Hordaland kan få Europas største vindkraftverk på land

[Nautica]

Ah, nettopp. For litt sidan var du direkte fundamentalistisk, og kalla vindkraftverket for eit industriområde som "raserer norsk natur".

 

Du må kutte energiforbruket ditt enno meir for å komme ned på gjennomsnittet i verda, og sjølv det er for høgt til å vere berekraftig med dagens energimiks. Eg trur det er ei meir realistisk løysing å endre på måten vi genererer og brukar energien på, enn å kutte energiforbruket til eit nivå der vi klarer oss med berre den fornybare energiproduksjonen som eksisterer i dag.

Så du sammenligner energiforbruket mitt med ei stråhytte i Afrika som koker mat på elefantmøkk

Jeg ligger allerede langt under gjennomsnittlig strømforbruk i Norge.

 

Har null problem med og ta vare på den naturen vi har igjen, og vindmøller har ikke vi brukt for her i Norge siden vi allerede har 100% grønn energi, og siden vi nå har fått smartmålere har vi enda mindre bruk for mer energi siden vi nå kan regulere forbruket mer effektivt.

Endret 15. mars 2019 av Nautica

[Kahuna]

...

Har null problem med og ta vare på den naturen vi har igjen, og vindmøller har ikke vi brukt for her i Norge siden vi allerede har 100% grønn energi, og siden vi nå har fått smartmålere har vi enda mindre bruk for mer energi siden vi nå kan regulere forbruket mer effektivt.

Vi har ikke 100% grønn energi i Norge nei. Derimot kan vi si at 98% av *strømmen* vi produserer er fornybar. Skal vi erstatte energibruken fra fossile kilder med fornybart må vi nesten ha noe å erstatte den med. Vi kan for eksempel erstatte diesel og bensin med strøm fra vindkraft.

 

Smartmålerne kan hjelpe til med å løse et potensielt *effektproblem* og dermed spare penger vi ellers ville brukt på å bygge ut kraftnettet, de gir oss ikke så mye energi.

[Nautica]

Vi har ikke 100% grønn energi i Norge nei. Derimot kan vi si at 98% av *strømmen* vi produserer er fornybar. Skal vi erstatte energibruken fra fossile kilder med fornybart må vi nesten ha noe å erstatte den med. Vi kan for eksempel erstatte diesel og bensin med strøm fra vindkraft.

 

Vi har 3 kullkraftverk på Svalbard, de forsvinner ikke selv om vi bygger hele fastlandet stapp full med vindmøller.

Og det er 2 varmekraftverk Kollsnes kogenereringsverk "spillgass" og Rådal biogasskraftverk "metangass" som er nødvendige og vil fungere sålenge vi produserer olje/gas samt forsøpler, Mongstad er vel nedlagt nå ?

 

Jo mer vindkraft vi bygger ut jo mer skitten strømproduksjon få vi.

 

CO2-utslipp fra produksjon av kraft avhenger av energikilde (kull, gass, vann o.a.). I AIBs beregning av Europeisk restmiks er det lagt til grunn CO2-faktorer per produksjonsteknologi, basert på livsløpsanalyser (LCA). CO2-faktorer basert på livsløpsanalyser inkluderer opp- og nedstrøms effekter i hele verdikjeden for elektrisitetsproduksjon.

I AIBs beregning er det angitt følgende CO2- faktorer:

Kullkraft:            1119 g/kWh

Gasskraft:          525 g/kWh

Vindkraft:           18 g/kWh

Kjernekraft:        13 g/kWh

Vannkraft:          5 g/kWh

Endret 15. mars 2019 av Nautica

[Kahuna]

...

Jo mer vindkraft vi bygger ut jo mer skitten strømproduksjon få vi.

Javel? Er det noe du ikke helt forstår her?

 

Her har du et greit startpunkt:

https://www.nve.no/energibruk-og-effektivisering/energibruk-i-norge/

Legg spesielt merke til tabell nr.2, "Energibruk i fastlands-Norge etter energivare".

