Hver måned fra 1750 frem til i dag

[Billie_bad_boy]

Juli 1775

 

Benjamin Franklin ble utnevnt av den kontinentale kongressen som den første postmestergeneral 26 juli 1775, og tjenestegjorde i litt over 15 måneder. Franklin hadde tidligere fungert som nestleder postmaster for de britiske koloniene i Nord-Amerika siden 1753.

 

https://en.wikipedia.org/wiki/1775

https://en.wikipedia.org/wiki/United_States_Postmaster_General

https://no.wikipedia.org/wiki/Benjamin_Franklin

 

 

 

Benjamin Franklin

 

(født 6. januar 1705jul./ 17. januar 1706greg.[1] i Boston i Massachusetts Bay, død 17. april 1790 i Philadelphia i Pennsylvania) var en amerikansk journalist, forfatter, filantrop, vitenskapsmann, oppfinner og diplomat, blant mye annet. Han var også en av lederne av den amerikanske revolusjon. Han huskes også for sine eksperimenter med elektrisitet. Som oppfinner er han mest kjent for lynavlederen, bifokale brilleglass og Franklin-ovnen, blant en rekke andre oppfinnelser

[Scarvo]

August 1775

 

Store deler av august 1775 er preget av den amerikanske revolusjonen. Den 21 august går den kontinentale arme til invasjon av Canada og beleirer byen og fortet St. Jean, en avgjørende by like ved inngangen til Canada.

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Siege_of_Fort_St._Jean

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Invasion_of_Quebec_(1775)

 

[Billie_bad_boy]

September 1775

 

Fra september 1775 er det i Sør-Carolina kjent et flagg som var blått og hadde en hvit halvmåne i kantonen.

 

Halvmånen hadde påskriften «liberty». Flagget ble benyttet av delstatens militære tropper under forsvaret av et fort bygd av palmestammer på Sullivan's Island i Charlestons havn. Både fortet og flagget har siden fått navn etter oberst William Moultrie som ledet de sør-karolinske styrkene mot britene 13. september 1775. Herfra stammer altså tradisjonen med halvmåne og palme i blå duk.

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Sør-Carolinas_flagg

 

 

[Scarvo]

Oktober 1775

 

Nyhetene om amerikanernes opprør på andre siden av dammen vekker oppsikt. 26 oktober sier Kong Georg III av Storbritannia til parlamentet at kolonienes motstand må slås ned på med en eneste gang.

 

https://en.wikipedia.org/wiki/George_III_of_the_United_Kingdom

 

[Billie_bad_boy]

November 1775

 

United States Marine Corps sporer sine røtter til de kontinentale marinesoldater fra den amerikanske revolusjonskrigen, dannet av kaptein Samuel Nicholas ved en resolusjon av den andre kontinentale kongressen 10. november 1775, for å heve to bataljoner av marinesoldater. Denne datoen blir sett på og feiret som datoen for Marine Corps sin bursdag.

 

Marine Corps historie begynte da to bataljoner av kontinentale marinesoldater ble dannet 10. november 1775 i Philadelphia som en servicegren av infanteritropper som var i stand til å kjempe både til sjøs og ved kysten. [14]

 

https://en.wikipedia.org/wiki/United_States_Marine_Corps

 

 

Seal of the United States Marine Corps

 

 

 

10. november 1775 Alltid trofast

 

https://todayinhistory.blog/tag/united-states-marine-corps/

 

Sjøforsvaret hadde eksistert i mindre enn en måned, og slagene i Lexington og Concord bare syv måneder i det siste, da de kontinentale marinesoldatene ble dannet av en handling fra den 2. kontinentale kongressen, innkalt 10. november 1775.

 

Historikere er forskjellige på plasseringen av den første rekrutteringsstasjonen. Noen vil fortelle deg at det var vertshuset "Conestoga Waggon" i Philadelphia. Tradisjonen tro er det å ha vært “Tun Tavern”, et navn fra Olde English “Tun”, som betyr en tønne eller et ølfat.

 

 

[Morromann]

Desember 1775:

 

På nyttårsaften slår britene tilbake et amerikansk angrep på Quebec.

 

https://books.google.no/books?id=1x2neu9sFNEC&pg=PP1&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false

 

https://books.google.no/books?id=rnOw3gQkjrEC&pg=PP1&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false

 

http://www.biographi.ca/en/bio/montgomery_richard_4E.html

 

https://www.britishbattles.com/war-of-the-revolution-1775-to-1783/battle-of-quebec-1775/

 

Endret 1. august 2019 av Morromann

[Billie_bad_boy]

Januar 1776

 

 

Paine har krav på tittelen The Father of the American Revolution, [29] [30] som hviler på brosjyrene hans, spesielt Common Sense, som krystalliserte stemningen for uavhengighet i 1776. Den ble utgitt i Philadelphia 10. januar 1776, og signert anonymt "av en engelskmann". Det ble en umiddelbar suksess, og spredte raskt 100 000 eksemplarer på tre måneder til de to millionene innbyggerne i de 13 koloniene. I løpet av den amerikanske revolusjonen ble totalt rundt 500 000 eksemplarer solgt, inkludert uautoriserte utgaver. [5] [31] Paines opprinnelige tittel på brosjyren var Plain Truth, men Paines venn, pro-uavhengighetsadvokat Benjamin Rush, foreslo Common Sense i stedet.

 

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Common_Sense_(pamphlet)

https://en.wikipedia.org/wiki/Thomas_Paine

 

 

Brosjyren kom i omløp i januar 1776, etter at revolusjonen hadde startet. Den ble sendt rundt og ofte lest høyt i tavernaer, og bidro betydelig til å spre ideen om republikanismen, styrke entusiasmen for separasjon fra Storbritannia og oppmuntre til rekruttering til den kontinentale hæren. Paine ga et nytt og overbevisende argument for uavhengighet ved å gå inn for et fullstendig brudd med historien. Common Sense er orientert mot fremtiden på en måte som tvinger leseren til å ta et øyeblikkelig valg. Det tilbyr en løsning for amerikanere som er avsky med og skremt over trusselen om tyranni

 

Paines angrep på monarki i Common Sense er i hovedsak et angrep på George III. Mens koloniale harmen opprinnelig først og fremst var rettet mot kongens ministre og parlamentet, la Paine ansvaret fast ved kongens dør. Common Sense var den mest leste brosjyren fra den amerikanske revolusjonen. Det var en oppklaringsanmodning om enhet mot den korrupte britiske domstolen, for å innse Amerikas fortrolige rolle i å gi et asyl for frihet. Den ble skrevet i en direkte og livlig stil og fordømt de forfallende despotismene til Europa og stilnet arvelig monarki som en absurditet. I en tid da mange fremdeles håpet på forsoning med Storbritannia, demonstrerte Common Sense for mange uunngåeligheten av separasjon.

Endret 31. juli 2019 av Billie_bad_boy

[Scarvo]

Februar 1776

 

Under den amerikanske revolusjonskrigen utkjempes slaget ved Moore's Creek Bridge. De som kjempet mot hverandre var patrioter fra Nord-Carolina og skotter lojale mot Storbritannia. Amerikanerne seiret og skulle senere få økt rekruttering av soldater til sine styrker.

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Moore%27s_Creek_Bridge

 

[Billie_bad_boy]

Mars 1776

 

Vinteren 1775-76 mislyktes et forsøk på å erobre Quebec, og oppbygningen av britiske styrker ved Halifax hindret det som skulle bli Canada i å slutte seg til de 13 amerikanske statene. Amerikanerne klarte å erobre et britisk fort ved Ticonderoga og transporterte kanoner gjennom villmarken av det vestlige Massachusetts til utkanten av Boston. Nærværet av kanoner på Dorchester-høydene, med utsyn over byen, førte til at britene evakuerte Boston 17. mars 1776.

 

Beleiringen av Boston var over da britene satte seil for Halifax den 17. mars. Militsen dro hjem, og i april tok Washington med seg det meste av styrkene i den kontinentale armé for å befeste New York City.

 

Evakueringsdagen (engelsk: Evacuation Day), 17. mars i Suffolk County, Massachusetts, USA, er en offisiell minnedag til minne om de britiske styrkenes evakuering av byen Boston under den amerikanske uavhengighetskrigen. Dagen feires også i Cambridge og Somerville. Skoler og kontorene til de lokale styresmaktene stenges den påfølgende mandagen.

 

Beleiringen av Boston tok slutt etter elleve måneder den 17. mars 1776 da den kontinentale armé under general George Washington plasserte erobrede kanoner fra Fort Ticonderoga på Dorchester Heights sør i Boston. Med klar utsikt over byen og den trange havnen hvor den britiske marinens skip lå, hadde amerikanerne et klart overtak på general William Howes garnison. For å forhindre det som ville blitt en uunngåelig nedslaktning av hans styrker, gikk Howe med på å trekke seg tilbake til Nova Scotia med hjelp av sine skip, uten å sette byen i brann da han dro.

 

Boston var en av de viktigste havnene i den nye verden og, ironisk nok, en av de letteste å forsvare, siden der bare er en eneste kanal inn i havnen som er omgitt av øyer. Det at amerikanerne var i stand til å fordrive flere tusen hardbarkede soldater og 1100 lojalister kun ved hjelp av noen varselskudd og uten tap av liv eller eiendom, var en betydelig bedrift og Washingtons første seier i krigen. Hendelsen var også et betydelig moralsk løft for det nye landet, siden byen hvor opprøret mot britene startet, var den første som ble frigjort. Boston ble aldri angrepet igjen.

 

Etter et feilslått forsøk i 1876, ble minnedagen til slutt proklamert på 125-årsjubileet i 1901. Det var ikke tilfeldig at denne perioden var preget av fremgangen til irsk politisk makt i Boston. 17. mars er også St. Patrick's Day, noe som ga Bostons store irske befolkning en ytterligere grunn til å feire.

 

https://no.wikipedia.org/wiki/USAs_historie_(1776–1789)

https://no.wikipedia.org/wiki/Beleiringen_av_Boston

https://no.wikipedia.org/wiki/Evakueringsdagen_(Massachusetts)

 

 

 

Keystone, SD: George Washington, Thomas Jefferson, Theodore Roosevelt, and Abraham Lincoln

[Morromann]

April 1776:

 

Myndighetene i Nord-Carolina utsteder den 12.april resolusjonen the Halifax Resolves, noe som er det første virkelige tiltaket i de amerikanske koloniene for å ta til orde for selvstendighet fra Storbritannia. Med resolusjonen er Nord-Carolina også den første kolonien til offisielt å autorisere delegater til den kontinaentale kongressen og til å gå helt og holdent inn for uavhengighet fra britene. Den amerikanske uavhengigheten nærmer seg nå med stormskritt dag for dag.

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Halifax_Resolves

 

[Billie_bad_boy]

Mai 1776

 

4. mai 1776 var kolonien på Rhode Island den første av de tretten koloniene som ga avkall på sin troskap til den britiske kronen, [10] og den var den fjerde blant de nylig uavhengige statene som ratifiserte konføderasjonsartiklene 9. februar, 1778. [11] Staten boikottet 1787-konvensjonen som utarbeidet USAs grunnlov [12] og nektet først å ratifisere den; [13] det var den siste av statene som gjorde det 29. mai 1790. [14] [15]

 

Rhode Islands offisielle kallenavn er "The Ocean State", en referanse til de store buktene og innløpene som utgjør omtrent 14 prosent av dets totale areal. 

 

https://en.wikipedia.org/wiki/1776_in_Great_Britain                                                                                              

 

 

 

The state

 

                                                               

 

Flag                                                                                                                                                          Seal

 

 

 

 

[Morromann]

Ja, nå er vi bare et innlegg unna den legendariske juli-måneden i 1776 med den nest viktigste datoen på 1700-tallet.

 

Juni 1776:

 

Den 11.juni utnevner den kontinentale kongressen i Philadelphia en komite med fem prominente medlemmer som får i oppdrag å skissere en uavhengighetserklæring for de 13 amerikanske koloniene. Dermed ligger veien klar for en historisk julidag som vil etablere en ny nasjon og den første selvstendige nasjonen på det amerikanske kontinentet.

 

Komiteens fem medlemmer er: John Adams(Massachuetts), Thomas Jefferson(Virginia), Benjamin Franklin(Pennsylvania), Roger Sherman(Connecticut) og Roger Livingstone(New York). Adams og Jefferson vil senere bli henholdsvis USAs andre og tredje president.

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Committee_of_Five

 

Endret 2. august 2019 av Morromann

[Billie_bad_boy]

Juli 1776

 

USAs uavhengighetserklæring (på engelsk Declaration of Independence) er det dokumentet hvor de tretten koloniene i USA erklærer seg uavhengig fra Storbritannia og angir grunnlaget for dette. Selv om de i begynnelsen ikke hadde noen brukbare begrunnelser, klarte de å overtale enkelte britiske politikere (som John F. Waynes) til å støtte deres frigjøring. Dokumentet ble ratifisert av den kontinentale kongressen 4. juli 1776. Denne datoen blir feiret som USAs uavhengighetsdag. En kopi av dokumentet er på utstilling i nasjonalarkivet i Washington, DC. Den ekte erklæringen er utstilt inne i presidentens kontor, og kun presidenten og andre amerikanske politikere har tilgang til den. Uavhengighet for de nordamerikanske koloniene ble godtatt av Storbritannia 3. september 1783 ved fredsavtalen i Paris.

 

Uavhengighetserklæringen ble i hovedsak utarbeidet av Thomas Jefferson, det var og er et dokument som har hatt stor betydning for andre lands og folks kamp for selvbestemmelse. Tankene bak dokumentet er blant annet sterkt inspirert av den britiske filosofen John Locke. Den norske riksforsamlingen i 1814 var blant annet preget av arven fra USAs uavhengighetserklæring da den norske grunnloven ble utarbeidet.

 

 

 

John Trumbulls monumentalmaleri «Uavhengighetserklæringen» (Declaration of Independence) viser flere av «USA landsfedre» som presenterer utkastet til Den amerikanske uavhengighetserklæringen 1776. Maleriet ble overatt av Kongressen i 1819.

 

 

Faksimiletrykk av USAs uavhengighetserklæring som ble godkjent av den kontinentale kongressen 4. juli 1776.

 

 

Thomas Jefferson.

Endret 2. august 2019 av Billie_bad_boy

[Morromann]

August 1776:

 

Ikke uventet nekter Storbritannia å anerkjenne noen amerikansk uavhengighetserklæring og trapper opp kampen mot de opprørske koloniene, som nå er blitt nasjonen USA. Den 15.august ankommer de første tyske soldatene fra Hessen som skal kjempe på britisk side Staten Island i New York. De kommer til å delta i slaget ved Long Island hvor britene seirer over amerikanerne.

 

https://archive.org/details/germanelement01fausrich/page/n9

 

https://www.americanrevolution.org/hessians/hess6.php

 

Endret 3. august 2019 av Morromann

[Billie_bad_boy]

September 1776

 

Landgangen i Kips Bay var en britisk manøver under felttoget i New York i den amerikanske uavhengighetskrigen. 15. september 1776 gikk William Howe i land med rundt 4000 menn på nedre Manhattan i det som i dag er nedre enden av 34th Street. De møtte motstand i 900 amerikanske militsmenn ledet av oberst William Douglas. Der var noen kamper, men trefningen var preget av panisk amerikansk tilbaketrekning. Amerikanerne oppgav sine kanoner, krutt og viktige forsyninger.

 

Mot slutten av dagen tok Howe kontroll over New York City og rykket tvers over øya. Howe rapporterte bare tolv døde blant sine menn, mens han hevdet å ha forårsaket rundt 60 døde og sårede på amerikansk side og tok rundt 320 fanger.

 

De amerikanske styrkene trakk seg tilbake til Harlem Heights hvor det dagen etter sto et større slag.

 

Amerikanerne under generalene George Washington, Nathanael Greene og Israel Putnam holdt en rekke høyereliggende posisjoner i øvre Manhattan med 2000 menn mot en angripende britisk divisjon på rundt 5000 menn under kommandoen til general Alexander Leslie. Britiske styrker gjorde det som ble en taktisk feil ved å blåse et signal brukt under revejakt for å fornærme den kontinentale armé som var i ferd med å trekke seg kontrollert tilbake. Dette gjorde amerikanerne rasende og bestemte på å stå fast og seire.

 

General George Washington var svært urolig over hans styrkers manglende evne til å hevde seg mot britene og tyskerne i general William Howes hær. Steg for steg ble amerikanerne drevet av øya New York, nå Manhattan. Washington holdt nå det nordlige platået av øya rundt festningsverket til Fort Washington på stranden til Hudson.

Han sendte en styrke under oberstløytnant Thomas Knowlton for å speide på britenes bevegelser i sør for hans posisjon. Han steg ned fra det nordlige platået inn i et lavereliggende område kjent som Hollow Way og opp på det neste platået. Der møtte hans rangere to bataljoner av britisk lett infanteri, og en skuddveksling startet. 42nd Regiment of Foot (The Black Watch), forsterket av 33rd Regiment of Foot og hessernes Musketeer Regiment von Donop, kom opp på platået.

Rangerne var tvunget til å trekke seg raskt tilbake med britene i hælene. Det er sagt at amerikanerne på det nordlige platået ble rasende da de hørte at britene brukte signaler fra revejakt i forfølgelsen. Washington beordret en styrke fremover for å trekke den britiske styrken enda lenger opp på platået, mens en annen styrke gikk rundt britenes høyre flanke og avskar dem fra det sørlige platået og flere forsterkninger.

Britene bet på og beveget seg lenger opp på det nordlige platået ettersom amerikanerne trakk seg tilbake foran dem. Da de beveget seg sørover, traff den amerikanske styrken på flanken på noen britiske styrker og skuddveksling brøt ut. Dette advarte det lette infanteriet om at de var i en sårbar posisjon.

Kampene spredte seg nordover før Washington bestemte seg for å sende 3rd Virginia Regiment under major Leitch og Knowltons Rangers fremover i to flankemanøvrer. Tre brigader fra divisjonen til Nathanael Greene lot som om de skulle angripe britene i front.

En av Howes underordnede gjorde en kritisk tabbe under kampene. Det ble brukt signaler fra revejakt før kampene var over. De amerikanske styrkene hørte hornsignalet, og dette motiverte mennene til å kjempe enda hardere. Selv om amerikanerne angrep før britene ble omringet og Leitch og Knowlton begge ble dødelig såret, var britene under angrep på tre sider og begynte å trekke seg tilbake. Under stadige angrep, trakk britene seg tilbake til en mark i Hollow Way. Kampene fortsatte i en time til ankomsten til flere britiske styrker under Charles Cornwallis fikk Washington til å trekke sine styrker tilbake. Washington vurderte det slik at amerikanerne ikke var klar for et generelt sammenstøt med hele den britiske hær etter Kips Bay.

Britene og hesserne mistet nesten 400 menn, rundt 90 ble drept og 300 såret. Amerikanerne hadde bare rundt 30 drepte og 100 sårede. Blant de døde var oberstløytnant Thomas Knowlton.

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Landgangen_i_Kips_Bay

https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Harlem_Heights

 

 

Endret 3. august 2019 av Billie_bad_boy

[Morromann]

Oktober 1776:

 

Kong George den tredje holder sin første tale til det britiske parlamentet etter den amerikanske uavhengighetserklæringen den 31.oktober, hvor han innrømmer at alt ikke går så bra for Storbritannia og at de befinner seg i krig mot den nye nasjonen USA.

 

https://en.wikipedia.org/wiki/1776

 

Endret 3. august 2019 av Morromann

[Billie_bad_boy]

November 1776 

 

Slaget ved Fort Washington var britenes storming av det amerikanske fortet Fort Washington under den amerikanske uavhengighetskrigen 16. november1776.

Fort Washington var et fort som ligger på det øverste punktet i det som nå er Manhattan i New York City. Fortet så ut over Hudson-elva. Sammen med Fort Leesom ligger tvers over elva i New Jersey hadde de to fortene ansvaret for å beskytte nedre Hudson mot britiske krigsskip under felttoget rundt New York sommeren og høsten 1776. Fortet ble holdt av rundt 2900 milits og soldater fra den kontinentale armé under kommandoen til oberst Robert Magaw. Under kampene på og rundt Manhattan var den amerikanske hæren som ble ledet av general George Washington som fortet var oppkalt etter, tvunget til å trekke seg tilbake nordover og etterlot fortene Washington og Lee isolert. Etter slaget ved White Plains vendte britene under general William Howe seg sørover og bestemte seg for å ta fortene.

Om morgenen den 16. november 1776 angrep rundt 8000 briter og hessere under ledelsen til den tyske general Wilhelm von Knyphausen Fort Washington. Den amerikanske garnisonen gjorde intens motstand, men de ble tvunget til å overgi seg da de britiske og hessiske styrkene klarte å bryte ned murene med kanoner. Fallet til Fort Washington var et stort tap av både menn og forsyninger for de amerikanske styrkene. Av garnisonen omkom 53 menn, 96 ble såret og resten (totalt 2818) ble krigsfanger. Knyphausen rapporterte sine tap til 78 døde og 374 sårede under stormingen av fortet.

Fire dager senere ble det isolerte Fort Lee evakuert og de fleste kanonene, kruttet og andre våpen ble etterlatt og falt i britiske hender. Med kollapsen til begge fortene, var Hudson åpen for britisk skipstrafikk, og handelsskip og krigsskip kunne bevege seg fritt uten alvorlig fare fra amerikanerne i resten av krigen.

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Fort_Washington

 

Wilhelm Reichsfreiherr [1] von Innhausen und Knyphausen [notater 1] (4. november 1716 Lütetsburg, Øst-Frisia - 7. desember 1800 Kassel) var en tysk generaloffiser som tjenestegjorde i Hesse-Kassel. Han kjempet i den amerikanske revolusjon, hvor han befalte hessiske hjelpere på vegne av Storbritannia.

Eksterne baser (Autoritetsdata)

LCCN

Endret 4. august 2019 av Billie_bad_boy

[Morromann]

Desember 1776:

 

Krigen raser i USA, men det skjer også andre ting i den unge nasjonen som ikke er krigsrelatert.

 

Studentforeningen Phi Beta-Kappa-samfunnet blir etablert på universitetet College of William and Mary i Virginia den 5.desember. Foreningen er det eldste akademiske æressamfunnet i USA.

 

https://www.pbk.org/History

 

[Scarvo]

Januar 1777

 

Den 15 januar 1777 erklærer Vermont seg selvstendig fra New York. Fremover blir de et eget land og tar navnet republikken Vermont. Selvstendigheten varer frem til 1791, hvor Vermont blir en del av Amerikas Forente Stater.

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Vermont_Republic

 

[Billie_bad_boy]

Februar 1777

 

Regjeringstid 24. februar 1777–25. mai 1786

 

Peter III av Portugal (portugisisk: Pedro III; født 5. juli 1717, død 25. mai 1786) var konge uxoris jure (i kraft av ektefelle) av Portugal og Algarve ved tiltredelsen av sin hustru og niese, dronning Maria I av Portugal i 1777, og regjerte sammen med henne fram til sin død.[1] Han hadde en rekke titler: infante av Portugal, herre av Infantado, storprior av Crato, hertug av Beja, og senere prinsgemal av Brasil. Han var den fjerde sønn av kong Johan V av Portugal og dronning Maria Anna av Østerrike. Hans hustru var datteren av hans eldre bror, kong Josef I av Portugal.

 

Som kongegemal fikk han tilnavnet o Capacidónio[2] ved den måten han refererte til flere mennesker; o Sacristão, «kirketjener», ved hans religiøse begeistring, og o Edificador, «byggeren», ved hans initiativ til å reise Palácio Nacional de Queluz, Queluzpalasset, i Lisboa, et av de siste store rokokkopalass som ble bygget i Europa.[3] Palasset ble først benyttet som hans sommerhjem, men senere, etter hans død, som et diskret sted å holde dronning Maria unna og innestengt etter at hun i økende grad ble sinnssyk.

 

Peter III var en nøytral figur i politikken og gjorde ingen forsøk på å delta i regjeringens affærer. Han tilbrakte sin tid med jakt eller religiøse øvelser. En senere biografi beskrevet ham som «den glemte kongen».[4]

 

Maria I av Portugal. regjeringstid:

 24. februar 1777

–20. mars 1816

 

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_III_av_Portugal

https://no.wikipedia.org/wiki/Maria_I_av_Portugal

 

Endret 5. august 2019 av Billie_bad_boy