Minimalisme-tråden

[Gaea]

1. Eie lite, bruke lite

 

2. Kjøp ikke mer enn du trenger. Mat, klær, ting

 

3. Ikke hvem, men hva- Økonomi

 

4. Jeg ble plutselig syk og mistet 40% inntekt. Eide hus og ville beholde det for barnas skyld. Da måtte jeg minimere og begynte å selge unna alt jeg kunne. Har per i dag ikke TV, nettbrett eller data, heller ikke tørketrommel eller oppvaskmaskin for å ta noen eksempler.

Hvordan synes du er uten tingene du nevner? Er det et savn? 

[Vimsan]

Hvordan synes du er uten tingene du nevner? Er det et savn?

Nei. Savner ikke noe av det. Hender barna savner TV, men de klarer seg fint uten. Kveldene og helgene blir mer aktive, flere bøker blir lest.... jeg liker det minimalistiske livet mitt

[S4050-R40B]

 

Jeg er selv minimalist, og lurer på om det er andre der ute som følger denne type filosofi, eller hva man skal kalle det, men jeg er også interessert i å høre fra ikke-minimalister. 

 

 

• Hva legger du i ordene minimalist/minimalisme?

 

• Har du noen gode triks du har opparbeidet deg som minimalist? 

 

• Hvem er dine inspirasjonskilder for minimalisme? 

 

• Hva var det som gjorde at du ble minimalist? 

 

• Hvis du ikke identifiserer deg med minimalisme, hvorfor ikke? 

 

1.  Kvitte seg med overflødige ting, og beholde de tingene man faktisk trenger.
2.  Tenke seg om før man skaffer seg ting, tenke: Trenger jeg dette, eller er det kun noe jeg vil ha?

3+4. Har vel ingen spesifik inspirasjonskilde, men har vokst opp med mennesker som bruker penger de ikke har, på ting de ikke trenger, for å kjøpe seg "lykkelige". For meg er det bare sinnsykt.

5. Jeg er vel definitivt ikke minimalist, har alt for mye ting og tang opparbeidet gjennom åra

 

Men akkurat nå holder jeg på med forberedelser til flytting, samtidig som jeg går gjennom alt jeg eier, og gir vekk/kaster så mye som mulig.

Flytter fra en ferdig møblert 35kvm hybel, overstappa med smånips og greier, til en tom 70kvm leilighet, og gleder meg til å kunne ha en mer minimalistisk innredning der J

Flytter for å komme meg nærmere jobb, istedenfor å stå opp 0600 om morran og komme hjem 1800 om kvelden hver dag, så blir det 300m å gå til jobb nå <3

 

Det meste av det jeg eier er ting jeg har fått/"arvet" fra familiemedlemmer, som shopper på måfå og fordi de hadde lyst på diverse ting de aldri bruker .

Har tidligere hatt store problemer med å si nei til å ta imot "nippset" de kommer med, heldigvis for meg, så er ikke det et problem lenger.

 

Enda bedre, jeg HATER å shoppe, uansett om det er tøy, elektronikk, møbler osv osv. Eneste jeg liker av handel er å få handlet mat for en uke av gangen^^

Så når jeg vel skal handle noe, så har jeg som regel en plan for å få det gjort fortest og mest mulig effektivt, og unngår samtidig impulsskjøp av ting jeg ikke trenger.

 

Syns dette er et veldig interresant tema, og selv om jeg fremdeles har alt for mye ting foreløpig, så jobber jeg med å minimere.

Mindre ting, mindre rot, mer sjelefred, for meg

 

Gikk kjapt gjennom min mentale liste av ting jeg eier pr nå, så kanskje ikke SÅ ille som jeg har sett for meg, og får heldigvis minimert en del av dette når jeg flytter :

TV – Eneste jeg har kjøpt, ca 8år gammel nå

Playstation 4 – Kjøpt brukt

Playstation 3 -  "arvet" av storebror når han kjøpte seg ny

Playstation 2 +1 – sto igjen etter at exen flytta ut, ville ikke ha det tilbake^^

Bøker og diverse playstation spill- ca 40 bøker, de fleste kjøpt selv, og når jeg er ferdig med å lese de, så blir de som regel gitt videre til en god venn. ca 20-30 playstation 1-4 spill. Tenker jeg har kjøpt ca 50% av de selv, noen arvet fra storebror igjen, og resten har exen kjøpt.

DVD-samling – ca 150stk, 70% kjøpt selv 30%exen. Ligger ute til salgs alle sammen nå.

Koffert- Arvet

2 mellomstore IKEA hyller - kjøpt selv, for oppbevaring av dvder og bøker osv

Støvsuger- kjøpt selv

 

Eier ikke seng, sofa, bord eller stoler, tilnærma ikke noe kjøkkenutstyr(alt dette er i hybelen), ikke oppvaskmaskin(ingen i hybelen jeg leier heller), eier ikke vaskemaskin eller tørketrommel.

