Morromann Skrevet 17. desember 2019 Forfatter Del Skrevet 17. desember 2019 Billie_bad_boy: det du skriver er helt riktig, men du har skrevet feil måned i overskriften. Du skrev mai, men det er jo juni det er snakk om Juli 1814: Svenskene aksepterer slett ikke den norske uavhengighetserklæringen. Norge har jo blitt lovet bort til dem som krigsbytte i Kieltraktaten, og det vil de sørge for å ta i sin besittelse om så med makt. Og nå som krigen mot Napoleon er over har Sverige mobilisert til å gjøre nettopp dette. Den 26.juli angriper den svenske marinen de norske kanonbåtene ved Hvaler i Østfold og den svensk-norske krigen som vil avgjøre vår nasjons status for de neste 89 årene er i gang. https://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1369-krigen-i-1814.html 2 Lenke til kommentar
Scarvo Skrevet 17. desember 2019 Del Skrevet 17. desember 2019 August 1814 Det kriges på flere fronter mellom Norge og Sverige i 1814. Et av slagene finner sted på og i området rundt Fredrikstad Festning, som svenskene etterhvert klarer å overta fra nordmennene. https://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Fredrikstad 3 Lenke til kommentar
Billie_bad_boy Skrevet 17. desember 2019 Del Skrevet 17. desember 2019 september 1814 Etter at Svenskene hadde tvunget Nordmennene til å signere Mossekonvensjonen, vendte Karl Johan oppmerksomheten nok en gang mot Danmark. Karl Johan beskyldte Christian Frederik og Frederik VI for å ha oppildnet nordmennene til å føre krig og mente å ha krav på kompensasjon for utgiftene han var blitt påført da han nedkjempet nordmennene. Etter freden i Kiel i 1814 stod en stor russisk hær i Holstein, og Karl Johan øynet nå en sjanse for å innta Danmark. Frederik oppfattet dette som en direkte trussel mot Danmarks videre eksistens, og forlot landet 5. september 1814 for å forhandle om saken i Wien. Frederik VI I Wien ble han vel mottatt av keiser Frans Josef I av Østerrike og ble installert i slottet Hofburg som keiserens gjest. Riktignok følte han seg noe overvåket av den østerrikske tjenerstaben, som rapporterte hva han foretok seg, men han ble svært populær fordi han i motsetning til Wienerkongressens øvrige deltakere ikke isolerte seg fra byens befolkning. "Kongressen danser" ble et stående uttrykk, fordi deltakerne ble invitert til et utall arrangementer, fra jakt til galla, men Frederik lyktes i å overbevise Karl Johan om at verken han eller Christian Frederik kunne lastes for Norges motstand mot å komme under Sverige. Danmark var like fullt bankerott og truet av ruin, for Karl Johan gikk ikke lenger med på noen vesentlig kompensasjon for tapet av Norge. I Wien falt Frederik VI for den 18 år gamle Karoline Seuffert og innlosjerte henne i et palé i byen. Dette kom til å koste Danmark en livslang pensjon på 2 000 gylden, som hvert år ble utbetalt fra statskassen. Karoline overlevde fire danske konger og døde først som 96-åring. https://snl.no/Frederik_6 https://no.wikipedia.org/wiki/Frederik_VI_av_Danmark_og_Norge 2 Lenke til kommentar
Scarvo Skrevet 18. desember 2019 Del Skrevet 18. desember 2019 Oktober 1814 Oktober 1814 vil i London bli husket for en stor og uvanlig ulykke som fant sted på denne dagen. En stor tank med over 610 000 liter øl revnet, og sørget for at resten av tankene i bygget eksploderte. Dette førte videre til at over 1 million liter med øl fløyt ut i gatene og oversvømmet hus og bygninger i nærheten. Totalt omkom 9 mennesker, flere som følge av drukning. https://en.wikipedia.org/wiki/London_Beer_Flood 2 Lenke til kommentar
