Når livet føles håpløst - tips?

[Shopaholic]

.

Endret 7. mai 2019 av Fairytale.

[Sjimpansen]

Du kan vel stort sett gjøre det meste. Ting som å gå tur, trene, spise på resturant eller gå ut på byen synes jeg er uproblematisk å gjøre alene. Jeg vet at jeg stort sett har muligheten til å ha med noen hvis jeg vil, så det gjør kanskje at jeg ikke føler meg ensom. Livet går opp og ned for alle selv om det går lenger ned for noen innimellom. Venner kommer og går. Du får deg venner etter hvert selv om du kanskje er rar.

[Gjest Slettet+921324]

Åh, det er deilig å være alene i skogen. Bare en rolig spasertur på stier i bymarka rett utenfor Trondheim, det er flotters. Studier har en unik egenskap av å få folk til å føle seg som ubrukelig søppel... Har hatt flotte turer selv om jeg har vært så nær byen at jeg hører motorsus, sirener og til og med party-folk som roper   Det hjelper liksom bare å komme seg ut og se noen trær, en bekk, et par fugler kanskje... Trenger ikke dra på Lars Monsen-tur for å innse at det sirkuset som foregår på instituttene ikke er så sjuuukt superviktig hele tida. Uansett lettere å koble ut av studiestress ute i skogen fremfor i en trang leilighet.

tl;dr: Gå på tur!

[Skogslik]

Åh, det er deilig å være alene i skogen

 

 

Ja!

Jeg finner så enormt med ro i naturen, alt det tunge forsvinner helt.

[Shopaholic]

Åh, det er deilig å være alene i skogen. Bare en rolig spasertur på stier i bymarka rett utenfor Trondheim, det er flotters. Studier har en unik egenskap av å få folk til å føle seg som ubrukelig søppel... Har hatt flotte turer selv om jeg har vært så nær byen at jeg hører motorsus, sirener og til og med party-folk som roper   Det hjelper liksom bare å komme seg ut og se noen trær, en bekk, et par fugler kanskje... Trenger ikke dra på Lars Monsen-tur for å innse at det sirkuset som foregår på instituttene ikke er så sjuuukt superviktig hele tida. Uansett lettere å koble ut av studiestress ute i skogen fremfor i en trang leilighet.

 

tl;dr: Gå på tur!

 

Der fikk du sagt det ja, spot on    

Endret 15. mars 2019 av Shopaholic

[Skogslik]

Trives helt enormt i mitt eget selskap selv, og kan gjøre alt alene egentlig.

 

Lage snømann har jeg også gjort 

 

Men for al del, savner jo til tider tid med andre, men slik er det nå ikke, kontaktlisten er liten...

 

 

Kanskje det er verre og gå tur alene der det er mye folk?

Aner ikke noe om det da jeg aldri treffer folk når jeg går tur.

 

Ta deg en tur, prøv og ikke tenk på at du er ''alene'' eller at folk synes noe og tenker på det.

Det gjør dem nok ikke uansett.

Eventuelt gå der det ikke er folk! Tilfeldig gåtur i skog/mark er fantastisk.

Endret 15. mars 2019 av Skogslik

[Gaea]

Åh, det er deilig å være alene i skogen. Bare en rolig spasertur på stier i bymarka rett utenfor Trondheim, det er flotters. Studier har en unik egenskap av å få folk til å føle seg som ubrukelig søppel... Har hatt flotte turer selv om jeg har vært så nær byen at jeg hører motorsus, sirener og til og med party-folk som roper   Det hjelper liksom bare å komme seg ut og se noen trær, en bekk, et par fugler kanskje... Trenger ikke dra på Lars Monsen-tur for å innse at det sirkuset som foregår på instituttene ikke er så sjuuukt superviktig hele tida. Uansett lettere å koble ut av studiestress ute i skogen fremfor i en trang leilighet.

 

tl;dr: Gå på tur!

Signerer. 

Det er så deilig å gå tur. Nå føler jeg meg best i eget selskap eller med få og nære, men jeg føler meg aldri alene på tur. Det er jo så mye levende rundt meg, alt ifra planter, insekter og dyr. Rent fysiologisk skjer det mye positivt med å være ute i daglys også, og være i bevegelse. 

 

Og angående dyr.. tilby deg på å passe dyr/gå tur med dem. Bikkja i kollektivet gir meg veldig mye glede! Føler meg nyttig, føler meg satt pris på og så er det så avslappende å kose på ham. Kommer meg ut i daglyset når jeg lufter han. Eieren til hunden, min romkamerat, blir glad for at jeg lufter bikkja gratis mens han er på jobb (skriver på masteroppgave, så sitter mye hjemme i leiligheten og styrer min egen hverdag). Ved å gå tur med f.eks. bikkja, så blir jeg også lett kjent med andre mennesker, i alle fall her i byen hvor jeg møter på andre hvert 5.sekund som blir blir lufta av hundene sine  

[Taurean]

Vanskelig å skrive noe annet enn det som er skrevet her, og jeg er enig med det.

 

Kan skrive litt personlig erfaring. Etter å ha lært å takle depresjon gjennom 15 år, så har jeg trenet meg til at i slike perioder, hvor alt er meningsløst og håpløst, og man ikke har lyst til å gjøre noe som helst annet enn å bare eksistere, så er det at hvis man bare holder ut, så kommer det flere soldager. Det er et 100% faktum som jeg har bevist for meg selv. Dessuten, så skal man huske på at det alltid er en grunn til depresjon. Det betyr at det går an å gjøre noe med det.

 

Å jobbe seg ut av  depresjon er nettopp ned til trening. Dét er positivt, for det betyr at det alltid finnes en utvei.

 

Å skrive ned livshistorien sin, å identifisere og få klarhet i hvilke sosiale funksjoner som har ført til depresjonen, er en måte å gi hodet litt fred på. Da blir det ikke bare vage tanker som kommer på besøk av og til, men en strukturert og håndfast måte å jobbe med seg selv på. Man tar aktivt grep om eget liv.

 

Å utvikle tanker, følge med på tråder, lære nye ting på forum er med på å motvirke depresjon. Være en del av en gruppe. Dele tanker, ta små sjanser, tåle å bli dømt (litt, og så lenge det ikke er urettferdig), lære seg å ta igjen på riktig måte. Ikke være for redd for autoriteter.

 

Personlig har jeg funnet ut at mine foreldre også har hatt det svært vanskelig, verre enn meg selv. Så jeg tilgir dem for en god del av feilene de har gjort. Dette er ting som går i arv, og hvis man ikke jobber aktivt med det, så står man i fare for å føre det over til sine barn igjen. En psykolog sa til meg det jeg har tenkt hele livet, at alle gjør så godt de kan til enhver tid. Så det hjelper lite å dømme.

 

Personlig tro-messig, så er de astrologiske energiene i familien også ganske disharmoniske, i hvert fall i forhold til min egen. Dette har ført til store misforståelser og feil signaler til hverandre. Men det hjelper å forstå disse astrologiske funksjonene, sine egne styrker og svakheter.

 

Til slutt er nettopp dét å finne hobbyer, finne små gleder, som fungerer som ankerpunkter og støttefunksjoner i livet, viktig å jobbe litt med og bearbeide. God og sunn mat, litt trening, en tur til byen i ny og ne bare for å være litt rundt mennesker, kanskje en tur i svømmehallen, ta en busstur rundt fylket med musikk på øret, holde hjemmet rent og ryddig. Slike ting er med på å forebygge depresjon. Nettopp å mestre livet. Penger og karriere er en del av det, men det behøver ikke å ta overhånd.

 

Å kutte ut alkohol og rusmidler er også en bra ting. Litt nå og da hvis det er en opptur er en ting, men mengder for å døyve kjedsomhet og søken etter mening er usunt for alt.

Endret 16. mars 2019 av Taurean

[Shopaholic]

Vanskelig å skrive noe annet enn det som er skrevet her, og jeg er enig med det.

 

Kan skrive litt personlig erfaring. Etter å ha lært å takle depresjon gjennom 15 år, så har jeg trenet meg til at i slike perioder, hvor alt er meningsløst og håpløst, og man ikke har lyst til å gjøre noe som helst annet enn å bare eksistere, så er det at hvis man bare holder ut, så kommer det flere soldager. Det er et 100% faktum som jeg har bevist for meg selv. Dessuten, så skal man huske på at det alltid er en grunn til depresjon. Det betyr at det går an å gjøre noe med det.

 

Å jobbe seg ut av  depresjon er nettopp ned til trening. Dét er positivt, for det betyr at det alltid finnes en utvei.

 

Å skrive ned livshistorien sin, å identifisere og få klarhet i hvilke sosiale funksjoner som har ført til depresjonen, er en måte å gi hodet litt fred på. Da blir det ikke bare vage tanker som kommer på besøk av og til, men en strukturert og håndfast måte å jobbe med seg selv på. Man tar aktivt grep om eget liv.

 

Å utvikle tanker, følge med på tråder, lære nye ting på forum er med på å motvirke depresjon. Være en del av en gruppe. Dele tanker, ta små sjanser, tåle å bli dømt (litt, og så lenge det ikke er urettferdig), lære seg å ta igjen på riktig måte. Ikke være for redd for autoriteter.

 

Personlig har jeg funnet ut at mine foreldre også har hatt det svært vanskelig, verre enn meg selv. Så jeg tilgir dem for en god del av feilene de har gjort. Dette er ting som går i arv, og hvis man ikke jobber aktivt med det, så står man i fare for å føre det over til sine barn igjen. En psykolog sa til meg det jeg har tenkt hele livet, at alle gjør så godt de kan til enhver tid. Så det hjelper lite å dømme.

 

Personlig tro-messig, så er de astrologiske energiene i familien også ganske disharmoniske, i hvert fall i forhold til min egen. Dette har ført til store misforståelser og feil signaler til hverandre. Men det hjelper å forstå disse astrologiske funksjonene, sine egne styrker og svakheter.

 

Til slutt er nettopp dét å finne hobbyer, finne små gleder, som fungerer som ankerpunkter og støttefunksjoner i livet, viktig å jobbe litt med og bearbeide. God og sunn mat, litt trening, en tur til byen i ny og ne bare for å være litt rundt mennesker, kanskje en tur i svømmehallen, ta en busstur rundt fylket med musikk på øret, holde hjemmet rent og ryddig. Slike ting er med på å forebygge depresjon. Nettopp å mestre livet. Penger og karriere er en del av det, men det behøver ikke å ta overhånd.

 

Å kutte ut alkohol og rusmidler er også en bra ting. Litt nå og da hvis det er en opptur er en ting, men mengder for å døyve kjedsomhet og søken etter mening er usunt for alt.

 

Wow, synes det er utrolig tøft av deg å dele din historie, så takk for det - og så utrolig bra råd og støtte. Mange takk

[Shopaholic]

 

 

 

 

 

 

 

Tusen takk for bra råd, det betyr masse Skal ta med meg alle råd videre, mangemange takk