 

I dette har jeg ikke regnet med mat og husholdningsartikler

[amor patriae]

 

Jeg er selv minimalist, og lurer på om det er andre der ute som følger denne type filosofi, eller hva man skal kalle det, men jeg er også interessert i å høre fra ikke-minimalister. 

 

 

• Hva legger du i ordene minimalist/minimalisme?

 

• Har du noen gode triks du har opparbeidet deg som minimalist? 

 

• Hvem er dine inspirasjonskilder for minimalisme? 

 

• Hva var det som gjorde at du ble minimalist? 

 

• Hvis du ikke identifiserer deg med minimalisme, hvorfor ikke? 

 

 

1. Kun kjøpe det man trenger og vil bruke ofte.

 

2. Nei.

 

3. Ingen.

 

4. Jeg er minmaxer mer enn minimalist.

 

5. Minimalisme er ikke bærekraftig i et kapitalistisk samfunn. Jeg liker også litt luksus.

 

Jeg minmaxer for å komme meg inn på boligmarkedet fortest mulig. Etter å ha spart 70% av min netto lønn gjennom 2018 dro jeg i banken med skatteoppgjør, lønnslipper osv. Absolutt null problem å få lån. Har bestilt kliss ny leilighet som jeg kan ha resten av livet hvis jeg vil (så lenge jeg ikke blir varig sykemeldt/ufør). Et av målene mine var også å kjøpe en brukbar leilighet som jeg ikke må flytte ut av nesten uansett hvilken situasjon jeg kommer i i fremtiden. Fuck å kjøpe en 40 kvm kun for å flytte etter et par år til en større leilighet.

 

Det er ikke så vanskelig å minmaxe når man elsker jobben sin, og har stor mulighet til godt betalt overtid.

 

Målet er oppfylle lånevilkårene jeg har med banken, så spare 500k til å ha i et globalt indeksfond, deretter heve levestandard og utforske verden.

 

Forøvrig synes jeg at alle disse unge menneskene som griner om planeten vår kan omfavne minimalisme, eller holde kjeft. Det er altfor mange av medlemmene i Kusma Klima Kult som er latterlig store hyklere.

[Gaea]

Nei. Savner ikke noe av det. Hender barna savner TV, men de klarer seg fint uten. Kveldene og helgene blir mer aktive, flere bøker blir lest.... jeg liker det minimalistiske livet mitt

Da er det jo bra, selv om jeg skulle ønske du slapp sykdommen du har blitt delvis ufør for. Men av til er hendelser som å få en sykdom noe som "dytter" oss i retninger vi ikke hadde kommet på selv. En retning man trives i større grad med, for eksempel fordi det gjør at man får med tid til kvalitetstid med barna sine 

[Gaea]

 

1.  Kvitte seg med overflødige ting, og beholde de tingene man faktisk trenger.
2.  Tenke seg om før man skaffer seg ting, tenke: Trenger jeg dette, eller er det kun noe jeg vil ha?

3+4. Har vel ingen spesifik inspirasjonskilde, men har vokst opp med mennesker som bruker penger de ikke har, på ting de ikke trenger, for å kjøpe seg "lykkelige". For meg er det bare sinnsykt.

5. Jeg er vel definitivt ikke minimalist, har alt for mye ting og tang opparbeidet gjennom åra

 

Men akkurat nå holder jeg på med forberedelser til flytting, samtidig som jeg går gjennom alt jeg eier, og gir vekk/kaster så mye som mulig.

Flytter fra en ferdig møblert 35kvm hybel, overstappa med smånips og greier, til en tom 70kvm leilighet, og gleder meg til å kunne ha en mer minimalistisk innredning der J

Flytter for å komme meg nærmere jobb, istedenfor å stå opp 0600 om morran og komme hjem 1800 om kvelden hver dag, så blir det 300m å gå til jobb nå <3

 

Det meste av det jeg eier er ting jeg har fått/"arvet" fra familiemedlemmer, som shopper på måfå og fordi de hadde lyst på diverse ting de aldri bruker .

Har tidligere hatt store problemer med å si nei til å ta imot "nippset" de kommer med, heldigvis for meg, så er ikke det et problem lenger.

 

Enda bedre, jeg HATER å shoppe, uansett om det er tøy, elektronikk, møbler osv osv. Eneste jeg liker av handel er å få handlet mat for en uke av gangen^^

Så når jeg vel skal handle noe, så har jeg som regel en plan for å få det gjort fortest og mest mulig effektivt, og unngår samtidig impulsskjøp av ting jeg ikke trenger.

 

Syns dette er et veldig interresant tema, og selv om jeg fremdeles har alt for mye ting foreløpig, så jobber jeg med å minimere.