 

Selv om strømmen vår er grønn så er andre deler av vår energibruk skitten. Vi ønsker altså å gjøre *energibruken* vår grønnere og selv om strøm fra vindkraft er litt skitnere enn vannkraft så er en elbil drevet av vindkraft svært mye renere enn en bil drevet av olje.

[iFix]

Veldig enkelt. Noreg brukar klårt meir straum om vinteren enn om sommaren. Solcellepanel er motsett. Dei produserer meir straum om sommaren enn om vinteren. Om sommaren slit vi allereie med overproduksjon av straum frå snøsmeltinga.

 

Vindurvbinar er motsett. Vinden er kraftigast frå september til mars. Om sommaren er det lite vind, men det er òg mindre bruk for straum. Ergo er vindkraft perfekt tilpassa norsk forbruksmønster.

 

Vindkraft er òg eit godt alternativ til utbygging av meir vasskraft. Vi treng mindre magasinkapasitet når den naturlege vinterproduksjonen aukar. Vasskraft er mykje verre for dyre- og plantelivet. Inkludert fuglar. Du berre ser det ikkje, for på overflata ser det berre ut som stille fjellvatn med ein høg demning i den eine enden. Problemet er at det er eit daudt vatn, og alt som levde der før er daudt.

 

Av alt dette er det berre pumpekraft som nokon lunde realistisk kan lagre energien til vinteren, og pumpekraft er mykje større naturinngrep enn vindturbinar. Med nok vindkraft klarer vi oss med mindre. Eller vi kan eksportere overskotet og erstatte kol- og gasskraft i utlandet. Det vil òg redusere naturinngrepa knytt til kraftproduksjon vesentleg.

 

Solenergi er veldig fint å ha i vårknipa, men hugs at få norske hus kan dekkje sitt eige forbruk over eit heilt år med solcellepanel på taket. Lagring eller ikkje. Skal vi dekkje kraftforbruket til industrien i tillegg, må vi dekkje store areal med solcellepanel. Effekta til ein slik vindturbin det her er snakk om svarar til 30.000 m² med solcellepanel med perfekt vinkel mot sola ein klårversdag.

Føresetnaden min var at me held fram med å nytta oss av dei kraftverka og vindparkene som allereie eksisterer. I det du skriv så føreset du at me kuttar all anna kraftproduksjon enn solceller. Då snakkar me om forskjellige ting - og me klarar nok aldri å einast med denne måten å argumentera på.

 

At utbygginga av vasskraft legg beslag på store naturområde er det ingen tvil om, men å gå derifrå til å seia at me bør halda fram med å rasera enno fleire uberørte naturområde (om enn i ein anna format, og sikkert i mindre skala pr. kWt) blir for meg uforståeleg. Det er vel heller ikkje slik at eit vasskraftverk direkte drep fuglar, men dei legg beslag på område som elles kunne vore hekke- og leveområde for fuglane?

 

Me må evna å sjå framover på ein sakleg måte, og då meiner eg at dersom alle private bustadar i Noreg hadde fått dekkja den mest eigna takflata si med solceller, ville det produsert tilstrekkeleg med energi til å dekkja ein nokså stor del av vårt energiforbruk. Eg sjekka nett mi adresse her på vestlandet (ikkje verdas solhovudstad…), og ville enkelt kunne dekkja ca. 20-30 % av forbruket mitt med solceller - enno meir dersom eg også hadde solceller på garasjetaket. Dette er altså utan å leggja beslag på ein einaste ekstra kvadratmeter med areal. Det eg ikkje nyttar sjølv, kan seljast vidare. Ei nokså lågthengjande frukt, der altså.

 

Så langt eg har forstått har det ikkje vore eit problem med overproduksjon av vasskraft om sommaren. Overskotskrafta har blitt selt til utlandet, som erstatning for kol- og gasskraft. Det er kanskje eit større problem at kraftselskapa har tappa ned så mykje om sommaren at me sit att med for lite vatn i magasina til å dekkja forbruket vårt vinterstid? Her ville solceller på taket vore til god nytte.

