Forholdet over etter 5 år - mitt første samlivsbrudd.

[AnonymDiskusjon]

Etter 5 år sammen med kjæresten har vi nå gått hver vår vei. Klærne mine er i en bag, dyne og pute i en søppelsekk, og jeg ser ikke for meg noen vei tilbake.

Vi har ikke hatt det så bra i det siste, fungert dårlig. Jeg har ikke hatt det bra. Jeg har hatt 4 tunge måneder uten energi, har ikke levert på hjemmebane, har ikke levert på jobb og ikke på andre fronter heller. En tung tid. Jeg har sagt at jeg har hatt det tungt og manglet overskudd, men har ikke håndtert denne situasjonen spesielt bra. I stedet for å søke hjelp fra min partner har jeg isolert meg, reist mye hjem til huset mitt på bygda og unnskyldt det med at jeg har så mye arbeid å gjøre der. Tatt på meg mer arbeid selv om jeg ikke har fungert bra på jobb og derfor hatt sene kvelder. Jeg har ikke tilbragt en eneste helg i byen siden i høst. I tillegg har jeg vært en del på reise i jobb og tilbragt en sykemelding hjemme på bygda, så vi har ikke sett så mye til hverandre siden jul. Kan ikke være mye mer enn 25% av tida vi har vært sammen. Når vi har vært sammen har det vært lite gnist, sex har blitt kjedeligere og sjeldnere, samlivet for øvrig har vært relativt dødt, ikke gjort noe som helst sammen.

I takt med at jeg har kommet meg mer ovenpå i det siste har jeg blitt i stand til å ta mer tak i ting. Og lørdag var jeg der at nå slår jeg i bordet. Vi må gjøre tiltak, ellers overlever vi ikke. Jeg er ikke fornøyd med forholdet, verken fra min eller hennes side. Jeg ønsker endring, og ønsker å jobbe for det. Slåss for oss, og ikke la 5 års forhold renne ut i sanden. Jeg ønsker at vi skaffer oss eget sted å bo og fokusere på å bli bedre begge to. Felles aktiviteter i ukene og flere helger sammen med opplevelser. Kommunikasjon må forbedres. Vi har kommunisert for dårlig, og det at jeg tok ting opp på den måten jeg gjorde var en måte å vise at jeg ikke kommer til å holde ting tilbake lenger, jeg ønsker å fortelle, ønsker å dele. Jeg ønsker å inkludere henne. Dele oppturer og nedturer, frustrasjon og glede. Jeg ønsker å så ifra når ting ikke er ok. Jeg er lei av at vi går og holder ting for oss selv, og det er tydeligvis hun også.

Vi har ikke bodd for oss selv og vi føler begge dette har hemmet utviklingen av forholdet. Så det er viktig for meg at vi finner oss et eget sted slik at vi kan unngå forstyrrende svigermødre eller en forstyrrende venninne som jeg ikke har noen kjemi med. Kort fortalt så har vi bodd hos svigermor frem til i fjor sommer for å spare penger til eget sted å bo. I fjor vår var en venninne som hadde flyttet ut fra kjæresten sin på jakt etter sted å bo, så da flyttet kjæresten sammen med henne for å komme seg ut av huset til svigermor. Siden i sommer har hun bodd sammen med venninnen med meg på lasset.

Responsen på samtalen var ikke bra. Hun føler forholdet er "dødt", følelsene er ikke der lenger. Ting har gått for langt. Det er ikke gode tanker lenger. Det har gått fra kjærlighet til frustrasjon. Hun vet ikke om hun vil avslutte det nå eller om hun trenger tid på egen hånd for å føle om det kan komme gode tanker igjen, om det kan komme et savn.

Vi ble enige om at jeg flytter ut og at hun får tid for seg selv fremover. Hvor lenge vet vi ikke, men om hun ikke føler noen endring før påske tenker hun at det er ikke noe der lenger. Da er det et endelig slutt. Basert på våre samtaler føler jeg meg ikke positiv til at følelsene vil komme tilbake. Det virker som det stikker for dypt.

Jeg har selv vært usikker på om jeg ønsker å fortsette forholdet. Det har pågått tung tankevirksomhet uten at jeg har kommet frem til en konklusjon. Men jeg vet at jeg ønsker å satse for å finne ut av ting. Hun betyr for mye for meg til at jeg vil avslutte nå, avslutte på denne måten. Avslutte uten at vi satset fullt på hverandre, bare oss to. Det er sårende at hun ikke deler mitt syn. Jeg er skuffet, føler meg sveket, når hun tidligere ikke har gjort det jeg nå har gjort. Når hun har latt ting gli for langt av gårde. Hvorfor hevet hun ikke stemmen og sa hvor hun var på vei, og at det måtte endringer til? Hvorfor ga hun meg ikke en oppvekker, sjansen til å forstå og gjøre tiltak? Var jeg ikke verdt såpass?

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Skal jeg sitte rolig i båten og gi henne tiden hun sier trenger? Skal jeg vise via handling at jeg mener alvor og ønsker endring, at jeg er den hun ønsker?

Jeg er rådvill. Jeg er glad for at vi endelig har snakket skikkelig ut. At vi har hatt dype og hjerteskjærende samtaler de siste dagene. Trist for at alt kan være forgjeves.

Anonymous poster hash: ebc95...028

[AnonymDiskusjon]

Mitt råd er følgende

 

Jobb med deg selv først nå. Lær deg selv å kjenne, hva vil du? Hva ønsker du ut av livet ditt? Finn din "passion". Alt dette vil ta tid å finne ut av, kanskje du ikke finner ut av det før om mange år. Altså det er verken galt eller riktig noe av det.

 

Men hvis du finner noe du brenner for, du finner noe du vil gjøre, hva du ønsker osv osv .. Så gjør det livet litt lettere å leve og ikke minst forstå. Da åpner man også dører for å dele alt dette med en partner også. Forhåpentligvis en som er på samme stadie så det går "knirkefritt" men dette hører sjeldenheten til. 

 

Min redning ut av et forhold som var godt på vei til å bli et typisk A4-liv med å sitte i hvert hjørne av sofaen uten noe kontakt var først å komme meg ut å trene. Kjøpte meg PC og fikk lidenskap for å spille, søke info om ditt eller datt.

 

Trening ga meg overskudd i hverdagen som krevde mye. Pcen ga meg og samboer litt mer "sunn" tid fra hverandre. Plutselig kunne hun ha sitt eget lille "spa" alene og slappe av med seg selv, mens jeg kunne drømme meg inn i en fantasiverden eller bare lære meg hvordan jeg skulle flislegge ved å se timer på youtube.. Altså alt dette er jo selvsagt induviduelt. Men jeg fant min "passion". Nå jobber vi mot å finne ut hva vi sammen vil ha ut av livet vårt.  Som vil være en lang reise med mye om å men.

 

Lykke til! Alle har noe

Anonymous poster hash: bacfa...639

[BuffyAnneSummers]

Hvis du tenker gjennom det, stemmer det at hun ikke har prøvd å si ifra? Noe som kan være veldig tydelig for folk som meg og deg er ikke nødvendigvis så tydelig for andre, de har også kanskje andre ideer om hva det vil si å si ifra. Kvinner er også lært opp til å ikke gjøre en så stor deal ut av ting også, dont make a scene, be a good girl, skjønner? Hun er sikkert så frustrert fordi hun har prøvd å si ifra på sin måte lenge men du har ikke hørt henne. 

Mitt råd er at du viser henne at du har forandret deg. De forandringene du ønsker? Sett dem i gang nå med deg selv på generelt basis. Om du ender opp med henne eller ei; så har du ihvertfall utviklet deg videre for fremtidige forhold, og vet nå at man ikke må la ting gå for langt før man tar tak. Det er verdifullt i seg selv.

