Gå til innhold

Eksperter tviler på at lavt smøreoljenivå er hele forklaringen på Viking Sky-havariet


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

 

 

Skipet har også stabilisatorer som skal  gi en mykere bevegelse i høy sjø. Skipene er konstruert for å tåle atskillig mer enn passasjerene.

 

Den der ekstraforklaringen syntes jeg at var tynn. Væske vil fortsette å bevege seg i f.eks. et vannglass, selv om du bråstopper selve glasset/tanken. Det vil jo bare skape mer skvulp i selve væsken i en tank vel å ha stabilisatorer?

 

Jeg er selvsagt ikke skråsikker på det. Men kan noen innvidde forklare hvilken innvirkning stabilisatorer har med en totalforståelse?

Lenke til kommentar

Det at framdriftspropellene tidvis kom opp av sjøen må ha gitt svært stor dynamikk i effektbehovet. Nå er dette en moderne båt med dertil sikkert førsteklasses utstyr for effektregulering, men som gammel sjømann tenker jeg det er uforstandig å med viten og vilje kjøre skipet i værforhold der begge propellene tidvis havner i lufta. Jeg undrer meg over at 2 stk loser og en stk kaptein var komfortable med å kjøre et skip med 1376 POB inn i slike værforhold og med land tett innpå le side.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det at framdriftspropellene tidvis kom opp av sjøen må ha gitt svært stor dynamikk i effektbehovet. Nå er dette en moderne båt med dertil sikkert førsteklasses utstyr for effektregulering, men som gammel sjømann tenker jeg det er uforstandig å med viten og vilje kjøre skipet i værforhold der begge propellene tidvis havner i lufta. Jeg undrer meg over at 2 stk loser og en stk kaptein var komfortable med å kjøre et skip med 1376 POB inn i slike værforhold og med land tett innpå le side.

 

Er det slått fast at propellene gikk i friluft? Og begge to samtidig? Med vind fra siden har jeg vanskelig for å forstå at propellene er ute av vannet. Uansett så stoppet motorene pga indikasjoner på lavt oljetrykk (et eller annet sted)!

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg er selvsagt ikke skråsikker på det. Men kan noen innvidde forklare hvilken innvirkning stabilisatorer har med en totalforståelse?

Stabilisatorene er vinger som virker mot rullebevegelsen, som balanseror på et fly, men de gjør vel ikke bevegelsene særlig mykere. De vil redusere "skvalpingen" i tankene noe. Men dette er lange smale tanker langskips. Så det viktigste er å hindre at væsken kan bevege seg langskips i tankene, Stampebevegelsene og hastighetsendringer kan stabilisatorene gjøre lite med. Da må man heller se på utforming av selve oljetanken, med ribber som forsinker bevegelsen av oljen, og en fordypning der sugerøret er. Systemer med flere sugerør finnes også. Da vil flottørventiler sørge for at oljen suges fra det stedet der det til enhver tid er mest olje.

 

Hvis det er så dårlig vær at også rullebegrensningen til motorene kan overskrides hvis stabilisatorene svikter, eller farten blir så lav at de ikke fungerer, så er det jo et sjansespill. Skip er ikke fly. Et kriterium for sjødyktighet er at man må kunne være i stand til å stoppe opp og komme i bevegelse igjen.

 

Det er vel også en forutsetning for sjødyktighet at redningssystemene skal kunne brukes under de rådende forhold. Det var vel flåter som kunne vært satt ut, men 1000 mennesker i flåter, med en helikopterkapasitet på under 100 i timen, det er dårlige odds.

 

Spesielt synes jeg det at passasjerene ikke hadde overlevingsdrakter virker betenkelig, når båten skal operere i Nord-Norge vinterstid.

Endret av J-Å
  • Liker 4
Lenke til kommentar

Siden båten har dieselelektrisk framdrift, er det egentlig riktig å snakke om (hoved)motorer - det er jo bare generatorer, mens motorer som faktisk driver båten er elektriske .. eller misforstår jeg noe?

Og hvorfor har ikke sånne båter batterier som kunne gi fremdrift i en kort periode? (Mener å huske oversikt over motorstans langs norske kysten, og flere varte bare et par minutt.)

