Gå til innhold

Vegvesenets trafikkamera ble brukt som bevis


steinrawr

Anbefalte innlegg

https://www.aftenposten.no/osloby/i/jdPk8w/Kjorte-forbi-politiet-i-180-kmt-pa-E6--ble-felt-av-denne-videoen

 

Noen som vet om politiet har ført trafikkamera som bevis før? Hvis ikke tror jeg dette kan bli en viktig sak for politiet.

 

Forsvareren mener det bryter med politiets instruks for fartskontroll og er ulovlig ervervet bevis, men det er det vel strengt tatt ikke?

 

Isåfall må jo overvåkingskamera som fanger opp annen kriminalitet hvor politiet pågriper noen på stedet også være ulovlig ervervet? F.eks. Et butikktyveri.

 

Det er i alle fall positivt at politiet får luket ut livsfarlige idiot er som denne 19-åringen fra trafikken.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Isåfall må jo overvåkingskamera som fanger opp annen kriminalitet hvor politiet pågriper noen på stedet også være ulovlig ervervet? F.eks. Et butikktyveri.

 

Jeg vil tro det har noe med formålet til kameraene langs veiene. Det er for å se vær og føreforhold, og kunne oppdage ulykker og andre rare ting på veiene.

 

Kameraene i burikker er satt opp for å forhindre, og hjelpe til i etterforskning ved lovbrudd.

 

Jeg er usikker på om vi hadde syntes det var greit at vegvesenet satt opp kameraer og overvåket alle norske veier, hvor formålet var at polititet hadde hatt fri tilgang til å ta samtlige råkjørere.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Det vesentlege her er at vedkomande vart tatt på fersk gjerning og kamera vart brukt som bevis i etterkant. Det hadde nok ikkje gått andre veien, at nokon overvåker kameraene og anmelder dei som køyrer for fort. For min del kunne dei gjerne gjort det òg, men sånn fungerer det ikkje i dag.

Lenke til kommentar

MegaMann2 har heilt rett, grunnen til at dette er eit problem er at den som har satt opp overvåkningskameraet har gjort dette på grunnlag av ein søknad med spesifiserte bruksområder.

Det er ikkje sikkert at det i praksis hadde vært eit problem å få løyve til slik bruk, men då skal det søkast om, og dei som passerer kameraet skal få informasjon om at dei blir filma og kva formålet med overvåkninga er.

 

Det er mange som tar til orde for at datatilsynet er for strenge når det gjeld overvåkning i det offentlege rom, men så lenge lovverket er slik som det er, så må lovverket endrast fyrst.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg vil tro det har noe med formålet til kameraene langs veiene. Det er for å se vær og føreforhold, og kunne oppdage ulykker og andre rare ting på veiene.

 

Kameraene i burikker er satt opp for å forhindre, og hjelpe til i etterforskning ved lovbrudd.

 

Jeg er usikker på om vi hadde syntes det var greit at vegvesenet satt opp kameraer og overvåket alle norske veier, hvor formålet var at polititet hadde hatt fri tilgang til å ta samtlige råkjørere.

 

 

Vegvesenet kan ikke sitte å se gjennom opptak for å se etter syndere, ikke politiet heller. Så du vil i praksis aldri kunne anmelde fordi du fant lovbrudd på et opptak. Men, når politiet har pågrepet en gjerningsperson, og det viser seg å være overvåkning i området som kan vise hva som har skjedd og belyse saken, da skal de jo kunne rekvirere opptaket på lik linje som med f.eks. en butikk. Formålet til kameraet er vel egentlig irrelevant så lenge det står der lovlig i utgangspunktet. 

 

Jeg er enig i at dette ville vært et problem hvis overvåkningen ble brukt til å finne syndere, men her føres det som bevis etter at et gjerningsperson er tatt og det er mistanke om grov uaktsomhet på et sted det tilfeldigvis var kameraovervåkning. 

Lenke til kommentar

Formålet til kameraet er vel egentlig irrelevant så lenge det står der lovlig i utgangspunktet. 

 

Formålet er det som er det viktigaste.

Typiske eksempelet er arbeidsplassar der sjefen har fått tillatelse til å henge opp kamera for å sikre dei tilsette mot ran, då kan ein ikkje også bruke dei same bilda til å til andre formål som hadde vært greit, slik som kontroll med om dei tilsette gjer andre ting enn å jobbe.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Formålet er det som er det viktigaste.

Typiske eksempelet er arbeidsplassar der sjefen har fått tillatelse til å henge opp kamera for å sikre dei tilsette mot ran, då kan ein ikkje også bruke dei same bilda til å til andre formål som hadde vært greit, slik som kontroll med om dei tilsette gjer andre ting enn å jobbe.

 

Selv om dette er riktig er det vel ikke overaskende om politiet tar seg litt til rette, og det skal vel en del til før en domstol ikke tillater beviset blir ført selv om det ikke er skaffet på lovlig måte.

 

Og en 19-åring er vel vanligvis ikke heller kandidaten for å ta dette videre med mange anker.

Endret av Civilix
Lenke til kommentar

Ja enig i det. Det som ofte i praksis skjer i rettsaker mellom privatpersonar der ein presenterer bevis som er innhenta på ein ulovleg måte er at ein får føre beviset, men den som har innhenta beviset ulovleg får ei bot for lovbruddet.

 

Det er utfordrande å finne ei passande linje for kva som skal være lov. I ei alvorleg straffesak så vil nok hensynet til å oppklare saka stå sterkare enn å følge personvernregelverket heilt ut. Men samtidig så må vi ikkje gi politiet adgang til alle typar brudd på privatlivets fred når målet er å gi eit forenkla forelegg som ikkje ein gong blir oppført i strafferegisteret.

Lenke til kommentar

....

Men samtidig så må vi ikkje gi politiet adgang til alle typar brudd på privatlivets fred når målet er å gi eit forenkla forelegg som ikkje ein gong blir oppført i strafferegisteret.

 

Ja, det er jeg helt enig i, men i tilfeller så grove som dette syns jeg det er helt greit. Ut i fra opptaket kunne politiet bevise en hastighet på over 180km/t, og det er ikke sjåfører noen bør ønske å ha i trafikken.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Men hvor ligger lista neste gang, og gangen etter der? Problemet er om man begynner å tillate slik bruk så er jeg redd vi får en ny versjon av passregistret, der det blir et verktøy for noe helt annet enn det de registrerte har samtykket i.

Lenke til kommentar

For et par tiår siden ble det dømt i en sak om grovt ran/tyveri, der et fartskamerabilde ble brukt som bevis på at tyvegodset da lå på biltaket.

 

Men man måtte først få godkjenning fra Datatilsynet av bildebeviset, da den opprinnelige konsesjonen for fartskameraene inneholdt en klausul om at disse bildene ikke skulle kunne brukes til annet enn å identifisere bilførerne forå kunne gi rett person fartsbota (derfor sladdes passasjersiden automatisk, noe som skaper problemer hvis bilen har rattet på høyre side). Sakens alvorlighet bidro til at bildebeviset til slutt ble godkjent for bruk i retten.

Endret av SeaLion
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...