[AnonymDiskusjon]

Vi har tidligere snakket om hva hun ønsker av meg, om det er det du sikter til. I julen snakket vi litt om det, men jeg fikk ikke noen signaler om at hun følelsesmessig var der hun var. Det sier hun selv nå at hun gjerne skulle sagt fra om tidligere. Jeg kan ikke legge skylden for bruddet på henne, det er plenty med skyld å fordele til meg. Jeg har hatt sjansen til å ta meg sammen lenge. Det er bare så hjerteskjærende at når man kommer litt ovenpå og klarer å ta grep for å få det slik jeg selv ønsker, og slik hun ønsker, så er det ikke vits i lenger for oss.

 

I en perfekt verden skulle jeg ikke trengt en oppvekker. Jeg er dessverre langt fra perfekt. Jeg skulle gjerne ha tatt tak da, men som det står i første post har jeg ikke fått tatt tak i noe i livet mitt denne perioden. Unnskyldninger, ja. Men det suger balle likevel.

 

Jeg jobber nå med meg selv for å ta tak og komme på rett kjøl igjen. Jeg er bare i starten, men er godt i gang. Gjør ting jeg liker, for min egen del. I forhold til oss, så har jeg tatt tak i det siste med å være spontan og finne på ting, men har ikke fått henne med. Hun hadde allerede planer og forpliktelser lagt inn i kalenderen sin. Basert på hva hun forteller så var det for sent selv om hun hadde kunnet være med på mine initiativ. Håper likevel at det kan være med på å vise at jeg er på vei dit hun (og jeg) ønsker, og at det kan være med på å få henne til å føle at hun ønsker et forsøk til.

 

Det jeg sitter og tenker på nå, og håper på input på, er om det kan være en idé å gjøre noen av disse tingene vi har snakket om (aktiviteter i hverdagen som buldring, dansing, fjellturer..) sammen som dater dersom hun ikke lander på at hun vil prøve på nytt etter pausen vår. Vil det kunne være med på å bygge tillit og kjemi og få frem godfølelsen igjen? Eller vil det være bortkastet tid å ligge på knærne for henne slik? Hva med å foreslå aktiviteter når vi nærmer oss påske og slutten på pausen vår? Hun må selvsagt svare på dette selv når den tid eventuelt kommer.

 

Jeg vet innerst inne at forhold tar slutt hver eneste dag og at folk kommer seg videre i livet. Dette vil også gjelde meg. Livet er ikke i grus om ting ikke går veien nå. Jeg er likevel ikke klar til å gå videre enda, ikke klar til å gi slipp på hva vi har hatt sammen.

Anonymous poster hash: ebc95...028

[BuffyAnneSummers]

Du må nok innse at det dere hadde sammen er borte. Dødt og begravd, høres virkelig ut som det for hennes del. Men, det er ingenting som tilsier at dere ikke kan skape noe nytt sammen, men da må det være noe nytt, ikke det dere hadde før, for det dere hadde før var jo ikke helt bra for dere.

Gjør det klart for henne hva du gjør og bare fortsett å gjøre det. Fortsett å forbedre deg, hvis du føler at de tingene er noe du har lyst til å fortsatt gjøre med henne så si til henne at du kunne tenke deg å fortsatt ta henne med ut på datene hvis hun også ønsker det. 

[coffeee]

Jeg er ingen tilhenger av romantisering, håp og kompliserte forhold. Så hvis det du vi ha er noen som forteller deg at alt ordner seg er det ikke dette du vil lese.

 

Når ei jente er «usikker» eller sier «vet ikke hva jeg vil» er det bare å trekke ut pluggen. Jenter liker ikke å være de som tar store avgjørelser som å avslutte slike forhold, derfor er «usikker» et åpenbart hint om at du må være mann og ta ansvar. Går det så langt at hun faktisk direkte og uttrykkelig avslutter selv, har det gjerne vært mange hint i forkant, som «for sliten til sex» eller treg med å svare på meldinger, «jentekveld» på byen hvor du definitivt ikke er invitert osv.

