeg drev med kjøp og salg. Trodde jeg var ferdig, men den gang ei. Vurderer å levere alt på Fretex, men når jeg ser over alt har det nok en verdi på mellom 20 og 25.000 kr. Det finansierer jo en ok gitar eller deler av en reise. Blir vel en ny runde på Finn i september, gruer meg allerede.

 

Merker at jeg stresser mye mindre nå enn før, tror mye av det henger sammen med jeg nå stort sett har kontroll på alt jeg eier, jeg har mindre flater å rydde, jeg har kastet 95% av innholdet fra aller skuffer i huset. Herregud hvor mye drit man samler på, nå er det over 20 år siden jeg flyttet hjemmefra og mye av det jeg finner aner jeg ikke hvor kommer fra.

 

Jeg opplever også stadig vekk at andre har startet med minimalisme i min vennekrets - ser ut som at dette er noe folk blir nysgjerrige på og vil prøve selv. Det er fantastisk!

Så gøy at flere i din vennekrets har startet med minimalisme. Her er det nok bare jeg og kjæresten min som følger en slik livsstil, resten av dem rundt meg er mer maksimalistiske. 

 

Klær har jeg solgt eller gitt bort unna etterhvert som jeg ikke passer dem. Om jeg skulle opp eller ned mye i vekt og skulle trenge flere klær i fremtiden så er tanken å prøve å få dem gratis via gis bort, byttefester eller gjennom second-hand. Overtok noen gratis joggesko for 2 år siden og de brukes fortsatt. 

 

Jeg flytter om ca. 1,5-2 uker nå, så nå gjør jeg mine siste downsizing før flytting. Prøver å få solgt det jeg kan, men noe er så brukt at jeg rett og slett bare må kaste/gjenvinne. Kjenner jeg veldig takknemlig for at jeg allerede nå ikke har mye å flytte på. Er kun sykkel, støvsuger, madrass, og tv som må fraktes med bil nå, alt det andre får plass i fjellsekken, ryggsekk og og i en koffert. Denne flyttingen trenger jeg faktisk ikke flyttesker.

[w1I3bmv7PRFfKNkpTOlmGVrzkvXvbA5lcIelI/X9]

Må bare legge igjen en kommentar så jeg finner igjen tråden seinere. Har flytta 2 ganger og fått alt inn i en Audi A3. Det endrer seg nok hvis jeg må skaffe egne møbler i neste leilighet når den tid kommer...

[Gaea]

NAVer skrev (På 18.1.2020 den 21.21):

Må bare legge igjen en kommentar så jeg finner igjen tråden seinere. Har flytta 2 ganger og fått alt inn i en Audi A3. Det endrer seg nok hvis jeg må skaffe egne møbler i neste leilighet når den tid kommer...

Spent på høre hvordan det har gått, du har vel flytta siden sist du postet her?

Forrige gang jeg flytta trengte jeg ikke flyttesker, alt jeg eide gikk opp i fjellsekk, trillebag, en pose til puten og vanlig ryggsekk. Det var ganske befriende. Lever ikke som ekstremist akkurat, har møbler her jeg bor nå, men har ikke masse krimskrams her og annet rot. Hadde kanskje vært artig å dele litt bilder av hvordan vi lever, sånn at man kan se hvordan forskjellige minimalister lever som minimalister

[JamilDy]

Sitat fra TV, Knut Buen: Minimalismen, den é'kje farleg. Men når'n flyt inn mellom øyro, da er'n skummel altså. 

[bjorning9]

Hva legger du i ordene minimalist/minimalisme?

Forholde seg til det enkle, til fordel for det mer kreative og uttryksfulle. Mindre fare for å gjøre feil og provaksjoner. Enklere gjennomføringsgrad. Det funksjonelle prioteres i større grad.

Har du noen gode triks du har opparbeidet deg som minimalist? 

Smak og behag, ikke så minimalistisk. Men det viktigste er å unngå fallgruver.

Hvem er dine inspirasjonskilder for minimalisme? 

Møbler eller websider? Har sammenheng med mobile enheter og behov for annen funksjonalitet.

Hva var det som gjorde at du ble minimalist? 

En skjønnliterær-bok har ikke så mange border og ulike former for mønsteret, og sånn burde det nok være.

Hvis du ikke identifiserer deg med minimalisme, hvorfor ikke? 

Fordi jeg savner mer farger.