Gå til innhold

Hver måned fra 1750 frem til i dag


Morromann

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Desember 1778:

 

New Yorkeren John Jay blir den 10.desember utnevnt til den sjette presidenten for den kontinentale kongressen. Før USA får sin faste ordning med en valgt president i 1789 er presidenten for den kontinentale kongressen det nærmeste de har et statsoverhode, skjønt dette i hovedsak er mest en representativ posisjon snarere enn en reell maktposisjon.

 

https://books.google.no/books?id=82_KQwDU5eYC&pg=PA88&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false

 

220px-John_Jay_%28Gilbert_Stuart_portrai

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Januar 1779

 

 

Halifax Piece Hall var en markedshall hvor stykker av ullstoff ble solgt. Den ble åpnet 1. januar 1779, og var bare åpen to timer i uken, på lørdag morgen. I den korte perioden var det hektisk aktivitet i de 315 rommene som ble leiet av handelsmenn. Etter mekaniseringen av ullindustrien ble hallen omgjort til et offentlig marked, noe den fortsatt brukes som. Tidligere lå Calderdale industrimuseum i hallen, men det har blitt nedlagt.
 
post-522615-0-55896800-1565821748_thumb.jpg
 
Halifax var beryktet for Halifax gibbet, en tidlig form for giljotin som ble brukt til å halshugge forbrytere. Den ble sist brukt i 1650, og er altså langt eldre enn den mer kjente franske halshuggingsmaskinen. En kopi har blitt satt opp i Gibbet Street, der originalen engang sto. Rettsvesenet i Halifax var kjent for å være spesielt strengt, og den korte bønne som kalles Tiggerlitaniet lyder: «From Hull, Hell and Halifax, Good Lord deliver us!» («Fri oss, Herre, fra Hull, helvete og Halifax»).[4][5]
 
post-522615-0-52627100-1565821737_thumb.jpg
 
Endret av Billie_bad_boy
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Mars 1779:

 

Analikavaktraktaten blir inngått mellom det osmanske riket og Russland den 10.mars hvor begge rikene forplikter seg til ikke å involvere seg i de interne anligende til det muslimske Krim-khanatet på Krim-halvøya og store deler av Svartehavets nordside som i lang tid har vært et stridsspørsmål mellom russerne og osmanerne.

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Treaty_of_Aynal%C4%B1kavak

 

crimea1770.gif

Endret av Morromann
  • Liker 2
Lenke til kommentar

April 1779

 

post-522615-0-06162900-1565891121_thumb.png

 

Traktaten om Aranjuez (1779) ble undertegnet 12. april 1779 av Frankrike og Spania. Under sine betingelser gikk Spania med på å støtte Frankrike i sin krig med Storbritannia, til gjengjeld for fransk hjelp til å gjenvinne de tidligere spanske eiendelene til Menorca, Gibraltar og Floridas. Ved å erklære krig mot Storbritannia 21. juni 1779, ble Spania involvert i den amerikanske revolusjonskrigen

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Treaty_of_Aranjuez_(1779)

 

post-522615-0-02938400-1565891143_thumb.jpg

 

Aranjuez

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Mai 1779:

 

Mens krigen i Nord-Amerika har rast har det også foregått en krig i Tyskland kjent som den bayerske tronfølgekrigen mellom Østerrike på den ene siden og Preussen og Sachsen på den andre siden. Spørsmålet er selvfølgelig om hvem som har rett til den bayerske tronen. Russiske og franske mellommenn sørger den 13.mai for at det blir utført fredsforhandlinger under en kongress i Teschen(i nåtidens Polen). Som et kompromiss blir deler av Bayern underlagt Østerrike mot at de oppgir kravene på resten av området.

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Treaty_of_Teschen

 

30026171%20copy.jpg

Endret av Morromann
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Juni 1779

 

Den store beleiringen av Gibraltar var et mislykket spansk og fransk forsøk på å erobre Gibraltar fra Storbritannia under den amerikanske uavhengighetskrigen. Beleiringen varte fra 24. juni 1779 til 7. februar 1783 og har blitt stående som en av de lengste beleiringer som den britiske hæren har stått imot, foruten å være den lengste uavbrutte beleiring i historien.[1]
 
post-522615-0-00693800-1565900068_thumb.jpg
 
En av de mange kanonene innenfor de store beleiringstunnelene.
 
 
Spania erklært krig mot Storbritannia i juni 1779. Frankrike hadde gjort dette året før. Militære styrker fra både Frankrike og Spania la den britiske garnisonen på Gibraltar under beleiring. De britiske styrkene, ledet av George Eliott, måtte tåle beskytning og blokade i mer enn tre år. 
 
post-522615-0-82603900-1565900054_thumb.jpg
 
Endret av Billie_bad_boy
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Juli 1779:

 

Amerikanske styrker under ledelse av marineoffiseren Dudley Saltonstall iverksetter den 24.juli Penobscotekspedisjonen ved Castine i Maine som skal vise seg å bli en katastrofe for amerikanerne og ende i en britisk seier og bli det til da største marinenderlaget for USA, som ikke blir slått før det japanske angrepet på Pearl Harbour i 1941,163 år senere.

 

https://archive.org/stream/acg3054.0002.010.umich.edu#page/n163/mode/2up

 

https://archive.org/details/historyofpenobsc00will_0/page/n7

 

https://archive.org/stream/acg3054.0002.010.umich.edu#mode/1up

 

https://babel.hathitrust.org/cgi/pt?id=uva.x000932986&view=1up&seq=1

 

dudley-saltonstall-818299c9-ee06-48a3-a5

  • Liker 2
Lenke til kommentar
September 1779

 


Erobringen av Fort Bute signaliserte starten på spansk intervensjon i den amerikanske uavhengighetskrigen på Frankrikes og (nominelt) USAs side. Guvernøren i Louisiana samlet raskt en styrke av spanske soldater, akadisk milits og indianere og stormet og tok en liten britisk pionérutpost ved Manchac den 7. september 1779.

 

Karl III av Spania hadde erklært krig mot Storbritannia den 21. juli, og Gálvez hadde effektivt forberedt deretter. En orkan sveipet ver Gálvez sin base i New Orleans den 15. august, og hans flåte sank, ødela hans forsyninger og ødela dermed alle eksisterende militære planer. Gálvez oppildnet koloniens støtte og innen 27. august hadde han satt av gårde over land mot britenes territorium i West Florida.

 

Spanjolene nådde Fort Bute på slutten av en morderisk elleve dagers marsj som reduserte deres hær med flere hundre menn. Den sjokkerte britiske garnisonen som ikke var klar over at krigen hadde brutt ut, overgav seg uten kamp.


 


Slaget ved Baton Rouge ble utkjempet 21. september 1779 under den amerikanske uavhengighetskrigenBaton Rouge var den andre britiske utposten som falt til Spania under marsjen til Bernardo de Gálvez inn i British West Florida.


Gálvez ankom Baton Rouge 20. september etter å ha rykket frem fra Fort Bute og oppdaget en godt befestet by med en garnison på over 300 regulære soldater. Gálvez beordret en finte mot nord gjennom en skog rundt byen siden hans flanker var utsatte for ildgivning fra kanonene på fortet og han ikke var i stand til å rykke frem med sitt eget artilleri. Britene snudde og sendte skuddsalver mot hans styrke, men spanjolene var skjult i skogen og mistet bare tre menn. Imens bygget ingeniørene og beleiringsekspertene til Gálvez en linje med skyttergraver og etablerte sikre kanonstillinger. Gálvez vendte kanonene sine mot fortet.


Britene holdt ut tre timers intens beskytning og kapitulerte så. Gálvez sine overgivelsesbetingelser inkluderte kapitulasjonen til de 80 regulære infanteristene i nærliggende Fort Panmure, dagens Natchez. Denne avtalen rensket sideområdet til Mississippi for britiske styrker og la den store vannveien trygt under alliert kontroll. Innen få dager etter seieren til Gálvez, slapp amerikanske kapere inn i Pontchartrainsjøen med hans velsignelse og drev de britiske styrkene fra dens farvann.



 




post-522615-0-05340000-1565965717_thumb.png

 

Portrait of Gálvez displayed at the United States Congress, by Mariano Salvador Maella

 fullt navn: Bernardo Vicente de Gálvez y Madrid, 1st Viscount of Galveston, 1st Count of Gálvez

Gálvez fikk mange utmerkelser fra Spania for sine militære seire mot britene, inkludert opprykk til generalløytnant og feltmarskalk, [56] guvernør og kapteingeneral i Louisiana og Florida (nå adskilt fra Cuba), kommandoen for den spanske ekspedisjonshæren i Amerika , og titlene på viscount of Gálveztown og count of Gálvez. [57]

 

 

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Desember 1779

 

Joséphine de Beauharnais` søster Catherine-Désirée var forlovet med den franske offiseren Alexandre de Beauharnais. Søsteren døde i oktober 1777 og det ble bestemt at Joséphine skulle gifte seg med han i stedet.
 
I oktober 1779 flyttet Joséphine med sin far tilbake til Frankrike. Bryllupet med Alexandre de Beauharnais sto den 13. desember 1779 i Noisy-le-Grand. Ekteparet fikk to barn; sønnen Eugène de Beauharnais (1781–1824), og datteren Hortense de Beauharnais (1783–1837).
 
Hennes ektemann ble dømt til døden og henrettet 23. juli 1794 sammen med sin bror Augustin på Place de la Révolution (i dag: Place de la Concorde) i Paris.
 
Etter at Joséphine ble løslatt forsøkte hun å rehabilitere sin avdøde ektemanns rykte. Hun hadde også økonomiske vanskeligheter. I juni 1795 kunne hun takket være en ny lov arve Alexandres gods. 
 
Som enke ble Joséphine de Beauharnais elskerinnen til en rekke ledende menn inntil hun møtte den seks år yngre general Napoléon Bonaparte. De giftet seg den 9. mars 1796.
 
Joséphine ble kronet til keiserinne i Notre-Dame-katedralen den 2. desember 1804.
 
Da det syntes klart at hun ikke kunne gi Napoleon noen barn, gikk hun med på å skille seg fra ham slik at keiseren kunne gifte seg med en annen som kunne gi ham en tronarving.
 
post-522615-0-03171700-1566058568_thumb.jpg
 
 

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Februar 1780

 

Carl Deichman (født 1700 i Odense i Danmark, død 21. april 1780 i Porsgrunn) var en verkseier, kanselliråd, mesén og boksamler.

 
Carl Deichman testamenterte ved testament av 28. februar 1780 sin boksamling til offentlig bruk i Christiania, sammen med en kapital på 2000 riksdaler til bibliotekets forøkelse.
 
Han døde ugift i Porsgrunn i 1780. Ved sin død hadde Deichman opparbeidet en betydelig boksamling på 6 000 bind.
 
 
post-522615-0-91857200-1566062750_thumb.png
 
 
  • Liker 4
Lenke til kommentar

Mai 1780

 

Et mystisk naturfenomen oppstår over New England, 19 mai 1780. Denne dagen ble himmelen uvanlig mørk selv om det var midt på dagen. Himmelen ble mørklagt fra Maine og helt ned til New Jersey. Selv om årsaken til mørket aldri har blitt fastslått, antas det at en kombinasjon av røyk fra skogbranner, tykk tåke samt skydekke sto bak mysteriet.

 

https://www.history.com/news/remembering-new-englands-dark-day

dark_day21.jpg

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Juni 1780

 

Gordonopptøyene var omfattende opptøyer som brøt ut i London i England i 1780. Det begynte som en anti-katolsk protest mot Paptistloven av 1778 (Popery Act), den første loven som en oppmykning av begrensningene mot katolisisme i England. Loven bidro til katolsk emansipasjon, det vil si at mange av restriksjonene på katolsk religionsutøvelse og begrensninger av katolikkers borgerrettigheter ble mildnet eller fjernet. Gordonopptøyene, som har navn etter lederen for kampanjen, George Gordon, utviklet seg fra protest mot loven og til opptøyer og plyndringer.[1][2] Opptøyene var de mest ødeleggende i Londons historie.

 

Opptøyene i London skjedde midt under Den amerikanske uavhengighetskrigen da Storbritannia var i kamp med amerikanske opprørere, Frankrike, Spania og De forente Nederlandene. Det førte til en ubegrunnet frykt for at opptøyene hadde vært et bevisst forsøk fra Frankrike og Spania på å destabilisere Storbritannia før en umiddelbar invasjon, 

 

post-522615-0-71683300-1566130233_thumb.jpg

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Gordonopptøyene

 

 

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...