Statkraft dropper videre satsing på vindkraft i Norge

[Ketill Jacobsen]

 

Det er paradoksalt at Statkraft skal slutte å bygge ut vindkraft på land når prisen per kWh er langt høyere i markedet (Nord Pool ca 40 øre per kWh disse dager) enn prisen som utbygger må ha (30 øre per kWh). Men Statkraft er jo vant til å få 50 øre for noe som koster dem 5 øre, så en differens på 10 øre føles smått!

Den norske kraftsituasjonen var mildt sagt spesiell i 2018, og er berre sovidt i verd med å normalisere seg. Statkraft tek nok utgangspunkt i normal nedbør, kapasitet som er under bygging og sannsynleg forbruksutvikling når dei reknar med kraftpris på under 30 øre/kWh på lengre sikt.

Strømprisene i fjor (40-55 øre per kWh) og i år er ikke noe norsk fenomen. De gjelder i hele Nord Pool's område (og også videre ut over Europa). Forhåpentligvis får en en kraftig utbygging av sol og vind i hele Europa, samtidig som særlig kullkraft skjæres ned. Så vidt jeg kan forstå så er det forholdet mellom tilbudt og etterspurt strøm som bestemmer prisen. Dersom balansen er som den er i dag, vil vi kanskje se priser på 40 til 50 øre flere år fremover. Dersom ikke fornybar utbygging følges av nedskjæring av kull, vil prisen per kWh gå nedover.

 

 

En kraftig utbygging av fornybar energi og økende elproduksjon, vil stille krav om økende elektrifisering av personbiler, busser, lastebiler, skip og fly, industri etc. Denne overgangen er på gang og vil stadig akselerere de kommende årene.

[aanundo]

Ikkje so lenge du reknar eventyr som fakta. Eg kan dokumentere alt eg skriv. Berre be om dokumentasjon på det du meiner er feil, so skal du få side opp og side ned.

 

Ja, er spent på om du har gode kilder for dine tall.

Den som ønsker kan selv bruke nettet og finne dokumentasjon.

Jeg brukte Energifakta for å finne produksjonen av strøm fra 1995 og til 2015(20 år)

I 1995 var produksjonen 122 TWh og i 2015, 138 TWh, som blir 13% økning.

Av dette er 5 TWh fra varmekraftverk, som kom inn på statistikken fra 2009.

Med andre ord er det ikke mye feil å si at utbyggingen av fornybar energi stoppet opp da markedskreftene slapp til i 1992.

En reell økning av fornybar energi på under 10% over 20 år er ikke mye å skryte av.

 

ACER ble vedtatt av Stortinget i Mars, 2018, så vi har bare 1 år med strømpriser etter ACER.

Strømprisene fant jeg på en statistikk for NO1(Oslo) og fra mars 2018 til nå har snittprisen vært 56 øre/kWh.

Snittet i 2014 var 29 øre/kWh, 2015-22 øre, 2016-30 øre og 2017-34 øre.

Snittet for de 4 siste åra før ACER blir da 29 øre/kWh.

Prisene i statistikken er med MVA.

Ganske stor forskjell på det du kaller for fakta, og det jeg mener er fakta.

Grunnen til at jeg missliker debatter med deg er at jeg tror du bevist bruker tall som du vet er feil, og beskylder meg for å fare med usannheter.

[Nautica]

hvis man ønsker å redusere temperateuren på jorden er vindkraft best. hvis man ønsker å sløse vekk jordens isreserve finnes det bedre alternativer

(ved å bremse vinden reduserer vindkraft friksjon og avdamping av H2O til atmosfæren)

Kan du dokumentere at global oppvarming forsvinner ved og bygge ut nok vindkraft ?

[Ketill Jacobsen]

 

hvis man ønsker å redusere temperateuren på jorden er vindkraft best. hvis man ønsker å sløse vekk jordens isreserve finnes det bedre alternativer

(ved å bremse vinden reduserer vindkraft friksjon og avdamping av H2O til atmosfæren)

Kan du dokumentere at global oppvarming forsvinner ved og bygge ut nok vindkraft ?