Mindre ting, mindre rot, mer sjelefred, for meg

 

Gikk kjapt gjennom min mentale liste av ting jeg eier pr nå, så kanskje ikke SÅ ille som jeg har sett for meg, og får heldigvis minimert en del av dette når jeg flytter :

TV – Eneste jeg har kjøpt, ca 8år gammel nå

Playstation 4 – Kjøpt brukt

Playstation 3 -  "arvet" av storebror når han kjøpte seg ny

Playstation 2 +1 – sto igjen etter at exen flytta ut, ville ikke ha det tilbake^^

Bøker og diverse playstation spill- ca 40 bøker, de fleste kjøpt selv, og når jeg er ferdig med å lese de, så blir de som regel gitt videre til en god venn. ca 20-30 playstation 1-4 spill. Tenker jeg har kjøpt ca 50% av de selv, noen arvet fra storebror igjen, og resten har exen kjøpt.

DVD-samling – ca 150stk, 70% kjøpt selv 30%exen. Ligger ute til salgs alle sammen nå.

Koffert- Arvet

2 mellomstore IKEA hyller - kjøpt selv, for oppbevaring av dvder og bøker osv

Støvsuger- kjøpt selv

 

Eier ikke seng, sofa, bord eller stoler, tilnærma ikke noe kjøkkenutstyr(alt dette er i hybelen), ikke oppvaskmaskin(ingen i hybelen jeg leier heller), eier ikke vaskemaskin eller tørketrommel.

 

I dette har jeg ikke regnet med mat og husholdningsartikler

 

Det er ofte i flytteprosesser man merker hvor mye ting man har. For min del blir det bedre og bedre for meg med tiden grunnet mindre og mindre flyttelass!

 

Det fine med f.eks. bøker er at man kan låne bøker gratis på biblioteket. De fleste bøker man har, leser man som regel én gang også aldri igjen. Da er det godt å kunne levere de tilbake igjen på bibliioteket når man er ferdig, sånn at noen andre kan få glede av dem. 

 

Arving av ting, er en aktuell problemstilling. Mange kjøper ting tankeløst, og når de innser at de selv ikke vil ha det eller trenger, lemper det over på andre. Det er helt ok å takke nei, tenker jeg. I en familie skal man kunne ha takhøyde for å kunne si "Nei, takk, det passer ikke min stil", "Jeg har ikke plass", eller bare: "jeg vil ikke ha det" uten å oppgi noen grunn. Er noen i familien min som ikke helt forstår hvorfor jeg ikke vil ta imot ting fordi det er av luksusmerke, men jeg forstår jo heller ikke hvorfor jeg skal ta i imot stygge ting som samler opp støv, så da er den saken grei. Undringen er gjensidig for begge parter, men det går jo greit så lenge aksepten er der. 

 

Jeg er helt enig med deg, det er spennende tema, og gøy at det har kommet flere svar her inne siden sist jeg var inne! Sjelefred, mindre rot å rydde, færre flater å vaske og vedlikeholde. Gratulerer med nytt hjem, nærmere jobben!

[Gaea]

1. Kun kjøpe det man trenger og vil bruke ofte.

 

2. Nei.

 

3. Ingen.

 

4. Jeg er minmaxer mer enn minimalist.

 

5. Minimalisme er ikke bærekraftig i et kapitalistisk samfunn. Jeg liker også litt luksus.

 

Jeg minmaxer for å komme meg inn på boligmarkedet fortest mulig. Etter å ha spart 70% av min netto lønn gjennom 2018 dro jeg i banken med skatteoppgjør, lønnslipper osv. Absolutt null problem å få lån. Har bestilt kliss ny leilighet som jeg kan ha resten av livet hvis jeg vil (så lenge jeg ikke blir varig sykemeldt/ufør). Et av målene mine var også å kjøpe en brukbar leilighet som jeg ikke må flytte ut av nesten uansett hvilken situasjon jeg kommer i i fremtiden. Fuck å kjøpe en 40 kvm kun for å flytte etter et par år til en større leilighet.

 

Det er ikke så vanskelig å minmaxe når man elsker jobben sin, og har stor mulighet til godt betalt overtid.

 

Målet er oppfylle lånevilkårene jeg har med banken, så spare 500k til å ha i et globalt indeksfond, deretter heve levestandard og utforske verden.

 

Forøvrig synes jeg at alle disse unge menneskene som griner om planeten vår kan omfavne minimalisme, eller holde kjeft. Det er altfor mange av medlemmene i Kusma Klima Kult som er latterlig store hyklere.

Interessant å høre dine svar selv om du ikke definerer seg som minimalist. Kan du gi en kort definisjon på minimaksing? Og hva legger du i begrepet luksus? Minimaksing er nytt begrep for meg, og vet ikke helt hva det vil innebære? 