Lenke til kommentar

Det er ikke slått fast at propellene var luftbårne, i alle fall ikke meg bekjent. Men skipet er ca 200 m langt, har dypgående på under 7m, og framdriftspropeller på i underkant av 4m i diameter helt akterut. Med bølgehøyde på 8m signifikant og maksbølger på 15m så er det svært sannsynlig at propellene har vært langt til værs. Dette skipet skal ikke stampe så mye før propellene bryter vannflaten. På havblikk har Viking Sky kun 2-3 m vannsøyle over toppen av propellen. Og vi *vet* at skipet må ha stampet mye, faktisk så mye at spmøreoljepumpene sugde luft...

Endret av Herman Ellingsen
Lenke til kommentar

Siden båten har dieselelektrisk framdrift, er det egentlig riktig å snakke om (hoved)motorer - det er jo bare generatorer, mens motorer som faktisk driver båten er elektriske .. eller misforstår jeg noe?

Og hvorfor har ikke sånne båter batterier som kunne gi fremdrift i en kort periode? (Mener å huske oversikt over motorstans langs norske kysten, og flere varte bare et par minutt.)

Det heter hovedmotorer uavhengig om det er dieselelektrisk framdrift eller ikke.

 

Men i artikkelen blir det beskrevet som et far/sønn forhold mellom motorer. Har ikke hørt om dette før, trodde Maste/slave var det eneste. Men far/sønn blir vel kanskje brukt når det er forskjellig størrelse på motorene, som i dette tilfellet.

 

Vanlige navn på maskineri:

 

ME1 - Hovedmotor 1

ME2 - Hovedmotor 2

PTI - Power Take In (generator)

PTO - Power Take Out (elektrisk motor)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Siden båten har dieselelektrisk framdrift, er det egentlig riktig å snakke om (hoved)motorer - det er jo bare generatorer, mens motorer som faktisk driver båten er elektriske .. eller misforstår jeg noe?

Og hvorfor har ikke sånne båter batterier som kunne gi fremdrift i en kort periode? (Mener å huske oversikt over motorstans langs norske kysten, og flere varte bare et par minutt.)

Det heter hovedmotorer uavhengig om det er dieselelektrisk framdrift eller ikke.

 

Men i artikkelen blir det beskrevet som et far/sønn forhold mellom motorer. Har ikke hørt om dette før, trodde Maste/slave var det eneste. Men far/sønn blir vel kanskje brukt når det er forskjellig størrelse på motorene, som i dette tilfellet.

 

Vanlige navn på maskineri:

 

ME1 - Hovedmotor 1

ME2 - Hovedmotor 2

PTI - Power Take In (generator)

PTO - Power Take Out (elektrisk motor)

PTI er motor og PTO er generator. Det kan også være samme maskin, kommer helt an på oppsettet på båten.

Endret av meandmyself
Lenke til kommentar

Det er lite informasjon som kommer igjennom. Hvor mange motorer var egentlig inne når de startet turen over Hustadvika?

 

Teoretisk kunne de gått med en motor. Hadde de to inne som burde være et minimum burde ikke det vert mulig at begge mister oljetrykk fra hver sin separate oljetank.

 

At de gikk med stablisatorer relativt kontrollert når blackout inntraff mens de klarte å få motorene i gang mens båten drev hjelpeløst i bølgene er rart. Det blir interresant å se hva mannskapet foretok seg. Tok de systemolje fra 4 motoren og fylte på de andre? Hadde de et havari på den ene motoren? Hadde de sleper ombord da de kuttet ankeret?

Lenke til kommentar

Det burde vel gå an å lage et testoppsett for å sjekke ut tanken? Forøvrig når andre båter kan takle dårligere vær, så burde det vel være enkelt, men kanskje ikke billig, å få til med Viking Sky?

Å teste dette kunne man gjort ved å kjøre stabilisatorer motsatt vanlig drift. Ikke uvanlig at de er litt feil tidlig i en prøvetur.

 

Å kjøre båten i sving er også mulig. Kan huske å ha vert med på sving i så høy fart at propellerene nesten var ute av vannet.

Lenke til kommentar

22.5 grader rulling og 10 grader stamping er ikke spesielt godt. Motorer med oljeuttaket til pumpen under midten av motoren klarer 30/20. Side 12 i den linkede manualen har den forenklede skissen TU spurte om. Viser at bunnpanne uttaket er litt på siden av midten og ikke under motoren, men viser ikke om det er i ene enden av e lang motor. Muligens kan stamping i sjøen sette opp en stadig økende synkronisk bølgebevegelse innen motoren, slik som vann på udelte bildekk (Estonia og Herald of Free Enterprise).

Lenke til kommentar

Å teste dette kunne man gjort ved å kjøre stabilisatorer motsatt vanlig drift. Ikke uvanlig at de er litt feil tidlig i en prøvetur.

