Morromann Skrevet 16. november 2020 Forfatter Del Skrevet 16. november 2020 (endret) Okotober 1862: Og i nettopp Pennsylvania fortsetter sivilbefolkningen å bli hardt rammet av krigshandlingene denne høsten. Sørstatshæren har innledet en offensiv nordover og den 10.okotober iverksetter troppene til general J.E.B Stuart en herjing og plyndring av Chambersburg i Pennsylvania. https://archive.org/details/historicalsketch00inmcau/page/n21/mode/2up https://en.wikipedia.org/wiki/Chambersburg,_Pennsylvania Endret 16. november 2020 av Morromann 1 Lenke til kommentar
Scarvo Skrevet 16. november 2020 Del Skrevet 16. november 2020 (endret) November 1862 14 november godkjenner Abraham Lincoln unionens planer om å gå til invasjon av byen Richmond i Virginia. En måned senere skal det få katastrofale konsekvenser. https://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Fredericksburg Endret 16. november 2020 av Scarvo 1 Lenke til kommentar
Morromann Skrevet 16. november 2020 Forfatter Del Skrevet 16. november 2020 (endret) Desember 1862: Av mulig hensyn til de nordligste slavestatene(Missouri, Kentucky, Maryland og Delaware)som har blitt værende i Unionen i borgerkrigen har president Lincoln så langt forsøkt å holde en lav profil i slavespørsmålet, men det går nå mot slutten. Den 1.desember holder han sin årlige State og the Union-tale til Kongressen hvor han slår fast nødvendigheten av å avskaffe og forby slaveriet. Dermed går borgerkrigen inn i en fase hvor slaveri og frihet fra slaveriet blir et sentralt tema for USAs kamp mot de opprørske slavestatene i sør. https://en.wikipedia.org/wiki/1862 Endret 16. november 2020 av Morromann 1 Lenke til kommentar
Scarvo Skrevet 18. november 2020 Del Skrevet 18. november 2020 Januar 1863 Den amerikanske borgerkrigen har rast i snart to år. 1 januar 1863 signerer Abraham Lincoln en avtale som gjør at det å bli kvitt slaveriet i sørstatene til en offisiell målsetting for unionen. Det blir også gjort endringer i nasjonens lover. De går utpå at enhver slave som klarer å rømme fra sine eiere skal umiddelbart bli ansett som frie borgere. https://en.wikipedia.org/wiki/Emancipation_Proclamation 1 Lenke til kommentar
Morromann Skrevet 18. november 2020 Forfatter Del Skrevet 18. november 2020 (endret) Februar 1863: Mens borgerkrigen raser for fullt i Amerika skjer det også ting i vår egen verdensdel. I Kongress-Polen som har vært en satelittstat under Russland siden Wienerkongressen i 1815 har det brutt ut et opprør blant unge polakker mot militærtjeneste i den russiske hæren. Siden opprøret startet i januar har det blitt kalt Januaroppstanden selv om det kommer til å strekke seg over to år og spre seg til alle delene tidligere området til det polsk-litauiske samveldet som ble annektert av Russland i 1795. Den 1.februar slutter også radikalere i Litauen, Hviterussland, Latvia, nord-Ukraina og det vestlige Russland seg til opprøret. https://en.wikipedia.org/wiki/January_Uprising Endret 19. november 2020 av Morromann 1 Lenke til kommentar
Morromann Skrevet 20. november 2020 Forfatter Del Skrevet 20. november 2020 (endret) Mars 1863: Verneplikt er også et tema i den amerikanske borgerkrigen. Intill nå har tjenestegjøring i unionshæren vært basert på frivillighet men den 3.mars vedtar kongressen The Enrollment Act som innfører tvungen militærtjeneste i USAs hær; en beslutning som fra en del hold blir møtt med motstand og senere også vil føre til opptøyer. https://web.archive.org/web/20100602000908/http://www.yale.edu/glc/archive/962.htm https://web.archive.org/web/20081206033230/http://www.mrlincolnandnewyork.org/inside.asp?ID=91&subjectID=4 Endret 20. november 2020 av Morromann 1 1 Lenke til kommentar
Scarvo Skrevet 20. november 2020 Del Skrevet 20. november 2020 April 1863 Verden er inne i en urolig tid. Den siste aprildagen i 1863 er det fortsatt kamper mellom meksikanske soldater og franske invasjonsstyrker. I slaget ved Camaron kjemper 65 franske soldater tappert, men har likevel ingen sjanse til å seire mot over 2000 meksikanere. https://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Camarón 1 Lenke til kommentar