Luksus er interessant begrep, fordi det kan bety så mangt. Å åpne øynene mine mot resten av verden, har gjort at jeg setter pris på det mange tar for gitt og definerer som luksus. Tenker for eksempel nå og da, mens jeg står i dusjen; Jeg er jammen priviligert som har tilgang på rent vann. Tilgang på flotte naturområder anser jeg som den en veldig stor luksus, fordi verdien av det er så høy for min del. 

 

Enig at det er rart at de som er opptatt av miljø,ikke omfavner minimalisme. En viktig kjerne i minimalisme er bevisstheten mot "bruk og kast-samfunnet". I grunn er jeg enig at selv om det er miljømessig bærekraftig med minimalisme, så er nok ikke akkurat minimalisme bærekraftig for kapitalismen, som jo tjener på bruk og kast-mentaliteten. Synd for forbrukerne og for miljøet. Ikke bare bekymringsverdig i fremtiden, miljøproblemene med konsekvenser for liv og helse eksisterer jo allerede, for eksempel problemene i Citarum eller Aralsjøen som har sammenheng med klesindustrien og "fast fashion". 

 

Edit: Det jeg mener er synd for forbrukerne, er når ting blir laget med svakheter med vilje for at forbrukerne hele tiden må kjøpe nytt, fordi ting ikke varer. I liberalistisk tankegang så er det jo viktig at folk tar ansvar selv og er kritiske, men det er jo ikke så enkelt når forbrukere ofte blir ført bak lyset med villede reklame og det faktisk etterhvert ikke eksisterer så mye annet valg enn det gale valget. 

Endret 6. juli 2019 av Røsslyngen

[amor patriae]

 

Minmaxing er å få mest mulig ut av minst mulig.

 

Luksus for meg er å spise det jeg har lyst på, og ha mulighet til å gjøre hva jeg vil. 

[......]

De siste månedene har jeg blitt opptatt av minimalisme. Begynte med det etter at YouTube anbefalte Matt D`avella ved en tifeldighet, og da var det gjort. Det var akkurat det jeg trengte.

 

Jeg innså for eksempel at jeg har greier i boden som jeg bare har flyttet fra bod til bod i nesten 20 år. Kjøkkenet var fullt av kopper og glass jeg aldri bruker, jeg hadde ti forskjellige spillkonsoller men bruker bare to av de, hadde en bokhylle med over 200 spill i. Fant aldri det jeg lette etter og var stresset. Innså og så at veldig mye av det jeg hadde var ting mine to eks-samboere har latt bli stående når de har flyttet ut, eller gaver jeg har fått som jeg ikke har likt men tatt vare på likevel.

Har solgt unna jevnt og trutt de siste månedene, spesielt spill og konsoller, mobiler og divere elektronikk. Levert fire billass med det jeg vil kalle nips og drit på Fretex, kastet/donert rundt 80% av klærne mine. Det deiligste der var å kaste alle sokker og boxere, starte på nytt. Skulle gjort detfor lenge siden. Fjernet de fleste småbord i stuen og slikt, redusere antal flater å sette ting på. Har gitt bort nesten alle bøkene mine til et bibliotek i nærheten der man kan byttelåne bøker, og heller skaffet meg et bibliotekskort, da kommer jeg meg mer ut også.

Det er så deilig å komme hjem nå. Jeg vet hvor alt skal ligge, og jeg har et system etter over 30 år med totalt kaos når det kommer til rydding og slikt.

Har fortsatt en lang vei å gå, det er en lang prosess, men jeg stresser ikke så mye med det enda siden jeg har tatt det verste. Hørte noen si at hvis du har noe i huset du ikke har brukt på 60 dager og ikke kommer til å bruke de neste 60 dagene - kvitt deg med det. Det er veldig effektivt.

Det har jo hjulpet sykt på økonomien også, både fordi jeg har solgt diverse ting, men også fordi jeg ikke kjøper så mye ting lengre, og da spesielt spill og elektronikk som har vært min svakhet.

[Gaea]

De siste månedene har jeg blitt opptatt av minimalisme. Begynte med det etter at YouTube anbefalte Matt D`avella ved en tifeldighet, og da var det gjort. Det var akkurat det jeg trengte.

 

Jeg innså for eksempel at jeg har greier i boden som jeg bare har flyttet fra bod til bod i nesten 20 år. Kjøkkenet var fullt av kopper og glass jeg aldri bruker, jeg hadde ti forskjellige spillkonsoller men bruker bare to av de, hadde en bokhylle med over 200 spill i. Fant aldri det jeg lette etter og var stresset. Innså og så at veldig mye av det jeg hadde var ting mine to eks-samboere har latt bli stående når de har flyttet ut, eller gaver jeg har fått som jeg ikke har likt men tatt vare på likevel.