 

Det er ikke det å tvinge seg til å gjøre alle disse tingene du nevner som gjør at et forhold blir bra, dette er ting som kommer av seg selv dersom forholdet faktisk er bra i utgangspunktet. Fem år er for øvrig ikke mye. Man skylder ikke den andre noe hva angår å «satse» eller lignende bare fordi man har vært sammen i fem år.

 

Du snakker som om verden er i ferd med å gå under på grunn av dette. Det er jo en gigantisk turn-off i seg selv. Ingen ønsker å være din kilde til lykke her i verden. Du bør få deg et eget innholdsrikt liv og lære deg å leve på egenhånd først. Slutt å synes synd på deg selv fordi du føler deg «sveket» er også en idé. Hun har vel ikke vært utro (enda (?)).

[BadCat]

At forholdet har vart i flere år er ikke et godt argument for å få det til å fortsette dersom dersom relasjonen og tilstanden ikke er bra.

 

Å kjempe for et forhold høres baklengs ut. Det bør i såfall være mot eksterne hindringer, men her er det internt. Hvis man jobber med seg selv skal det ikke være behov for å kjempe for et forhold.

[Pliscin]

Når man føler at man mister noen, vil følelsene overfor den personen bli veldig forsterket. Det kan faktisk utløse en forelskelse, og de såre og vonde følelsene over et tap kjennes ut som randen av kjærlighetssorg. Dette er helt normalt, og skjer hos de fleste ved samlivsbrudd. Men tro meg, og alle andre på at etter det har lagt seg, så vil du kjenne en frihet og nytt giv. Etterhvert så kan du finne deg en kjæreste som vil satse på deg like mye som du vil satse på henne.

[AnonymDiskusjon]

Når man føler at man mister noen, vil følelsene overfor den personen bli veldig forsterket. Det kan faktisk utløse en forelskelse, og de såre og vonde følelsene over et tap kjennes ut som randen av kjærlighetssorg. Dette er helt normalt, og skjer hos de fleste ved samlivsbrudd. Men tro meg, og alle andre på at etter det har lagt seg, så vil du kjenne en frihet og nytt giv. Etterhvert så kan du finne deg en kjæreste som vil satse på deg like mye som du vil satse på henne.

Dette!

 

Følelsene mine gikk i turbomodus. Tirsdag var ekstrem, og om kvelden satt jeg og lurte på hvorfor jeg plutselig følte meg så ekstremt forelsket igjen. Hadde jeg våknet, fått opp øynene? Eller ble jeg lurt trill rundt av hormonene mine?

 

I går var bedre. Tenkte mye på henne og oss hele dagen selvsagt, men utover dagen følte jeg meg på en måte veldig lettet. Humøret steg til nye høyder, og det er lenge siden jeg har følt meg i så godt humør som i går ettermiddag/kveld.

 

I dag er jeg noe trøtt etter å ha sovet litt dårlig i natt, og det påvirker meg nok litt. Tenker masse på henne, savner henne, men det går helt greit egentlig. Får bare se hva som skjer. Vurderer å ta en prat med henne over helga slik at vi kan snakke sammen etter å ha fått ting litt på avstand, kanskje greit for oss begge. Om hun vil prøve videre er det flott, da kan vi gjøre mye sammen fremover. Om ikke, så har jeg egne ting jeg ønsker å gjøre. Det har jeg hatt fra før av, men mer av typen holde på med ting helt for meg selv. På tide å utvide horisonten, komme seg mer ut i verden og oppleve ting også sammen med andre.