 

Å kjøre båten i sving er også mulig. Kan huske å ha vert med på sving i så høy fart at propellerene nesten var ute av vannet.

 

Tenkte mer på bare tanken. Jeg vil tro at det er feil design på tanken, først og fremst at tanken er for liten. Smøreolje er dyrt, tanken tar plass, osv.

Lenke til kommentar

Tenkte mer på bare tanken. Jeg vil tro at det er feil design på tanken, først og fremst at tanken er for liten. Smøreolje er dyrt, tanken tar plass, osv.

 

Tror ikke tanken er for liten. Vanlig å spesifisere en liter olje pr hk el på tungolje skip. 

 

Men utformingen kan være feil. Er det knapt med høyde blir den gjerne flat og brei. Det øker sjanse for luft

 

Vil også tro at havarikommisjonen har sjekket pumpens sugerør nøye. Det er ikke alltid verft følger tegninger helt nøyaktig

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Det er ikke slått fast at propellene var luftbårne, i alle fall ikke meg bekjent. Men skipet er ca 200 m langt, har dypgående på under 7m, og framdriftspropeller på i underkant av 4m i diameter helt akterut. Med bølgehøyde på 8m signifikant og maksbølger på 15m så er det svært sannsynlig at propellene har vært langt til værs. Dette skipet skal ikke stampe så mye før propellene bryter vannflaten. På havblikk har Viking Sky kun 2-3 m vannsøyle over toppen av propellen. Og vi *vet* at skipet må ha stampet mye, faktisk så mye at spmøreoljepumpene sugde luft...

Baugens utforming har svært mye å si for hvordan et skip beveger seg med høy sjø imot.

 

Baugutformingen til Viking Sky tilsier relativt mye vertikal bevegelse fordi det er stor volumforskjell mellom vannlinjen og bakken. Når baugen går ned i en bølge øker oppdriften kraftig og baugen blir presset opp. Når bølgen er passert vil oppdriften være langt mindre og tyngdekraften drar baugen ned.

 

En VLCC vil opptre helt anderledes - det er en "låvedør" som presser seg gjennom bølgene. På ballastreiser øker risikoen for bunnslag.

 

En rett baug vil skjære mer rett gjennom bølgene, og det gir mindre vertikal bevegelse og mindre tap av fart. Bakdelen er mer overvann på dekk som gir økt risiko for skader på utstyr/last.

 

Har en anledning til det, kan man endre egenskapene noe ved å fylle f.eks forpiggen med ballast.

 

Baugdesignet på nyere offshorefartøyer håndterer disse problemstillingene på en utmerket måte, og i den grad det har latt seg gjøre ut fra skipstype, har elementer fra dette/disse baugdesignene funnet sin vei til andre skipstyper - som de nye hurtigrutene, seilbåter i alle størrelser og motoriserte superyachts.

 

Nå er ikke rette bauger eller "gigantbulber" noe nytt, snarere tvert imot - vikingskip, gamle fiskekuttere og lasteskip rundt år 1900 er eksempler på DET.....

Endret av 1J7HHBGW
  • Liker 1
Lenke til kommentar

31.mars 2019 Det at flere rederier går med lavt oljenivå på motorene har med feiloppfattet økonomisk styring å gjøre. Her må man altså se på, og spørre maskinsjefen hvilket innsparingstiltak som er pålagt fra rederiet, eller som de har valgt ombord for, på et helt feilaktig grunnlag, å gå med minimum oljenivå på samtlige maskiner. jeg vil påstå at dersom man hadde gått med normalt eller litt høyt oljenivå, så ville ikke motorene på Viking Sky kuttet. Det er også vannvittig å krysse Hustadvika med land i le, når man ser på passasjer-sammensetningen og totalt PersonsOnBoard POB som var 1376. Men Viking Sky er nok langt fra det siste fartøyet som opplever slikt langs Norges kyst. Men det å skulle spare seg nesten ihjel på å gå med minimum nivå på smøreolje er jo vannnvittig, og vil ubønnhørlig føre til precautionary motorstans. Jens Hoxmark

Lenke til kommentar

Skjønner ikkje hvorfor det spekuleres med at de sparte ved å gå med minimum på tanken.

Forbruket av smørolje er no det samme enten tanken er tom eller ei.

 

Eg tipper det er mye som ikkje er kommet ut, og at deler av informasjonen vi har fått er feil.

Er rett og slett merkelig hele shutdown situasjonen

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...