 

Har solgt unna jevnt og trutt de siste månedene, spesielt spill og konsoller, mobiler og divere elektronikk. Levert fire billass med det jeg vil kalle nips og drit på Fretex, kastet/donert rundt 80% av klærne mine. Det deiligste der var å kaste alle sokker og boxere, starte på nytt. Skulle gjort detfor lenge siden. Fjernet de fleste småbord i stuen og slikt, redusere antal flater å sette ting på. Har gitt bort nesten alle bøkene mine til et bibliotek i nærheten der man kan byttelåne bøker, og heller skaffet meg et bibliotekskort, da kommer jeg meg mer ut også.

 

Det er så deilig å komme hjem nå. Jeg vet hvor alt skal ligge, og jeg har et system etter over 30 år med totalt kaos når det kommer til rydding og slikt.

 

Har fortsatt en lang vei å gå, det er en lang prosess, men jeg stresser ikke så mye med det enda siden jeg har tatt det verste. Hørte noen si at hvis du har noe i huset du ikke har brukt på 60 dager og ikke kommer til å bruke de neste 60 dagene - kvitt deg med det. Det er veldig effektivt.

 

Det har jo hjulpet sykt på økonomien også, både fordi jeg har solgt diverse ting, men også fordi jeg ikke kjøper så mye ting lengre, og da spesielt spill og elektronikk som har vært min svakhet.

For en reise du har hatt så langt, og bra jobba! 

 

Matt D'vella sin kanal er bra! Behagelig stemme, en fyr med lidenskap fra filmskaping, jeg opplever han som åpen og "down to earth" , også synes jeg det er god veksling mellom tøysing og alvorlighet i videoene han lager. Foruten at selve innholdet er aktuelt og "treffer meg". Han er skikkelig inspirerende. 

 

Om du liker Matt D'avella, anbefaler jeg også the Minimalist Podcast. Gode, aktuelle temaer tas opp. 

Fumio Sasaki er også navn verdt å merke seg. Selv følger jeg jevnlig med på subredditene r/minimalism or r/digitalminimalism or r/declutter

Kanskje disse kan være nyttige for deg i prosessen? 

 

Minimalisme er en lang prosess, og det er kontinuerlig prosess. Gjennom reklame og arv må vi tenke hvorvidt vi ønsker og trenger tingene vi kjøper, får gratis eller arver, og jeg tror de fleste minimalister har hatt en periode i livet hvor de har vært "maksimalister" med den konsekvensen av at man har ganske mange ting man vil kvitte seg med når man først blir minimalist. 

 

Smart av deg å benytte deg av bibliotek.  Nabohjelp-appen eller det å holde god nabokontakt kan gjøre at du kan låne til deg ting som du uansett bare ville brukt én gang i året.

 

Er også i periode nå hvor jeg selger mye. Har gitt bort ganske mye før, men er på let etter arbeid og har det økonomisk trangt, så akkurat nå er det nærmest en økonomisk "nødvendighet" å være minimalist. Får sjelden profitt av det brukte jeg selger, men aller monner drar litt. Jeg merker spesielt nå at jeg tenker meg om flere ganger før jeg kjøper ting. 

 

JA. Det er skikkelig digg! Jeg føler også en ro rundt meg nå som jeg har mindre. Lettere å vaske og rydde nå, tar mindre tid. Lettere å finne ting, som du sier. Mindre ting å bekymre seg for å miste. Jeg har digitalisert det meste av papirer og foto. Noe av det eksisterer både per per papir/foto og digitalt, mens det litt mindre viktigere eksisterer kun digitalt. Prøver å tenke kvalitet nå fremfor kvantitet. 

[Pliscin]

 

Jeg er selv minimalist, og lurer på om det er andre der ute som følger denne type filosofi, eller hva man skal kalle det, men jeg er også interessert i å høre fra ikke-minimalister. 

 

 

• Hva legger du i ordene minimalist/minimalisme?

 

• Har du noen gode triks du har opparbeidet deg som minimalist? 

 

• Hvem er dine inspirasjonskilder for minimalisme? 

 

• Hva var det som gjorde at du ble minimalist? 

 

• Hvis du ikke identifiserer deg med minimalisme, hvorfor ikke? 

 

 

1. Det er veldig bredt og dypt, som i en filosofi. I praksis vil det si at man fysisk ikke har mange, eiendeler. Man har det man må ha, pluss en håndfull av det man har lyst på. Man holder ting enkelt og smått, og har heller for lite enn for mye av noe. Det er et tankesett, og det er et levesett. "Alt med måte" og måteholden er også ord som kan beskrive minimalisme. Går man litt dypere, kan man dra inn psykologi og religion, hvor man vil holde orden i livet sitt, og hvor man ikke skal ha for mange ting på jorden. Har man lite, så vil man verdsette det man har mye mer, og på en helt annen måte, enn om man har overflod av ting. Skal jeg komme litt mer inn på mine egne syn, så tenker jeg slik at det er ikke penger og ting som gjør en lykkelig. Ting på jorden som man streber etter; biler, damer, penger, luksus. Det er rent egoistiske lyster og følelser som gjør at man vil ha det. Om man bryter det ned, så er det jo ikke tingene i seg selv, men følelsen, stemningen, forventningene, reaksjonene, illusjonene som gjør at man kjenner et begjær. Tanken om at det skal fylles med materielle ting, gjør livet til en negativ spiral hvor du aldri kommer til å bli lykkelig, fordi du bare skaper en illusjon basert på noe du tror at du vil. Egoisme er en forferdelig dårlig ting.

 

 

2. Det å finne glede i små ting, det å finne verdi i det meste, det å kjenne at det er forventningene som ofte skaper glede. Ved å ha det minimalistisk, har man ofte god orden, det er lett å holde et system, og man kan spare mye på det.

 

3. En del religiøse karakterer. Familiemedlemmer. Meg selv.

 

4. For det første, ved at jeg har bodd mye for meg selv, og ikke hatt behov for å ha mange ting. Og da jeg vokste opp, hadde vi ikke mange ting, men vi gjorde mye ut av det vi hadde, og lærte å sette pris på det. Og at vi kan ha det like bra, selv om vi ikke har like mye penger. Jeg kjenner også på en samvittighet og urettferdighet knyttet opp i mot akkurat det. Hvorfor skal jeg ha så mange ting, og så mye, når det finnes folk som har så lite? Jeg finner ikke glede i å ha mye ting, heller i å ha lite.

 

5. I situasjonen min i dag, så har jeg/vi mange ting, og derfor ser det nok ikke ut fra utsiden som at jeg foretrekker minimalisme. Livet endrer seg, om man må tilpasse seg ulike situasjoner, men tankene og følelsene er der fortsatt.

[Gaea]

1. Det er veldig bredt og dypt, som i en filosofi. I praksis vil det si at man fysisk ikke har mange, eiendeler. Man har det man må ha, pluss en håndfull av det man har lyst på. Man holder ting enkelt og smått, og har heller for lite enn for mye av noe. Det er et tankesett, og det er et levesett. "Alt med måte" og måteholden er også ord som kan beskrive minimalisme. Går man litt dypere, kan man dra inn psykologi og religion, hvor man vil holde orden i livet sitt, og hvor man ikke skal ha for mange ting på jorden. Har man lite, så vil man verdsette det man har mye mer, og på en helt annen måte, enn om man har overflod av ting. Skal jeg komme litt mer inn på mine egne syn, så tenker jeg slik at det er ikke penger og ting som gjør en lykkelig. Ting på jorden som man streber etter; biler, damer, penger, luksus. Det er rent egoistiske lyster og følelser som gjør at man vil ha det. Om man bryter det ned, så er det jo ikke tingene i seg selv, men følelsen, stemningen, forventningene, reaksjonene, illusjonene som gjør at man kjenner et begjær. Tanken om at det skal fylles med materielle ting, gjør livet til en negativ spiral hvor du aldri kommer til å bli lykkelig, fordi du bare skaper en illusjon basert på noe du tror at du vil. Egoisme er en forferdelig dårlig ting.

 

 

2. Det å finne glede i små ting, det å finne verdi i det meste, det å kjenne at det er forventningene som ofte skaper glede. Ved å ha det minimalistisk, har man ofte god orden, det er lett å holde et system, og man kan spare mye på det.

 

3. En del religiøse karakterer. Familiemedlemmer. Meg selv.

 

4. For det første, ved at jeg har bodd mye for meg selv, og ikke hatt behov for å ha mange ting. Og da jeg vokste opp, hadde vi ikke mange ting, men vi gjorde mye ut av det vi hadde, og lærte å sette pris på det. Og at vi kan ha det like bra, selv om vi ikke har like mye penger. Jeg kjenner også på en samvittighet og urettferdighet knyttet opp i mot akkurat det. Hvorfor skal jeg ha så mange ting, og så mye, når det finnes folk som har så lite? Jeg finner ikke glede i å ha mye ting, heller i å ha lite.

 

5. I situasjonen min i dag, så har jeg/vi mange ting, og derfor ser det nok ikke ut fra utsiden som at jeg foretrekker minimalisme. Livet endrer seg, om man må tilpasse seg ulike situasjoner, men tankene og følelsene er der fortsatt.

Veldig interessant det du skriver om religion og psykologi, og egoisme. Da jeg hørte "Society" av Eddie Vedder for første gang fikk jeg frysninger, siden teksten traff meg så hardt. 

