Gå til innhold
🎄🎅❄️God Jul og Godt Nyttår fra alle oss i Diskusjon.no ×

Hver måned fra 1750 frem til i dag


Morromann

Anbefalte innlegg

Okotober 1862:

Og i nettopp Pennsylvania fortsetter sivilbefolkningen å bli hardt rammet av krigshandlingene denne høsten. Sørstatshæren har innledet en offensiv nordover og den 10.okotober iverksetter troppene til general J.E.B Stuart en herjing og plyndring av Chambersburg i Pennsylvania.

https://archive.org/details/historicalsketch00inmcau/page/n21/mode/2up

https://en.wikipedia.org/wiki/Chambersburg,_Pennsylvania

lossy-page1-1200px-General_%22Jeb%22_Stu

 

Endret av Morromann
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Desember 1862:

Av mulig hensyn til de nordligste slavestatene(Missouri, Kentucky, Maryland og Delaware)som har blitt værende i Unionen i borgerkrigen har president Lincoln så langt forsøkt å holde en lav profil i slavespørsmålet, men det går nå mot slutten. Den 1.desember holder han sin årlige State og the Union-tale til Kongressen hvor han slår fast nødvendigheten av å avskaffe og forby slaveriet. Dermed går borgerkrigen inn i en fase hvor slaveri og frihet fra slaveriet blir et sentralt tema for USAs kamp mot de opprørske slavestatene i sør.

https://en.wikipedia.org/wiki/1862

Abraham-Lincoln-quote-about-slavery-from

 

Endret av Morromann
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Januar 1863

Den amerikanske borgerkrigen har rast i snart to år. 1 januar 1863 signerer Abraham Lincoln en avtale som gjør at det å bli kvitt slaveriet i sørstatene til en offisiell målsetting for unionen. Det blir også gjort endringer i nasjonens lover. De går utpå at enhver slave som klarer å rømme fra sine eiere skal umiddelbart bli ansett som frie borgere.

https://en.wikipedia.org/wiki/Emancipation_Proclamation

330px-Emancipation_Proclamation_WDL2714.

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Februar 1863:

Mens borgerkrigen raser for fullt i Amerika skjer det også ting i vår egen verdensdel. I Kongress-Polen som har vært en satelittstat under Russland siden Wienerkongressen i 1815 har det brutt ut et opprør blant unge polakker mot militærtjeneste i den russiske hæren. Siden opprøret startet i januar har det blitt kalt Januaroppstanden selv om det kommer til å strekke seg over to år og spre seg til alle delene tidligere området til det polsk-litauiske samveldet som ble annektert av Russland i 1795. Den 1.februar slutter også radikalere i Litauen, Hviterussland, Latvia, nord-Ukraina og det vestlige Russland seg til opprøret.

https://en.wikipedia.org/wiki/January_Uprising

january-uprising-f4712643-334e-48c7-a7a8

Endret av Morromann
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Mars 1863:

Verneplikt er også et tema i den amerikanske borgerkrigen. Intill nå har tjenestegjøring i unionshæren vært basert på frivillighet men den 3.mars vedtar kongressen The Enrollment Act som innfører tvungen militærtjeneste i USAs hær; en beslutning som fra en del hold blir møtt med motstand og senere også vil føre til opptøyer.

https://web.archive.org/web/20100602000908/http://www.yale.edu/glc/archive/962.htm

https://web.archive.org/web/20081206033230/http://www.mrlincolnandnewyork.org/inside.asp?ID=91&subjectID=4

New_York_enrollment_poster_june_23_1863.

Endret av Morromann
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Mai 1863:

Den 18.mai innleder nordstatshæren beleiringen av den strategisk viktige festningsbyen Vicksburg i Mississippi. Beleiringen som kommer til å vare de to neste månedene kommer til å markere starten på et vendepunkt i unionens favør i krigen.

https://www.battlefields.org/learn/maps/vicksburg-animated-map

https://www.c-span.org/video/?313548-1/vicksburg-national-military-park/

siege-of-vicksburg-kean-collection.jpg
General Grant inspiserer kanonene ved fronten rundt Vicksburg.

Endret av Morromann
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Juli 1863:

Starten av denne måneden innebærer det store vendepunktet for nordstatene i borgerkrigen. Mellom den 1. og 3,juli står slaget ved Gettysburg i Pennsylvania. Nordstatshæren under kommando av general George Meade slår tilbake e sørstatsinvasjon ledet av general Robert E. Lee i det største slaget i borgerkrigen. De militære tapene er store på begge sider, USA mister 23 000 mann mens CSA mister 28 000 mann. General Lee må likevel oppgi offensiven og trekke seg tilbake med enorme tap. For konføderasjonen er nederlaget ved Gettysburg i tillegg til et militært nederlag et stort prestisjenederlag. Når nyheten når Europa oppgir også europeiske land tanken på å annerkjenne CSA som en selvstendig stat. Krigsobligasjonene til sørstatene stuper når europeiske investorer trekker seg ut. Og like fullt for Lincoln og USA en seier for kampen om å knuse den opprørske utbryterrepublikken og samle nasjonen på nytt og nå også fast bestemt på å avskaffe slaveriet som en del av grunnlaget for kampen.

Dagen etter seieren ved Gettysburg seirer også unionshæren i sør når general Grant inntar VIcsburg etter to måneders beleiring og dermed legger til rette for fullk kontroll over Mississippielven.

https://www.battlefields.org/learn/civil-war/battles/gettysburg

https://www.battlefields.org/learn/maps/gettysburg-animated-map

https://civilwarhome.com/gettysbu.html

https://web.archive.org/web/20040926103045/http://brotherswar.com/

04122011_Civil_War_article.jpg
Unionsoffiserer ved Gettysburg

Endret av Morromann
  • Liker 1
Lenke til kommentar

September 1863:

Selv om krigslykken er på nordstatenes side etter seirene ved Gettysburg og Vicksburg er seieren fortsatt langt unna rekkevidde. I slaget ved Chickmauga som finner sted mellom den 18. og 20.september slår sørstatsstyrkene tilbake en unionsinnvasjon av Georgia. I unionshæren deltar forøvrig den norskfødte obersten og abolisjonisten Hans Christian Heg fra Lier som også blir drept i slaget.

https://archive.org/details/truthaboutchick01gracgoog/mode/2up

https://www.battlefields.org/learn/civil-war/battles/chickamauga

https://archive.vn/20130918183719/http://www.civilwarchest.com/node/233652

https://archive.vn/20130918183742/http://www.civilwarchest.com/node/234795

battlle-of-chickamauga-hero.jpg

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Okotober 1863:

Så langt i borgerkrigen har sørstatene hatt flaks med seg på fronten i Virginia men under slaget ved Bristoe Station den 14.oktober mislykkes general Robert E. Lee å drive nordstatsstyrkene ut av den nordligste av konføderasjonesn delstater.

https://archive.org/details/historyofseconda01walk/mode/2up

https://web.archive.org/web/20111012104900/http://www.pwcgov.org/default.aspx?topic=010014001370005130

https://www.battlefields.org/learn/articles/roar-portals-hell

Robert_Edward_Lee.jpg

  • Liker 1
Lenke til kommentar

November 1863

18 november 1863 signerer Christian IX av Danmark november-konstitusjonen. Den erklærer området Schleswig til å være en del av Danmark. Tyskerne er svært misfornøyd med dette, og går til krig mot Danmark kort tid senere.

https://en.wikipedia.org/wiki/Christian_IX_of_Denmark
https://en.wikipedia.org/wiki/History_of_Schleswig-Holstein#The_November_Constitution
https://en.wikipedia.org/wiki/Duchy_of_Schleswig
https://en.wikipedia.org/wiki/Second_Schleswig_War

1280px-8_brigades_angreb_ved_Dybb%C3%B8l

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Desember 1863:

På tampen av et veldig krigersk år, både i Amerika og andre steder skriver den amerikanske poeten Henry Wadswoth Longfellow diktet Christmas Bells på første juledag som reflekterer over julefeiring i krigstid. Longfellows egen sønn ble også hardt såret i strid etter å ha tjenestegort i unionshøren. 9 år senere blir diktet tonsatt med tittelen I Heard the Bells on Christmas Day.

Passer godt å skrive dette nå som vi går inn i adventstiden og også i 2020 legger et mildt sagt vanskelig år bak oss.

https://en.wikipedia.org/wiki/I_Heard_the_Bells_on_Christmas_Day

 

Endret av Morromann
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Februar 1864:

Som en konsekvens av at Danmark avviste ultimatumet krysser 57 000 østerriske og prøyssiske tropper den danske grensen ved elven Eider i Schleswig-Holstein den 1.februar. Dermed er den andre slesvigske krigen mellom Danmark og en allianse av tyske stater ledet av Preussen et faktum, 13 år etter den forrige slesvigske krigen som danskene gikk seirende ut i fra. Men denne gangen er det et sterkere Preussen med den mektige "jernkansleren" Otto von Bismarck i spissen som har foreberedt seg godt på angrepet på Danmark. Og denne krigen som vil vare i 8 måneder kommer til å styrke Preussen og Bismarck ytterligere.

https://da.wikipedia.org/wiki/2._Slesvigske_Krig

RTEmagicC_Dannevirke-maleri_02.jpg.jpg
Danske soldater på retrett etter det tyske angrepet. Vinteren 1864 var kald og hard i sør-Jylland og Schleswig-Holstein.

Endret av Morromann
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Mars 1864:

Krig i Norden og krig i Amerika. Den 10.mars iverksetter Unionen et felttog langs elven Red River i Louisiana når de inntar byen Alexandria.

https://archive.org/details/battlesandleade00buelgoog/mode/2up

https://books.google.no/books?id=GsESAAAAYAAJ&pg=PA246&redir_esc=y&hl=no#v=onepage&q&f=false

https://books.google.no/books?id=dcMLAAAAIAAJ&pg=PA78,M1&redir_esc=y&hl=no#v=onepage&q&f=false

93rd-NY-Infantry-Company-D-696x472.png
Nordstatssoldater i Alexandria, Louisiana

Endret av Morromann
  • Liker 1
Lenke til kommentar

April 1864

12 april 1864, nøyaktig tre år etter at borgerkrigen i USA begynte ved Fort Sumter, er det denne gangen massakren ved Fort Pillow som får sin plass i historien. På denne dagen blir over 350 unionssoldater, for det meste mørke i huden, massakrert av soldater fra sørstatene. Dette til tross for at de overgir seg frivillig. Hendelsen beskrives i historiebøkene som en av krigens mest tragiske.

https://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Fort_Pillow

1280px-Battle_of_Fort_Pillow.png

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Mai 1864:

Fra den amerikanske borgerkrigen og tilbake til den andre slesvigske krigen. I sjøslaget ved Helgoland den 9.mai vinner den danske flåten en taktisk seier over prøysserne og østerrikerne. Dette er det siste større sjøslaget i historien hvor skip bygget av tre deltar og også det siste som Danmark deltar i.

https://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Heligoland_(1864)

Officers-of-the-Danish-steam-frigate-JYL
Marineoffiserene på det danske fartøyet Jylland.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...