Hvorfor skulle det ikke det? Danmark (og de fleste land i Europa unntatt Norge) har redusert sine CO2-utslipp betraktelig siste ti til tjue år ved at vind nå står for ca 43% av elproduksjonen. Global oppvarming forklares vesentlig med økt CO2 i atmosfæren. Men det visste du kanskje fra før?.

[Nautica]

Hvorfor skulle det ikke det? Danmark (og de fleste land i Europa unntatt Norge) har redusert sine CO2-utslipp betraktelig siste ti til tjue år ved at vind nå står for ca 43% av elproduksjonen. Global oppvarming forklares vesentlig med økt CO2 i atmosfæren. Men det visste du kanskje fra før?.

Jeg vi ha dokumentasjon på at bygges det nok vindkraft så blir det ingen global oppvarming, så kanskje du kan finne det ? Og jeg går utifra at målet er innafor COP21.

Endret 28. mars 2019 av Nautica

[Ketill Jacobsen]

 

Hvorfor skulle det ikke det? Danmark (og de fleste land i Europa unntatt Norge) har redusert sine CO2-utslipp betraktelig siste ti til tjue år ved at vind nå står for ca 43% av elproduksjonen. Global oppvarming forklares vesentlig med økt CO2 i atmosfæren. Men det visste du kanskje fra før?.

Jeg vi ha dokumentasjon på at bygges det nok vindkraft så blir det ingen global oppvarming, så kanskje du kan finne det ? Og jeg går utifra at målet er innafor COP21.

Det kan bygges sol og vind verden rundt nok til at en kan slutte å brenne fossile brensler. Som det er nå har Afrika minimale CO2-utslipp. Tilsvarende har lite utviklede land verden rundt små utslipp. Den øvrige verden inkludert Kina, India, Indonesia og Brasil og andre (i tillegg til den vestlige verden) vil være i stand til og tjene mye på å bygge ut fornybar energi (billigere per kWh enn all annen energi) og vil i tillegg ha stor fordel av elektrifisere transport og industri (via hydrogen for en del av sektorene).

 

 

Vet ikke hvorfor du refererer til COP21. Men siden 2015 er kravene skjerpet!

[Trestein]

Det kan bygges sol og vind verden rundt nok til at en kan slutte å brenne fossile brensler. Som det er nå har Afrika minimale CO2-utslipp. Tilsvarende har lite utviklede land verden rundt små utslipp. Den øvrige verden inkludert Kina, India, Indonesia og Brasil og andre (i tillegg til den vestlige verden) vil være i stand til og tjene mye på å bygge ut fornybar energi (billigere per kWh enn all annen energi) og vil i tillegg ha stor fordel av elektrifisere transport og industri (via hydrogen for en del av sektorene).

Vet ikke hvorfor du refererer til COP21. Men siden 2015 er kravene skjerpet!

Det som er problemet med sol og vind er at det gir tilgang på billig strøm i deler av verden det strøm er kostbart.

 

Når det kommer billig strøm kjøper folk frysere,TV, aircondition osv. Når de har kjøpt dette blir de selvfølgelig ikke glade de dagene det er overskyet og vindstille.

 

Da må kraftselskapene bygge kraftverk som forsyner kraftnettet når fornybart ikke produserer.

 

Dette gjør at når vi bygger ut fornybart så må man ofte bygge tilsvarende effekt fossilt. Fremdeles miljøvennlig men totalt fossil forbruk øker.

 

Dessverre egner fornybart seg sammen med vannkraft eller gass/olje/kull. Det er vanskelig å komme utenom.

[Nautica]

 

Vet ikke hvorfor du refererer til COP21. Men siden 2015 er kravene skjerpet!

Hvis kravene er skjerpet er det vel enklere og komme med dokumentasjonen jeg spør etter, uansett så spiller det ingen rolle angående COP, vil bare vite om vi blir kvitt global oppvarming ved og bygge nok vindmøller.