 

Om me tøyer det eit stykke lenger så har verda ikkje mangel på areal som ikkje er brukande, korkje for folk, plantar eller dyr - nemleg ørken. Her har me tilgjenge på store areal som ville vore særs godt eigna til å produsera solenergi. Derfor står eg ved at det finst betre måtar å gira opp kraftproduksjonen på enn ved hjelp av vindkraft.

[Ketill Jacobsen]

Ifix skriver: "Noreg hadde fått dekkja den mest eigna takflata si med solceller, ville det produsert tilstrekkeleg med energi til å dekkja ein nokså stor del av vårt energiforbruk. Eg sjekka nett mi adresse her på vestlandet (ikkje verdas solhovudstad…), og ville enkelt kunne dekkja ca. 20-30 % av forbruket mitt med solceller - enno meir dersom eg også hadde solceller på garasjetaket".

 

 

Vurderer nå selv solceller på taket som gir 8.400 kWh år og vil ha en forrentning på 7,7% (som skal dekke renter og avskrivninger). Om jeg går over til luft-vann varmepumpe kan jeg redusere mitt totalforbruk på ca 12.000 kWh (mindre enebolig) til ca 9.500 kWh. Etter solceller vil jeg altså ha ett nettobehov på 1.000 kWh.

 

 

Kanskje 1,8 millioner husholdninger har egne hus. Dersom hvert hus gir 8.500 kWh per år så vil det tilsvare ca 18% av totalt strømforbruk i Norge og ca 9,3% av produksjonen!

[Sturle S]

Føresetnaden min var at me held fram med å nytta oss av dei kraftverka og vindparkene som allereie eksisterer. I det du skriv så føreset du at me kuttar all anna kraftproduksjon enn solceller. Då snakkar me om forskjellige ting - og me klarar nok aldri å einast med denne måten å argumentera på.

Det gjer eg då ikkje! Eg skriv konsekvent om solenergi (og vindkraft) som supplement, ikkje erstatning.

 

Eg nemner til og med spesielt at solenergi er fint å ha i vårknipa, men det eignar seg dårleg til å fylle på når vi verkeleg treng meir kraft, som er om vinteren.

 

Så langt eg har forstått har det ikkje vore eit problem med overproduksjon av vasskraft om sommaren. Overskotskrafta har blitt selt til utlandet, som erstatning for kol- og gasskraft. Det er kanskje eit større problem at kraftselskapa har tappa ned så mykje om sommaren at me sit att med for lite vatn i magasina til å dekkja forbruket vårt vinterstid? Her ville solceller på taket vore til god nytte.

Kraftprodusentane må tappe ned magasina om sommaren, for å ha kapasitet til å ta imot haustflaumane. Elles renn mange magasin over når haustregnet kjem, og vi får store flaumar nedstraums. Kvart einaste år – sjølv i fjor – får kraftselskapa klager på at dei har tappa for lite ned, med store flaumskadar som konsekvens.

 

Det er alltid problem med overproduksjon i periodar om våren og sommaren, og ofte om hausten i tillegg. Sjølv i fjor var prisen nede i 7 øre/kWh på eit tidspunkt, fordi Danmark hadde mykje vind i tillegg, og det difor ikkje var mogeleg å få eksportert overskotet.

 

Einaste fordelen med solenergi i norske forhold, er at produksjonen er i motfase med regn. Vind er klårt betre, fordi produksjonen er relativt godt synkronisert med forbruket. Apropos: https://www.tu.no/artikler/han-jakter-pa-en-forblast-smakraftbonde-for-a-teste-om-vannkraft-og-vindkraft-passer-sammen/460454

 

Sjølv solgangsbrisen er perfekt synkronisert med tid for matlaging og barne-TV, den andre forbrukstoppen over eit døger. Då går sola ned og noko anna må ta over for solcellepanela. Sol treng eit supplement, og vindkraft eignar seg godt på mange måtar.

[Nautica]

Javel? Er det noe du ikke helt forstår her?

 

Selv om strømmen vår er grønn så er andre deler av vår energibruk skitten. Vi ønsker altså å gjøre *energibruken* vår grønnere og selv om strøm fra vindkraft er litt skitnere enn vannkraft så er en elbil drevet av vindkraft svært mye renere enn en bil drevet av olje.

Vi bygger ikke vindkraft her i Norge for og bytte ut fossilt drivstoff til elektrisk drivstoff for biler, vi bygger vindkraft for å dele strøm med resten av Europa, det er en grunn for bla. Tyske investorer er tungt inne på eiersiden i påkommende vindmølleparker og grunnen er ikke for at el-biler i Norge skal få strøm.

[Kahuna]

Vi bygger ikke vindkraft her i Norge for og bytte ut fossilt drivstoff til elektrisk drivstoff for biler, vi bygger vindkraft for å dele strøm med resten av Europa, det er en grunn for bla. Tyske investorer er tungt inne på eiersiden i påkommende vindmølleparker og grunnen er ikke for at el-biler i Norge skal få strøm.

Vi bygger vindkraft for å få mer fornybar kraft, verken mer eller mindre. Vi kan rolig regne med at den nye kraften brukes akkurat som den kraften vi allerede har, noe som inkluderer både lading av elbil og eksport til utlandet(om det passer seg sånn).

 

Hvis vi skal fullelektrifisere den norske bilparken må vi øke norsk strømproduksjon med 6%. Vindkraft ser for øyeblikket ut til å være en god kandidat for å hente hvert fall deler av de 6%-ene..

[Nautica]

Vi bygger vindkraft for å få mer fornybar kraft, verken mer eller mindre. Vi kan rolig regne med at den nye kraften brukes akkurat som den kraften vi allerede har, noe som inkluderer både lading av elbil og eksport til utlandet(om det passer seg sånn).

 

Hvis vi skal fullelektrifisere den norske bilparken må vi øke norsk strømproduksjon med 6%. Vindkraft ser for øyeblikket ut til å være en god kandidat for å hente hvert fall deler av de 6%-ene..

Har du noen ide om hvor mye landområder denne uregulerbare kraften opptar og vil oppta ? og det bare for noen få prosent strøm.

 

I 2017 var samlet kraftproduksjon i Norge 148,7 TWh, I dag står 1609 vannkraftverk for 94,3 prosent av den norske produksjonskapasiteten som er regulerbar, ved og modernisere disse kan vi i snitt øke produksjonen med 23% og det uten massive inngripen i naturen og vi får ca. 3 ganger renere strøm enn vindmøller ved å gjøre dette.

 

Vi trenger ikke mere strøm pga. miljøhensyn, skal vi redde miljøet fra denne påståtte globale oppvarmingen er ikke det og bytte verdens fossile bilpark med elbiler et bærekraftig inngrep, det som må til er en radikal omlegging av forbruksmønsteret så alle forbruker mindre av planeten, det som foregår nå er at bare noen få kapitalister tjener seg enda rikere og vi bare forbruker mer av planeten.

Endret 16. mars 2019 av Nautica

[Sturle S]

Har du noen ide om hvor mye landområder denne uregulerbare kraften opptar og vil oppta ? og det bare for noen få prosent strøm.

Av alle vanlege måtar å produsere kraft på, er det berre gasskraft som tek opp mindre landområde enn vindkraft.

 

Vi trenger ikke mere strøm pga. miljøhensyn, skal vi redde miljøet fra denne påståtte globale oppvarmingen er ikke det og bytte verdens fossile bilpark med elbiler et bærekraftig inngrep, det som må til er en radikal omlegging av forbruksmønsteret så alle forbruker mindre av planeten, det som foregår nå er at bare noen få kapitalister tjener seg enda rikere og vi bare forbruker mer av planeten.

