Gå til innhold

Statkraft: – Subsidier av havvind koster enormt med penger, og vi trenger ikke den strømmen [Ekstra]


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Bildet viser teknologien og jeg håper folkene i Statkraft eller Equinor tar utfordringen med å finne feilen i regnearket som viser at energien i vinden og bølgene kan produseres for 40 øre/kWh, og den som investerer får 20% gevinst på kapitalen.

Grunnen er at det er god økonomi i fiskeoppdrett, og et samarbeid gir gevinst til både til mat- og energiproduksjon.

Tallene jeg har brukt:

Investeringskost 2 mrd.

Merdvolum 780 000 qm

Slaktefisk pr. år 10 000 tonn

Mat og andre driftsutgifter fiskeoppdrett kr 35,- pr. kg

Salgspris kr 50,- pr. kg

Avdragstid 20 år

Rentefot 6%

Effekt fra vind og bølger 40 MW

Utnyttelsesgrad 45%

Strømpris Nord Pool 40 øre/kWh

Drift og vedlikehold energi 10 øre/kWh

HSeafood

MA1NFfc.jpg?1

Lenke til kommentar

Statkraft er tungt engasjert i vindkraft på land. De er selvsagt redde for at de må bruke enorme summer på å rigge de ned om 20 år, når oppgradering ikke vil vil være lønnsomt i forhold til mye større havkraftturbiner, som ikke kan monteres i norske fjellvindanlegg.

 

Norsk industri må stimuleres til å komme i gang med havkraft nå , ellers så går det som med vindkraft på land, helt dominert av utenlandske leverandører

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Grunnen til at Statkraft og Equinor ikke ønsker å kvalitetssikre regnearket, ved å korrigere de faktorene de mener er optimistiske, er at det er enda bedre økonomi i energi fra havet.

Jeg har brukt 2 år fra utsetting av fisk til slakting, mens realitetene ser ut til å være 1,5 år.

Jeg har brukt 10 000 tonn slaktefisk for 780 000 qm, mens det reelle er rundt 12 000 tonn.

Jeg har brukt kr 35,-/kg i utgifter for et oppdrettsanlegg, mens det reelle kanskje er kr 40,-/kg.

Jeg har brukt kr 50,-/kg som salgspris, mens det reelle kanskje er kr 60,-/kg.

Også utnyttelsesgraden for energiopptak på havet er kan være over 50% og ikke 45% som jeg har brukt.

Med andre ord er det god økonomi i å bruke havet for å skaffe verden fornybar energi, og da er det nærliggende å tro at oljelobbyen er med på å styre norsk politikk på energiområdet.

Regneark er et nyttig hjelpemiddel for å få mer reelle verdier, og debatten blir mer interessant for en ingeniør enn det som ofte er tilfelle på debattforum, hvor det ofte er folk som synser det ene eller det andre.

Greta Thunberg har satt handling på dagsorden, og jeg tror initiativet fra skoleungdommen kommer til å stanse letingen etter mer olje og gass i Norge, trolig allerede ved neste stortingsvalg i 2021. 

Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Hvor blir det av Statkrafts øvrige satsninger på fornybar kraft? I Hurum var det et show for verdens pressen i forbindelse med litt "lek" med Omvendt Osmose prinsippet. Skjer det noe mer rundt dette? Og uttak av kraft fra nedsenkbare turbiner i havstrømmer, - skjer det noe der? Tidevannet strømmer ut og inn av norske fjorder. Kunne blitt usynlig og effektivt. Burde man invitere til noen store gründer samlinger langs kysten. Jeg vet at noen har forsøkt men ikke hatt økonomi til en skikkelig satsning. Her kan disse to prinsippene koples i hop og masse kraft hentes ut.

Og når behovet til all denne kraften uteblir i perioder løfter man ferkvann som har passert noen høyere liggende vannkraftverk ennå høyere opp til eksisterende fjell magasiner med pumpekraftverk. Og på veien ned til havet vil vi ha glede av denne stabile kraftkilden når man behøver denne. Noen vil nok rynke på nesen å mase om den vanlige virkningsgraden. Og turistforeningen og lignende organisasjoner vil demonstrere som vanlig mot enhver sak.

 

I Norge har vi alt vi behøver. Lang kystlinje med trange sund/fjorder. Elver hvor ferskvann møter saltvann og høye fjell med øde dalfører med ledige tjern som kan fylles opp.

Jeg asserte fjellene mellom Østlandet og Vestlandet nylig å så bare tomme magasiner og snøfattige fjell områder. Konsentrer dere om innovasjon rundt dette og tenk Norge NÅ!

Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Denne artikkelen stod i TU 28.03, og jeg skulle ønske TU tok fatt i påstandene som kommer fra toppeliten i Norsk industri, da det neppe stemmer med virkeligheten.

Tidligere i tråden har jeg laget et regneark for kombinasjonen havmerd og energiopptak fra vind og bølger.

Det er enkelt å avfeie oss på kommentarfeltet som "luftslott" for de tunge fagmiljøene, og komme unna med det.

Kanskje det ikke er like enkelt å avfeie det som allerede er under bygging, som havmerden til Nordlaks.

Hvor mye ekstra må gjøres på denne havmerden, som er 400 m lang og 60 m bred før det kan settes 1 eller 2 vindturbiner på den?

Regnearket kan tilpasses dette anlegget, og resultatet blir tilnærmet likt.

Når ikke toppene i norsk industri ønsker å ta i bruk vinden og bølgene på havet hadde det vært interessant om TU kunne hente inn meninger og beregninger fra bedrifter som jobber med installasjoner på havet.

Egentlig er dette noe Norge burde tatt tak i for mange år siden, og vi hadde unngått konfliktene med naturinteressene.

30 øre/kWh er billigere enn vindkraft på land, så argumentet om at energi fra havet er kostbar energi er en myte.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...