 

Egoisme er én forklaring. Men vi blir også villedet til å tro at vi trenger mer enn det vi trenger. Jeg tror det handler også om at vi glemmer å tenke kritisk og ikke stopper opp og tenker over hvorfor vi har alt vi som ikke trenger eller ikke en gang trives med. Vi eksisterer, men lever ikke i livene våre. Vi stresser med livet, man haster seg frem i livet. Jeg tror mye kunne vært annerledes om vi bare levde litt mer "sakte", hvis det gir mening. Jeg tror vi trenger tid i løpet av dagen for ettertanke. For min del blir det når jeg går meg turer 

[Anatman]

<p>

 

Jeg er selv minimalist, og lurer på om det er andre der ute som følger denne type filosofi, eller hva man skal kalle det, men jeg er også interessert i å høre fra ikke-minimalister.

 

 

• Hva legger du i ordene minimalist/minimalisme?

• Har du noen gode triks du har opparbeidet deg som minimalist?

• Hvem er dine inspirasjonskilder for minimalisme?

• Hva var det som gjorde at du ble minimalist?

• Hvis du ikke identifiserer deg med minimalisme, hvorfor ikke?

 

Kan fort bli for mye minimalisme

[Gaea]

Kan fort bli for mye minimalisme

Utdyp gjerne

[Anatman]

Utdyp gjerne

 

Trengs ikke. Den ene setningen er mer en nok

[BadCat]

Man trenger ikke så mye, men jeg liker å ha best mulig kvalitet/ytelse på det jeg har. Det er også ineffektivt å arbeide på en PC med færre enn 3-4 skjermer. Derfor holder det for eksemepel ikke å ha kun én skjerm på en PC og kanskje ikke med bare én PC heller.

[Gaea]

Man trenger ikke så mye, men jeg liker å ha best mulig kvalitet/ytelse på det jeg har. Det er også ineffektivt å arbeide på en PC med færre enn 3-4 skjermer. Derfor holder det for eksemepel ikke å ha kun én skjerm på en PC og kanskje ikke med bare én PC heller.

Husker ikke hvem, men er en annen i tråden som også var minmakser som som deg. Personlig hadde jeg blir stresset om jeg forholdt meg til mer en skjerm, spesielt 3-4. Hender i "verste fall" at jeg forholder meg til to, og det går, men jeg merker personlig at jeg digger å ha fokuset på én ting. Heller fullt fokus på den ene tingen.

 

Støtter veldig å ha best mulig kvalitet og ytelse på det man har. For miljøhensyn, men også å slippe å kjøpe nytt og nytt hele tiden.

[Taurean]

 

Jeg er selv minimalist, og lurer på om det er andre der ute som følger denne type filosofi, eller hva man skal kalle det, men jeg er også interessert i å høre fra ikke-minimalister. 

 

 

• Hva legger du i ordene minimalist/minimalisme?

 

• Har du noen gode triks du har opparbeidet deg som minimalist? 

 

• Hvem er dine inspirasjonskilder for minimalisme? 

 

• Hva var det som gjorde at du ble minimalist? 

 

• Hvis du ikke identifiserer deg med minimalisme, hvorfor ikke? 

 

 

 

1) Å klare seg med minst mulig, men til den graden at det ikke gir psykologisk eller livsmessig ulykkelighet. Det kan også innebære å ha ting enkelt, rene flater i hjemmet, ikke for mye krimskrams. I tillegg kan det innebære mest mulig økonomisk adferd i hverdagen, og også i samhandling med andre, gjøre seg kort i ord, mest mulig forstått med færrest mulig ord.

 

2) Triks og triks ^^ Dette er vanskelig å svare på. Stort sett så liker jeg å bo i små leiligheter, da føler jeg at jeg får mest mulig nytte ut av minst mulig plass, og i så måte bruke minst mulig tid på gjøremål! Dette mener jeg er en kunst, som jeg har skrevet på siden min her, som er tett knyttet til livskunst. Hvordan få mest mulig tid til å leve, og bruke minst mulig tid på vedlikehold, men samtidig ikke gå på bekostning av kvalitet?

 

Jeg liker slette og gjerne hvitmalte murflater, da det ikke krever vedlikehold. Fliser på gulv som tåler en støyt og som er lette å vaske. Når jeg skal lage mat, så liker jeg å prøve å ikke kjøpe for mye mat, ha færrest mulig ingredienser på én gang, så jeg kan lage mat lettest mulig uten å lete. Det står jo likevel i butikken og venter, så hvorfor hamstre og fylle opp alle skap? Planlegging er nøkkelen til å leve minimalistisk.

 

Dette kan jo omhandle så mye, så jeg klarer ikke skrive mer om det nå.

