Bli samboere - fordele utgifter

[AnonymDiskusjon]

Hei. Har planer om å flytte sammen med kjæresten min etter sommeren. Noe jeg finner  litt foruroligende er at hn ikke er like "på" som meg i å finne et sted, kanskje diskutere litt forventninger (angående pris og slikt). (Nå skal det sies at det var "hns idé" å flytte sammen).

 

Han er lenger i studie enn meg, og kommer til å ha en sommerjobb med over dobbelt så høy timeslønn, samtidig som han også har mye mer på sparekontoen enn meg (typ 300tusen mer, men har også 200tusen som ikke står i hns konto, samt hn har sluppet lån de tre første årene da hn har bodd hjemme).

 

Jeg skal innrømme at jeg er ganske opptatt av penger/økonomi, bor nå et ganske "dårlig" sted (egentlig veldig greit, bare lav standard), og betaler 3500 totalt. Er egentlig ikke så villig til å betale så mer enn det.. Er det ugreit av meg å ønske å bo et "dårligere" sted til lav pris, kun fordi jeg er "dårligere stilt" enn hn? Er det ikke normalt å ønske å få på plass hvilke tanker man har rundt økonomi i et samboerskap hvis man skal flytte sammen? Kanskje det bare er best å bo hver for oss i ett år til...

Anonymous poster hash: 9f53d...f4f

[larsism]

Å fordele fellesutgifter når hver part har veldig forskjellig inntekt, kan det være lurt å regne røft ut hva utgiftene hver måned er, for så å dele prosentvis hva hver enkeltpart betaler. På den måten bidrar alle like mye av hva man har tilgjengelig.

 

Feks. Begge betaler 70% av inntekten til felleskostnader.

 

Si ene parten tjener 18 000 i mnd: 12 600kr til felles

Si andre parten tjener 28 000 i mnd: 19 600kr til felles.

 

Det er den mest rettferdige måten å sørge for at begge parter «ofrer» like mye.

[Corp Por]

Nå er jo folk forskjellige når det kommer til økonomi så det er egentlig bare dere imellom som kan bli enige, men jeg for min del anser ikke en prosentregning som nevnt er en rettferdig løsning med mindre forskjellen er betydelig og den bedre stilte halvdelen insisterer på en livsstil som legger uønsket og unødig press på den andres økonomi.

 

Jeg synes ikke det er rettferdig at man skal være forventet å betale mer bare fordi man har vært så "dum" å prioritere karriere/studier for å øke ens egen inntekt.

 

Jeg vil mene det mest rettferdige vil være å isteden for leie å heller eie sammen da med forskjellig eierbrøk som representerer deres forskjellige økonomi.

Da betaler man for det man eier og har råd til isteden for å måtte bli spandert på av den andre.

 

Siden tittelen gav meg inntrykk av å handle om generelle utgifter mens innholdet gav inntrykk av å handle om bolig så vil den løsning også kunne gi rom for å gi mer økonomisk spillerom til generelle utgifter med ytterligere redusert eierandel.

 

Jeg regner ikke med at det handler om ville ferieturer og dyre biler, men normal underholdning. Det handler vel mest om ting som at han gjerne heller vil ta seg råd til en svær tv, en dyr sofa osv og da er det ikke verre enn at hvis han vil ha det og du ikke har råd så tilhører dette ham når/om forholdet ryker.

[El burro]

Vet ikke hva du mener med at du er opptatt av økonomi og penger, men det høres nesten ut som du er gnien. Heller penger i banken enn å leve komfortabelt. Hva din partner tjener eller har på sparekonto er likegyldig.

 

Det mest rettferdige er at dere deler 50/50 på faste utgifter uansett hvem som tjener mest eller har mest penger på bok.

[AnonymDiskusjon]

Nå er jo folk forskjellige når det kommer til økonomi så det er egentlig bare dere imellom som kan bli enige, men jeg for min del anser ikke en prosentregning som nevnt er en rettferdig løsning med mindre forskjellen er betydelig og den bedre stilte halvdelen insisterer på en livsstil som legger uønsket og unødig press på den andres økonomi.

 

Jeg synes ikke det er rettferdig at man skal være forventet å betale mer bare fordi man har vært så "dum" å prioritere karriere/studier for å øke ens egen inntekt.