 

Kan du svare meg på det og ikke komme med mye ikkerelevant informasjon, du kan svare et enkel ja eller nei hvis du ønsker det.

Endret 28. mars 2019 av Nautica

[Sturle S]

 

Ikkje so lenge du reknar eventyr som fakta. Eg kan dokumentere alt eg skriv. Berre be om dokumentasjon på det du meiner er feil, so skal du få side opp og side ned.

Ja, er spent på om du har gode kilder for dine tall.

Den som ønsker kan selv bruke nettet og finne dokumentasjon.

Jeg brukte Energifakta for å finne produksjonen av strøm fra 1995 og til 2015(20 år)

I 1995 var produksjonen 122 TWh og i 2015, 138 TWh, som blir 13% økning.

Av dette er 5 TWh fra varmekraftverk, som kom inn på statistikken fra 2009.

Med andre ord er det ikke mye feil å si at utbyggingen av fornybar energi stoppet opp da markedskreftene slapp til i 1992.

Kvifor brukar du tal frå 1995, når du seier at utbygginga stansa i 1992? 1995 er då vitterleg etter 1992! Det er sjølvsagt fordi allereie i 1995 var produksjonen over 5.508 GWh høgare enn i 1992!

 

Samanhengen din er nemleg falsk. Det er eit eventyr du har fortalt deg sjølv so ofte at du trur på det.

 

Produksjonen i 1992 var 117.503 GWh. Produksjonen i 2017 var 149.402 GWh. Det er 27% auke. Kjelde: https://www.ssb.no/statbank/table/08307

 

Grunnen til at vi ikkje byggjer ut fleire store vassdrag er at dei aller siste urørte vassdraga vi har er verna. Det manglar ikkje folk som ynskjer å byggje dei ut, men i staden har Stortinget bestemt at 10% av vassdraga våre skal vernast slik at framtidige generasjonar kasn oppleve urørte norske vassdrag. Kvifor meiner du at maarknadskreftene har ansvaret for dette? Og er det eigentleg so gale?

 

ACER ble vedtatt av Stortinget i Mars, 2018, så vi har bare 1 år med strømpriser etter ACER.

Strømprisene fant jeg på en statistikk for NO1(Oslo) og fra mars 2018 til nå har snittprisen vært 56 øre/kWh.

Snittet i 2014 var 29 øre/kWh, 2015-22 øre, 2016-30 øre og 2017-34 øre.

Snittet for de 4 siste åra før ACER blir da 29 øre/kWh.

Prisene i statistikken er med MVA.

Ganske stor forskjell på det du kaller for fakta, og det jeg mener er fakta.

Dei prisane der protesterer eg ikkje på, men eg undrar meg over at du ikkje er i stand til å

forstå at det er ein samanheng mellom nedbør og kraftprisar i eit land der 96% av kraftproduksjonen kjem frå vasskraft. Er det alderen som tyngjer? Har du gløymt tidlegare nedbørsfattige år, som 2006, 2010 og 2011, då prisen var høgare fordi det var kaldt i tillegg?

 

Eller trur du allmektige ACER bestemmer veret?

 

Forskarar har funne at det er ein veldig nøyaktig korelasjon mellom osteforbruket i USA og talet på dødsfall som skuldast at folk vert vikla inn i og kvelde av sitt eige sengety. Veit vi dermed at det er ein samanheng?

 

ACER bestemmer ikkje veret. Vi har i alle fall ingen indikasjonar på det. ACER bestemmer heller ikkje kraftprisane. Mekanismane som styrer veret og kraftprisane er heilt nøyaktig dei same som før ACER. Du har heller ikkje klart å finne ei einaste endring i krafthandelen eller avtalene som styrer den som kom med eller etter ACER. Ergo kan det ikkje vere ein samanheng mellom veret og ACER eller kraftprisane og ACER. Vi veit derimot at det er ein veldig god korrelasjon mellom veret og kraftprisane. Ergo er den samanhengen du trur du har funne nok ein gong falsk. Det er veret, ikkje ACER, som styre kraftprisane i eit land der 96% av kraftproduksjonen er avhengig av nedbør og 2% er avhengig av vind.

 

Grunnen til at jeg missliker debatter med deg er at jeg tror du bevist bruker tall som du vet er feil, og beskylder meg for å fare med usannheter.

Kva tal er det eg har brukt som er feil? Kva har eg skrive som er usant?

 

Eg diktar i det minste ikkje opp eventyr om ACER eller at marknadskreftene har verna dei 10% siste vassdraga våre. Er det marknadskreftene som vil verne naturiområde mot vindkraftutbygging òg?

 

Er det på gunn av ACER at kraftprisane vil falle framover, slik at Statkraft ikkje lenger vil satse på vindkraft i Noreg?

Endret 28. mars 2019 av Sturle S

[Proton1]

 

Strømprisene i fjor (40-55 øre per kWh) og i år er ikke noe norsk fenomen. De gjelder i hele Nord Pool's område (og også videre ut over Europa). Forhåpentligvis får en en kraftig utbygging av sol og vind i hele Europa, samtidig som særlig kullkraft skjæres ned. Så vidt jeg kan forstå så er det forholdet mellom tilbudt og etterspurt strøm som bestemmer prisen. Dersom balansen er som den er i dag, vil vi kanskje se priser på 40 til 50 øre flere år fremover. Dersom ikke fornybar utbygging følges av nedskjæring av kull, vil prisen per kWh gå nedover.

 

Svar til K J:

Du har selvsagt rett i at tilbud og etterspørsel setter kraftprisen i et åpent marked som NordPool. Men i disse tider med sterkt økende CO2-kvotepris i EU, nå omkring 200 kr/tonn, så er det kanskje den kraftigste prisdriveren. Mer enn 50% av EU's kraft kommer fra kull og gass, og når 1 KWh kullkraft slipper ut nesten 1 kg CO2, og gass omtrent det halve, så vil kvotepris for kraft fra kull/gass utgjøre omlag 15 øre/KWh. En høy kvotepris gir høy kraftpris som er en viktig forutsetning for vindkrafts lønnsomhet, mens teknologi for lagring av store mengder energi er nødvendig for å overleve uforutsigbarheten i fornybar energi.

[Ketill Jacobsen]

Strømprisene i fjor (40-55 øre per kWh) og i år er ikke noe norsk fenomen. De gjelder i hele Nord Pool's område (og også videre ut over Europa). Forhåpentligvis får en en kraftig utbygging av sol og vind i hele Europa, samtidig som særlig kullkraft skjæres ned. Så vidt jeg kan forstå så er det forholdet mellom tilbudt og etterspurt strøm som bestemmer prisen. Dersom balansen er som den er i dag, vil vi kanskje se priser på 40 til 50 øre flere år fremover. Dersom ikke fornybar utbygging følges av nedskjæring av kull, vil prisen per kWh gå nedover.

 

Svar til K J:

Du har selvsagt rett i at tilbud og etterspørsel setter kraftprisen i et åpent marked som NordPool. Men i disse tider med sterkt økende CO2-kvotepris i EU, nå omkring 200 kr/tonn, så er det kanskje den kraftigste prisdriveren. Mer enn 50% av EU's kraft kommer fra kull og gass, og når 1 KWh kullkraft slipper ut nesten 1 kg CO2, og gass omtrent det halve, så vil kvotepris for kraft fra kull/gass utgjøre omlag 15 øre/KWh. En høy kvotepris gir høy kraftpris som er en viktig forutsetning for vindkrafts lønnsomhet, mens teknologi for lagring av store mengder energi er nødvendig for å overleve uforutsigbarheten i fornybar energi.

 

Jeg håper du har rett og at priser for CO2-kvoter går stadig opp. Om dette er en viktig grunn til høyere priser, så er jo som du sier veldig bra for ny energi fra sol og vind som bare blir billigere for hvert år.