Morromann Skrevet 22. november 2020 Forfatter Del Skrevet 22. november 2020 (endret) Mai 1863: Den 18.mai innleder nordstatshæren beleiringen av den strategisk viktige festningsbyen Vicksburg i Mississippi. Beleiringen som kommer til å vare de to neste månedene kommer til å markere starten på et vendepunkt i unionens favør i krigen. https://www.battlefields.org/learn/maps/vicksburg-animated-map https://www.c-span.org/video/?313548-1/vicksburg-national-military-park/ General Grant inspiserer kanonene ved fronten rundt Vicksburg. Endret 22. november 2020 av Morromann 1 Lenke til kommentar
Scarvo Skrevet 22. november 2020 Del Skrevet 22. november 2020 Juni 1863 Tilbake til Mexico. 7 juni 1863 inntar franske styrker landets hovedstad, Mexico City. https://en.wikipedia.org/wiki/Second_French_intervention_in_Mexico 1 Lenke til kommentar
Morromann Skrevet 23. november 2020 Forfatter Del Skrevet 23. november 2020 (endret) Juli 1863: Starten av denne måneden innebærer det store vendepunktet for nordstatene i borgerkrigen. Mellom den 1. og 3,juli står slaget ved Gettysburg i Pennsylvania. Nordstatshæren under kommando av general George Meade slår tilbake e sørstatsinvasjon ledet av general Robert E. Lee i det største slaget i borgerkrigen. De militære tapene er store på begge sider, USA mister 23 000 mann mens CSA mister 28 000 mann. General Lee må likevel oppgi offensiven og trekke seg tilbake med enorme tap. For konføderasjonen er nederlaget ved Gettysburg i tillegg til et militært nederlag et stort prestisjenederlag. Når nyheten når Europa oppgir også europeiske land tanken på å annerkjenne CSA som en selvstendig stat. Krigsobligasjonene til sørstatene stuper når europeiske investorer trekker seg ut. Og like fullt for Lincoln og USA en seier for kampen om å knuse den opprørske utbryterrepublikken og samle nasjonen på nytt og nå også fast bestemt på å avskaffe slaveriet som en del av grunnlaget for kampen. Dagen etter seieren ved Gettysburg seirer også unionshæren i sør når general Grant inntar VIcsburg etter to måneders beleiring og dermed legger til rette for fullk kontroll over Mississippielven. https://www.battlefields.org/learn/civil-war/battles/gettysburg https://www.battlefields.org/learn/maps/gettysburg-animated-map https://civilwarhome.com/gettysbu.html https://web.archive.org/web/20040926103045/http://brotherswar.com/ Unionsoffiserer ved Gettysburg Endret 23. november 2020 av Morromann 1 Lenke til kommentar
Scarvo Skrevet 25. november 2020 Del Skrevet 25. november 2020 August 1863 Etter å ha gått på et sviende nederlag i slaget ved Gettysburg, sender Robert E Lee et brev til sørstatenes leder, Jefferson Davis. I brevet uttrykker Lee at han ønsker å gå av som general for sørstatene. Ønsket blir blankt avslått av Jefferson Davis. https://en.wikipedia.org/wiki/Jefferson_Davis 1 Lenke til kommentar
Morromann Skrevet 26. november 2020 Forfatter Del Skrevet 26. november 2020 September 1863: Selv om krigslykken er på nordstatenes side etter seirene ved Gettysburg og Vicksburg er seieren fortsatt langt unna rekkevidde. I slaget ved Chickmauga som finner sted mellom den 18. og 20.september slår sørstatsstyrkene tilbake en unionsinnvasjon av Georgia. I unionshæren deltar forøvrig den norskfødte obersten og abolisjonisten Hans Christian Heg fra Lier som også blir drept i slaget. https://archive.org/details/truthaboutchick01gracgoog/mode/2up https://www.battlefields.org/learn/civil-war/battles/chickamauga https://archive.vn/20130918183719/http://www.civilwarchest.com/node/233652 https://archive.vn/20130918183742/http://www.civilwarchest.com/node/234795 1 Lenke til kommentar
Morromann Skrevet 27. november 2020 Forfatter Del Skrevet 27. november 2020 Okotober 1863: Så langt i borgerkrigen har sørstatene hatt flaks med seg på fronten i Virginia men under slaget ved Bristoe Station den 14.oktober mislykkes general Robert E. Lee å drive nordstatsstyrkene ut av den nordligste av konføderasjonesn delstater. https://archive.org/details/historyofseconda01walk/mode/2up https://web.archive.org/web/20111012104900/http://www.pwcgov.org/default.aspx?topic=010014001370005130 https://www.battlefields.org/learn/articles/roar-portals-hell 1 Lenke til kommentar