Morromann Skrevet 18. desember 2019 Forfatter Del Skrevet 18. desember 2019 November 1814: Den 1.november trer Wienerkongressen sammen i Wien. Representanter for seierherrene i krigen mot Napoloen møtes til en kongress for å bli enige om en fredsplan for Europa etter nesten 20 år med krig og fastsette grensene i tomrommet etter Napoleons nederlag. Følgene av krigen har blant annet vært oppløsningen av det tysk-romerske riket og opprettelsen av nye tyske stater. Stroe endringer av Europakartet skjer i kjølvannet av kongressen, blant annet blir Frankrikes grenser fra 1792 gjennopprettet. Men Frankrike må avstå alle teritorelle erobringer gjort de siste 20 årene. Og vi må selvfølgelig nevne Norge og hva kongressen får å si for vårt fedreland. Kongressen slår fast at Kieltraktaten er rettskraftig og at Sverige skal tilkjennes Norge som krigsbytte. Ingen bønn for de som har forsøkt å hevde norsk uavhengighet, så Norge går nå inn i unionen med Sverige som skal vare til 1905 og den svenske kongen blir også konge av Norge. Likevel er ikke grunnlovsfedrenes arbeid på Eidsvoll forgjeves. Det blir i praksis bare kongemakt og utenrikstjeneste som er felles med de to landene. Grunnloven som ble vedtatt på Eidsvoll i mai blir for det meste opprettholdt som den er, bortsett fra det med kongemakten. Norge etablerer en egen nasjonalforsmaling, egen regjering, eget forsvar og eget finansvesen i tillegg til at vi får egen hovedstad. I praksis fungerer Norge som en selvstendig nasjon, ihvertfall innenrikspolitisk. Som sagt forbereder Europa seg på fredsårene nå som de endelig har nedkjempet Napoloen for godt. Men vent litt.....har de det? På Elba sitter keiseren og legger planer for sitt store comeback. 1815 vil komme som et sjokk på mange. Og dette vil skje mens kongressen fortsatt pågår. http://clclibrary-org-works.angelfire.com/treaties.html https://archive.org/details/in.ernet.dli.2015.190437 https://en.wikipedia.org/wiki/Congress_of_Vienna Europa etter Wienerkongressen. Kongressen la retningslinjer for hvordan Europa kom til å bli seende ut på 1800-tallet. 2 Lenke til kommentar
Scarvo Skrevet 18. desember 2019 Del Skrevet 18. desember 2019 Desember 1814 Den aller første gudstjenesten på New Zealand blir avholdt 25 desember 1814. Pastoren som taler er engelskmannen Samuel Marsden, han som innførte kristendommen til landet. https://en.wikipedia.org/wiki/Samuel_Marsden 2 Lenke til kommentar
Morromann Skrevet 18. desember 2019 Forfatter Del Skrevet 18. desember 2019 (endret) Da er vi kommet til 1815 - året for Napoleons kortvarige comeback og katastrofale nederlag. Husk at juni dette året er veldig viktig og at den viktigste hendelsen den måneden er viktig for Europas historie. Januar 1815: Det har blitt skrevet lite her inne om den britisk-amerikanske krigen som har vart siden 1812 så jeg tar innom turen dit før denne krigen(som sikkert har større betydning for amerikanere og candiere enn det Napoleonskrigene i Europa har)tar helt slutt. Slaget om New Orleans, det siste store slaget i 1812-krigen finner sted den 8.januar når general Andrew Jackson slår tilbake en britisk innvasjonsstyrke. http://laexhibitmuseum.org/historic-objects/battle-of-new-orleans/ http://93rdhighlanders.com/myths.html https://64parishes.org/entry/battle-of-new-orleans-2 http://www.napoleon-series.org/military/Warof1812/2011/Issue16/c_PakenhamOrders.html Endret 18. desember 2019 av Morromann 2 Lenke til kommentar
