Hjelp meg med diktanalyse

[FMSKUTV]

Hei, jeg skal ha muntlig høring i diktanalyse vg2 på torsdag. Diktene jeg skal analysere heter "bonde" av Arne Ruste, "sommernatt" av Jon Ur Vor, "dagvise" av Arnulf Øverland og "Giraff" av Øystein Wingaard Wolf. Det jeg skal finne i diktene er form, tema, virkemidler og egne refleksjoner. Hvis noen vil hjelpe meg skal jeg skrive diktene under. Jeg er ikke sikker på om de ligger ute på internett. Setter stor pris på hjelp.

[Seigmann99]

Hei!
 

Jeg kan gjerne hjelpe deg litt på vei, så bare post diktene her. Du har kanskje gjort deg opp noen egne tanker når det gjelder form, tema og virkemidler allerede?

[FMSKUTV]

Hei!

 

Jeg kan gjerne hjelpe deg litt på vei, så bare post diktene her. Du har kanskje gjort deg opp noen egne tanker når det gjelder form, tema og virkemidler allerede?

 

Hei, takk for at du vil hjelpe. Jeg har kun funnet noen virkemidler, men ikke mange.

 

ARNE RUSTE 

Bonde 

Vipereiret en åpen hånd som ingenting har å gi fra seg 

Sårbart som et øye Lærer den aldri, vipa, eller har den lært for alltid 

At den gode bonden bruker mye kostbar såtid på å finne reiret i pløya 

setter opp staur så traktoren holder unna med harva 

Voksende bygg er boplass trygg som noen etter hvert 

Vipa kvitterer med fullvoksne kull og årvisse vårvarsel 

Det ligner en avtale 

(Fra Midt i verden, 1976) 

 

 

 

 

JÓN ÙR VÖR 

Sommernatt 

Mens stillheten spiller på kveldsrødmens harpe og fjellene speiler seg i skumringens blå dyp som aldri blir natt, seiler kjærligheten over speilblankt hav. Det venter en ung kvinne i en taregrodd vik og lytter etter åreslag. 

 

Mens ærfuglen sover med hodet under vingen går solen opp over havet - vekker måke og terne - og atter skyves en båt fra land med barkede never rundt årene. 

 

Årebladene kysser den blanke fjorden som hvite vinger. 

 

Så dras kjølen opp over flomerket og vi venter på morgenen og dagens arbeid. uten å gå til hvile. 

(Fra Jeg kommer på døren, 2008) 

 

 

ARNULF ØVERLAND 

Dagvise 

Jeg hilser den rolige morgenstjerne som brenner i syd. Jeg hilser den tidlige lufting i løvet, hver våkende lyd. En bi svinger ut på sin flyktige bane, det rauter fra fjøs – og så galer en hane O nyskapte stund Det blinker i ruter og blåner i sund! 

 

Så lysner det lange, bevegede arbeids velsignede dag, da alt som har krefter kan folde seg ut i sitt fruktbare fag. Og er mine plikter møisommelig jevne, så gir jeg dem dog hvad jeg eier av evne, ja hele mitt sinn setter jeg mer enn gjerne inn. 

 

En gang skal jeg også hilse den høstlige aftens ild og vente på den som vil skjære min aker: ham hører den til. Og når de forrykende jevndøgnsstorme har ødet og spredt hvad min hånd kunne forme og ribbet mitt tre, så vær mig velkommen, du stille sne! 

(Fra Hustavler, 1929) 

 

 

ØYSTEIN WINGAARD WOLF 

Giraff 

Den spiser av solens bladgull ensom som et kirketårn på en bakketopp sparker i sanden hvor løvene har ligget tvinner halsen om en konkurrent 

Kjøttsulten er overalt på savannnen blander seg med brunst i flokker av gnuer og antiloper Jegerkolonnene kommer og forsvinner 

I den svale kveldsbrisen under Kilimanjaro Giraffen måler seg mot fjellet det eneste som er høyere og mer månesykt En flekkete danser steiler, ser stumt 

Mot rømningsveiene til vannhullet hvor tretten stjerner speiler seg og en hunn med to kalver skjelver til natten kaster spindelvev og kull 

 

Fra «Lengselens meridian», (Cap 2007)

[Seigmann99]

Okei - supert. Tenker jeg bare går igjennom diktene og sier mine umiddelbare tanker...