Scarvo Skrevet 28. november 2020 Del Skrevet 28. november 2020 November 1863 18 november 1863 signerer Christian IX av Danmark november-konstitusjonen. Den erklærer området Schleswig til å være en del av Danmark. Tyskerne er svært misfornøyd med dette, og går til krig mot Danmark kort tid senere. https://en.wikipedia.org/wiki/Christian_IX_of_Denmark https://en.wikipedia.org/wiki/History_of_Schleswig-Holstein#The_November_Constitution https://en.wikipedia.org/wiki/Duchy_of_Schleswig https://en.wikipedia.org/wiki/Second_Schleswig_War 1 Lenke til kommentar
Morromann Skrevet 28. november 2020 Forfatter Del Skrevet 28. november 2020 (endret) Desember 1863: På tampen av et veldig krigersk år, både i Amerika og andre steder skriver den amerikanske poeten Henry Wadswoth Longfellow diktet Christmas Bells på første juledag som reflekterer over julefeiring i krigstid. Longfellows egen sønn ble også hardt såret i strid etter å ha tjenestegort i unionshøren. 9 år senere blir diktet tonsatt med tittelen I Heard the Bells on Christmas Day. Passer godt å skrive dette nå som vi går inn i adventstiden og også i 2020 legger et mildt sagt vanskelig år bak oss. https://en.wikipedia.org/wiki/I_Heard_the_Bells_on_Christmas_Day Endret 28. november 2020 av Morromann 1 Lenke til kommentar
Scarvo Skrevet 28. november 2020 Del Skrevet 28. november 2020 Januar 1864 Danskene fortsetter å tviholde på nykaprede Schleswig. 16 januar 1864 avviser Danmark et kombinert preussisk/østerriksk ultimatum om å levere tilbake området til dets rettsmessige innehaver. https://en.wikipedia.org/wiki/1864 1 Lenke til kommentar
Morromann Skrevet 29. november 2020 Forfatter Del Skrevet 29. november 2020 (endret) Februar 1864: Som en konsekvens av at Danmark avviste ultimatumet krysser 57 000 østerriske og prøyssiske tropper den danske grensen ved elven Eider i Schleswig-Holstein den 1.februar. Dermed er den andre slesvigske krigen mellom Danmark og en allianse av tyske stater ledet av Preussen et faktum, 13 år etter den forrige slesvigske krigen som danskene gikk seirende ut i fra. Men denne gangen er det et sterkere Preussen med den mektige "jernkansleren" Otto von Bismarck i spissen som har foreberedt seg godt på angrepet på Danmark. Og denne krigen som vil vare i 8 måneder kommer til å styrke Preussen og Bismarck ytterligere. https://da.wikipedia.org/wiki/2._Slesvigske_Krig Danske soldater på retrett etter det tyske angrepet. Vinteren 1864 var kald og hard i sør-Jylland og Schleswig-Holstein. Endret 29. november 2020 av Morromann 1 Lenke til kommentar
Morromann Skrevet 1. desember 2020 Forfatter Del Skrevet 1. desember 2020 (endret) Mars 1864: Krig i Norden og krig i Amerika. Den 10.mars iverksetter Unionen et felttog langs elven Red River i Louisiana når de inntar byen Alexandria. https://archive.org/details/battlesandleade00buelgoog/mode/2up https://books.google.no/books?id=GsESAAAAYAAJ&pg=PA246&redir_esc=y&hl=no#v=onepage&q&f=false https://books.google.no/books?id=dcMLAAAAIAAJ&pg=PA78,M1&redir_esc=y&hl=no#v=onepage&q&f=false Nordstatssoldater i Alexandria, Louisiana Endret 1. desember 2020 av Morromann 1 Lenke til kommentar
Scarvo Skrevet 1. desember 2020 Del Skrevet 1. desember 2020 April 1864 12 april 1864, nøyaktig tre år etter at borgerkrigen i USA begynte ved Fort Sumter, er det denne gangen massakren ved Fort Pillow som får sin plass i historien. På denne dagen blir over 350 unionssoldater, for det meste mørke i huden, massakrert av soldater fra sørstatene. Dette til tross for at de overgir seg frivillig. Hendelsen beskrives i historiebøkene som en av krigens mest tragiske. https://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Fort_Pillow 1 Lenke til kommentar
Morromann Skrevet 2. desember 2020 Forfatter Del Skrevet 2. desember 2020 Mai 1864: Fra den amerikanske borgerkrigen og tilbake til den andre slesvigske krigen. I sjøslaget ved Helgoland den 9.mai vinner den danske flåten en taktisk seier over prøysserne og østerrikerne. Dette er det siste større sjøslaget i historien hvor skip bygget av tre deltar og også det siste som Danmark deltar i. https://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Heligoland_(1864) Marineoffiserene på det danske fartøyet Jylland. 1 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå