Eksperter tviler på at lavt smøreoljenivå er hele forklaringen på Viking Sky-havariet

[G]

Hvor høye var bølgene lengre ut på havet denne nestenulykkeskvelden/-natten?

[1J7HHBGW]

Hvor høye var bølgene lengre ut på havet denne nestenulykkeskvelden/-natten?

Med samme strøm og vindforhold over samme periode er det ikke nødvendigvis bølgehøyden som er problemet, men bunnforholdene har stor betydning. Det man ser på overflaten er bare toppen av en bølge med en radius som kan være - la oss si - 10X bølgehøyden. Når nederste del av bølgen kommer i kontakt med havbunnen bremses farten nederst, og bølgen blir mer eliptisk vertikalt. Dermed blir det kortere avstand mellom bølgene og toppene blir krappere. Da bryter de også lettere, og de kan forårsake langt større skade.

 

10-12 m høye bølger kan være vesentlig mer ødeleggende enn 30 m høye bølger, og i den paddemarka som Hustadvika er, vil skjær og grunner endre bølgenes karakteristikk helt.

[G]

Ja så inngående kunnskap om bølger har jeg ikke som det kan se ut som om du har. Men jeg tenkte mer i en sånn forenklet oppstilling. Slik man ser på tsuniamier og bølger generellt, at de vokser jo nærmere land man kommer. Ute i havet så er det jo mer av dønninger og småkrusninger.

 

Mao. så forsøkte jeg bare å si at de kanskje gikk altfor nær land den skjebnesvangre natten hvor helikopterne måtte til unnsetning en periode.

[Nautica]

Det er flere områder som er merket med farlig farevann grunnet grunnforholdene, her er et eksempel fra Oslofjorden.

 

Endret 1. april 2019 av Nautica

[1J7HHBGW]

 Ute i havet så er det jo mer av dønninger og småkrusninger.

 

Mao. så forsøkte jeg bare å si at de kanskje gikk altfor nær land den skjebnesvangre natten hvor helikopterne måtte til unnsetning en periode.

Det er nok ikke bare dønning og småkrusningern er jeg redd.

 

Man øker jo sikkerhetsmarginene mht grunnstøting dess lengre unna grunnene man er. Men så blir det langt værre mht helikoptre og flytid DERSOM man da må evakuere.

[1J7HHBGW]

Det er flere områder som er merket med farlig farevann grunnet grunnforholdene, her er et eksempel fra Oslofjorden.

 

kart.jpg

 I det området der vil jeg tro at det har mye med spesielle strømforhold å gjøre - tidevann, variasjon i salinitet, overflatestrømmer pga vind over tid samt at en i Skagerrak har en ganske stor ( i diameter) "malstrøm". Når grunnforholden i tillegg forstyrrer dette, vil bølgene kunne gå i alle mulige retninger. Det er sikkert merket på samme måte andre steder også, og lignende mer eller mindre farlige forhold kan oppstå i bestemte værforhold. Ved langvarig nordavind (mot golfstrømmen og øst/vest tidevannstrøm) langs norskekysten f.eks.

Endret 1. april 2019 av 1J7HHBGW

[Nautica]

Ja, du har flere strømmer som møtes samt uryddige grunnforhold samt dypt vann sørover, så de perfekte forholdene for og slå i stykker båter på det blåser sørvest.

 

En av den verste plassen jeg har vært når det gjelder drittvær var utenfor spissen av Skagen i 26m/s husker ikke vindretningen men fikk bølger fra tre forskjellige retninger på opptil 6 meter signifikant.

[LB0DIK9X]

Det mest skremmende ved hele ulykken er at en professor ved NTNU sier han skal undersøke ulykkene på slike skip for å finne feilen.

Allerede på 70 tallet skrev jeg analyser og artikler om slik risikoanalyse, som førte til nye konsepter fra Statfjord B og videre i hele Nordsjøen

På 80 tallet gjorde vi store risikoanalyser, og på 80/90 tallet bygget jeg opp fag i risikoanalyse på NTNU. Jeg laget bok om dette med "Beredskap ved store ulykker" brukt på siv ing studie i Stavanger og rapport for Forskningsparken ved UIO. Vi laget nye fag og dr.grader ved NTNU, samt innimellom var i Canada for problemer med eksplosjonsberegninger som vi fortsatte på CMI i Bergen. 2009, etter mange møter og seminarer laget jeg boken "Sikkerhet og miljø i 30 år" hvor vi dokumenterte at myndighetene og forskningen satset feil, og vi fikk ikke et øre. Heller ikke noe i TU. I mellomtiden hadde vi modeller for alle ulykker og utskrifter og data, som man ikke var interessert i.

Nå skal en fattig professor selv prøve å oppfinne kruttet igjen på NTNU.

Jeg skammer meg over å være norsk.

[1J7HHBGW]

Det mest skremmende ved hele ulykken er at en professor ved NTNU sier han skal undersøke ulykkene på slike skip for å finne feilen.

Allerede på 70 tallet skrev jeg analyser og artikler om slik risikoanalyse, som førte til nye konsepter fra Statfjord B og videre i hele Nordsjøen

På 80 tallet gjorde vi store risikoanalyser, og på 80/90 tallet bygget jeg opp fag i risikoanalyse på NTNU. Jeg laget bok om dette med "Beredskap ved store ulykker" brukt på siv ing studie i Stavanger og rapport for Forskningsparken ved UIO. Vi laget nye fag og dr.grader ved NTNU, samt innimellom var i Canada for problemer med eksplosjonsberegninger som vi fortsatte på CMI i Bergen. 2009, etter mange møter og seminarer laget jeg boken "Sikkerhet og miljø i 30 år" hvor vi dokumenterte at myndighetene og forskningen satset feil, og vi fikk ikke et øre. Heller ikke noe i TU. I mellomtiden hadde vi modeller for alle ulykker og utskrifter og data, som man ikke var interessert i.

Nå skal en fattig professor selv prøve å oppfinne kruttet igjen på NTNU.

Jeg skammer meg over å være norsk.

Akademia har et ikke helt uvesentlig problem, og det er manglende kontakt med og forståelse for den operative siden.

 

Ved et større oljefelt hadde vi hyllemeter på hyllemeter på hyllemeter med risikoanalyser og prosedyrer ned til den minste detalj, og drift hadde en betydelig andel personale med NTNU bakgrunn. Innen risikoanalyse mm var NTNUbakgrunn helt dominerende.

 

Utfordringene oppstod hele tiden når jeg konsulterte prosedyrene som var resultatet av risikoanalysene mm.

De var fullstendig uegnet som beslutningsgrunnlag. Selv gikk jeg gjennom prosedyrene som var relevant for eller berørte mitt ansvarsområde på forhånd, og jeg konsulterte prosedyrene når det oppstod uavklarte situasjoner. Det hendte ikke en eneste gang at jeg kunne ta en operativ beslutning på basis av disse prosedyrene.

 

Jeg har også arbeidet i andre miljø med flere titalls spesialisert ingeniører der ikke en eneste hadde erfaring med drift av systemene de designet og konstruerte. Derfor gjorde de også banale men svært kostbare feil.

 

Skal risikoanalyse gi noen mening så er det en forutsetning at den er bunnsolid forankret til den operative siden, og en ren akademisk tilnærming vil ha store svakheter.