dysleksi?

[pandamor]

Jeg er mor til en jente på snart 14 år. Hennes far har dysleksi, noe som har gjort at jeg har fokusert ekstremt mye på bøker, leseglede og leseferdigheter fra hun var bitteliten. Jeg har selv liten kunnskap om hva dysleksi faktisk er, og ettersom jeg ikke har kontakt med hennes far, har han ikke kunnet veilede. Hun er, og har alltid vært, blant de beste i klassen på lesehastighet og scorer høyt på leseforståelsestester. Jeg var selv «skolesmart», og har under oppveksten til jenta tenkt/håpet at mine gener slo i hjel dysleksi-genene. Men….:

 

Hun har alltid hatt en tendens til å sluke ord. Jeg har tenkt det er fordi hun leser så fort, og haster av sted. Hun har problemer med å uttale ord riktig, da spesielt ord som bibliotek, referanse, sertifikat hvor ordet er satt sammen av mange stavelser. Hun snubler i ord, endrer på stavelsene i ord, eller bruker feil ord. Jeg har merket det, men ikke tenkt på at det kan ha noen sammenheng. Hun er nå kommet på ungdomsskolen, og får fyldigere tilbakemeldinger fra lærere på hva hun gjør bra og hva hun må jobbe med. Hun sliter med rettskriving, grammatikk, ordoppbygging, men ikke i en grad at de ser på det som unormalt eller som et problem. Hun ligger på karakteren 4 i norsk.

Etter tilbakemelding fra norsklæreren slo dysleksi-mistanken ned i meg. Jeg tok det opp med kontaktlæreren hennes på foreldresamtalen/elevkonferansen, hvis umiddelbare reaksjon var: «NEI!. Det har hun ikke. Det tenker jeg ikke i det hele tatt. Det kan ikke stemme. Det er bare umodenhet i språket»

 

Jeg er derimot redd for at det faktisk stemmer, men tror at grunnet så mye lesetrening har hun lært seg teknikker for å kjenne igjen ord, og forståelsen av de.

Jeg tror hun leser noen ord i en setning og automatisk analyserer hva innholdet er, uten å lese alle ordene. Dette er noe som har fungert fint for henne, og som kamuflerer sykdommen.

 

For jenta virket det som en lettelse at dette ble nevnt, at noe kanskje falt litt på plass inne i henne. En forståelse av hvorfor hun er og leser og forstår og lærer på den måten hun gjør.

 

Det jeg lurer på er om jeg skal presse fram en vurdering av henne selv om læreren er skråsikker i sin sak?

Hun klarer seg jo fint, lærerne har ingen mistanker – og jeg har ikke kunnskap til å si at «sånn er det!»

Jeg vet ikke om hun vil ha nytte av en utredning «så sent». Jeg vet heller ikke om det er noe som faktisk kan hjelpe henne mer enn de teknikkene hun allerede sitter på.

Er det en unødvendig påkjenning for henne?

 

Er det noen som har noen erfaringer?

Kan dette høres ut som dysleksi? Eller er det bare umodenhet i språket?

 

[MrLuni]

Det er bare å få sjekket ut. Det er veldig enkelt og raskt å ta testen. Faktisk litt småarti.

I min kommune heter det PPT. Jeg ringte direkte dit å spurte om jeg kunne ta en test. Fikk en dato, va inne en times tid og fikk påvist dysleksi. 0 stress. I min alder av 30+ så var det ikke noe dem kunne gjøre. Men på 14års alderen er det nok mye som kan gjøres. 

Bare ring og spør din lokale "PPT"

[Arizona]

Jeg ville sjekket for dysleksi og event språkvansker hvis hun snubler i ord, ikke finner riktig ord, problemer med uttale eller misforstår. 

[The Avatar]

Virker som klassisk dysleksi.

 

Hadde sjølv 4 i norsk.

6 for innhold, 5 for språkbruk, 5 for oppsett og 1 for rettskrivning (med god margin).

Gjennomsnittet blei 4, og sidan det ikkje var ein dårleg karakter så blei det heller ikkje gjort tiltak frå skulen si side.

At 1'eren i rettskrivning var sikra allereie i tredje setninga var tydeleg vis ikkje så farlig med.

 

Så det kan være greit å få diagnosert det, slik at ho får tilgang til dei hjelpemidla som trengs for å få karakterane til å avspeile det reelle kunnskapsnivået.

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Jeg er mor til en jente på snart 14 år. Hennes far har dysleksi, noe som har gjort at jeg har fokusert ekstremt mye på bøker, leseglede og leseferdigheter fra hun var bitteliten. Jeg har selv liten kunnskap om hva dysleksi faktisk er, og ettersom jeg ikke har kontakt med hennes far, har han ikke kunnet veilede. Hun er, og har alltid vært, blant de beste i klassen på lesehastighet og scorer høyt på leseforståelsestester. Jeg var selv «skolesmart», og har under oppveksten til jenta tenkt/håpet at mine gener slo i hjel dysleksi-genene. Men….:

 

En viktig ting jeg vil gjøre deg oppmerksom dersom dette stemmer: lærerne kan ønske å sitte henne i en "spesialklasse" for de som sliter, om dette stemmer.. ALDRI under noen omstendighet tillat at dette skjer. Det ødelegger barnet, og separerer barnet fra en vanlig skolehverdag. Om man skal være i spesialklasse så bør man også finne en skole som er tilrettelagt for dette da jeg av erfaring har svært dårlig erfaring med slike klasser, da jeg gikk i slike helt fra barneskolen. 

 

Kjemp for at barnet skal få ekstra hjelp i klassen framfor å skjermes da det har funket svært dårlig på meg. Det skal dog sies at dette kan funke for enkelte, men de jeg vet av som gikk i slike klasser er nå uføre eller sliter med å finne seg jobb fordi papirene deres ikke gir mening i og med at de ikke har karakterer. 

 

Håper ikke hun har det, da det er et helvete å leve med lærevansker, men det er utrolig fint å se at du som mor har vært på fra første stund for å hjelpe, da det også er noe vi som sliter trenger så absolutt! 

[Arizona]

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/spesialundervisning/Spesialundervisning/

 

 

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/spesialundervisning/Spesialundervisning/Fase-4/7.3/

 

Her kan du lese litt. Hvis barnet har rett til spesialundervisning forgår dette mest mulig i klassen idag. Du finner mye info på udir.no og statped.no. Jeg har selv en 15 åring med sterk dysleksi og spesifikke språkvansker.