 

3) Akkurat dét har jeg ingen inspirasjonskilder fra. Kun mine egne vaner og rutiner som jeg "finsliper" over tid. Hvis det skal være noe som har jeg har følt stemme, så er det at jeg er født i Tyrens stjernetegn, og de er gjerne store og romslige, men liker å ha det stilrent og enkelt. Balanse er viktig. Men jeg prøver ikke å få ting til å stemme med det, som mange mener. Har alltid vært sånn.

 

4) Har alltid vært sånn. Jeg liker effektivitet og "økonomi i adferd". Men ikke på bekostning av hygge og velvære, i hvert fall minst mulig.

 

5) Det kan ta lang tid for å meg å "finpusse" "stilen" .. altså hvis jeg har flyttet inn i en ny leilighet, så kan det ta lang tid å få det helt som jeg vil ha det. Dette gjelder også med tanke på arbeidsliv, det tok meg lang tid å finne ut av hva jeg har interesse for. Dette har fått meg til å lure på om jeg egentlig er minimalist eller bare kreativ. Men til syvende og sist så elsker jeg effektivitet og renhet mest av alt. Jeg kan eksperimentére med å få ting mer effektivt.. men dét er kun hvis jeg føler alt er på stell og tiden er inne for å "pushe" ting litt i riktig retning.

 

 

 

Jeg har bodd i store leiligheter, og det har nok noe med at jeg har -leid- bolig hele livet. Jeg har aldri -eid- noe selv. Dette betyr mye for meg. Men i større leiligheter har jeg ofte følt at jeg har mye mer plass enn jeg har behøvd, og jeg har alltid bekymret meg og blitt nervøs om hvordan jeg skal innrede og få plass til ting best mulig.

 

Det har også irritért meg grenseløst hvordan jeg må gå ekstra 10 skritt for å komme til badet, kjøkkenet eller for å gjøre andre gjøremål. Ting tar lenger tid, og ja, det er et irritasjonsmoment når ting er større enn det trenger å være.

 

Har tenkt på hvordan type hus jeg ville hatt om jeg plutselig fikk råd til det, og det som står meg nærmest er et passelig smått murhus, med nettopp minimalistisk stil innendørs. Da helst med glass, og noe treverk som hovedmaterialer. Smått, enkelt, effektivt, vedlikeholdsvennlig, åpent, lett å like, men som vokser på en over tid. Og viktigst av alt: Ikke uten sjel! Det skal være dekorasjonsemner som muligens blomster, bilder og slike ting. Men de skal være riktig plassert, så de kommer til sin rett og ikke tilkludrer hjemmet.

 

Dette mener jeg er en del av minimalistisk stil. Ikke for mye, til enhver pris. Ethvert objekt skal ha en sterk mening.

 

Mener også at minimalisme henger sammen med miljøriktighet. Ikke overforbruke.

[MittNavnErTatt]

 

Jeg er selv minimalist, og lurer på om det er andre der ute som følger denne type filosofi, eller hva man skal kalle det, men jeg er også interessert i å høre fra ikke-minimalister. 

 

 

• Hva legger du i ordene minimalist/minimalisme?

 

• Har du noen gode triks du har opparbeidet deg som minimalist? 

 

• Hvem er dine inspirasjonskilder for minimalisme? 

 

• Hva var det som gjorde at du ble minimalist? 

 

• Hvis du ikke identifiserer deg med minimalisme, hvorfor ikke? 

 

 

1: Er ikke minimalist men ganske nært, for meg handler det mer om å spare mest mulig av det jeg tjener for å investere det. På vanlig lønn betyr det at jeg må leve ganske måteholden. I motsetning til minimalister er ikke målet å "eie lite", det endelige målet er å eie nok til at jeg kan leve på avkastningen.

 

2: Som "frugalist" (finner ikke noe god norsk oversettelse) så er vel det beste tipset å sette opp et budsjett for hvor mye du trenger til faste utgifter og å leve på en måned og spare/investere resten på dagen du får lønningen. Få de pengene vekk fra en bank du har tilgang på med kort og glem at du har de. Lær deg verdien av utsatt tilfredsstillelse.

 

3: Fremtidig frihet.

 

4: Tanken på å jobbe til 67.

 

5: I motsetning til puritanske minimalister så liker jeg opplevelser og ting som koster penger men jeg velger å utsette de gledene. Et liv som monk appellerer ikke i det minste.

[BadCat]

Jo fysisk mindre rom/leilighet, desto raskere virker det rotete. Vanskelig å få "peace of mind" i ei trang leilighet.

 

Dedikerte rom til hver aktivitet er befriende for sinnet.

 

Slik jeg ser det skal det helst være >= dobbelt så mye fritt gulv i forhold til antall kvadratmeter man bruker til inventar.

Endret 31. juli 2019 av BadCat