Gå til innhold

Uvanlig med total blackout - flere teorier om årsaken til motorhavariet


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

"Mannskapet fikk også start på en av hovedmotorene som sørget for å holde skipet opp mot sjøen for å minske ubehaget for passasjerer og mannskap."

 

Det var noe mildt sagt, tror jeg.

 

Ellers skulle en vel tro at et såpass nytt skipsdesign har tenkt på alle disse klassiske feilkildene. Uten å spekulere for mye så kan det nevnes at software nylig sørget for trøbbel i lufta, og det skulle ikke forundre meg om det kan skje til vanns også.

  • Liker 7
Lenke til kommentar

"Mannskapet fikk også start på en av hovedmotorene som sørget for å holde skipet opp mot sjøen for å minske ubehaget for passasjerer og mannskap."

Det var noe mildt sagt, tror jeg.

Ellers skulle en vel tro at et såpass nytt skipsdesign har tenkt på alle disse klassiske feilkildene. Uten å spekulere for mye så kan det nevnes at software nylig sørget for trøbbel i lufta, og det skulle ikke forundre meg om det kan skje til vanns også.

Det er tidlig å spekulere på dette. Ved en blackout kan nok ventiler og pumper stå i umulige posisjoner som igjen kan låse start av systemer. Det finnes utallige kombinasjoner og at alle er testet er ikke sannsynlig. Klasseselskaper skal godkjenne styrings software og de skal være testet i simulatorer. Allikevel kan ting gå galt.

 

Om en motor stopper pga feil skal det være systemer som hindrer overbelastning på resterende maskiner.

 

Vi skal være glad for at dette gikk bra og unngikk Worse case senario med folk i sjøen dekket med svovelholdig tungolje.

 

Det bør også stilles spørsmål med slepe beredskap. At nermeste kraftige slepebåt måtte gå fra Bergen med 16 knop i uværet og bruke nesten et døgn er for svak beredskap. Syntes det er uheldig.

 

At disse båtene går opp i fjæresteinene våre med hundrevis av tonn tungolje i buken er også farlig. Hadde de holdt seg i åpent farvann vilke de lettere kunne ordne opp før havari.

 

At disse båtene burde ha mulighet for å evakuere passasjerer mere effektiv er også en sak. Frittfall livbåter bør påbys.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Frittfall-livbåt, i 10 meters bølger, rett ute i fjæra? Tror ikke det gitt... Og hvordan i alle dager skal du bruke en frittfall-livbåt med skrøpelige gamlinger som aldri har satt seg i en slik livbåt? Har du prøvd en? jeg har, og jeg nekter å tro at skrøpelige pensjonister i høy sjø vil komme uskadet fra et slikt dropp.

Jeg har prøvd. Tror nok ikke løft med helikopter er så mye bedre. Å slippe en slik båt fra 20 meter burde nok de fleste tåle.

Lenke til kommentar

Jeg har prøvd. Tror nok ikke løft med helikopter er så mye bedre. Å slippe en slik båt fra 20 meter burde nok de fleste tåle.

I høy sjø, fra siden på et skip som driver uten motor? I det været og de bølgene som var i går? Helikopterløft er betydelig tryggere.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

I høy sjø, fra siden på et skip som driver uten motor? I det været og de bølgene som var i går? Helikopterløft er betydelig tryggere.

Tror det er prøvd på diverse plattformer. 8 meter bølger er ikke uvanlig i Nordsjøen.

 

Hadde båten kantret eller gått ned tror jeg at jeg heller ville ha hoppet inn i en slik enn å ventet et døgn under vann på å bli reddet av et helikopter.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

I høy sjø, fra siden på et skip som driver uten motor? I det været og de bølgene som var i går? Helikopterløft er betydelig tryggere.

Tror det er prøvd på diverse plattformer. 8 meter bølger er ikke uvanlig i Nordsjøen.

 

Hadde båten kantret eller gått ned tror jeg at jeg heller ville ha hoppet inn i en slik enn å ventet et døgn under vann på å bli reddet av et helikopter.

Det er vel ikke så ofte at en plattform slingrer like mye som det der.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+45613274

 

"Mannskapet fikk også start på en av hovedmotorene som sørget for å holde skipet opp mot sjøen for å minske ubehaget for passasjerer og mannskap."

Det var noe mildt sagt, tror jeg.

Ellers skulle en vel tro at et såpass nytt skipsdesign har tenkt på alle disse klassiske feilkildene. Uten å spekulere for mye så kan det nevnes at software nylig sørget for trøbbel i lufta, og det skulle ikke forundre meg om det kan skje til vanns også.

Det er tidlig å spekulere på dette. Ved en blackout kan nok ventiler og pumper stå i umulige posisjoner som igjen kan låse start av systemer. Det finnes utallige kombinasjoner og at alle er testet er ikke sannsynlig. Klasseselskaper skal godkjenne styrings software og de skal være testet i simulatorer. Allikevel kan ting gå galt.

 

Om en motor stopper pga feil skal det være systemer som hindrer overbelastning på resterende maskiner.

 

Vi skal være glad for at dette gikk bra og unngikk Worse case senario med folk i sjøen dekket med svovelholdig tungolje.

 

Det bør også stilles spørsmål med slepe beredskap. At nermeste kraftige slepebåt måtte gå fra Bergen med 16 knop i uværet og bruke nesten et døgn er for svak beredskap. Syntes det er uheldig.

 

At disse båtene går opp i fjæresteinene våre med hundrevis av tonn tungolje i buken er også farlig. Hadde de holdt seg i åpent farvann vilke de lettere kunne ordne opp før havari.