 

Jeg vil mene det mest rettferdige vil være å isteden for leie å heller eie sammen da med forskjellig eierbrøk som representerer deres forskjellige økonomi.

Da betaler man for det man eier og har råd til isteden for å måtte bli spandert på av den andre.

 

Siden tittelen gav meg inntrykk av å handle om generelle utgifter mens innholdet gav inntrykk av å handle om bolig så vil den løsning også kunne gi rom for å gi mer økonomisk spillerom til generelle utgifter med ytterligere redusert eierandel.

 

Jeg regner ikke med at det handler om ville ferieturer og dyre biler, men normal underholdning. Det handler vel mest om ting som at han gjerne heller vil ta seg råd til en svær tv, en dyr sofa osv og da er det ikke verre enn at hvis han vil ha det og du ikke har råd så tilhører dette ham når/om forholdet ryker.

 

Vi er studenter, så vil nok (og burde vel heller ikke) få innvilget et boliglån nå... Selv om det nok hadde vært en veldig greit løsning! (Så altså vil vi jo ha samme "inntekt" i 'hverdagen' (men ikke totalt ila. året), men antar også at han kommer til å få noe penger fra foreldre i måneden.)

 

Angående det med å prioritere karriere/studier for å øke ens egen inntekt så er det ikke derfor han har høyere formue enn meg (jeg startet på studie to år tidligere i "livsløpet", altså rett etter vgs (er aldersdifferanse mellom oss), mens han bodde i utlandet og gjorde 'ingenting', og brukte slik en del penger... Ellers har vi begge hatt deltidsjobber fra 'samme alder', men han har da hatt flere år på å jobbe. Vil påstå at han hovedsakelig har en god del større formue pga han får mye av foreldrene.

 

Men absolutt enig i at det ikke er rettferdig at han skal betale mer bare av den grunn. Bare var litt usikker på hvor urimelig jeg kan være, på en måte.. Eller, vet ikke helt hva jeg spør om. Bare synes det er frustrerende å ikke få på plass detaljer om bolig, da jeg snart må si i fra om jeg skal fortsette å leie der jeg bor nå eller ikke.. For han sier at vi skal bo sammen, og selv om det virker som en fin ordning, så må jeg innrømme at jeg ikke har lyst til å gå veldig mye over dagens bokostnader. Kanskje det jeg spør om det er urimelig av meg? ("Er jeg SÅ opptatt av penger at jeg ikke vil bruke mer for å få bo sammen med han??")

Men det skjønner jeg jo at fremmede på internett kanskje ikke kan si så mye om...

 

 

Anonymous poster hash: 9f53d...f4f

[AnonymDiskusjon]

Vet ikke hva du mener med at du er opptatt av økonomi og penger, men det høres nesten ut som du er gnien. Heller penger i banken enn å leve komfortabelt. Hva din partner tjener eller har på sparekonto er likegyldig.

 

Det mest rettferdige er at dere deler 50/50 på faste utgifter uansett hvem som tjener mest eller har mest penger på bok.

 

Mulig jeg er litt gnien, men man har ikke all verdens inntekt som student, og vil gjerne ha litt mer penger til overs enn kun til brød; jeg bor heller i litt rufsete tilstander enn å måtte leve på dårlig mat og ikke ha noen buffer i tilfelle noe skulle skje. (Og dette er jo for at jeg vil ha større sjanse for å leve bedre i fremtiden, jeg har ikke samme 'sikkerhetsnett' når det kommer til fremtidig bolig som han har, kanskje derfor jeg er mer gnien. Selv om det kanskje ikke har så mye å si om man sparer noen tusenlapper i måneden.. (eller det har jo det, la oss si at jeg betaler ca 1500 mindre enn de fleste jeg kjenner i måneden, det er 18000 i løpet av et år, og 90 000 i løpet av hele studietiden min, er noen kroner det...) )

 

Er forsåvidt enig i at 50/50 er rettferdig, men hva hvis han vil bo et fint sted, som koster mer, mens jeg hadde vært tilfreds til et sted til flere tusen under der? Kanskje bare kompromissere med at vi sånn sett ikke passer sammen, og bo hver for oss....

 

Anonymous poster hash: 9f53d...f4f