Gå til innhold

Nå vil Kina gi hydrogenbilen samme boost som de har gitt elbilen


Anbefalte innlegg

Du vil faktisk få en kortere tilbakebetalingstid om du produserer hydrogen enn om du selger strømmen billig, særlig om du får et overskudd. 

 

Danmark hadde jo noen perioder med negativ pris på strømmen sin sist år. Det ville vært bedre for dem å bruke det overskuddet for å produsere hydrogen og selge hydrogenet etter behov, kontra å "påtvinge" folk gratis strøm som ellers forsvinner ut av intet hvis de blir påtvunget å skru av energi-produksjonen pga et overflod av energi i nettet. 

Det er denne logikken mange ikke får med seg.

Virkningsgrad er egentlig irrelevant, noe dages fossilbiler er et bevis på, hvor vi har levd godt med virkningsgrad rundt 20%.

Når vi etter hvert får store volumer av fornybar energi vil periodene med "Gi bort pris" øke, så hvorfor ikke sette en nedre grense og si at når prisen på strøm kommer under 20 øre/kWh så produserer vi hydrogen.

Denne prisen blir så brukt for å finne ut hvor mye det koster å kjøre en hybrid bil med f. eks 50 kWh batteri og 50 kW brenselcelle.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

Du vil faktisk få en kortere tilbakebetalingstid om du produserer hydrogen enn om du selger strømmen billig, særlig om du får et overskudd. 

 

Danmark hadde jo noen perioder med negativ pris på strømmen sin sist år. Det ville vært bedre for dem å bruke det overskuddet for å produsere hydrogen og selge hydrogenet etter behov, kontra å "påtvinge" folk gratis strøm som ellers forsvinner ut av intet hvis de blir påtvunget å skru av energi-produksjonen pga et overflod av energi i nettet. 

Det er denne logikken mange ikke får med seg.

Virkningsgrad er egentlig irrelevant, noe dages fossilbiler er et bevis på, hvor vi har levd godt med virkningsgrad rundt 20%.

Når vi etter hvert får store volumer av fornybar energi vil periodene med "Gi bort pris" øke, så hvorfor ikke sette en nedre grense og si at når prisen på strøm kommer under 20 øre/kWh så produserer vi hydrogen.

Denne prisen blir så brukt for å finne ut hvor mye det koster å kjøre en hybrid bil med f. eks 50 kWh batteri og 50 kW brenselcelle.

Basere seg på gratis strøm fra kostbare vindmøller. Dette er bare retorikk og propoganda på lik linje som polsk kullverk på elbil diskusjonene for 10år siden. Det gir ikke overskudd å ha ett hydrogenanlegg stående uvirksomt i mellom vindrossene ytters i havet i Jylland vest. Det man derimot jobber man med å ha smart grid i Danmark, så kan langt mer effektive da ske elbiler lade på overskuddet om natten.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

En hydrogenbil på størrelse med Model S *kan* ha 100 mil rekkevidde. Meg bekjent finnes det ikke en gang en prototype på en slik bil. Og i hvert fall ingen konkrete planer for en slik bil, hos noen større bilprodusent. 

Nå må du våkne. En slik bil er allerede nevnt i denne tråden og du har selv sett på siden. Den vises frem om 15 dager på messe.
Wow. Om eg hadde fått ei krone for kvart hydrogenbilkonsept som har vorte synt fram på ei messe og gløymt..

 

Kva standard er rekkjevidda målt etter? For ho er vel målt?

 

Dessuten finnes det Hesla, en ombygget Model S med 100 mils rekkevidde.

Ombygginga kostar like mykje som ein ekstra Tesla, og då ryk mykje av bagasjeplassen. Her er det batteriet, ikkje hydrogentanken, som står for mesteparten av rekkjevidda. Eg har ikkje funne noko dokumentasjon på kor mykje tyngre bilen vert med dette. Battericeller nok til å utvide rekkjevidda på Tesla Model S med 100km veg ikkje meir enn ca 80 kg i dag. Mindre om få år. Model S 90D og 100D veg det same. 85D er berre to kg lettare. Rekkjevidda har gått opp med 104 km (20%) på tre år med berre 2 kg vektauke.

 

Dei tyske bilprodusentane har ikkje tru på hydrogen dei neste ti åra. Med tilsvarande batteriutvikling framover er vi oppe i over 1000 km rekkjevidde på ein Tesla Model S om ti år, utan at vekta er høgare.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Virkningsgrad er egentlig irrelevant, noe dages fossilbiler er et bevis på, hvor vi har levd godt med virkningsgrad rundt 20%.

Dersom verknadsgrad er irrelevant, kvifor har då bilprodusentane brukt milliardar på å utvikle motorar som brukar mindre drivstoff? Det hadde sikkert vore enklare å utvikle heftige motorar som brukar 50 liter på mila. Om ikkje verknadsgrad var relevant, skulle vel bilar selje like bra om dei brukar 0,5 liter eller 50 liter på mila, og det må då vere meiningslaust å skrive noko om forbruk i annonser?

 

Det er òg relevant om du treng ei eller 100 vindturbinar for å drive ein bilpark. Vindturbinar har både ein finansiell kostnad og ein miljøkostnad.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det man derimot jobber man med å ha smart grid i Danmark, så kan langt mer effektive da ske elbiler lade på overskuddet om natten.

Danmark har begynt å produsere hydrogen fra overskuddsenergi fra vindmøllene.

Men du vet sikkert bedre enn de hva som er fornuftig og lønnsomt?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Linker skal bli, fem kjappe som lovet.

 

https://www.dnbnyheter.no/nyheter/fra-0-til-100-skader-pa-et-blunk-elbiler-far-flere-skader-enn-fossile-biler/

Nok en gang pekes det på akselerasjon som stor faktor, med Tesla som versting.

 

Litt eldre fra TV2:

https://www.tv2.no/a/10102321/

 

Her er dinside, ikke uventet er elbilforeningen i dyp fornektelse:

https://www.dinside.no/motor/varsler-forsikringssmell-for-elbiler---elbilistene-reagerer/70698742

 

og her har vi e24.no sin presentasjon av Gjensidiges tall:

https://e24.no/bil/gjensidige-forsikring/gjensidige-stoerre-risiko-for-personskade-med-el-og-hybridbiler/24349565

 

Til slutt bil24:

https://bil24.no/statistikk-viser-at-elbiler-gjor-trafikken-farligere/

 

Merkelig hvordan alle presenterer tallene ganske likt.

 

Espen, det fremheves spesifikt at kjøremønster ikke kan forklare den store frekvensen. Har du en alternativ forklaring?

 

Jeg tenkte jeg måtte påpeke at dine referanser måtte ha forskjellige kilder (ikke kommentarer til samme sake), men for å unngå å irritere kommentarfeltets lesere unødig, lot jeg være.

 

 

Ditt innlegg: to referanser har samme kilde som din referanse i ditt forrige innlegg (altså ingenting nytt). Se dnbnyhet og dinside.

 

I din referanse fra tv2 sier If at det er litt høyere skadefrekvens for elbiler, uten å gi noe tall.

 

Dine to siste referanser er to identiske (!) fra E24. Gjensidige har sjekket el og hybridbiler mot elbiler i tidsrommet 2012 til 2017 og kommet til at elbiler har 20% flere ulykker. If oppgir at det i 2018 (del av året) var 4872 personskader mot 5722 personskader i samme tidsrom 2013 (og ca 7% flere personbiler i 2018). Kan denne kraftige nedgangen (-17,4%) skyldes introduksjonen av elbiler i Norge?

 

 

Konklusjon, du var ikke særlig heldig med dine referanser!