 

At disse båtene burde ha mulighet for å evakuere passasjerer mere effektiv er også en sak. Frittfall livbåter bør påbys.

Greit nok, men main busbar har vel en tie-break som skal være rask nok til å separere styrbord og babord før total blackout? Om ikke kan jeg ikke forstå hvordan de klarte "safe to port" sertifisering.

Lenke til kommentar

Litt interessant når Sintef forskningssjef Valland hevder at 1 enkelt feil ikke skal slå ut hele skuta; når Safe Return to Port SRtP notasjonen tillater nettopp full blackout ved 1 enkelt feil. Noen må tilsynelatende lese boka på nytt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Vi kan vel heller ennå ikke utelukke "aliens" eller "islamistisk" terrorisme.

Eller tilhengere av økt beskatning av skipsredere.

Eller forsikringssvindlere. Eller konkurrerende cruiserederier.

Eller noen som ønsker forbedret beredskap langs kysten.

Eller forsøk på mord på en amerikansk onkel, kamuflert som en ulykke til sjøs.

Jeg mener, når vi først er i gang med å spekulere vilt med mangelfull faktainformasjon.

Lenke til kommentar

Det var ankerne som i siste instans reddet en enorm katastrofe, men det er lite diskusjon rundt bruken av anker.

Som flittig bruker av båt, har jeg grublet over dette med bruk av anker i en krisesituasjon.

Hvordan bruker en anker best mulig dersom motorene stopper?

Ser bare en ankerkjetting på bildet, og en journalist i Molde observerte at ene ankeret var borte.

Skjebnen til 1300 mennesker stod og falt med rett bruk av ankerne.

Skal en slakke ned et anker f. eks til 100 m og vente til det hekter, slippe det andre ankeret og slakke ut all kjettingen for å få nok fjæring i ankerkjettingen og nok visning til at styrken er størst mulig?

Egentlig et spørsmål fra min side, da det med bruk av ankere er ofte lite debattert.

I Arizan forliset mener jeg ankerne ikke var i bruk, og skipet drev på en grunne som kalles Geitmaren.  

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

 

Det bør også stilles spørsmål med slepe beredskap. At nermeste kraftige slepebåt måtte gå fra Bergen med 16 knop i uværet og bruke nesten et døgn er for svak beredskap. Syntes det er uheldig.

 

At disse båtene går opp i fjæresteinene våre med hundrevis av tonn tungolje i buken er også farlig. Hadde de holdt seg i åpent farvann vilke de lettere kunne ordne opp før havari.

 

At disse båtene burde ha mulighet for å evakuere passasjerer mere effektiv er også en sak. Frittfall livbåter bør påbys.

 

Å ha havgående slepebåter langs hele kysten som kan gå ut og dra med seg store skip i høye bølger på kort varsel tror jeg ikke lar seg gjøre. De båtene som klarer det i dag jobber stort sett for offshore, er dyre i innkjøp og drift. Mye annet man kan bruke pengene på istede.

 

Evakuering av store cruiseskip har vært forsket endel på da det er vanskelig å evakuere mange mennesker raskt og trygt, ingen har konkludert med at frittfall livbåter vil løse dette.

Lenke til kommentar

Husket mannskapet å åpne de nederste sjøkistene, som skal brukes i rom sjø? Eller var de øverste sjøkistene i bruk? De øverste brukes kun i havner/grunt farvann. Hvis de øverste var i bruk, vil man lett få luft inn i kvølesystemet. Skipet har kun ca 6 m dypgående, og det skal ikke all verdens stamping til før både propeller og sjøvannsinntak kommer over vannlinja. Det lukter litt overmot av skipsføreren her, et skip med 6 m dypgående i svært høy sjø kan fort støte på problemer når luft kommer til der den ikke skal.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

ame='Trestein' timestamp='1553469804' post='24844988']

 

Å ha havgående slepebåter langs hele kysten som kan gå ut og dra med seg store skip i høye bølger på kort varsel tror jeg ikke lar seg gjøre. De båtene som klarer det i dag jobber stort sett for offshore, er dyre i innkjøp og drift. Mye annet man kan bruke pengene på istede.

Evakuering av store cruiseskip har vært forsket endel på da det er vanskelig å evakuere mange mennesker raskt og trygt, ingen har konkludert med at frittfall livbåter vil løse dette.

Det finnes normalt et betydelig antall fartøy som har slepekraft på over 200 tonn. Når liv står på spill bør disse kunne rekvireres raskt, noe som forsåvidt er gjort her. Det som kunne vert gjort var at sentralen på feie eller andre holdt oppsyn med hvor disse skipene var og hatt myndighet til å betale skip for å være i beredskap. Da kunne man tatt dette med i risikovurdering når store skip går langs kysten. Uten slepebåt i nærheten så får man ikke lov å gå nære land.

 

Evakueringen med helikopter gikk ikke veldig raskt. Om båten hadde gått ned i løpet av 2 timer hadde 90% av dem som var ombord vert i vannet. I tåke hadde helikopter ikke vert mulig. Å sette ut flåter eller livbåter i slikt vær vil være farlig.

Tror vi må tenke nytt her. Det må være noe som kan få livbåtene langt vekk fra skipet raskt og effektivt.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det er bare en "voksen" taubåt som kan få "tatt i et tak" når ikke noe annet hjelper.

Og det eneste som kan hindre oljesøl når skipet ikke har kontroll, og grunne knauser er nærmeste stopp.

 

Om det er ankerfeste er det ingen som vet hvor lenge det festet holder.

 

En taubåt må ha tid.

Hvor nært et større skip kunne tillates

å være til land i riktig dårlig pålandsvær burde bestemmes av avstand til nærmeste "voksne" taubåt.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...