Dansk pilotanlegg skal teste stein som energilager

[jannicken]

Dansk pilotanlegg skal teste stein som energilager

[Nautica]

 

Siden oppladningen skjer etter et varmepumpeprinsipp, ligger den samlede virkningsgraden i prosessen fra strøm til strøm på 55–60 prosent.

Hvordan blir dette opp mot produksjon/lagring av hydrogen på virkningsgrad ?

[Gjest Slettet-t8fn5F]

Hvordan blir dette opp mot produksjon/lagring av hydrogen på virkningsgrad ?

Hydrogen brukes ikke til å lagre varme.

[morten7]

 

Hvordan blir dette opp mot produksjon/lagring av hydrogen på virkningsgrad ?

Hydrogen brukes ikke til å lagre varme.

Både denne metoden og Hydrogen-lagring handler om å lagre mekanisk energi. Riktignok er denne metoden noe mer fleksibel ettersom den også kan brukes der det er restvarme, men her refereres det til vindmøller. Så spørsmålet er aktuelt.

[Gjest Slettet-t8fn5F]

Både denne metoden og Hydrogen-lagring handler om å lagre mekanisk energi. Riktignok er denne metoden noe mer fleksibel ettersom den også kan brukes der det er restvarme, men her refereres det til vindmøller. Så spørsmålet er aktuelt.

Står nå i artikkelen at det er varme som skal lagres.

I stedet for et kjempestort, nedgravd steinlager dreier hans konsept seg mer mot en desentralisert, moduloppbygd konstruksjon der varme lagres i steinarten basalt i lukkede og innvendig isolerte ståltanker.

Endret 21. mars 2019 av Slettet-t8fn5F

[Nautica]

Hydrogen brukes ikke til å lagre varme.

Du lagrer varmen for og generere den tilbake til strøm eller ?

[Gjest Slettet-t8fn5F]

Du lagrer varmen for og generere den tilbake til strøm eller ?

Hvorfor leser du ikke bare artikkelen?

[Proton1]

 

Hvordan blir dette opp mot produksjon/lagring av hydrogen på virkningsgrad ?

Hydrogen brukes ikke til å lagre varme.

Det står tydelig i artikkelens første setning "Energilagring av elektrisitet i varme steiner er en av de lovende teknologiene som flere grupper jobber med for lagring av energi i perioder fra timer til uker". Så spørsmålet om "Hvordan blir dette opp mot produksjon/lagring av hydrogen på virkningsgrad ?" er i høyeste grad relevant. I motsetning til strøm inn/ut som artikkelen beskriver, vil strøm inn/hydrogen ut gi oss en mobil energibærer som via en brenselcelle, eller ren forbrenning, kan drive våre tunge transportmidler. Uansett løsning er teknologi for lagring av store energimengder over uker/måneder avgjørende for at sol og vind skal bli fremtidens energikilder.

[Nautica]

Hvorfor leser du ikke bare artikkelen?

Er bokstavene store nok eller skal jeg gjøre de større ?

Energilagring av elektrisitet i varme steiner er en av de lovende teknologiene som flere grupper jobber med for lagring av energi i perioder fra timer til uker.

Og

 

Her tar lufta gradvis opp varmen fra lageret, og fra toppen av den varme tanken sendes varm luft inn i turbinen, som både driver kompressoren og roterer generatoren.

Endret 21. mars 2019 av Nautica

[Sturle S]

 

 

Siden oppladningen skjer etter et varmepumpeprinsipp, ligger den samlede virkningsgraden i prosessen fra strøm til strøm på 55–60 prosent.

Hvordan blir dette opp mot produksjon/lagring av hydrogen på virkningsgrad ?

Mykje betre.

 

Prosjektet Hydro og deretter Statoil hadde med lagring av overskot frå ein vindturbin som hydrogen på Utsira, oppnådde ei verknadsgrad på 18%. Opp mot 30-35% er truleg mogeleg med hydrogen, avhengig av kor mykje ein komprimerer hydrogenet for lagring.

 

Systemet som er skildra her har mykje betre verknadsgrad, og er truleg enklare og billigare å skalere opp.

[FB.093090871808135]

Er det noen steinsorter som er bedre å lagre energi i enn andre? Tenker litt i forhold til tresorter, der tre med høy tetthet "skaper" mer varme pr favn enn tre med lav tetthet.

[Ketill Jacobsen]

 

 

 

Siden oppladningen skjer etter et varmepumpeprinsipp, ligger den samlede virkningsgraden i prosessen fra strøm til strøm på 55–60 prosent.

Hvordan blir dette opp mot produksjon/lagring av hydrogen på virkningsgrad ?

Mykje betre.

 

Prosjektet Hydro og deretter Statoil hadde med lagring av overskot frå ein vindturbin som hydrogen på Utsira, oppnådde ei verknadsgrad på 18%. Opp mot 30-35% er truleg mogeleg med hydrogen, avhengig av kor mykje ein komprimerer hydrogenet for lagring.

 

Systemet som er skildra her har mykje betre verknadsgrad, og er truleg enklare og billigare å skalere opp.

Regnet på energilagring per m3 i steinlageret og kom til ca 14 kWh (energi inn, ut mindre enn halvparten). Dette er en svært lav verdi sammenlignet med en varmvannsbereder på 200 liter der en behøver ca 16 kWh for å varme opp vann fra 5 til 75 grader. For dette steinlageret så regner jeg per 1.000 liter (faktor på 5), høyere egenvekt på stein gir faktor på 2), temperaturdifferanse på ca 215 grader (600-385) gir faktor på 3,1. Så tallet per m3 skulle heller være .434 kWh! For å lagre 1 TWh behøver en altså et steinvolum på 2,304 millioner m3, som tilsvarer en kube med sider på 132 meter! En ville da kunne ta ut ca 0,4 til 0,45 tWh. Temmelig kompakt!

[Nautica]

Regnet på energilagring per m3 i steinlageret og kom til ca 14 kWh (energi inn, ut mindre enn halvparten). Dette er en svært lav verdi sammenlignet med en varmvannsbereder på 200 liter der en behøver ca 16 kWh for å varme opp vann fra 5 til 75 grader. For dette steinlageret så regner jeg per 1.000 liter (faktor på 5), høyere egenvekt på stein gir faktor på 2), temperaturdifferanse på ca 215 grader (600-385) gir faktor på 3,1. Så tallet per m3 skulle heller være .434 kWh! For å lagre 1 TWh behøver en altså et steinvolum på 2,304 millioner m3, som tilsvarer en kube med sider på 132 meter! En ville da kunne ta ut ca 0,4 til 0,45 tWh. Temmelig kompakt!

Bra forklart.

[Ketill Jacobsen]

 

 

 

 

Siden oppladningen skjer etter et varmepumpeprinsipp, ligger den samlede virkningsgraden i prosessen fra strøm til strøm på 55–60 prosent.

Hvordan blir dette opp mot produksjon/lagring av hydrogen på virkningsgrad ?

Mykje betre.

 

Prosjektet Hydro og deretter Statoil hadde med lagring av overskot frå ein vindturbin som hydrogen på Utsira, oppnådde ei verknadsgrad på 18%. Opp mot 30-35% er truleg mogeleg med hydrogen, avhengig av kor mykje ein komprimerer hydrogenet for lagring.

 

Systemet som er skildra her har mykje betre verknadsgrad, og er truleg enklare og billigare å skalere opp.

Regnet på energilagring per m3 i steinlageret og kom til ca 14 kWh (energi inn, ut mindre enn halvparten). Dette er en svært lav verdi sammenlignet med en varmvannsbereder på 200 liter der en behøver ca 16 kWh for å varme opp vann fra 5 til 75 grader. For dette steinlageret så regner jeg per 1.000 liter (faktor på 5), høyere egenvekt på stein gir faktor på 2), temperaturdifferanse på ca 215 grader (600-385) gir faktor på 3,1. Så tallet per m3 skulle heller være .434 kWh! For å lagre 1 TWh behøver en altså et steinvolum på 2,304 millioner m3, som tilsvarer en kube med sider på 132 meter! En ville da kunne ta ut ca 0,4 til 0,45 tWh. Temmelig kompakt!

Ut fra oppgitt 24.000 kWh i steinlageret, kom jeg til 145 kWh per m3 (ikke 14 kWh som skrevet ovenfor!. Allikevel lavt (434 kWh) i forhold til vann! Diesel/jetfuel inneholder imidlertid 10.000 kWh i kjemisk varmeverdi per m3 og flytende hydrogen ca 2500per kWh. Så det er stor forskjell.

 

Når en skal varme opp steinlageret kan en bruk varmepumper i serie og kanskje redusere energibehovet til en tredjedel! I artikkelen nevnes at varmepumpe kommer inn i bildet uten at effekten av det er særlig stor, fra 40-45 til 55-60% virkningsgrad.

 

 

Min konklusjon er at det er muligheter for å lagre store mengder energi på små arealer uten at det er avskrekkende dyrt, enten en bruker steinlager eller hydrogen. Batteri for lagring mer enn noen få dager (maks en uke), er i dag alt for dyrt.

[Gjest Slettet-t8fn5F]

Er bokstavene store nok eller skal jeg gjøre de større ?

Og

Hvorfor forstørret du ikke "i varme steiner" også?

Men det er jo vanlig for de som kun trekker ting ut av en sammenheng.

[Nautica]

 

Men det er jo vanlig for de som kun trekker ting ut av en sammenheng.

Hvilken sammenheng ?

[Gjest Slettet-t8fn5F]

Hvilken sammenheng ?

Av hele denne setningen:

Energilagring av elektrisitet i varme steiner er en av de lovende teknologiene som flere grupper jobber med for lagring av energi i perioder fra timer til uker.

Så velger du å bare dra ut de tre første ordene av den setningen. Det kalles for å ta ting ut av en sammenheng.

 

Du velger selv hvordan du vil fremstå her inne også.

Endret 22. mars 2019 av Slettet-t8fn5F

[Nautica]

Av hele denne setningen:

Så velger du å bare dra ut de tre første ordene av den setningen. Det kalles for å ta ting ut av en sammenheng.

 

Du velger selv hvordan du vil fremstå her inne også.

Det er du som begynte med varme "Hydrogen brukes ikke til å lagre varme.", jeg var bare ut etter forskjellen i virkningsgraden som energi noe du ikke forsto/forstår.

[Gjest Slettet-t8fn5F]

Det er du som begynte med varme "Hydrogen brukes ikke til å lagre varme.", jeg var bare ut etter forskjellen i virkningsgraden som energi noe du ikke forsto/forstår.

Det er jo rett. Hydrogen brukes ikke til å lagre varme, men om du må konvertere en energiform over flere ledd, så er de ikke lenger sammenlignbar, noe DU tydeligvis ikke forstår.

Hydrogen er bare en energibærer.

[Nautica]

Det er jo rett. Hydrogen brukes ikke til å lagre varme, men om du må konvertere en energiform over flere ledd, så er de ikke lenger sammenlignbar, noe DU tydeligvis ikke forstår.

Hydrogen er bare en energibærer.

Og hva er meningen med artikkelen her ?

 

Og kan man ikke lagre Hydrogen ?

Endret 22. mars 2019 av Nautica