Flytte sammen, hva skal jeg betale

[AnonymDiskusjon]

Heisan.

 

Jeg og kjæresten min planlegger at jeg skal flytte inn til han etter sommerferien.

Han har en hjemmeboende 13åring og jeg har 3 barn i barneskole.

 

Jeg har et hus som vi ønsker å leie ut i et år, for å se hvordan det fungerer å kø sammen og med alle ungene.

Håper å gå i null med utgiftene på huset mitt. Kan ikke forvente å sitte igjen med noe der i mnd.

 

Så over til det praktiske.

Hva er fornuftig å betale/bidra med hos han?

Vi skal spleise på mat, strøm, internett, TV og slikt.

Så er det lån, renter, boligskatt, kommunale avgifter og slikt.

Jeg går ned 12.800,- pr mnd når vi blir samboere. Mister barnetillegg på uføretrygden, samt utvidet barnetrygd og fradrag som enslig forsørger. Men tjener inn noe da vi blir 2 om hverdagen.

Hva tenker dere?

Vi ønsker å prøvebo i 1 år. Og hvis det funker for oss og alle barna skal jeg prøve å få lån til å kjøpe meg inn hos han.

Mitt hus og evt salg vil ikke gi meg noe pluss. Vi håper at et salg ikke ender i restgjeld.

 

Anonymous poster hash: 0aab8...d22

[Salvesen.]

Jeg mener det enkleste er å finne en markedspris på tilsvarende hus(leiepris) og tilby å betale 50% av dette. Så vill nok den andre personen være grei og gi deg en bedre deal. Å begynne å se på lån, renter osv blir bare tull og vas i mine øyne. Blir aldri enighet da folk ser forskjellig på det hele. 

[martin1d]

Jeg vil si meg enig at rundt 50% av markedspris høres rimelig ut.

[coffeee]

Du mister ikke barnetillegg. Du mister heller ikke utvidet barnetrygd og enslig forsørger-fradrag før etter 12 måneder.

 

50% av markedsverdi for en tilsvarende bolig er slik jeg ser det den absolutt øvre grensa for hva han kan kreve.

 

Noen betaler full markedspris, andre betaler ingenting, mens en del ligger et sted i mellom. Ting av betydning i vurderingen kan være hans inntekt, din inntekt, hvorvidt han har lån osv.

 

En annen mulighet er å finne en flat sum på et rimelig beløp, for eksempel 6000 kroner uten å tenke så mye mer på detaljene.

 

Han vil også ha en fordel av at leieinntektene er skattefrie, i motsetning til hva de i utgangspunktet hadde vært om dere ikke var kjærester.

[AnonymDiskusjon]

Du mister ikke barnetillegg. Du mister heller ikke utvidet barnetrygd og enslig forsørger-fradrag før etter 12 måneder.

 

50% av markedsverdi for en tilsvarende bolig er slik jeg ser det den absolutt øvre grensa for hva han kan kreve.

 

Noen betaler full markedspris, andre betaler ingenting, mens en del ligger et sted i mellom. Ting av betydning i vurderingen kan være hans inntekt, din inntekt, hvorvidt han har lån osv.

 

En annen mulighet er å finne en flat sum på et rimelig beløp, for eksempel 6000 kroner uten å tenke så mye mer på detaljene.

 

Han vil også ha en fordel av at leieinntektene er skattefrie, i motsetning til hva de i utgangspunktet hadde vært om dere ikke var kjærester.

Ok.

Trudde jeg mistet barnetillegget også.

Ble fortalt det i en nav gruppe.

Men takk for info:)

 

Anonymous poster hash: 4bf71...cef

[Melise82]

Så 50% av markedspris + halv strøm, Internett, TV og slikt?

[kla3torsk1]

Jeg og madammen bor sammen, jeg eier boligen 100%, hun betaler 50% av lånet i "leie" til meg(minus rentene), pluss 50% av strøm, dette har funket i mange år for oss, å virker som den mest rettferdige løsningen i mine øyne

[coffeee]

Ok.

Trudde jeg mistet barnetillegget også.

Ble fortalt det i en nav gruppe.

Men takk for info:)

 

Anonymous poster hash: 4bf71...cef

Barnetillegget skal jo dekke utgifter relatert til å forsørge barnet. Han blir ingen forsørger for barna selv dere bor sammen. Endret 20. mars 2019 av coffeee

[Corp Por]

Lag en kontrakt som stipulerer følgende:

(La oss bare bruke noen enkle tall)

 

Han betaler 10k pr mnd på huset ifbm lån.

5k av disse er renter, altså hans leie til banken.

Du betaler 50% av den totale utgiften -

Og 50% av disse (altså 50% av hans leie) går uanfektet til ham mens de resterende 2500,- blir å anse som fremtidig innkjøp i boligen eller en sum du skal ha tilbake dersom forholdet ryker og dere flytter fra hverandre.

 

Altså, du betaler ila ett år 30k i leie til ham mens 30k er en sum som han enten forplikter seg å betale tilbake til deg ifbm et brudd eller blir regnet som delsum av totalen når kjøper deg inn i boligen.

 

Man kan gjøre det samme ved å kun betale leien på 2500,- , men mange er opphengt i at begge skal betale like mye og isåfall er det mest rettferdig for den innflyttende at samboeren ikke flatt ut profitterer på forholdet.

 

Dette er den mest rettferdige fordelingen som ivaretar begge to.

 

 

 

Hva dere skal dele på av avgifter blir litt mer subjektivt. Spesielt siden du fortsatt har ditt eget som du legger på vent i mellomtiden for å se hvordan dette fungerer. Hvis du klarer å virkelig gå i null på ditt eget så er 50% en høflig fordeling, selv om dette er kostnader han har uavhengig av hvor mange han tar opp i husstanden. Hvis du går i minus pga dine tilsvarende utgifter på det andre huset sålenge dere er i testfasen aå ville jeg mene at det er høflig av ham om du slipper denne utgiften midlertidig - men igjen.. dette blir litt mer subjektivt slik jeg ser det og folk vil nok mene litt forskjellig og det er vanskeligere å definere et klart skille (synes jeg).

 

Boligskatt er vel skatt på formue huset gir. Du eier jo ikke boligen og den lille brøken du evt ville reelt kjøpe deg inn i på dette året er omtrent ikke relevant, men hvis man er gnien så er det bare å regne % av totalen på dette.

 

 

Viktig at man avklarer et ryddig økonomisk forhold først som sist fordi veldig mange har (i min mening) et skjevt syn på hva som er fair ifht hvem som faktisk eier hva kontra hva man betaler, og man blir ikke akkurat mer rasjonelle når forholdet ryker.

[tigerdyr]

5k av disse er renter, altså hans leie til banken.

Du betaler 50% av den totale utgiften -

Og 50% av disse (altså 50% av hans leie) går uanfektet til ham mens de resterende 2500,- blir å anse som fremtidig innkjøp i boligen eller en sum du skal ha tilbake dersom forholdet ryker og dere flytter fra hverandre.

 

Altså, du betaler ila ett år 30k i leie til ham mens 30k er en sum som han enten forplikter seg å betale tilbake til deg ifbm et brudd eller blir regnet som delsum av totalen når kjøper deg inn i boligen.

 

Kanskje jeg misforstår deg, men i det du skriver virker det på meg som hun får bo gratis x antall år såfremt hun på slutten velger å gå fra ham.  Har vanskelig ved å se det rimelige i det.  Samme gjelder tilfellet der den summen blir en del av det å kjøpe seg inn i boligen senere. 

 

Personlig mener jeg også at 50% av rentekostnadene er rimelig leie (og sandsynligvis veldig billig ifht til å leie noe mindre selv) men at pengene ved betaling selvfølgelig tilhører eier fullt og helt. 

Endret 21. mars 2019 av tigerdyr

[Corp Por]

Kanskje jeg misforstår deg, men i det du skriver virker det på meg som hun får bo gratis x antall år såfremt hun på slutten velger å gå fra ham. Har vanskelig ved å se det rimelige i det. Samme gjelder tilfellet der den summen blir en del av det å kjøpe seg inn i boligen senere.

 

Personlig mener jeg også at 50% av rentekostnadene er rimelig leie (og sandsynligvis veldig billig ifht til å leie noe mindre selv) men at pengene ved betaling selvfølgelig tilhører eier fullt og helt.

Nei, da misforstår du nok.

I mitt eksempel betaler innflytter halve leien huseier betaler til banken og det er ingen som bor gratis, ei heller putter huseier kjærestens penger i lomma slik det vanligvis er.

Hun betaler altså totalt 60k på ett år -

30k som går til ham og 30k som går til kjøp av eierbrøk dersom forholdet fortsetter eller tilbakebetales dersom forholdet ryker. Med andre ord akkurat det samme som når forhold ryker hvor begge eier huset, noe forenklet siden det man skipper takst og andre utgifter siden det er snakk om en "ubetydelig" sum satt i perspektiv med den totale verdien.

 

Denne måten gjør at man kan bo sammen på en økonomisk rettferdig måte uavhengig av innflytters økonomi.

 

 

Normalen er jo den typiske "kvinnefella" hvor kvinnfolket betaler like mye i utgifter mens mannen eier alt på papiret og dermed profitterer på forholdet og kvinnfolket står på bar bakke når det ryker.