Billie_bad_boy Skrevet 18. desember 2019 Del Skrevet 18. desember 2019 februar 1815 Napoleon Bonaparte flykter fra Elba og setter kursen mot Paris. Fra 4. mai 1814 til 26. februar 1815 var Elba eget fyrstedømme under Napoleon I, som hadde blitt forvist til Elba etter slaget ved Leipzig i 1813. «Keiseren av Elba» var jo fra naboøya Korsika, men dro etter tre hundre dager tilbake til Paris der han på nytt ville forsøke å ta makten tilbake. Etter Wienerkongressen 1814–15 ble øya gitt til Storhertugdømmet Toscana Napoleon's exile to Elba I Frankrike hadde nå rojalistene overtatt og innsatt kong Ludvig XVIII. På Elba ble Napoleon bekymret over sin kones og sin sønns skjebne – de var falt i østerrikernes hender. Den franske regjering nektet å betale noe for Napoleons underhold, og han snappet opp rykter om at han snart skulle forvises til en fjern øy i Atlanterhavet. Dessuten var han vel orientert om franskmennenes økende misnøye med den nyinnsatte rojalistiske regjeringen. Ludvig XVIII var ingen populær konge. Basert på sin antagelse om at folket ønsket ham tilbake, flyktet han fra Elba den 26. februar 1815. Napoleon på Elba. https://no.wikipedia.org/wiki/Elbahttps://no.wikipedia.org/wiki/Napoléon_Bonaparte 2 Lenke til kommentar
Scarvo Skrevet 18. desember 2019 Del Skrevet 18. desember 2019 Mars 1815 Den 20 mars ankommer Napoleon Paris, etter å ha blitt bannlyst fra Elba tidligere i måneden. Med seg har han en hær på 140 000 mann, samt rundt 200 000 frivillige. Dette er starten på de hundre dagene før den en gang så store Napoleon blir deportert til St. Helena. https://en.wikipedia.org/wiki/Hundred_Days 2 Lenke til kommentar
Billie_bad_boy Skrevet 19. desember 2019 Del Skrevet 19. desember 2019 (endret) april 1815 Folketellingen 1815 var den tredje alminnelige folketellingen som ble gjennomført i Norge. De to første ble gjennomført i 1769 og 1801. Ved reskript av 7. mars 1815 ble det bestemt at tidspunktet for tellingen skulle være søndag 30. april 1815. Det ble ikke registrert navn, kun befolkningstall fordelt på kjønn, aldersgrupper og livssituasjon for hver kjøpstad og sogn. Svenskene ønsket å danne seg et bilde over økonomien i landet, ved hjelp av folketellingen Reskripet fra kong Carl Johan er stilet til biskopene og ble publisert i Den Norske Rigstidende : "Kongen var overbevist om nytten av kunnskap om folketetallet i riket fordelt på alder, kjønn og næringsvei, og bestemte derfor at en folketelling skulle gjennomføres over hele landet den 30. april 1815 og de påfølgende dagene: «Vi Carl Johan., Vor Gunst. Overbeviist om den Nytte, som nøiagtig Kundskab om Folketallet i Vort Rige Norge efter Alder, Kjøn og Næringsvei medfører, have vi nådigst besluttet, at en sådan Folketælling skal foretages overalt, såvel i Kjøbstaderne som på Landet i bemeldte Rige, og begynde Søndagen den 30te April førstkommende, og, såvidt samme ikke på den Dag kan fuldendes, fortsættes de efterfølgende Dage.» Barn som ble født i løpet av tellingen ble ikke inkludert, men derimot personer som døde i den perioden tellingen foregikk: «Ved denne Tælling iagttages den Regel, at de Børn, som fødes efter den 30de April, men førend Tællingen endnu er fullendt, ansees som ufødte, og tælles ikke; hvorimod de Personer, som måtte døe i det Tidsrum, fra Tællingens Begyndelse indtil den er fuldendt, tælles som levende, på det at af den hele Optælling kan erfares Folkmængdens virkelige Tilstand på den bestemte Dag." Bortsett fra dette skulle alle som oppholdt seg i riket på telledagen telles, samt personer som kunne være fraværende, men som vanligvis hadde sitt normale oppholdssted i Norge: "Under Tællingen inddrages Alle og Enhver, og hvad Stand de være måtte, såvel Indfødte som Fremmede, der på den bestemte Dag opholde sig her i Riget, samt de Indfødte, der vel kunne være fraværende på Reiser, men om hvilke vides, at de enten