 

 

Den store utfordringen blir (som du også sier) hvordan vi kan lagre store energimengder på en effektiv måte som heller ikke koster så mye. Når vind og sol etter hvert fortrenger fossile brensler, bør utbyggingen fortsette inn til en har en viss overkapasitet, kanskje opp til 50%. Ved å gå inn i en hydrogenøkonomi for tung og langtransport (skip og fly), kan en samtidig med store hydrogenfabrikker (elektrolyse) og stor lagringskapasitet, bygge stor strømgenereringskapasitet med gassturbiner og/eller brenselsceller som går på hydrogen. Disse settes i gang når sol og eller vind ikke klarer å levere nok.

 

 

Etter hvert vil en få en stor andel av strømproduksjonen fra flytende vindturbiner med kapasitetsfaktor på 60+%. Dette vil også bidra til mye bedre leveransestabilitet. Vindturbinene vil også optimaliseres mot høy kapasitetsfaktor i stedet for maksimal strømproduksjon over året.

 

 

Norge kan levere 20 GW over ca ti døgn (5 TWh) om 12 norske kraftverk bygges ut til maksimal kapasitet som pumpekraftverk. 20 GW er ca 3,6% av EU's snittbehov for effekt (om jeg husker riktig).

 

 

I Danmark dekkes ca 60% av husholdningene av fjernvarme. Noen fjernvarmeverk lagrer svært varmt vann fra sommer til vinter uten særlige tap. Dette vannet kan varmes opp via varmepumper (COP = 3 til 5) som går på fornybar strøm eller av solfangere.

 

 

En kan videre tenke seg strøm fra solceller i Sahara som føres i store kabler tvers gjennom Europa og opp hit til nord, der landene kan vekselsvis kan tappe eller tilføre strøm til kabelen. Om det blåser mye i Spania kan de føre inn vindkraft der mens det er mer vindstille i England slik at de må tappe fra kabelen.

 

 

Her i TU er det presentert energilagre basert på steiner som varmes opp til 600 grader. Dette er kompakt energilagring og trolig relativt rimelig lagring (strøm varmer opp steiner via luft, varm luft tas ut som driver luftturbin som driver generator).

 

 

Batterier er fortsatt svært dyre og vil kun være økonomiske over en syklus opp til en uke (lading og utlading over en uke).

 

 

Kort sagt, når behovet for alvor kommer for lagring/generering så vil løsninger hurtig komme opp. Vi i Norge bør bruke anledningen til å lage en industri ut av dette behovet (bygge masse vindturbiner og bygge ut masse pumpekraftverk).

[Gjest Slettet+45613274]

Strøm kan ikke brukes to ganger. Om man selger sertifikater til ren strøm kan man selv om man ikkke faktisk overfører energien til utlandet ikke regne det som om den brukes både i Norge og i utlandet hvor de betaler ekstra. Og når man lader en Tesla så kan man ikke overføre den samme strømmen til Tyskland hvor de må må skru litt ekstra på kullkraftverkene. Uansett hvordan man regner det så er det en god del kullkraft som fylles på Teslaene i Norge. 

Nå blander du kortene i en salig suppe. Jeg ga deg konkrete tall på norges eksport og import av elektrisk energi. Hva er det du motstrider egentlig? Tror du ikke på tallene? Sertifikater har ingenting med faktisk forbruk å gjøre, som noen faktisk allerede har kommentert.

 

 

 

Dette er jo fullstendig irrelevant og man sammenligner uansett epler og bananer om man tar potensiell energi i bensin vs strøm.

 

Om det er CO2 som er utfordringen så burde man beregne hvor mange gram CO2 som produseres totalt fra generering av strøm og lokal forbrenning for å flytte en bil en mil. For å gi tall mange er mere vant med så kan man også regne ekvivalenten i bensinforbruk for en elbil. Og om vinteren kan man komme over tilsvarende 1 liter per mil for en elbil og dette er noe mange ikke er klar over.

Så du fortsetter med samme skrønen.. Da må vi ha litt kilder på at en elbil bruker over 1 liter på mila på vinteren i bensinekvivalenter. Argumentet faller nemlig på stengrunn når det viste seg at din opprinnelige påstand om kullkraft var feil.

[aanundo]

Sertifikater har ingenting med faktisk forbruk å gjøre, som noen faktisk allerede har kommentert.

 

Skulle ønske dere på kommentarfeltet var litt mer påpasselige med bruk av begreper.

Jeg oppfatter dette som at du mener "Opprinnelsesgarantibeviser".

El-sertifikater er støtten på 5 øre/kWh som vi strømkunder betaler for å finansiere utbyggingen av mer fornybar energi, og er en effektiv ordning, mens ordningen med opprinnelsesgarantibeviser er en form for svindel.

Hadde enda de ekstra pengene Statkraft får gått til å bygge ut mer fornybar energi, så var det en viss logikk, men det finnes ingen slike krav i ordningen.

[Proton1]

 

Hvorfor skulle det ikke det? Danmark (og de fleste land i Europa unntatt Norge) har redusert sine CO2-utslipp betraktelig siste ti til tjue år ved at vind nå står for ca 43% av elproduksjonen. Global oppvarming forklares vesentlig med økt CO2 i atmosfæren. Men det visste du kanskje fra før?.

 

Svar til K J:

Normalt har du fornuftige innlegg og svar, men her syntes jeg du bommer stygt. Når du, i likhet med mange andre, hevder at de fleste land i Europa har redusert sine CO2-utslipp, men ikke (klimasinken) Norge, så har det sin helt åpenbare forklaring. Land med fossil energi kan redusere sine utslipp ved å erstatte energi fra kull/gass, med vind og sol. Vi kan selvsagt ikke det, fordi vi ikke har fossil energi. Det gjør oss til en vinner - ikke en sinke. Og når du hevder at vind står for 43% av Europas elproduksjon så er det ikke riktig - i hht Eurostat utgjorde vind 9,7% av elproduksjonen i 2016. Og da overser man det ugjendrivelige faktum at uforutsigbar energi krever "hot standby" av fossil energiproduksjon som kan overta når vinden løyer. Dette har selvsagt en økonomisk konsekvens pga lav utnyttelse, og økte utslipp ved tomgangskjøring - konsekvenser som aldri er med i diskusjon om "det grønne skifte".

[Proton1]

 

Den norske kraftsituasjonen var mildt sagt spesiell i 2018, og er berre sovidt i verd med å normalisere seg. Statkraft tek nok utgangspunkt i normal nedbør, kapasitet som er under bygging og sannsynleg forbruksutvikling når dei reknar med kraftpris på under 30 øre/kWh på lengre sikt.

 

Svar til Sturle S:

Jeg tror du overdriver betydningen av nedbør og snø i norske fjell på kraftprisen på NordPool. All europeisk kraftproduksjon henger stort sett sammen, og markedet beveger seg mot ens pris innen EU. I dette markedet utgjør norsk kraftproduksjon 4%, og av dette er en stor andel låst opp i langtidskontrakter til kraftkrevende industri. I senere tid har europeisk kvotepris økt fra 40 til 200 kr/tonn, mens kull- og gassprisene har variert mye i senere tid. Dette kan påvirke kraftprisen med 20-25 øre/KWh og har nok mye større innflyelse på prisen på NordPool enn vår lokale nedbør, men selvsagt betyr mye nedbør penger i kassen for oss. Aldri så gale at det ikke er godt for noe (Perspektiv fra en regntung by på Vestlandet)

[Ketill Jacobsen]

Hvorfor skulle det ikke det? Danmark (og de fleste land i Europa unntatt Norge) har redusert sine CO2-utslipp betraktelig siste ti til tjue år ved at vind nå står for ca 43% av elproduksjonen. Global oppvarming forklares vesentlig med økt CO2 i atmosfæren. Men det visste du kanskje fra før?.

 

Svar til K J:

Normalt har du fornuftige innlegg og svar, men her syntes jeg du bommer stygt. Når du, i likhet med mange andre, hevder at de fleste land i Europa har redusert sine CO2-utslipp, men ikke (klimasinken) Norge, så har det sin helt åpenbare forklaring. Land med fossil energi kan redusere sine utslipp ved å erstatte energi fra kull/gass, med vind og sol. Vi kan selvsagt ikke det, fordi vi ikke har fossil energi. Det gjør oss til en vinner - ikke en sinke. Og når du hevder at vind står for 43% av Europas elproduksjon så er det ikke riktig - i hht Eurostat utgjorde vind 9,7% av elproduksjonen i 2016. Og da overser man det ugjendrivelige faktum at uforutsigbar energi krever "hot standby" av fossil energiproduksjon som kan overta når vinden løyer. Dette har selvsagt en økonomisk konsekvens pga lav utnyttelse, og økte utslipp ved tomgangskjøring - konsekvenser som aldri er med i diskusjon om "det grønne skifte".

 

For det første står det at Danmark dekker 43% av strømforbruket med vindkraft (øvrige europeiske land har redusert sine CO2-utslipp utenom Norge). Kan være ening at formuleringen var klønete.

 

 

For øvrig lister jeg opp en rekke løsninger som inkluderer fornybar stand by og som reduserer behovet for stand by. Oppleggene jeg foreslår er samlet sett en fullstendig og økonomisk og CO2-fri løsning på problemene med at sol og vind ikke alltid kan levere. Din påstand om " det ugjendrivelige faktum at uforutsigbar energi krever "hot standby" av fossil energiproduksjon som kan overta når vinden løyer" er rett og slett falsk!

[Proton1]

For øvrig lister jeg opp en rekke løsninger som inkluderer fornybar stand by og som reduserer behovet for stand by. Oppleggene jeg foreslår er samlet sett en fullstendig og økonomisk og CO2-fri løsning på problemene med at sol og vind ikke alltid kan levere. Din påstand om " det ugjendrivelige faktum at uforutsigbar energi krever "hot standby" av fossil energiproduksjon som kan overta når vinden løyer" er rett og slett falsk!

 

Jeg er ikke uenig med deg i løsningene, men vi har kanskje forskjellig oppfatning av tidsperspektivet. Endringene du påpeker vil ta mange ti-år å implementere - der er mange alternativ. Eksempelvis vil mindre enn 1% av Sahara dekket med solpaneler ha kapasitet til å dekke verdens totale elkraftbehov, og kobles elbilbatterier til nettet vil det også hjelpe når det er mange nok elbiler. Reservekraft via hydrogen er også en mulighet, men vi er sikkert enige om at en slik utvikling ikke er rett rundt hjørnet. Dessuten kan ikke et moderne samfunn være uten strøm, selv en eneste time i året. Europas fossile genereringskapasitet er omlag 500 GW av en total på 1000 GW. Det kan erstattes med 1500 GW vindmøller, som vil gi oss et enormt problem ved vindstille. Jeg tror jeg vil ha mine ord i behold om behov for "hot standby" av fossil energi i mange ti-år, men jeg blir slett ikke skuffet om jeg tar feil.

[Ketill Jacobsen]

For øvrig lister jeg opp en rekke løsninger som inkluderer fornybar stand by og som reduserer behovet for stand by. Oppleggene jeg foreslår er samlet sett en fullstendig og økonomisk og CO2-fri løsning på problemene med at sol og vind ikke alltid kan levere. Din påstand om " det ugjendrivelige faktum at uforutsigbar energi krever "hot standby" av fossil energiproduksjon som kan overta når vinden løyer" er rett og slett falsk!

 

Jeg er ikke uenig med deg i løsningene, men vi har kanskje forskjellig oppfatning av tidsperspektivet. Endringene du påpeker vil ta mange ti-år å implementere - der er mange alternativ. Eksempelvis vil mindre enn 1% av Sahara dekket med solpaneler ha kapasitet til å dekke verdens totale elkraftbehov, og kobles elbilbatterier til nettet vil det også hjelpe når det er mange nok elbiler. Reservekraft via hydrogen er også en mulighet, men vi er sikkert enige om at en slik utvikling ikke er rett rundt hjørnet. Dessuten kan ikke et moderne samfunn være uten strøm, selv en eneste time i året. Europas fossile genereringskapasitet er omlag 500 GW av en total på 1000 GW. Det kan erstattes med 1500 GW vindmøller, som vil gi oss et enormt problem ved vindstille. Jeg tror jeg vil ha mine ord i behold om behov for "hot standby" av fossil energi i mange ti-år, men jeg blir slett ikke skuffet om jeg tar feil.

 

Takk for godt svar! Det jeg skriver om tar ti år eller mer å realisere. Fremtidige løsninger bør diskuteres heftig for å komme fram til de beste løsningene. Derfor er jeg glad for at du bidrar til denne diskusjonen og skulle ønske at mange flere gjorde det samme!

 

Jeg har regnet på at Danmark vil bli fossilfritt innen ti dersom det bygges i alt 2.000 vindturbiner hver på 8 MW og det antas en kapasitetsfaktor på 50% (tilskudd på 7 TWh per år fra 200 nye turbiner). Investeringskostnaden vil være ca 19,6 milliarder per år (vindturbiner festet til bunnen i Danmarks sjøområder). I perioder vil det være store kraftoverskudd som kan lagres i hydrogen og varmt vann i innsjøer. Hydrogenet kan bruke til å produsere strøm (ved behov) ved bruk av gassturbiner (tilpassede turbofanmotorer hver på 75.000 kW (basert på verdens kraftigste flymotor GE90)) av typen LM2000. Ved kraftunderskudd kan fjernvarmeverk slå av sin strømbaserte vannoppvarming og i stedet sende ut varmt vann fra sine magasiner. På den måten skjæres effektbehovet ned med fra titalls til hundretalls MW.

 

 

Tatt i betraktning at fornybar strøm er billigere enn all annen strøm og blir stadig billigere, er det intet som tilsier at en raskest mulig går over til vind og sol. Det meste av kostnaden for fossil strøm er utgifter til kull, olje og gass (i tillegg kommer store utgifter til drift i forhold til vind og sol). Som jeg viser for Danmark, så er kravet til investeringer ikke særlig høyt (ca DKK 3.000 fordelt per innbygger i Danmark per år for å si noe om størrelsesorden).

 

 

De to største utfordringene for Danmark for eksempel, vil være å omstille all transport til strøm (delvis via hydrogen, skip og fly), all oppvarming og energi brukt i industrien. Den andre utfordringen vil være å kunne ha strøm tilgjengelig (eller ofte varmeenergi) til enhver tid. Dette siste har jeg gitt mange svar på!

 

 

Land som Danmark, UK, Tyskland, Nederland og Spania kan enkelt bygge nok vindkraft og sol til å dekke all sine energibehov. I Tyskland må en i tillegg bygge ut overføringsnettet kraftig (kullkraftverk skal fases ut i perioden 2022 til 2038). Øvrige land har gjerne dårligere betingelser for vindkraft utenom de som har store fjellområder.

 

 

Jeg er enig med deg at tilstrekkelig strøm må en ha hvert sekund gjennom hele året. Strøm til husholdningene antas å bli så godt som gratis ca 2035 ved hjelp av solceller for de som har egne tak. Som du sier kan elbiler lagre strøm over døgnet slik at ingen netto tilførsel er nødvendig. For de som ikke er selvforsynte med strøm, kan en ha avtaler om automatisk kutt av strøm til varmtvannsbereder, elbillader og varmepumpe. Bruker aksepterer kutting via SMS.

 

 

Konklusjon, innen 2030 burde en ha kommet langt (ikke minst hjulpet av lavt rentenivå). En kraftig innsats fram til da vil være svært lønnsom for alle parter (unntatt for de som driver med fossile brensler)!

[Gjest mrpc]

Med tanke på all sprenginga og vegbygginga så er det umulig å få naturen tilbake

[Sturle S]

Med tanke på all sprenginga og vegbygginga så er det umulig å få naturen tilbake

Ja, vi må slutte med vegbygging. Flyplassar er mykje betre. 800 m rullebane går so langt du vil.