Dansk pilotanlegg skal teste stein som energilager

[Halvor Sølvberg- the MOV]

 

 

 

Siden oppladningen skjer etter et varmepumpeprinsipp, ligger den samlede virkningsgraden i prosessen fra strøm til strøm på 55–60 prosent.

Hvordan blir dette opp mot produksjon/lagring av hydrogen på virkningsgrad ?

Mykje betre.

 

Prosjektet Hydro og deretter Statoil hadde med lagring av overskot frå ein vindturbin som hydrogen på Utsira, oppnådde ei verknadsgrad på 18%. Opp mot 30-35% er truleg mogeleg med hydrogen, avhengig av kor mykje ein komprimerer hydrogenet for lagring.

 

Systemet som er skildra her har mykje betre verknadsgrad, og er truleg enklare og billigare å skalere opp.

Regnet på energilagring per m3 i steinlageret og kom til ca 14 kWh (energi inn, ut mindre enn halvparten). Dette er en svært lav verdi sammenlignet med en varmvannsbereder på 200 liter der en behøver ca 16 kWh for å varme opp vann fra 5 til 75 grader. For dette steinlageret så regner jeg per 1.000 liter (faktor på 5), høyere egenvekt på stein gir faktor på 2), temperaturdifferanse på ca 215 grader (600-385) gir faktor på 3,1. Så tallet per m3 skulle heller være .434 kWh! For å lagre 1 TWh behøver en altså et steinvolum på 2,304 millioner m3, som tilsvarer en kube med sider på 132 meter! En ville da kunne ta ut ca 0,4 til 0,45 tWh. Temmelig kompakt!

Huuuh......

Pilot, ja så gjør det av dette da, med gamle Hydro ovner :

https://m.youtube.com/watch?v=sqB1vMmuhFQ

 

For blir dette ikke for Tull å regne i forhold til overnevnte, og mot bedre vitende.

Man kan si det slik; Brenn noe gass i dei tilfeller der en mangel på strøm (fra vind sol og vandkraft) til vi kommer opp med noe bedre.

 

Fint å se at “0-udslips” bilpredikantene lever endnu, og ikke tenker døyta på å nytte spillvarme fra komprimering og oksidering av Hydrogen

Endret 23. mars 2019 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Proton1]

Prosjektet Hydro og deretter Statoil hadde med lagring av overskot frå ein vindturbin som hydrogen på Utsira, oppnådde ei verknadsgrad på 18%. Opp mot 30-35% er truleg mogeleg med hydrogen, avhengig av kor mykje ein komprimerer hydrogenet for lagring.

 

Systemet som er skildra her har mykje betre verknadsgrad, og er truleg enklare og billigare å skalere opp.

 

Det var feil av Hydro/Statoil å avsluttet forsøket på Karmøy så tidlig, og kan ha vært forårsaket av at Statoil ikke var interessert i å fullføre et prosjekt som var påbegynt av andre. Uansett var potensialet og mulighetene i det forsøket dårlig utnyttet og rapportert. Når en SOFC har en virkingsgrad på 60%, og elektrolyse opp mot 80%, så blir virkningsgraden strøm inn/strøm ut bortimot 50%, ikke 18% som på Karmøy. (Ref. info fra DoE: Very roughly, a new electrolysis plant today delivers energy efficiency of around 80%. That is, the energy value of the hydrogen produced is about 80% of the electricity used to split the water molecule. Steam reforming is around 65% efficient.) Det innkluderer ikke eventuelt kompresjonsarbeid. Veien om hydrogen innkluderer fordelen som en mobil energibærer gir oss, noe et stort steinlager ikke gjør. En effektiv måte å lagre hydrogen er det som fremdeles mangler for at hydrogen skal kunne erstatte fossil energi. Jeg tror det blir en "game changer", jeg tror det kommer, og det kan skje fort.

[Sturle S]

Det var feil av Hydro/Statoil å avsluttet forsøket på Karmøy så tidlig, og kan ha vært forårsaket av at Statoil ikke var interessert i å fullføre et prosjekt som var påbegynt av andre. Uansett var potensialet og mulighetene i det forsøket dårlig utnyttet og rapportert. Når en SOFC har en virkingsgrad på 60%, og elektrolyse opp mot 80%, så blir virkningsgraden strøm inn/strøm ut bortimot 50%, ikke 18% som på Karmøy. (Ref. info fra DoE: Very roughly, a new electrolysis plant today delivers energy efficiency of around 80%. That is, the energy value of the hydrogen produced is about 80% of the electricity used to split the water molecule. Steam reforming is around 65% efficient.)

Syn meg ein slik elektrolysør. NEL oppgjev at dei får 1 kg hydrogen frå 65 kWh straum med sine. Det gjev ei verknadsgrad på rett over 50%. Er teknologien til NEL verkeleg so dårleg? Sovidt eg veit ligg dei beste PEM-elektrolysørane som er kommersielt tilgjengelege på kring 60%.

 

Korleis toler dei varierande last? Eit av problema på Utsira var at elektrolysøren var lite effektiv på varierande effekt, og tilgjengeleg effekt varierte veldig. Mykje gjekk tapt fordi elektrolysøren ikkje kunne utnytte det som var, eller hadde veldig låg verknadsgrad ved låg effekt.

 

SOFC brenselceller har sine eigne problem, som arbeidstemperatur på 1000 °C og treg respons.

 

Notildags hadde dei nok gått for batteri i staden. Då kunne dei lagra meir nyttbar energi på mindre plass til lågare pris med mykje høgare verknadsgrad.

 

Det innkluderer ikke eventuelt kompresjonsarbeid. Veien om hydrogen innkluderer fordelen som en mobil energibærer gir oss, noe et stort steinlager ikke gjør. En effektiv måte å lagre hydrogen er det som fremdeles mangler for at hydrogen skal kunne erstatte fossil energi. Jeg tror det blir en "game changer", jeg tror det kommer, og det kan skje fort.

Eg er ganske sikker på at det ikkje kjem. For eit par dagar sidan bestemte heile den tyske bilindustrien seg for å leggje hydrogen på is i minst ti år, og gå 100% for batteri framover. I den grad hydrogen kan brukast, er det som base for kunstige drivstoff. Det kan godt vere drivstoff som skal brukast i ei brenselcelle. SOFC-brenselceller kan konstruerast for å gå på mange ulike hydrokarbonar, til dømes etanol, metanol osb. Dei er ein del enklare å handtere enn hydrogen, men det tek nok ein del år før teknologien er klar til kommersiell bruk.

 

Til stasjonær energilagring, som dette, har ikkje hydrogen noka framtid. Det er for mange billigare og enklare måtar å lagre energien på.

Endret 24. mars 2019 av Sturle S