Gå til innhold

Hordaland kan få Europas største vindkraftverk på land


Anbefalte innlegg

Det vanlege er at nettselskapet avreknar energileddet etter nettoforbruk. Dvs at du i praksis har negativt energiledd på nettleiga i periodane når produksjonen er større enn ditt eige forbruk.

Dette må du dokumentere for meg. Jeg har nå lest til øyet er stort og vått, og kan ikke se at noen nettleverandører gir meg negativ nettleie. Tvert imot, som jeg skrev over har Eidsiva innført minstebeløp på nettleie, slik at jeg av og til betaler nettleie for mer strøm enn jeg bruker.

Otovo tener nok pengar på at dei fleste kundane brukar mykje meir straum enn dei produserer. Då tener dei på månadsavgifta og alle som betaler 7 øre pr kWh i påslag på spotpris for forbruk. Dessutan slepp dei å betale for opphavsgarantiar for kraft produsert av kundane.

Det høres fortsatt urealistisk ut. Dersom de taper 50 øre per kWt de kjøper tilbake, så skal de selge over 7 kWt for å gå i null med 7 øre profitt per kWt. De opererer med solcelle anlegg som gir 4-8000 kWt/år på et hus, en husstand bruker typisk ikke sju-gangen det. Jeg sier ikke at du tar feil, jeg forsøker bare å komme til bunns i dette. Forøvrig ser regnskapstallene til Otovo blodrøde ut. Dette lukter kortvarig lokketilbud. Endret av Del
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

...

Hva koster det å bygge ut disse 23% Og har det noen miljø/naturkonsekvenser. Jevnlig er anlegg der en bytter ut turbiner/generatorer med noe som gir større kapasitet. Tipper de gjør det når det en sjelden gang er lønnsomt i forhold til ny vindkraft (og annet).

"23%" tror jeg kommer fra en hovedoppgave som så på lønnsomheten i gjennomførte oppgraderingsprosjekter. Tallet er reelt nok men har den åpenbare svakheten at du da allerede har filtrert vekk alle de oppgraderingsprosjektene som ikke ble noe av fordi de ikke var lønnsomme nok..

 

Inntil noen beviser det motsatte går jeg rolig ut fra at gjennomsnittlig økonomisk realistisk oppgraderingspotensial for norske vannkraftverk ligger godt under 23%.

Lenke til kommentar

 

Det vanlege er at nettselskapet avreknar energileddet etter nettoforbruk. Dvs at du i praksis har negativt energiledd på nettleiga i periodane når produksjonen er større enn ditt eige forbruk.

Dette må du dokumentere for meg. Jeg har nå lest til øyet er stort og vått, og kan ikke se at noen nettleverandører gir meg negativ nettleie. Tvert imot, som jeg skrev over har Eidsiva innført minstebeløp på nettleie, slik at jeg av og til betaler nettleie for mer strøm enn jeg bruker.
Det er jo avhengig av tariffen til nettleverandøren din. Eg tok dei tre fyrste søkjetreffa med lett finnbar informasjon. Dei to fyrste har nettoavrekning av energiledd. Den siste har negativt energiledd for det du leverer:

https://norgesnett.no/nettleie-for-plusskunder/

http://klepp-energi.no/onsker-du-a-bli-plusskunde/category1252.html

https://www.morenett.no/nettleige/produkt-og-prisar/plusskunde/

 

Dersom nettleverandøren din (her har du dessverre ikkje fritt val) ikkje gjev deg nokon reduksjon i nettleiga for levert energi, kan du vurdere batteri.

 

Det høres fortsatt urealistisk ut. Dersom de taper 50 øre per kWt de kjøper tilbake, så skal de selge over 7 kWt for å gå i null med 7 øre profitt per kWt. De opererer med solcelle anlegg som gir 4-8000 kWt/år på et hus, en husstand bruker typisk ikke sju-gangen det. Jeg sier ikke at du tar feil, jeg forsøker bare å komme til bunns i dette. Forøvrig ser regnskapstallene til Otovo blodrøde ut. Dette lukter kortvarig lokketilbud.

 

Dei har hatt dette tilbodet i minst eitt år. Det er ein grei pris uavhengig av eigenproduksjon, so det er sikkert mange som har denne avtala utan at dei produserer eigen straum.
Lenke til kommentar

"Denne påståtte globale oppvarmingen". Fin kommentar!

 

 

Hva koster det å bygge ut disse 23% Og har det noen miljø/naturkonsekvenser. Jevnlig er anlegg der en bytter ut turbiner/generatorer med noe som gir større kapasitet. Tipper de gjør det når det en sjelden gang er lønnsomt i forhold til ny vindkraft (og annet).

Solbergfoss 1 investeringene tilbakebetalt i løpe av 3 år, total gevinst 25 GWh i året.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

https://norgesnett.no/nettleie-for-plusskunder/

http://klepp-energi.no/onsker-du-a-bli-plusskunde/category1252.html

https://www.morenett.no/nettleige/produkt-og-prisar/plusskunde/

 

Dersom nettleverandøren din (her har du dessverre ikkje fritt val) ikkje gjev deg nokon reduksjon i nettleiga for levert energi, kan du vurdere batteri.

Takk for lenkene, det betyr at hvis man har flaks med nettleverandør blir regnestykket vesentlig gunstigere. Det betyr vel også at man ikke har forutsigbarhet, leverandør kan endre vilkår når de måtte ønske. For eksempel er noen av lenkene dine utdatert, de snakker om vilkår før elhub innføres, og det er vel innført nå.

Dei har hatt dette tilbodet i minst eitt år. Det er ein grei pris uavhengig av eigenproduksjon, so det er sikkert mange som har denne avtala utan at dei produserer eigen straum.

De har bare eksistert i to år, og henter fortsatt kapital fra investorer for å vokse raskt. Et solcelle anlegg skal gjerne betale seg inn over en periode på tredve år, da betyr forutsigbarhet en del.

 

Uansett, jeg er takknemlig for all informasjon. Jeg har kontaktet leverandør for å få et tilbud på mitt hus.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Legg litt godvilje til, så er det vel ikke så vanskelig. Mens vannverk betaler grunnrente som legger begrensninger på investeringsviljen, så mottar vindmøller all mulig støtte. At oppgraderte vannkraftverk har økt effekten med 23% i snitt synes jeg er helt utrolig, så det er god grunn til å tro at politikere bør ta en grundig gjennomgang av hvor mye vi kan hente der. Kan godt hende vi bør skifte noe av støtten til vindmøller over til vannkraftverk.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Legg litt godvilje til, så er det vel ikke så vanskelig. Mens vannverk betaler grunnrente som legger begrensninger på investeringsviljen, så mottar vindmøller all mulig støtte. At oppgraderte vannkraftverk har økt effekten med 23% i snitt synes jeg er helt utrolig, så det er god grunn til å tro at politikere bør ta en grundig gjennomgang av hvor mye vi kan hente der. Kan godt hende vi bør skifte noe av støtten til vindmøller over til vannkraftverk.

 

Når du snakker om lønnsomheten ved å bygge ut ny vannkraft (oppgraderinger) og henviser til en undersøkelse av 18 gjennomførte prosjekter over mange år (de mest lønnsomme), så sier det lite om lønnsomheten ved nye oppgraderinger. Så kom med skikkelige tall som viser at dette er mye mer lønnsomt enn ny vannkraft! Det kan nok bli vanskelig. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Tror du virkelig at alle atten var de mest lønnsomme? Naivt. Hvilken støtte fikk de? Hvilken støtte får vindmøller?

 

Naiviteten er du som står for. Hvorfor skulle man ikke velge de mest lønnsomme? Det er jo stort sett også de mest lønnsomme vindprosjektene som bygges ut. Men igjen kom med tall som underbygger lønnsomheten av oppgradering av vannkraft. Med dagens strømpriser er de fleste vindprosjekt lønnsomme (markedspris ca 45 øre siste år, utbyggingspris  ca 30 øre per kWh).

Lenke til kommentar

Du antar at beslutningsgrunnlaget er perfekt over atten prosjekter, og at det ble gjort balansert beslutning på tvers av alle mulige vannkraftprosjekt. Angående vindkraft får du ta regnestykket ditt til Statkraft, de ønsker ikke å bygge ut mer på grunn av manglende lønnsomhet. Sorry, dette blir for dumt, du får diskutere videre uten meg.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Her kan man lese om EPR-forskjellene på vannkraft, vindkraft, etc.

 

Midtfjellet Vindpark AS hadde et tap på 240 millioner i fjor og strømprisene er spådd og bli billigere så da blir det mer tap for vindmølleparkene.

 

To tvilsomme referanser som sier mer om deg enn om saken! EPR er en indeks som angir energi som skal til for å utvinne energi og utvunnet energi over årene. Ta for eksempel et vannkraftverk som står og går i 500 år. God EPS-verdi. Eller en vindturbin som med mindre oppgraderinger produserer over 100 år, eller solceller etc. Men det er mye som ikke er medregnet i ER som forsker sier. "Seniorforsker Tor Haakon Bakken i SINTEF Energi understreker at energiindikatorene ikke tar hensyn til andre miljøforhold slik som tap av biologisk mangfold, reduksjon i urørte områder, endringer i forholdene for fisk og andre vannlevende organismer, regulerbarhet, utslipp av klimagasser og økonomi, som også er viktige vurderinger i beslutningssammenheng".

 

 

EPR er en indeks som morsom å ha, men av liten praktisk betydning.

 

 

Din andre referanse er fra 2. august 2016. Siden da har prisen som Midtfjellet får gått opp med ca 20 til 25 øre per kWh (om de oppnår Nord Pool-priser). Så per dags dato svømmer de i penger. Videre så er i hvert fall 167 millioner av de 240 millionene i underskudd ekstraordinære avskrivninger i anleggets verdi.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

EPR er en indeks som morsom å ha, men av liten praktisk betydning.

Ja, du kan bare le. men uansett viser det at vannkraft er mer økonomisk på sikt.

 

Ser vi på EPR over anleggenes levetid så knuser vannkraft vindkraft med en EPR-rate som er 125 ganger høyere.

 

Eller en vindturbin som med mindre oppgraderinger produserer over 100 år

 

Du kan jo lese om hva som skjedde med Kanadas første vindpark.

 

 

But since the manufacturer went out of business 15 years ago, TransAlta has been struggling to find replacement parts.

Endret av Nautica
Lenke til kommentar

 

EPR er en indeks som morsom å ha, men av liten praktisk betydning.

Ja, du kan bare le. men uansett viser det at vannkraft er mer økonomisk på sikt.

 

Ser vi på EPR over anleggenes levetid så knuser vannkraft vindkraft med en EPR-rate som er 125 ganger høyere.

 

Eller en vindturbin som med mindre oppgraderinger produserer over 100 år

 

Du kan jo lese om hva som skjedde med Kanadas første vindpark.

 

 

But since the manufacturer went out of business 15 years ago, TransAlta has been struggling to find replacement parts.

Om du ikke skjønner at EPR er mest av akademisk interesse, så er det ditt problem.

 

Siden du nevner ett vindkraftverk som har problemer, skal jeg da liste opp de hundrer eller flere som går veldig godt?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Tenk om de bygde atomkraftverk på samme areal som dette vi ta opp. her snakker vi Europas batteri og vell så det. 

 

Hva sies at ikke Norge må gjøre som Danmark hvor de plukket de ned fordi det ble for dyrt? skal nordmenn sponse dette også slutt og spons ulønnsomhet og byggatom

 

 

https://www.tu.no/artikler/her-plukker-de-ned-sa-godt-som-nye-vindmoller-og-sender-de-til-land-med-hoyere-strompriser/398593

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Siden du nevner ett vindkraftverk som har problemer, skal jeg da liste opp de hundrer eller flere som går veldig godt?

Dette er jeg faktisk veldig interessert i. Hvis du kan liste opp vindmølleparker, hvilket overskudd de har, og hvor mye de får i støtte, så er det kjempeinteressante tall (i hvertfall synes jeg det). Aller helst skulle jeg gjerne visst hva slags infrastukturkostnad som følger med, og hvem som dekker den (jeg tenker her på nye evt. oppgraderte stømkabler, trafostasjoner osv. i forbindelse med vindutbyggingen), men jeg har aldri sett noen dele dette. Har bare sett gamle regnskapstall fra Statkraft, og de var til å grine av. Ikke ute etter å henge ut prosjekter, jeg håper vindkraft blir lønnsomt så raskt som mulig. Hvis du har noen tall, så er det veldig interessant.
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Eller en vindturbin som med mindre oppgraderinger produserer over 100 år

skal jeg da liste opp de hundrer eller flere som går veldig godt?

 Det jeg ville frem til er at et vindmølle ikke lever lengre en det finnes reservedeler til den, så over 100 år er litt fri fantasi fra deg.

 

Dette er jeg faktisk veldig interessert i. Hvis du kan liste opp vindmølleparker, hvilket overskudd de har, og hvor mye de får i støtte, så er det kjempeinteressante tall (i hvertfall synes jeg det). Aller helst skulle jeg gjerne visst hva slags infrastukturkostnad som følger med, og hvem som dekker den (jeg tenker her på nye evt. oppgraderte stømkabler, trafostasjoner osv. i forbindelse med vindutbyggingen), men jeg har aldri sett noen dele dette. Har bare sett gamle regnskapstall fra Statkraft, og de var til å grine av. Ikke ute etter å henge ut prosjekter, jeg håper vindkraft blir lønnsomt så raskt som mulig. Hvis du har noen tall, så er det veldig interessant.

Det ville også vært interessant, og du kan ta med hvor mye landmasse de okkuperer når du først er i farten.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...