Har jeg trakassert min mannlige kollega?

[Angelina1]

Er kvinne og har en sjefsstilling, med ansvar for 30 pers inkl endel menn (gutter) som er noen år yngre enn meg. På jobbfesten før helgen klarte jeg å fortelle en av mine mannlige ansatte hvor kjekk jeg synes han er, redd jeg sa noe mer i sjangeren fin/digg/deilig. Vi var alle ganske fulle så husker ikke nøyaktig ord for ord. Vet veldig sikkert at jeg ikke har klådd eller noe sånt. Det var heller ikke for at det skulle lede til noe mer. Men han er altså ganske "digg".

Føler ihvertfall at dette ikke var særlig innenfor, og lurer mest på om dette er noe jeg burde ta opp/be om unnskyldning for?

[Vox_populi]

Nyregistrert. Hvorfor er jeg ikke overrasket over det?

[Angelina1]

Vet ikke hvorfor du ikke er overrasket, registrerte meg fordi jeg har tenkt på dette i flere dager og nå heller ikke fikk sove. Formulerte "spørsmålet" dårlig, er vel egentlig i liten tvil om at dette havner innunder seksuell trakassering. Er mer ute etter å høre hvor alvorlig folk mener dette er? Kan jeg late som ingenting? Vet (tror jeg) at han ikke synes det var ubehagelig, men om jeg skal være helt korrekt?

[Leo_]

Spør du MEG er det stor forskjell på å gi noen et komplement, og trakassering. Om noen oppfatter det som TS beskriver som trakassering så synes jeg virkelig synd på alle involverte parter...

[Corp Por]

Trakassering, i mine øyne, er noe som skjer over tid.

 

En enkelthendelse som dette er en uskyldig tabbe som enhver må kunne tåle uansett kjønn. Om så det var klåing så er det nok verst for den som var full og må vurdere om en unnskyldning er på sin plass.

 

Først om det er et gjentakende mønster ville jeg sagt det var et problem.

 

Selv om vi lever i en tid hvor det å bli støtt er kjempepopulært og blir glorifisert så tror jeg en person bør søke behandling dersom man blir psykisk ødelagt av at et annet menneske uttrykker sin attraksjon på jobb.

[Isbilen]

Det blir feil å si at hvis det bare skjer en gang, så er det greit. Det er ikke snakk om at noen blir psykisk ødelagt, men det trenger ikke å bety at man bare bør avfeie situasjonen.

Det er ikke bare hva han føler, men også hva du føler. Det er innafor at du føler at det ikke var innafor.  En slik spenning kan med litt uflaks påvirke arbeidsforholdet negativt i lang tid fremover, i tillegg stjeler det åpenbart nattesøvnen din, og det går utover flere. Så det kan nok være på sin plass med en liten oppklaring. "Jeg ga deg et par kommentarer på festen. Synes ikke sjefer skal oppføre seg sånn, så det beklager jeg". Noe i den duren, dette er ikke grovt, men det må ut av veien.

 

Jeg synes ikke du skal bry deg for mye om de som sier at sånt må man bare finne seg i og komme over. Vi lever i en ny tid nå, hvor det faktisk er blitt greit å kjenne på hva man føler om slike ting. Det er en bedre tid. Vi må bare ikke la de reaksjonære trekke oss tilbake til den tiden da stille macho var eneste akseptable lederstil. Å ta ting opp og få det avklart er jo å komme over det - på en bedre måte, vil jeg si.

[Corp Por]

"Det blir feil å si at hvis det bare skjer en gang, så er det greit"

 

Du mener altså å si at denne situasjonen slik som den er lagt frem er så alvorlig at at det krever tiltak?

 

Husk at vi ikke kommenterer en sak hvor noen har voldtatt noen andre eller hvor det fra ts beskrives et mønster, men hvor noen ved ett tilfelle har lagt an på noen andre på en fest.

 

Er dette virkelig en situasjon hvor du ser for deg at saken bør eskaleres med potensielle ringvirkninger for noen av de involverte?

[Isbilen]

Nei, jeg mener altså at din generelle kommentar om at trakassering skjer over tid er for vid. Men det forklarte jeg jo.

Denne situasjonen, forøvrig ikke en "noen vs noen andre"-sak, men en "leder vs underordnet-sak", er åpenbart alvorlig nok for trådstarter til at hun fortsatt tenker på den, og da "krever det tiltak" i form av at hvis hun føler for å veksle et par ord med motparten om det som skjedde kan det være en god ide. "Eskalering med potensielle ringvirkninger" er enda mer desperat skumling med store ord. Men det tror jeg trådstarter er smart nok til å gjennomskue.

[ozone]

Er vi virkelig kommet så langt at normal verbal flørting, eller å "legge an på noen" slik vi har gjort i alle år, og som de fleste pattedyr på planeten driver med ustraffet, og som er en del av vårt DNA for at arten skal overleve, skal bli gjenstand for diskusjon om det er trakassering?

 

 

EDIT: For å svare på spørsmålet: Nei.

 

Jeg tror din mannlige kollega er fullt klar over at det er slik vi mennesker forholder seg til hverandre i festlig lag med alkohol og god stemning. Han vet også at man kan bli med på notene, eller la vær.

 

Helt generelt: Det er hvis man ikke får en god respons, men fortsetter, at man begynner å gå utenfor det som alle må akseptere hvis de velger å leve et normalt sosialt liv.

Liker man ikke menneske-artens måter å prøve å bli et par på, så har man alltid valget om å bli hjemme.

Endret 27. mars 2019 av ozone

[ilpostino]

Hadde rollene vært snudd og det hadde vært en mannlig sjef som fortalte om hvor digg en av de kvinnelige undersåttene hadde vært hadde det i beste fall vært samtale med sjef og HR og ripe i lakken.

[Drogin]

Å gi eller få komplimenter synes jeg må være helt greit.

Det er ikke ofte jeg får dem, men fikk eksempelvis et kompliment en gang at jeg var kjekk.

Jeg tok det ikke så ille opp.

 

Om du helt rolig i en vanlig samtale har casually sagt  noe som at "jaja, men du er jo så kjekk" pga en sammenheng eller kontekst, så synes jeg det er helt uproblematisk, sjef eller ikke sjef.

Klart, om du stirrer han i øynene, lener deg mot han så det er et par cm mellom ansiktene deres og sier "Du er så deilig". Da kan jeg si meg enig i at du kan beklage oppførselen - selv om også dette synes jeg ikke er verdens undergang, men alikevell altså mest ryddig å beklage, i og med at du er sjefen hans.

Endret 27. mars 2019 av Drogin

[toth]

Spør du MEG er det stor forskjell på å gi noen et komplement, og trakassering. Om noen oppfatter det som TS beskriver som trakassering så synes jeg virkelig synd på alle involverte parter...

Det spørs på ordene brukt - "Du er en veldig kjekk kar, Runar" er helt i orden. "Du er så jævla deilig Runar, jeg ser på rasset ditt hver gang du går forbi på jobb" er ikke i orden.

[G]

Hvordan føler han seg nå da? Det må jo være litt ekkelt for han å gå rundt å grunne på at du kanskje kan ha ment noe mer med det, men at du holdt deg i skinnet fordi du er hans sjef.

 

 

Det spørs på ordene brukt - "Du er en veldig kjekk kar, Runar" er helt i orden. "Du er så jævla deilig Runar, jeg ser på rasset ditt hver gang du går forbi på jobb" er ikke i orden.

 

Men kun fordi det skjer på jobb?

Endret 27. mars 2019 av G

[Corp Por]

Nei

Ok. Da er vi jo enige.

 

I den forstand at jeg mener at det konkrete eksempelet vi snakker om er så mildt at en enkelthendelse som dette ikke kan kalles trakassering. Det blir isåfall krisemaksimering. Å kalle dette trakassering er hva jeg vil påstå å bruke en for vid ordlyd.

 

Om en unnskyldning er på sin plass er jeg, som nevnt, åpen for men det avhenger av den dynamikken dem imellom og noe ts selv bør vurdere siden hendelsen slik den er beskrevet er så uskyldig. Da ikke som over-underordnet, men som normalt oppegående sosiale mennesker.

 

Mentaliteten jeg i all hovedsak reagerer på her er tittelen som forteller at ts er alt for påvirket av dagens oversensitivitet som er, i min mening, kontraproduktiv for et godt arbeidsmiljø.

Endret 27. mars 2019 av Invader Zim

[The Avatar]

Akkurat i denne saka, så virker det for meg som betre å ikkje gjere noke meir ut av situasjonen og heller være meir påpasselig neste gong slik at det ikkje skjer igjen.

 

Dei fleste er innforstått med at det ein prater om litt utpå kvelden på jobbfest kan kome litt uheldig ut, og ikkje nødvendigvis er ting som ein vil stå 100% inne for dagen derpå.

Dersom det her var snakk om eit kompliment og ikkje noke meir, så trur eg det blir berre verre av at du kaller inn din underordnede til eit privat møte på kontoret for å snakke om situasjonen.

 

 

Eg tenker også at korleis og om du bør ta saka vidare kjem litt ann på korleis han reagerte. Det er ein grunn til at taktikken der begge partar later som at ein ikkje husker kva som skjedde er utbredt i dei fleste situasjonar.

 

Det viktigaste som du bør tenke på er at du ikkje bør endre oppførsel mot denne personen i ettertid. Det er fort gjort å skulle "fikse" problemet ved å enten unngå denne personen slik at han får inntrykket av at han blir straffa for å ikkje ha respondert positivt på tilnærelsen.

Og samtidig må ein ikkje gå for langt i andre rettninga med å forskjellsbehandle positivt, slik at han får inntrykk av at det er fordelaktig karrieremessig å respondere positivt i framtida.

[Angelina1]

Bare for å tydeliggjøre litt:

Jeg er 29, han er 21

Han er deltidsansatt, jeg bestemmer over vaktlisten ++

Hadde jeg vært mann innbiller jeg meg at flere hadde synes det var mer problematisk, men det er ikke en diskusjon rundt akkurat det jeg er ute etter.

Er redd for å gjøre det mer kleint ved å ta det opp; at jeg kanskje skaper en situasjon heller enn å løse den. Uansett hvor mye jeg googler finner jeg ikke noen guide til hvordan man kan gå fram om man selv har trakassert. Kun om hvordan ledere og ansatte skal unngå trakassering eller behandle varsler.

[AnonymDiskusjon]

Tror ikke du trenger å bekymre deg TS

 

en 21 åring som får et kompliment om at vedkommende er "digg" er bare en boost for folk flest.

 

han drømmer nok om å ta deg på bakrommet uansett.

 

Sekretæren hos min gamle arbeidsgiver kalte meg støtt å stadig deilig, digg osv når vi var ute i jobbsammenheng og drakk.. Det gjorde bare at jeg ville ha henne.. Og jeg tror at det gjelder de fleste

 

Ser du ut som Trine Skei Grande er det en annen sak...Da bør du ta tak asap.. Gutter er enkle

Anonymous poster hash: 4fde6...287

[bo1e]

Det er upassende. Det ryddige er sikkert å beklage og/eller å gjøre HR-ansvarlig eller lignende oppmerksom på en uheldig hendelse. Det enkleste er kanskje å late som det ikke skjedde, og å unngå lignende i fremtiden.

[Flin]

Bare for å tydeliggjøre litt:

Jeg er 29, han er 21

Han er deltidsansatt, jeg bestemmer over vaktlisten ++

Hadde jeg vært mann innbiller jeg meg at flere hadde synes det var mer problematisk, men det er ikke en diskusjon rundt akkurat det jeg er ute etter.

Er redd for å gjøre det mer kleint ved å ta det opp; at jeg kanskje skaper en situasjon heller enn å løse den. Uansett hvor mye jeg googler finner jeg ikke noen guide til hvordan man kan gå fram om man selv har trakassert. Kun om hvordan ledere og ansatte skal unngå trakassering eller behandle varsler.

 

Hvis du føler at du har gjort noe galt burde du da ikke be om unnskyldning. At det blir kleint er kanskje en ting du bare må leve med. Jeg hadde ikke tatt det så alvorlig på festen, men det er jo strengtalt ikke innenfor. Rent juridisksett så er det kanskje en dårlig ide å si noe, men jeg synes ikke man burde tenke for mye på sånt. Trakassering ville jeg ikke definert det som, men upassende kanskje.

 

Du føler at din oppførsel var problematisk, du må ta konsekvensene av det. Fra et litt egoistisk perspektiv, du vil nok sove bedre etter en sånn prat. Du trenger jo heller ikke gjøre det så formelt. Hva med "Sorry hvis jeg var litt upassende på festen" eller noe i den duren.

[coffeee]

1) Nei du har ikke trakassert

2) Nei du bør ikke beklage

 

Hvis du fortsetter å dvele ved dette nå er du i mine øyne uegnet som leder med personalansvar.