 

Jeg skjønner ikke helt at hun ikke har noen følelser for meg lenger. Så i chathistorikken vår for den siste tiden nå. De dagene vi ikke har vært sammen har hun mange ganger skrevet til meg om morgenen med hjerter og spurt om jeg har hatt en god natt. Hjerter om kvelden og spurt om jeg har hatt en fin dag. Fredag gikk hun på jobb før jeg stod opp, og da skrev hun etter å ha gått: "God morgen! Håper jeg ikke forstyrret deg altfor mye i morges. Du må ha en fin siste dag på jobb før helg så snakkes vi <3" (vi skulle egentlig ikke ses i helgen da jeg reiste hjem til bygda/familien). Man skriver mye på autopilot og slenger med noen emojis og hjerter uten å nødvendigvis tenke så mye på det, men hvorfor skriver man en slik melding om man ikke føler noe lenger? Ser for meg at jeg ikke hadde tatt kontakt med noen jeg ikke vil være med lenger så snart jeg er ute av huset, og iallfall ikke med en slik søt og omtenksom melding. Tiden vil vise.

 

Bra innlegg i tråden, takk Enig med mye når jeg får tatt et steg tilbake og pustet litt.

 

Anonymous poster hash: ebc95...028

[Gluecoma]

Life is to short to be in a shitty relationship.

Av de 5 årene du er redd for å sløse bort, hvor mange av de var så bra at de ikke er verdt å kaste bort? Hvor mange har vært ræva? Hvor hardt og hvor lenge er du villig til å " gjøre en innsats" for å få det til å fungere, og hva har du da sløst bort hvis det skulle vise seg å ikke fungere? 

 

Jeg var redd for at å kaste bort veldig mange flere år enn deg (unger, felles hus, ryddig økonomi og alt på stell i tillegg), men det å gå når de siste 5 åra har vært ræva, er noe jeg ikke angrer et millisekund på, det jeg angrer på, er at jeg ikke dro før. 

 

Ja, det kan være fryktelig tungt i starten, man blir stressa for å ikke finne en ny gjen, man tenker på hva den andre driver med og om den andre har det bedre enn deg.  Men mitt tips til deg, ta en pause, forsøk å holde minst mulig kontakt og gå videre, det er så mange fisk i det havet, og det å forelske seg i en ny, og alt det freshe ved det, er bedre enn å slite ræva av seg, og prøve å redde ett forhold som man veit ikke har fungert før. Lav sjangs for at det skal fungere optimalt igjen, om i det hele tatt

[BuffyAnneSummers]

 

 

 

Jeg skjønner ikke helt at hun ikke har noen følelser for meg lenger. Så i chathistorikken vår for den siste tiden nå. De dagene vi ikke har vært sammen har hun mange ganger skrevet til meg om morgenen med hjerter og spurt om jeg har hatt en god natt. Hjerter om kvelden og spurt om jeg har hatt en fin dag. Fredag gikk hun på jobb før jeg stod opp, og da skrev hun etter å ha gått: "God morgen! Håper jeg ikke forstyrret deg altfor mye i morges. Du må ha en fin siste dag på jobb før helg så snakkes vi <3" (vi skulle egentlig ikke ses i helgen da jeg reiste hjem til bygda/familien). Man skriver mye på autopilot og slenger med noen emojis og hjerter uten å nødvendigvis tenke så mye på det, men hvorfor skriver man en slik melding om man ikke føler noe lenger? Ser for meg at jeg ikke hadde tatt kontakt med noen jeg ikke vil være med lenger så snart jeg er ute av huset, og iallfall ikke med en slik søt og omtenksom melding. Tiden vil vise.

 

 

Anonymous poster hash: ebc95...028

 

 

Selv om hun er den som ikke har følelser lenger og vil at det skal bli slutt betyr ikke at hun ikke bryr seg om deg, eller ønsker å ha deg i bakhånd i tilfelle det ikke funker med denne nye duden hun prater med. 

Du vet ikke, og jeg vet det er helt jævlig å først tenke på.. men er ikke det veldig nice? Å tenke på at nå kan du være egoistisk uten at hun henger over deg, selv om hun fremdeles tydeligvis ønsker en viss kontroll eller kontakt over deg. Jeg syns også at det er veldig sært gjort og det er hvorfor jeg sier som jeg sier. Det at hun holder kontakten med deg rett etterpå viser at hun ikke tenker så mye på hvor hardt dette er for deg, og tenker heller på at hun må holde deg i livet sitt, that doesnt sit right with me. 

Edit: Hvis noen sårer meg så er det siste jeg vil å høre fra dem med det første. 

Endret 21. mars 2019 av BuffyAnneSummers

[AnonymDiskusjon]

 

Her var jeg visst litt uklar. Hun har ikke sendt meldinger til meg siden vi tok pause. Hun har faktisk ikke sendt meg melding om min andel av strømregningen en gang.

 

Jeg mente de dagene da vi ikke var sammen i perioden før vi snakket lørdag, altså de dagene jeg reiste hjem til eget bo. Meldingen jeg siterte sendte hun fredag morgen da jeg fortsatt lå i sengen vår og sov og hun hadde reist på jobb, altså dagen før hun sa hun ikke vet om hun vil fortsette forholdet. Det jeg ville frem til var at avsenderen av en slik melding må ha følelser for mottakeren. Den blir sendt helt uoppfordret, og handler kun om omtanke overfor sin kjære?

 

Da vi snakket mandag tok hun opp "elefanten i rommet" som hun sa, altså om å møte andre i perioden. Jeg sa at det er ikke aktuelt om vi skal se om vi skal fortsette, men måten hun tok det opp på virket litt rar syntes jeg. Det var så casual, snakket om at når man er på byen og koser seg så kan jo ting skje. Etter at jeg hadde sagt min mening sa hun at det var greit, hun "trenger ikke treffe andre". Har i ettertid blitt veldig usikker på dette. Jeg har ingen tro på at hun har hatt sex med andre, men mer usikker på om hun kan ha truffet noen og kanskje brukt litt tid på å finne ut om det kan være noe der. Altså at hun nå skal bestemme meg for å fortsette ned meg eller prøve noe nytt med denne andre personen.

 

Jeg har ikke godt grunnlag for å hevde dette annet enn en litt rar følelse etter at vi snakket ut. Og at hun har vært mer på byen for å dabse i det siste enn tidligere. Jeg har som sagt ikke vært med henne i helgene på lenge, så kan jo være naturlig nok å stikke ut for å danse når man liker det.

 

Jeg ønsker å spørre henne om hun nå vurderer meg opp mot en annen person, men føler det er rart å sende melding om slikt. Vi har aldri sendt melding om forholdsting, alltid snakket sammen ansikt til ansikt. Kanskje bare møtes og spørre rett ut.

 

Anonymous poster hash: ebc95...028

[coffeee]

Mistenker at du egentlig ikke kommer til å ta imot hjelp og råd du får her, men først kommer til å lære når du går på en ordentlig smell.

 

Hun har sagt hun er "usikker" på forholdet. Hun har til og med luftet tanken om å treffe andre. Du på din side ligger hjemme med livet på vent og har en fantasi om at dere kanskje skal gjøre "mye sammen fremover" bare hun får tenkt seg om.

 

Hva er det første du lærer om jenter og dating. Alt annet enn ja betyr nei.

At noen er for opptatt for en date nummer to, betyr at vedkommende ikke er interessert i deg. At dama er usikker på forholdet, betyr at det er over. Kom deg ut med verdigheten og selvrespekten i behold. 

 

Det er ikke bare rart å sende en slik melding. Det er creepy og needy, og vitner om lav selvrespekt og selvtillit.  Disse sidene ved deg er lite sjarmerende, og du burde jobbe med dem til du treffer en ny.

[AnonymDiskusjon]

Mistenker at du egentlig ikke kommer til å ta imot hjelp og råd du får her, men først kommer til å lære når du går på en ordentlig smell.

 

Hva skal til for å vise at jeg har "tatt imot hjelp"? Glemme henne helt, noen dager etter at 5 år er over? Ikke tenke over hva jeg ønsker?

 

Jeg tenker på henne, jeg savner henne. Jeg ønsker å fortsette videre, men bare dersom det skjer endring fra begges side. Det er jeg som har vært mest fraværende i forholdet i det siste. Dels på grunn av at jeg har vært i tvil om hvordan jeg ser for meg livet i fremtiden (byen med henne eller på bygda uten henne), dels på grunn av at jeg ikke har trivdes i hjemmet sammen med venninnen hennes. Jeg prøvde, men vi går virkelig ikke sammen. Snakker ikke sammen i det hele tatt. Og slik er jeg ikke i nærheten av å ha det med noen andre. Trives jeg ikke i hjemmet er det vanskelig for meg å samle overskudd til et fungerende samliv. Jeg burde selvsagt sagt fra for lenge siden, men det kan jeg ikke gjøre noe med nå. Jeg har sagt fra nå, og løsning er at dersom vi prøver videre skal vi ha eget sted. Vi skal leie, slik at om det ikke fungerer da så kan vi enkelt gå hver vår vei uten problemer. Jeg har falt ned på at jeg ønsker å jobbe med meg selv og forholdet. Fortsetter jeg slik jeg selv har vært i år får jeg ikke noe godt forhold til verken henne eller andre. 

 

 

Hun har sagt hun er "usikker" på forholdet. Hun har til og med luftet tanken om å treffe andre. Du på din side ligger hjemme med livet på vent og har en fantasi om at dere kanskje skal gjøre "mye sammen fremover" bare hun får tenkt seg om.

 

Hun tok det opp ja, men det var i følge henne selv for å sørge for at vi har de samme forventningene og ikke ende opp med store overraskelser senere i tilfelle vi begge ønsker å gå videre. For alt jeg vet er det mulig at hun ville sikre seg at jeg ikke benytter sjansen til å ligge rundt når vi har pause. Eller hun vil møte andre og feiget ut. Det er vanskelig å kunne si noe sikkert. I dine øyne, hvorfor synes hun det er en grei løsning å ikke møte andre om hun egentlig vil møte andre? Og hvorfor vil hun ha pause når hun eventuelt ikke er interessert i å prøve igjen? Hun fikk forresten valget, pause eller slå opp. Det var opp til henne. Jeg spurte henne direkte hva hun ønsket. Jeg har ikke klamret meg rundt foten hennes og bedt om tilgivelse og bot og bedring.

 

 

 

Hva er det første du lærer om jenter og dating. Alt annet enn ja betyr nei.

At noen er for opptatt for en date nummer to, betyr at vedkommende ikke er interessert i deg. At dama er usikker på forholdet, betyr at det er over. Kom deg ut med verdigheten og selvrespekten i behold. 

 

Se ovenfor.

 

 

Det er ikke bare rart å sende en slik melding. Det er creepy og needy, og vitner om lav selvrespekt og selvtillit.  Disse sidene ved deg er lite sjarmerende, og du burde jobbe med dem til du treffer en ny.

 

I min bruk av ordet rart ligger creepy og needy inkludert. Om jeg skulle spurt hun om det ville det vært i form av om hun har truffet en annen, og om hun prøver å velge mellom oss. Jeg skrev at jeg kanskje skal spørre henne rett ut, men det betyr ikke at jeg skal hyle ut om hun er utro og har gått bak ryggen min. Men jeg ser at det ikke nødvendigvis er det beste å spørre om i forhold til sjansene videre. Er likevel ikke unaturlig å tenke tanken slik jeg ser det.

 

 

Anonymous poster hash: ebc95...028

[Corp Por]

Hiver meg med i poenget om verdighet.

Det som biter hardest ifbm et brudd er ydmykelsen. Iallefall etter en tid når du forstår hvor kunstig et forhold er.

 

I min erfaring går kjærlighet raskest over hvis du så tidlig som mulig bestemmer deg for å ta et nei for et nei og snu ryggen til med hodet hevet.

 

Se fremover og ikke bak.