 

(Ser ikke ut til at du har limt inn diktene med korrekt linjedeling? Derfor er det ikke sikkert at jeg har forstått formen på diktene helt korrekt.)

 

Bonde, Arne Ruste

Form: Moderne (har ikke tradisjonell oppbygning av strofer og verselinjer). 

Virkemidler: Noen språklige bilder i løpet av de to første linjene. Selve ordbruken er i seg selv et effektivt virkemiddel, som klarere får fram tematikken (harmoniske, "gode" ord). 

Tematikk: Jeg tenker forfatteren prøver å si noe om harmonien i naturen, harmonien mellom bonden og naturen. Han romantiserer på mange måter nettopp dette, og legger det fram som noe harmonisk og fint. Legger vekt på det regelmessige, evige, slik det alltid har vært.

 

Sommernatt, Jón úr Vör

Form: Også moderne form. Er komposisjonen (handlingsmessig) av diktet brukt bevisst?

Virkemidler: En haug av språklige bilder. Igjen, ordbruken. 

Tematikk: Kjærlighet er jo ett tema. Men tror at tematikken kan være litt det samme som i det foregående diktet; at alt går sin gang, det regelmessige, harmonien i naturen. Er hele diktet en metafor for livet?

 

Dagvise, Arnulf Øverland

Form: Tradisjonell form, med en regelrett oppbygning av strofer og verselinjer, spesielt pga. enderimene. Se også på oppbygningen av diktet i henhold til handlingen. 

Virkemidler: Ser ut til å være enderim i slutten av hver strofe ("lyd" - "syd", "stund" - "sund", osv.). Ordbruk (adjektiver er mye brukt). Språklige bilder.

Tematikk: Livet, snakker han om døden i den siste strofen? Livets gang, og en slags aksept av at "sånn er det" (en romantisering av naturen). Handler første strofe om fødselen, andre om når han lever og siste om døden? 

 

Giraff, Øystein Wingaard Wolf

Form: Moderne, ingen regelmessighet.

Virkemidler: Språklige bilder. Ordbruk.

Tematikk: Igjen kanskje denne harmonien i naturen, her i sydligere omgivelser. Regelmessighet, alt går sin vante gang.

 

Når du skal beskrive formen i diktene tenker jeg at det også kan være lurt å nevne oppbygningen med x antall verselinjer i x antall strofer. 

 

Det kan ofte være lurt å se på ordbruken i diktene, og se etter ladede ord (positive eller negative) som er med på å fremheve budskapet til forfatteren. Som du har sett har jeg skrevet "språklig bilde", men det kan være lurt å spesifisere hvilket/hvilke språklig bilde® som er brukt i diktene (sammenlikning, symbol, personifikasjon, besjeling, allusjon, metafor, allegori). 

 

Jeg håper dette hjelper deg noe på vei!

Endret 25. mars 2019 av Seigmann99

[Gjest Slettet+921324]

Der var du heldig. Sjeldent folk får så god leksehjelp her inne. Helt enig med Seigmann99, det er lurt å dele inn i riktige strofer og verselinjer. Så vil det nok være enklere for lekfolk å hjelpe til.

Jeg skal ikke gå gjennom alle virkemidlene i diktene, men jeg vil nevne to virkemidler som ofte feilaktig veksles.
Sammenligninger kan oppfattes som metaforer. Når forfatteren skriver "sårbart som et øye", er dette en sammenligning og ikke en metafor.

"Reiret i pløya" kunne vært en metafor for noe annet, men noen åpenbar tolkning har jeg ikke. Jeg vil tro resten av verselinja måtte tolkes i så måte. Det er et fint dikt og jeg er helt enig med Seigmann at det ligger en harmoni i dette. Motstykket til dette diktet kunne vært noe av Rolf Jacobsen, som heller skriver i en retning av at mennesket og teknologi er en trussel mot naturen. I diktet av Arne Ruste ser vi heller at det menneskelige harmonerer med det naturlige.

Når forfatteren skriver "Vipa kvitterer" er dette et eksempel på besjeling. Det kunne vært personifikasjon, men det er andre kriterier til grunn for det virkemidlet. Jeg leste om dette nylig og er nesten helt sikker på at det er besjeling det er snakk om, ikke personifikasjon.