her have deres sædvanlige Opholdssted, eller at de igjen agte sig tilbage for her at etablere sig." Alle ble regnet til å tilhøre det hus hvor vedkommende sov: «Under Tællingen regnes Enhver til det Huus, hvori han sover. Når en Person, som sædvanligen sover i et Huus, er fraværende, enten alene i Forretninger i Landet eller og udenlands, med det Forsæt, at komme tilbage, f. Ex. til Søes, da regnes han til den Familie, fra hvilken han er bortreist og til hvilken han agter sig tilbage.» I kjøpstedene ble tellingen administrert av stiftamtmennene og på landet av biskopene. Lokalt ble alle tellingene i byene ledet av magistraten med hjelp av rodemesterne, som gikk fra hus til hus og hentet inn opplysninger. På landsbygda ble tellingene ledet av sogneprestene, og medarbeidere var lensmenn, skoleholdere og prestens medhjelpere. Reskriptet og tellingsskjemaene ble sendt til stiftamtmennene og biskopene som fordelte dem til magistratene i byene og til sogneprestene på landet. Listene ble sendt i retur i utfylt stand. Det ble utarbeidet to skjemaer som er like for by og land. Det ene skjemaet gir oppgaver over totalbefolkningen, antall ektepar og befolkningens fordeling etter kjønn og alder i syv aldersgrupper, med summering for hvert kjønn. I det andre skjemaet er befolkningen inndelt i yrkesgrupper. Det totale folketallet oppgitt til å være 885 431. En note ble litt senere tilføyd: "Folketellingens tall er antakelig for lavt. Etter beregninger på grunnlag av oppgavene over fødte og døde var folkemengden på tellingstidspunktet ca. 906 000.[ Christiania fjorden fra Vækerø, 1815-1820 Vogt, Carl (1781-1834) Digitalt register fra folketellingen 1815: https://www.digitalarkivet.no/census/search/1815 https://no.wikipedia.org/wiki/Folketellingen_1815 Endret 19. desember 2019 av Billie_bad_boy 2 Lenke til kommentar
Morromann Skrevet 20. desember 2019 Forfatter Del Skrevet 20. desember 2019 (endret) Ja, nå er vi en måned unna den meget meget viktige måneden juni 1815 som makrerer nok et viktig tidsskifte. Husk den viktige hendelsen i verdenshistorien den måneden og nei, da mener jeg ikke norske høyesteretts første kjennelse eller at Otto von Böhtlingk blir født. Mai 1815: I kjølvannet av Napoleons comeback har det brutt ut et Napoleonsvennlig opprør i kongeriket Napoli som kong Joachim Murat, Napoleons svoger gir sin tilslutning til og som utløser krig mot Østerrike. Men denne krigen blir kortvarige. Den 3.mai seirer østerrikerne over napolitanerne i slaget ved Tolentino. Murat flykter til Korsika men blir senere tatt til fange og henrettet. Napoleon og hans tilhengere går nå definitivt ungergangen i møte og det ser man det største eksempelet på i den neste måneden som følger. https://web.archive.org/web/20110927121649/http://www.napoleonic-literature.com/Book_29/002-Events.htm https://web.archive.org/web/20060516033208/http://www.tolentino815.it/paginaeng.aspx?id=2943 http://www.napoleonguide.com/battle_tolentino.htm Marskalk Joachim Murat, Napoleons svoger og konge av Napoli 1808-1815. Endret 21. desember 2019 av Morromann 2 Lenke til kommentar
Billie_bad_boy Skrevet 20. desember 2019 Del Skrevet 20. desember 2019 (endret) juni 1815 I slaget ved Waterloo i det som i dag er Belgia led Napoléon det endelige nederlag 18. juni 1815. Napoléon hadde der angrepet britene under hertugen av Wellington, og var nær ved å seire da prøyssiske tropper under marskalk Blücher ankom slagmarken. Dette forandret alt: Napoleon led et ettertrykkelig nederlag, og flyktet med sin livgarde til Paris. Slaget ved Waterloo var imidlertid ikke det siste slaget under Napoleonskrigene. Samme dag begynte slaget ved Wavre, der tre franske korps kjempet mot elementer tilhørende general Blüchers styrker. Kampene fortsatte morgenen etter, den 19. juni 1815, og endte med en fransk seier. Men det var en hul seier. For prøysserne var det hele en strategisk seier fordi de ved å engasjere disse franske styrkene forhindret deres deltakelse ved Waterloo, der de kanskje kunne ha vært tungen på vektskålen og sikret Napoléon seieren. Utenfor havnen i Rochefort overgav han seg formelt den 15. juli 1815 ombord på det britiske krigsskipet HMS Bellerophon HMS Bellerophon forankret i Plymouth Sound, med Napoleon Bonaparte ombord. Bonaparte hadde overgitt seg til kaptein Frederick Lewis Maitland av Bellerophon og blitt fraktet til England. På bildet er folkemengdene som kom ut i små båter for å se den tidligere keiseren da han kom ut på dekk, vanligvis klokka 18.30 hver dag. På bildet er også de to fregattene Eurotas og Liffey. Seiersherrene Feltmarskalk Gebhard Leberecht von Blücher Blücher var av en gammel nordtysk landeier- og adelsfamilie som kan følges tilbake til 1200-tallet. Han startet sin militære karriere som husar i den svenske hæren, bare 16 år gammel. På denne tiden var Sverige i krig med Preussen under syvårskrigen, og under kampene i Svensk Pommern ble den unge Blücher tatt til fange av de prøyssiske styrkene under ledelse av oberst Belling. Belling ble så imponert av den unge soldaten at han fikk ham til å slutte seg til sitt prøyssiske regiment. Blücher som ble senket i Norge, ved Oscarsborg i Oslofjorden, 9 april 1940 var oppkalt etter Gebhard Leberecht von Blücher,og var det tredje tyske krigsskipet med dette navnet. Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington feltmarskalk ikipedia.org/wiki/Napoléon_Bonapartehttps://en.wikipedia.org/wiki/HMS_Bellerophon_(1786)https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Waterloo#Napoleons_tilbakekomst https://no.wikipedia.org/wiki/«Blücher» Endret 20. desember 2019 av Billie_bad_boy 2 Lenke til kommentar
Scarvo Skrevet 20. desember 2019 Del Skrevet 20. desember 2019 Synes ikke så mye om hinting om hva neste person bør skrive. Man bør kunne avgjøre selv hva man syntes er viktigst, selv om noen ting selvsagt er mer åpenbare enn andre. Juli 1815 Etter å ha returnert til Paris, hvor han en måned tidligere gjenerklærte seg som konge, overgir Napoleon seg til Frederick Lewis Maitland, en general i britiske Royal Navy. Napoleon kommer aldri tilbake til makten etter dette. https://en.wikipedia.org/wiki/Frederick_Lewis_Maitland 2 Lenke til kommentar
Morromann Skrevet 21. desember 2019 Forfatter Del Skrevet 21. desember 2019 (endret) Du har rett i det og jeg tar selvkritikk. Blir bare litt revet med når det er en veldig viktig begivenhet. Man skal jo være rund og for de fleste måneder er det jo selvfølgelig forskjellige ting man mener er viktigst. Men enkelte måneder bør man ta det som er epokegjørende, som for eksempel september 1939 og september 2001. Men for de fleste måneder utenom nettopp slike veldig spesielle er det flere ting å velge mellom selvfølgelig. Men jeg tar til meg kritikken. August 1815: Etter å ha vært fange ombord på HMS Bellerophon siden juli blir Napoleon den 7.august overført til HMS Northumberland som skal frakte ham til veis ende: til den avsideliggende og ubebodde øya St. Helena i Søratlanteren. Og grunnen til at han deporteres dit til sin siste endestasjon er nok at det er atskillig vanskeligere å flykte derfra enn fra Elba i Middelhavet. Skipet legger ut fra Devon i England med den falne franske keiseren som fange på hans siste reise ut av Europa og ut av historien. https://en.wikipedia.org/wiki/HMS_Bellerophon_(1786) Endret 21. desember 2019 av Morromann 2 Lenke til kommentar
Billie_bad_boy Skrevet 22. desember 2019 Del Skrevet 22. desember 2019 September 1815 Det har roet seg i Europa, og den 26. september - møtes representanter fra Østerrike, Preussen og Russland og de signerer "den hellige allianse", Holy Alliance, for å opprettholde den europeiske status quo. Den hellige alliansen koblet sammen de monarkistiske stormaktene i Russland, Østerrike og Preussen. Det ble opprettet etter det endelige nederlaget til Napoleon etter anken av tsaren Alexander I fra Russland og signert i Paris 26. september 1815. Alliansen hadde som mål å begrense liberalisme og sekularisme i Europa i kjølvannet av de ødeleggende franske revolusjonskrigene, Tilsynelatende ble alliansen dannet for å innpode den guddommelige rettigheten til konger og kristne verdier i det europeiske politiske livet, som forfulgt av tsaren under påvirkning av hans åndelige rådgiver baronesinne Barbara von Krüdener. Tzar Alexander I sin åndelige rådgiver Baronesinne Barbara von Krüdener. født Beate Barbara Juliane Freiin von Vietinghoff genannt Scheel (1764-1824) https://en.wikipedia.org/wiki/Barbara_von_Krüdener Rundt tre måneder etter slutt-akten av Wien-kongressen lovet monarkene til ortodokse (Russland), katolske (Østerrike) og protestantiske (Preussen) tilståelse for å handle på grunnlag av "rettferdighet, kjærlighet og fred", både i intern og utenlandsk saker, for "å konsolidere menneskelige institusjoner og avhjelpe deres ufullkommenheter". Alliansen ble raskt avvist av Storbritannia (selv om George IV erklærte samtykke i sin egenskap som konge av Hannover), de pavelige stater og det islamske osmanske riket. Lord Castlereagh, den britiske utenrikssekretæren, kalte det "et stykke sublim mystikk og tull Europa 1815 https://en.wikipedia.org/wiki/Holy_Alliance 2 Lenke til kommentar
Scarvo Skrevet 23. desember 2019 Del Skrevet 23. desember 2019 Oktober 1815 Den 15 oktober 1815 ankommer Napoleon St. Helena, hvor hans liv i eksil begynner. http://www.eyewitnesstohistory.com/napoleon.htm 2 Lenke til kommentar
Morromann Skrevet 23. desember 2019 Forfatter Del Skrevet 23. desember 2019 (endret) November 1815: Napoleon er sendt til eksil for alltid og freden senker seg over Europa etter 23 år med krig. Den 20.november undertegnes Paris-traktaten av 1815 som en gang for alle avslutter Napoleonskrigene som har vart i 12 år(og som forsåvidt var en fortesettelse av revolusjonskrigene som da hadde vart i 11 år). For å straffe franskmennene for at store deler av befolkningen hadde støttet opp om Napoleons tilbakekomst i mars er fredsbetingelsene langt strengere enn det som ble vedtatt året før. Frankrikes grenser tilbakeføres til 1790-nivået. Frankrike må også betale en krigsskadeerstatning på 700 millioner franc. I tillegg blir store deler av landet plassert under alliert okkupasjon. Men med avslutningen av Napoleonskrigene går uansett Europa nå inn i en veldig lang fredsperiode etter århundrer med stadig tilbakevendende storkriger. Stormaktene går nå ikke inn i noen større konflikt med hverandre før Krimkrigen 38 år senere, skjønt noen virkelig omfattende storkrig på det nivået Napoleonskrigene var vil ikke Europa oppleve igjen før første verdenskrig, 99 år senere. Viktig er det også at det nå settes sluttstrek for et fiendskap mellom England/Storbritannia og Frankrike som har vart i nærmere 1000 år, med gjentatte kriger og konflikter de imellom. I fremtidige stormaktskonflikter kommer Storbritannia og Frankrike til å stå sammen som allierte(skjønt ikke alltid de vennligste allierte). Preussen har blitt betydelig styrket av krigen og får stadig større innflytelse over de tyskspråkelige statene, noe som bereder grunnen for Tysklands fremtidige samling. Frankrike selv opplever nå en reaksjonær delvis tilbakevending til eneveldet, men befolkningen er veldig splittet og mange har ikke glemt revolusjonsidealene så siste ord er ikke sagt selv om 1815 på sett og vis setter sluttstrek på revolusjonstiden som begynte i 1789. Om 15 år kommer befolkningen igjen til å reise seg mot urettferdigheten i samfunnet. Mange vil si at det er med 1815 at 1800-tallet egentlig begynner; siden de første 15 årene var et "ettersleng" av 1700-tallet. Et eventyrlig århundre med industriell revolusjon, oppdagelser, nye ideer og nye oppfinnelser har begynt. https://en.wikipedia.org/wiki/Treaty_of_Paris_(1815) .Kart som viser del allierte okkupsjonssonene i Frankrike etter Napoleonskrigens slutt. Endret 24. desember 2019 av Morromann 2 Lenke til kommentar
Billie_bad_boy Skrevet 24. desember 2019 Del Skrevet 24. desember 2019 desember 1815 Michel Ney (født 10. januar 1769 i Saarlouis som da var i Frankrike, ble henrettet 7. desember 1815 i Paris), het Le Rougeaud og le Brave des Braves, var en fransk offiser og feltmarskalk. Han kjempet under revolusjonskrigene og napoleonskrigene. Han begynte sin militære løpebane i 1787, og markerte seg som en impulsiv og modig soldat som skulle bli et eksempel på hva det innebærer å «lede fra fronten». Feltmarskalk Ney i slaget ved Waterloo. Ney ble en av Napoléons første og viktigste feltmarskalker. Han ble gjort til hertug av Elchingen den 6. juni 1808 og til fyrste av La Moskowa den 25. mars 1813 (franskmennene kalte slaget ved Borodino for slaget ved Moskova, en elv ved slagmarken vest for Moskva). Da Paris falt i 1814 og bourbonene kom til makt igjen, ble Ney forfremmet og lovprist. Men da han ble sendt for å arrestere Napoléon som hadde rømt fra sitt eksil på Elba og var på vei mot Paris, lot han seg på nytt overtale til å skifte side. Etter at Napoléon var blitt beseiret nok en gang, denne gang i slaget ved Waterloo i 1815, ble Ney stilt for en eksekusjonspelotong og skutt i Paris. Han nektet øyebind og ble innrømmet retten til selv å gi skyteordren. https://no.wikipedia.org/wiki/Michel_Ney 2 Lenke til kommentar
Morromann Skrevet 24. desember 2019 Forfatter Del Skrevet 24. desember 2019 (endret) Januar 1816: Vi befinner oss i den industrielle revolusjonens tid og nye oppfinnelser blir gjort for å bedre sikkerheten i gruvene, spesielt i industrialismens høyborg Storbritannia. Sir Humphry Davys oppfinnelse Davy-lampen, en lampe som er utviklet for å redusere farene for eksplosjoner i kullgruvene blir testet ut i Heppburngruven i nordøst-England den 9.januar. http://england.prm.ox.ac.uk/englishness-Miners-lamp.html Endret 24. desember 2019 av Morromann 2 Lenke til kommentar
Morromann Skrevet 26. desember 2019 Forfatter Del Skrevet 26. desember 2019 Februar 1816: Gioachini Rossinis velkjente opera Barbereren i Sevilla har urpremiere på Teatro Argentina i Roma den 20.februar. I ikhet med Mozart-operaen Figaros bryllup fra 1786 er den basert på Pierre Beaumarchais sitt skuespill om barberen Figaro fra Sevilla; med andre ord et tidlig eksempel på populærkulturell "remake" av en historie(slik som Hollywood driver med hvert tiende år eller sånt i våre dager). Barberern i Sevilla er italienske Rossinis mest kjente opera. http://almanac-gherardo-casaglia.com/index.php?Giorno=20&Mese=02&Anno=1816&Testo=Siviglia&Parola=Stringa 2 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå