Forelsket i tannlegen...

[Corp Por]

Dere snakker bare rundt hverandre.

Det handler nok bare om at ikke alle er i stand til å definere forskjellen mellom det coffee kaller "betatt" og det man kaller "forelskelse".

 

Har sett flere eksempler av mennesker som går direkte og uproporsjonalt fra null til forelskelse (les stalker).

 

Ts virker til å være av denne sorten.

Jeg har aldri opplevd å "elske" noen uten å gå igjennom de foregående fasene. Jeg kan bli "betatt" av noen hele tiden uten at jeg opplever noe overveldende behov for å handle på disse følelsene og det er vel her ts sliter.

 

 

Nå leste jeg akkurat at "betatt" er definert som synonym til "forelskelse"...

Still.... Jeg vil mene jeg allikevel forstår hva coffee refererer til og det er antagelig hva jeg selv siktet til tidligere når vi diskuterte dette her med å kontrollere sine egne følelser. Man må forventes å kunne kontrollere denne innledende fasen i den grad at man ikke blir "forelsket". Noen mangler denne evnen.

Endret 16. mars 2019 av Invader Zim

[AnonymDiskusjon]

Tannlegen din er en profesjonell person som gjør tjenesten du betaler henne for å gjøre. Hun har nok ikke samme følelsene for deg, og derfor bør du bare ligge disse tankene fra deg. Om du oppsøker vedkommende så er det eneste du kommer til å få til motsvar at hun ikke er interessert, og muligens ønsker hun deg ikke som pasient lengre. 

 

Å uttale seg om hva andre føler over et forum er vell strengt talt ikke nødvendig?

 

Du hører en kort forklaring fra en side. Du kan anta at tannlegen ikke føler det samme, men å si " Det eneste du kommer til få ..... " Skal du være forsiktig med å si.

 

Hvem her vet om kanskje tannlegen selv er betatt men vil oppføre seg profesjonell?

 

Dette er noe TS selv burde finne ut av uavhengig hva andre her sier. 

 

Anonymous poster hash: 7d0c0...8d4

[AnonymDiskusjon]

Til TS: Det anbefales fra samtlige å ikke ta råd fra brukere som krangler i andre sine forumtråder.. 

som du ser lærer de aldri.

 

Mitt råd: Bytt tannlege hvis det plager hverdagen din  

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 7d0c0...8d4

[BuffyAnneSummers]

Nå leste jeg akkurat at "betatt" er definert som synonym til "forelskelse"...

Still.... Jeg vil mene jeg allikevel forstår hva coffee refererer til og det er antagelig hva jeg selv siktet til tidligere når vi diskuterte dette her med å kontrollere sine egne følelser. Man må forventes å kunne kontrollere denne innledende fasen i den grad at man ikke blir "forelsket". Noen mangler denne evnen.

Nå må du snakke tull? Du ber folk om å kontrollere sine følelser de ikke har kontroll over? Du kan ikke kontrollere hvem du faller for. Er det jævla kjipt og unødvendig hvis du gifter deg med noen og faller for deres søsken? Klart. Er du en dritt for det? Litt. Men kan du noe for det? Nei. Å bli betatt/forelsket er noe som skjer med alle flere ganger i løpet av livet. Det er det å elske noen, å virkelig gå over til å elske dem istedenfor at forelskelsen bare bruser ut, som er virkelig sjeldent. 

 

Jeg vil si at mange helt tydelig mangler evnen til å skille på en forelskelse og det å elske. Folk gifter seg pr dags dato før de er fylt 20 til og med. Du er ikke ferdig utviklet før du er ett sted i midten av 20årene. På tide å slutte å selge denne løgnen om at alle må bare suge seg fast til den første og beste personen som kommer inn i livet for å skape ett liv sammen med dem - alle har så jævla hastverk i å bli elsket at de er ikke sikre på om de faktisk elsker og kan faktisk FUNKE med de de gifter seg med. Love is not enough, uansett hva slags løgner hollywood prøver å selge oss. 

[Corp Por]

Nå må du snakke tull? Du ber folk om å kontrollere sine følelser de ikke har kontroll over? Du kan ikke kontrollere hvem du faller for. Er det jævla kjipt og unødvendig hvis du gifter deg med noen og faller for deres søsken? Klart. Er du en dritt for det? Litt. Men kan du noe for det? Nei. Å bli betatt/forelsket er noe som skjer med alle flere ganger i løpet av livet. Det er det å elske noen, å virkelig gå over til å elske dem istedenfor at forelskelsen bare bruser ut, som er virkelig sjeldent.

 

Jeg vil si at mange helt tydelig mangler evnen til å skille på en forelskelse og det å elske. Folk gifter seg pr dags dato før de er fylt 20 til og med. Du er ikke ferdig utviklet før du er ett sted i midten av 20årene. På tide å slutte å selge denne løgnen om at alle må bare suge seg fast til den første og beste personen som kommer inn i livet for å skape ett liv sammen med dem - alle har så jævla hastverk i å bli elsket at de er ikke sikre på om de faktisk elsker og kan faktisk FUNKE med de de gifter seg med. Love is not enough, uansett hva slags løgner hollywood prøver å selge oss.

Tror nok du misforstår meg her.

At man ikke skal suge seg fast i den første man møter er nettopp hva jeg sier.

 

At man kan kontrollere hvem man faller for?

Absolutt. Altså, i den grad at man er i stand til å distansere seg fra og ikke kaste bensin på den gnisten. Klarer man ikke det har man behov for å lære seg det.

 

Men noen mangler denne evnen å bør trene seg selv på dette området. Her poengterer jeg, motsatt av hva jeg normalt sett gjør, at vi ikke er dyr. -eller rettere sagt like primitive som de andre dyra.

[coffeee]

Er du sikker på at du ikke forveksler det å være forelsket med å elske da? Har lest mye av deg og du virker veldig som typen til å fornekte slike følelser, selv om du helt klart har dem. Ikke ta dette som ett personlig angrep. Det er virkelig fascinerende.

 

Også lurer jeg på, når du skal være så macho som du hele tiden prøver å være, hvor i kontakt med følelsene dine er du egentlig? Sånn helt ærlig talt. Du har jo selv skrevet hvor lite mandig det er å snakke om følelser og sånne dumme ting, som du helt tydelig mener er forbeholdt jenter. Du får ikke utviklet deg selv så mye emosjonelt hvis du skal fornekte deg å føle på ting og være åpen om det.

Skulle vi gått rundt og handlet basert på følelser hadde vi knapt hatt nor som kan kalles en sivilisasjon. Det hjelper ikke om du «føler» du har lyst til å eie en bil om du ikke kan betale for den.

 

Typisk har det vært forbeholdt kvinner å gjøre dumme ting basert på følelser, og det har vært mannen som er den ansvarlige, rasjonelle og pålitelige. I tråd med feminisering og annen samfunnsødeleggelse har dette mannsidealet blitt svekket, og noen forsøker å gjøre det mer sosialt akseptert å gjøre irrasjonelle og dumme handlinger fordi de «føles» riktig. I ekstremvarianten kan nesten hva som helst være tillatt, for eksempel å kalle mann selv om man etter alle er en kvinne, ene og alene fordi man «føler noe».

 

Det er et stort tema det kan skrives mye om, hovedpoenget er i hvert fall at jeg mener det å handle basert på følelser ikke er en god egenskap.

 

Når det gjelder begrepene her er det kanskje du som blander litt. På engelsk kalles en slik situasjon TS har vært i for «infatuation». Dette er ikke det samme som å være «in love» med noen. Imidlertid oversettes begge deler til forelskelse på norsk. Derfor kaller jeg det å bli betatt. Det er lite som er mindre sjarmerende enn en forelsket eller betatt mann, derfor mener jeg man bør holde slike ting for seg selv, ja.

Endret 19. mars 2019 av coffeee

[AnonymDiskusjon]

 

Å uttale seg om hva andre føler over et forum er vell strengt talt ikke nødvendig?

 

Du hører en kort forklaring fra en side. Du kan anta at tannlegen ikke føler det samme, men å si " Det eneste du kommer til få ..... " Skal du være forsiktig med å si.

 

Hvem her vet om kanskje tannlegen selv er betatt men vil oppføre seg profesjonell?

 

Dette er noe TS selv burde finne ut av uavhengig hva andre her sier. 

 

Anonymous poster hash: 7d0c0...8d4 [/acrony

TS her. Takk for svar, det høres fornuftig ut det du skriver.

Jeg har en ganske så stor fornemmelse om det det kan være noe der, men det er vanskelig å finne ut helt sikkert uten at jeg treffer henne etter jobb. Jeg aner ikke hvor hun bor, men jeg vet at hun skal flytte langt unna her jeg bor nå om få uker, og det føles veldig kjipt akkurat nå.

Det er uansett rart at man noen ganger i livet møter noen som man føler at man har kjent hele livet, og som har absolutt samme humor og tankesett. Samt at man også skjønner at føler det samme. Har aldri følt det samme for noen på noe som helst måte før, og vil sikkert ikke oppleve det samme igjen på noe som helst tidspunkt i samme setting iallefall. Når man føler at hun ikke vil at jeg skal gå etter at timen er ferdig og prioriterer å prate med meg mens neste pasient må vente, da føler jeg meg ganske verdsatt. Når hun da snakker mye om seg selv, både om venner og familie, så blir man jo etterhvert glad i henne og vil vite mer. Skjønner vel at hun stoler på meg ettersom hun sier så mye. Og hun smiler som sola når jeg er der. Da sliter jeg voldsomt med at hun flytter, og at jeg med stor sannsynlighet ikke får henne noe mer. Og kanskje har tannleger regler om at man ikke kan ha kontakt med pasienter eller tidligere pasienter. Da er jo dette slik at noen man e blitt glad i er borte for alltid. 

 

Anonymous poster hash: daf3b...731

[BuffyAnneSummers]

bla bla bla

Enda mer utdatert, idiotisk tull. Ellers takk. Get with the times dude. Den vitenskapen du tviholder på har blitt motbevist gjentatte ganger. Er direkte trist at du tviholder på gammel folketro. 

Endret 11. april 2019 av BuffyAnneSummers

[AnonymDiskusjon]

til TS

 

Fra hva du sier nå.. Så har du vell lite å "tape"?

 

men fra min personlige moral sin side.. ville jeg endt det med nåværende partner hvis du selv føler at det ikke er noe der. Det er absolutt ikke sunt å være i et forhold bare for å være i et forhold. 

Det er jo som mange skjønner veldig mange i denne situasjonen og det blir derfor "normalt" å forholde seg til.

 

Jeg igjen er kanskje i risikogruppen over å ende opp "alene" men samtidig liker jeg også sikkerheten rundt et forhold. så om 5-10-20 år er umulig for meg å si ettersom mine følelser for alt og meninger forandrer seg med tiden.

 

Men slik jeg har det nå ville jeg ikke ønsket å være i et forhold man ikke ser en fremtid i. Og hvis du ikke gjør det ville jeg rådet deg å ta kontroll over situasjonen og heller "jage" det du selv tror du vil.

 

Livet er veldig kort, vi kommer til å gjøre mange feil. Og det gjør faktisk veldig lite!

 

jeg har flere venner som har innsett at de faktisk var ute etter noe som ikke var en realitet og dermed har endt opp tidligere partnere igjen og levd et mye bedre liv.. Det er jo først da for vedig mange at man forstår hva man vil med livet og hva man har.

 

mennesker er rare..sånn er det bare

 

Lykke til

Anonymous poster hash: 7d0c0...8d4

[Kruttlars]

 

til TS

 

Fra hva du sier nå.. Så har du vell lite å "tape"?

 

men fra min personlige moral sin side.. ville jeg endt det med nåværende partner hvis du selv føler at det ikke er noe der. Det er absolutt ikke sunt å være i et forhold bare for å være i et forhold. 

Det er jo som mange skjønner veldig mange i denne situasjonen og det blir derfor "normalt" å forholde seg til.

 

Jeg igjen er kanskje i risikogruppen over å ende opp "alene" men samtidig liker jeg også sikkerheten rundt et forhold. så om 5-10-20 år er umulig for meg å si ettersom mine følelser for alt og meninger forandrer seg med tiden.

 

Men slik jeg har det nå ville jeg ikke ønsket å være i et forhold man ikke ser en fremtid i. Og hvis du ikke gjør det ville jeg rådet deg å ta kontroll over situasjonen og heller "jage" det du selv tror du vil.

 

Livet er veldig kort, vi kommer til å gjøre mange feil. Og det gjør faktisk veldig lite!

 

jeg har flere venner som har innsett at de faktisk var ute etter noe som ikke var en realitet og dermed har endt opp tidligere partnere igjen og levd et mye bedre liv.. Det er jo først da for vedig mange at man forstår hva man vil med livet og hva man har.

 

mennesker er rare..sånn er det bare

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: 7d0c0...8d4

 

 

Takk for et reflektert og gjennomtenkt svar .Det hele blir en vurdering om hva som er realistisk, men hun flytter faktisk over 60 mil, så det er vel neppe realistisk. Av og til så lønner det seg vel å ha is i magen, selv om en har møtt noen som fremstår som drømmedama. Men alle forandrer seg jo med tiden, og sjansen er nok også tilstede for at man angrer seg. Så man må nok vente litt å se det an, og bearbeide inntrykk og følelser. Det er også derfor det er så bra med et anonymt forum hvor en kan kaste ut spørsmål og få svar. En trenger ikke å dra inn nærmeste vennekrets og familie i rådgivning. Det hadde nok ført til at situasjonen kunne ha blitt ennå værre. Finnes jo nok oppegående mennesker som kan gi deg de rådene du trenger. Atter en gang, takk

[Evil-Duck]

Moderatormelding

Et par innlegg er fjernet da diskusjonen hadde begynt å gå over i persondiskusjon/personangrep. Fokuser på sak, ikke person.

 
Modereringen skal ikke diskuteres i tråden. Eventuelle tilbakemeldinger på moderering skal gjøres ved pm eller i tilbakemeldingskategorien.