 

 

Dersom forsikringsselskapene skal legge fram statistikk, må de gjøre det atskillig mer seriøst og grundig. Nå sammenligner de epler og pærer (statistikk for i snitt 11,5 år gamle fossilbiler (mange uten kasko) mot biler som i snitt er 2,5 år gamle). Så langt er det selskapene har lagt fram mer egnet til å lure folk fram for å veilede dem.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

OK, jeg tror ikke de som fremmer Hydrogen er interesser i miljøet, de er interessert i å selge fossil gass i grønn innpakning, fordi det er det eneste som er lønnsomt uten subsidier.

Jeg er egentlig ikke så intressert i hva du eller andre tror. Tro er noe man gjør i kirka eller andre tilsvarende steder.

 

Jeg er intressert i at man bedriver forskning og utvikling på mange teknologier så vi holder mulighetene våre åpne. Det oppnår vi ikke ved å tro oss frem til hva som er fremtidige løsninger.

Endret av sverreb
  • Liker 2
Lenke til kommentar

https://www.ntnu.no/documents/7414984/0/Hydrogen+i+framtiden_rapport_A4_web_LR+28-03-2019.pdf/cdbc3fe9-f456-44c4-8c4e-7a5c22640de4

 

Denne rapporten er basert på forsking i FME CenSES, FME MoZEES, NTNU, SINTEF og IFE.

 

FME CenSES (Centre for Sustainable Energy Studies) utfører forskning som bidrar til et bedre faktagrunnlag for offentlige og private beslutningstakere i grenseflaten mellom klima-, energi- og industripolitikk. Hovedmålet er å styrke forståelsen av de økonomiske, politiske, sosiale og kulturelle sidene ved utvikling og innføring av ny fornybar energi og miljøteknologi.

 

FME MoZEES (Mobility Zero Emission Energy Systems) har som hovedformål å bidra til utvikling av nye batteri- og hydrogenmaterialer, -komponenter og -systemer for eksisterende og framtidige applikasjoner innen transportsektoren (vei, bane og sjø). Forskningssenteret skal bidra til design og utvikling av sikre, pålitelige og kostnadseffektive nullutslippsløsninger for transport. MoZEES er et samarbeid mellom fire forskningsinstitusjoner (IFE, SINTEF, TØI og FFI): tre universiteter (UiO, NTNU og HSN), syv offentlige partnere, tre private interesseorganisasjoner og 22 nærings- og industripartnere, inkludert leverandører av materialer, nøkkelkomponenter, teknologi, og systemer innen batterier og hydrogen.

 

Kan jo være grei å lese for enkelte. Det gjentas det samme der som ellers. Man klarer ikke alt med batterier alene. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Dersom verknadsgrad er irrelevant, kvifor har då bilprodusentane brukt milliardar på å utvikle motorar som brukar mindre drivstoff? Det hadde sikkert vore enklare å utvikle heftige motorar som brukar 50 liter på mila. Om ikkje verknadsgrad var relevant, skulle vel bilar selje like bra om dei brukar 0,5 liter eller 50 liter på mila, og det må då vere meiningslaust å skrive noko om forbruk i annonser?

 

Tenker du deg godt om så har også dette med økonomi å gjøre, og logikken din har jeg mange ganger hatt problemer med å forstå.

Jeg har en slik bil, som bruker 0,5 l diesel pr. mil., men nå har den gått 320 000 km og jeg må belage meg på å skifte.

Lang kjørelengde og billig i drift er selvsagt et godt salgsargument, og det er nok det som gjør at Audi er trege med å forlate TDI-motorene til fordel for elektrisk.

Lenke til kommentar

 

Det man derimot jobber man med å ha smart grid i Danmark, så kan langt mer effektive da ske elbiler lade på overskuddet om natten.

Danmark har begynt å produsere hydrogen fra overskuddsenergi fra vindmøllene.

Men du vet sikkert bedre enn de hva som er fornuftig og lønnsomt?

Jeg håper man kan lykkes med Hydrogen, selv om jeg ikke er særlig optimistisk her. Det er riktig at Ørsted (tidligere Dong) har påbegynt ett prosjekt på dette, med mål om å være lønnsomme i 2035. https://e24.no/energi/vindkraft/danske-oersteds-groenne-industriplaner-vil-lage-hydrogen-med-havvind/24583790

Og da med forutsetning om tilnærmet gratis overskudd sol og vindmøllestrøm fra Hollandse Kust Sør 3 og 4.

Gratis off peak strøm er tatt ved hjelp av smart grid f.eks til elbillading lenge før 2035, mener jeg, så da kan dem egentlig legge dette hydrogenprosjektet hvor som helst da det må det må kunne kjøre rundt på markedspriser satt av andre off-peak brukere som allerede dekker behovet for å unngå å kaste gratis «overskudd» strøm som da pr. det. ikke er overskudd lenger. Både Siemens og Tesla tilbyr i dag powerbanks for offentlig bruk som skal stabilisere sol og vindenergi i strømnettet, som med lønnsomhet tilbys i dag. Vet ikke om billigere elektrolyserør engang i fremtiden i 2035 vil komme tilbake med brask og bram og ta tilbake og kaste ut løsninger som allerede har betjent og løst «overskuddstrøm» i mer enn 15 år...

 

I all forskning og utvikling så begynner man hypoteser om de bygger på en sunn og troverdig empiri. Synes du det er en sunn og stekt logisk empiri med hydrogenprodusjon fra sol og vindmøller i 2035?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

...

Jeg er intressert i at man bedriver forskning og utvikling på mange teknologier så vi holder mulighetene våre åpne. Det oppnår vi ikke ved å tro oss frem til hva som er fremtidige løsninger.

Når skal vi gi oss? På hvilket tidspunkt skal vi si at dette ikke vil føre noen vei?

 

Vi har støttet hydrogen i mange år nå og jeg ser ikke at hydrogenbilen eller tilhørende infrastruktur har livets rett. Er det ikke på tide å si 'tilbake til laboratoriet', kutte ut støtte til hydrogenbiler og infrastruktur og heller kanalisere støtten mot forskning? Så får vi heller ta en ny runde med kjøretøy/infrastruktur når forskningen har gjort fremskritt.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Hæ? Gå til legen og få deg testa. Hydrogenstasjonar er ikkje ei nyvinning. Det har vi hatt i over 40 år, og sjølv i Noreg har vi fire som enno ikkje har gått konkurs! Om Nikola Motors set opp ein som fungerer, er ikkje prov på noko som helst. Dei kan til og med bruke 20 minutt av seansen på å flytte nokre kg hydrogen frå ein tank til ein annan, utan at det er prov på noko som helst. Kan hende dei har kjøpt ein brukt frå konkursbuet til HyOp.

Trur du går glipp av poenget her, med vilje - siden det å prate om det gjør deg uvell. 

 

Hvorfor lage ei dyr hydrogenstasjon ved området de skal ha kunngjøringen ved? Du sier de kun skal ha et skall. Et skall som kan fylle hydrogen? Som har dyre hydrogentanker i seg? Høres lite plausibelt ut.

 

Kva kostar ein brukt hydrogenstasjon frå eit konkursbu? Neppe mykje. Det vert lagt ned hydrogenstasjonar heile tida.

 

Sjå alle dei grå flagga på dette kartet:

https://www.netinform.net/H2/H2Stations/H2Stations.aspx

 

Dei grå flagga er nedlagde hydrogenstasjonar. Det er fleire nedlagde enn operative i dei fleste land.

 

 

Er jo ikke måte på å se hvor hardt du prøver. Men det er jaggu underholdende å bevitne også. :D

Eg har vore ute ein 1. april før. Eg er ikkje so lettlurt, og prøver ikkje veldig hardt å finne haldepunkt for å tru på noko som heilt opplagt er tull.

 

 

 

Neste påstand er at hydrogen er utsleppsfritt. Det er det ikkje. Vi kjenner ikkje til nokon utsleppsfri måte å produsere hydrogen på.

For å latterliggjøre han, så gjør du det godt selv samtidig. Bra jobbet.

 

Han treng ikkje hjelp av nokon til å gjere seg til latter, men dei eg ler mest av er alle dei lettlurte fjolsa som trur på eventyra hans. Det er ikkje mange som faktisk trur på eventyret om Bukkane Bruse. Dette er på same nivå.

 

 

 

Neste løgn er at dette er ein fullstendig fungerande bil, samstundes som han syner eit "kart" over fiktive fyllestasjonar med hydrognestasjonar i ei perfekt matrise på skjermen.

Ikke gjør deg teit. Det er en selvfølge at dette er laget for å illustrere. Systemet fungerer og har menyer og undermenyer. Det er jo det de viser. Ikke hva man havner opp i, som umulig kan eksistere på det tidspunktet.

 

Nei, det fungerer ikkje! Det er jo nettopp det han demonstrerer! Det er berre tull. Statiske bilete på ein skjerm!

 

 

 

Eg gadd ikkje sjå resten. Allereie etter dei fyrste 30 sekunda er det 100% sikkert at dette er svindel. Rett nok er det fyrste april i dag, men denne går du vel sjølv ikkje du på? Eller gjorde du det?

Illustrasjoner er ment for å illustrere noe. Mener du virkelig at dette var ment til å være noe annet enn for å illustrere hvordan systemet der og da fungerte? Han sier jo selv, i videoen at dette er for å illustrere. Men det hoppet du jo over.

 

NETTOPP! Det er ei KULISSE! Ikkje ein fungerande prototyp! Det er ei kulisse kasta saman for å svindle pengar av letturte idiotar. Du lot deg jo lure sjølv til du fekk hjelp til å avsløre bløffen. Det er fleire andre i verda som er like lettlurte som deg.

 

 

 

Dersom det var ein fungerande prototyp, kunne dei synt fram at han fungerer. Det gjer dei ikkje, og grunne til det er opplagt. Det er ikkje ein fungerande prototyp, det er ei kulisse.

Da er det isåfall en "kulisse" de på et senere tidspunkt har kastet inn en motor i. For den ruller da i flere av reklamefilmer i senere tid.

 

Igjen, unødvendig bruk av penger å skulle lage noe som et skall, uten at det faktisk er et skall.

 

Han rullar veldig seint og videoen kan vere manipulert. Det er ingen utanforståande vitne til hendinga. Ikkje godt å vite om han rullar for eiga maskin, om han vert taua eller om bilen har dieselmotor.

 

Dei må jo lage eit skal som er nokon lunde truverdig. Til dømes ved å ta ei gammal trekkvogn og leige nokre rånarar til å fikse ho opp litt.

 

 

 

Det er over to år sidan du såg at eg hadde rett.

Du lever i en annen virkelighetsoppfatning enn folk flest. Så om du må gå rundt og mene dette, for å fungere i hverdagen, så hver så god. Det er absolutt ingenting som tilsier at du har rett.

 

Du er so utruleg lettlurt.. Kvifor i all verda skulle Nikola Motors lage ein "fungerande prototyp", og nekte å demonstrere for publikum at han kan køyre? Er det fordi han ikkje kan køyre, eller fordi den einaste motoren i vogna er ein dieselmotor? Det er ingen andre plausible forklaringar.

 

Det er berre du og nokre få andre truande som trur de har sett Jes^H^H^Hein fungerande prototyp her.

 

 

 

Dei er jo det. Berre sjå dei fyrste sekunda av den videoen du lenka til. Om nokon var i tvil før, kan dei i alle fall ikkje vere i tvil no. Ingen sjef for eit seriøst selskap ville sitje der og slenge ut løgn på løgn utan å trekkje ei mine.

Hehe, som sagt. Du aner jo ikke selv hva du har sett. Når han sier at "dette er for å illustrere", også mener du dette er tøys uten å ta for deg ordene, så blir det jo opplagt at du har sett videoen med andre øyne enn folk flest.

 

Ja, det kan godt hende at videoen er retta mot godtruande idiotar – truleg er han det – men det endrar jo ikkje det faktum at han serverer løgn etter løgn etter løgn. Eg trur heller ikkje folk flest trur på dette sprøytet, men kanskje ei lita gruppe halleluja-ropande hydrogenfantastar som er klare til å tru på kva som helst.

 

 

Jeg liker også at du hopper over argumentet rundt at Nikola er involvert med andre firmaer. Firmaer som har vært og er seriøse i det de holder på med for noe. Hvorfor i allverden skulle firmaer som PlanckAero og AimLock involvere seg med svindlere?

Fordi dei er med i den same halleluja-ropande kyrkjelyden som trur på desse greiene.

Endret av Sturle S
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Dersom verknadsgrad er irrelevant, kvifor har då bilprodusentane brukt milliardar på å utvikle motorar som brukar mindre drivstoff? Det hadde sikkert vore enklare å utvikle heftige motorar som brukar 50 liter på mila. Om ikkje verknadsgrad var relevant, skulle vel bilar selje like bra om dei brukar 0,5 liter eller 50 liter på mila, og det må då vere meiningslaust å skrive noko om forbruk i annonser?

 

Tenker du deg godt om så har også dette med økonomi å gjøre, og logikken din har jeg mange ganger hatt problemer med å forstå.

Jeg har en slik bil, som bruker 0,5 l diesel pr. mil., men nå har den gått 320 000 km og jeg må belage meg på å skifte.

Lang kjørelengde og billig i drift er selvsagt et godt salgsargument, og det er nok det som gjør at Audi er trege med å forlate TDI-motorene til fordel for elektrisk.

Sjølvsagt har det med økonomi å gjere!

 

Hadde du hatt dieselbilen din like lenge dersom han brukte 2 liter på mila? Det er omlag skilnaden i energiforbruk mellom ein elbil og ein hydrogenbil med hydrogen produsert med elektrolyse.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Vi har støttet hydrogen i mange år nå og jeg ser ikke at hydrogenbilen eller tilhørende infrastruktur har livets rett. Er det ikke på tide å si 'tilbake til laboratoriet', kutte ut støtte til hydrogenbiler og infrastruktur og heller kanalisere støtten mot forskning? Så får vi heller ta en ny runde med kjøretøy/infrastruktur når forskningen har gjort fremskritt.

Støtte til til infrastruktur og biler ER støtte til forskning, akkurat slik den er for elbiler (Som heller ikke er i mål enda)

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg håper man kan lykkes med Hydrogen, selv om jeg ikke er særlig optimistisk her. Det er riktig at Ørsted (tidligere Dong) har påbegynt ett prosjekt på dette, med mål om å være lønnsomme i 2035. https://e24.no/energi/vindkraft/danske-oersteds-groenne-industriplaner-vil-lage-hydrogen-med-havvind/24583790

Og da med forutsetning om tilnærmet gratis overskudd sol og vindmøllestrøm fra Hollandse Kust Sør 3 og 4.

Gratis off peak strøm er tatt ved hjelp av smart grid f.eks til elbillading lenge før 2035, mener jeg, så da kan dem egentlig legge dette hydrogenprosjektet hvor som helst da det må det må kunne kjøre rundt på markedspriser satt av andre off-peak brukere som allerede dekker behovet for å unngå å kaste gratis «overskudd» strøm som da pr. det. ikke er overskudd lenger. Både Siemens og Tesla tilbyr i dag powerbanks for offentlig bruk som skal stabilisere sol og vindenergi i strømnettet, som med lønnsomhet tilbys i dag. Vet ikke om billigere elektrolyserør engang i fremtiden i 2035 vil komme tilbake med brask og bram og ta tilbake og kaste ut løsninger som allerede har betjent og løst «overskuddstrøm» i mer enn 15 år...

 

I all forskning og utvikling så begynner man hypoteser om de bygger på en sunn og troverdig empiri. Synes du det er en sunn og stekt logisk empiri med hydrogenprodusjon fra sol og vindmøller i 2035?

Det er ikke Ørsted jeg snakker om, men eksisterende vindmøll parker hvor man produserer hydrogen for å balansere fluktuerende produksjon. Det gjelder i flere land. Og jeg ville tro de har regnet på det.

 

Store mengder energi er helt meningsløst pr dags dato å lagre på batterier. Her er hydrogenproduksjon den eneste fornuftige løsning.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Støtte til til infrastruktur og biler ER støtte til forskning, akkurat slik den er for elbiler (Som heller ikke er i mål enda)

Ikke enig. Det er først og fremst støtte til industrialisering og de manglende kvalitetene til hydrogenbiler og infrastrukturen rundt har ikke hatt særlig nytte av den formen for støtte så langt. Vi er ute etter å gjøre dårlig teknologi bedre, ikke billigere.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Det man derimot jobber man med å ha smart grid i Danmark, så kan langt mer effektive da ske elbiler lade på overskuddet om natten.

Danmark har begynt å produsere hydrogen fra overskuddsenergi fra vindmøllene.

Men du vet sikkert bedre enn de hva som er fornuftig og lønnsomt?

99% av all hydrogen produsert i Danmark er ikkje produsert av overskotsenergi frå vindturbinar. Danmark har overskot av straum (negative prisar) ca 1% av året. Det ville vere frykteleg dårleg økonomi å kjøpe store elektrolysørar som berre er i drift 1% av året.

 

Talet på hydrogenbilar i Danmark er 82 og synkande, men denne hydrogenproduksjonen går kanskje til industrielle føremål?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ikke i normale hastigheter i Norge. Opp til ca 70-80 km/t er rullemotstand typisk omtrent like mye som luftmotstand, og rullemotstanden er proporsjonal med vekten på bilen når alt annet er likt. Tyngre biler vil gjerne også påvirke dekkvalget, som gjerne øker rullemotstanden noe mer enn direkte proporsjonalt.

Det er når man skal langt at man trenger rekkevidden, og skal man langt er det gjerne lange strekker i 80-130 km/t.

 

Men skulle man f.eks doble batteristørrelsen til Tesla Model 3, fra 75 kWh til 150 kWh, så kunne man forvente at vekten ville gå fra omkring 1930 kg til omkring 2430 kg. Det er altså en økning i vekt på omkring 26%. Forbruksøkningen kunne forventes å være i området 10-20%. Da ville forbruket gå fra 134 Wh/km til 148-161 Wh/km, og WLTP rekkevidden ville gå fra 560 km til 932-1013 km.

 

Altså, ja, vekten spiller en rolle, men innvirkningen er ikke spesielt stor. Forskjellen på 1120 km og 932-1013 km er i praksis ubetydelig.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Det er ikke Ørsted jeg snakker om, men eksisterende vindmøll parker hvor man produserer hydrogen for å balansere fluktuerende produksjon. Det gjelder i flere land. Og jeg ville tro de har regnet på det.

Det finst totalt fire testprosjekt i veldig liten skala fordelt på tre land. (Då reklnar eg ikkje med avslutta prosjekt.) Ingen i kommersiell drift.

 

Store mengder energi er helt meningsløst pr dags dato å lagre på batterier. Her er hydrogenproduksjon den eneste fornuftige løsning.

Store mengder energi er heilt mainingslaust å lagre i hydrogen. Då er store vassmagasin einaste fornuftige løysing. Med hydrogen lagrar du heller ikkje energien. Du kastar vekk det meste, og lagrar litt av han.

 

Skal du lagre energien utan tilgang til eit vassmagasin, kan du til dømes konvertere han til varme i ei enkel varmepumpe og lagre varmen i eit eigna billig lagringsmedium. Då får du lagra mykje meir av den produserte energien på ein mykje billigare måte, og slepp å måtte handtere store mengder eksplosiv gass.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...