P.t. aukar kraftforbruket i Noreg. Vi kan sikkert gjere noko med det ved å auke avgiftene på energi kraftig, men fram til det skjer treng vi meir kraftproduksjon. Spesielt kraftproduksjon som ikkje er avhengig av nedbør. Når vi har fått til ei endring i forbruket, eliminert fossil energi og redusert kraftforbruket i tillegg, kan vi byrje med å restaurere store areal som i dag er oppteke av vasskraftmagasin attende til naturen. Endret 16. mars 2019 av Sturle S

[Gjest mrpc]

Absurd hvordan man raserer urørt norsk natur på denne måten og i samme slengen melke norske strømkunder med dyre prosjekter som har som formål og forsyne Europa med strøm.

[Nautica]

Av alle vanlege måtar å produsere kraft på, er det berre gasskraft som tek opp mindre landområde enn vindkraft.

Når vi har fått til ei endring i forbruket, eliminert fossil energi og redusert kraftforbruket i tillegg, kan vi byrje med å restaurere store areal som i dag er oppteke av vasskraftmagasin attende til naturen.

Er det kun omkretsen av vindmøllene som er innberegnet eller er det tatt med områdene rundt som ikke er tilgjengelig for almen ferdsel ?

 

Så du mener at vi skal avvikle vannkraft ? eller missforstår jeg deg.

 

Ingen sammenheng forøvrig men denne artikkelen angående IPCC sine temperaturgrafer fra klimatforsker John Christy ved University of Alabama "PDF" kan være interessant for deg, Men har en sterk misstanke du ikke aksepterer denne artikkelen heller

Endret 16. mars 2019 av Nautica

[Sturle S]

 

Av alle vanlege måtar å produsere kraft på, er det berre gasskraft som tek opp mindre landområde enn vindkraft.

Når vi har fått til ei endring i forbruket, eliminert fossil energi og redusert kraftforbruket i tillegg, kan vi byrje med å restaurere store areal som i dag er oppteke av vasskraftmagasin attende til naturen.

Er det kun omkretsen av vindmøllene som er innberegnet eller er det tatt med områdene rundt som ikke er tilgjengelig for almen ferdsel ?

Berre det arealet som vert utilgjengeleg for natur og almen ferdsel.

 

Meteparten av området vert lettare tilgjengeleg for almen ferdsel enn før. Rullestolbrukarar og andre som elles ikkje kjem seg ut i naturen får glede av området via vegane som vert bygde for å komme til vindturbinane.

 

Så du mener at vi skal avvikle vannkraft ? eller missforstår jeg deg.

Dersom verda får stor overproduksjon av fornybar energi, slik at vi må avvikle noko, er det mest naturleg å avvikle vasskraft. No er norsk kraftproduksjon 96% avhengig av nedbør. Det er lurt å balansere kraftkjeldene litt, og det hadde vore fint å få restaurert nokre av lakseelvene våre.

 

Ingen sammenheng forøvrig men denne artikkelen angående IPCC sine temperaturgrafer fra klimatforsker John Christy ved University of Alabama "PDF" kan være interessant for deg, Men har en sterk misstanke du ikke aksepterer denne artikkelen heller

Dette er eit politisk dokument kjøpt av korrupte USAnske politikarar som er betalt av Koch-brødrene og resten av kol- og oljelobbyen. Det er berre tragisk.

[Del]

Vurderer nå selv solceller på taket som gir 8.400 kWh år og vil ha en forrentning på 7,7% (som skal dekke renter og avskrivninger). Om jeg går over til luft-vann varmepumpe kan jeg redusere mitt totalforbruk på ca 12.000 kWh (mindre enebolig) til ca 9.500 kWh. Etter solceller vil jeg altså ha ett nettobehov på 1.000 kWh.

Jeg gjorde nettopp samme regnestykket selv. Dessverre er du nok for naiv her. Det er på sommeren du vil produsere mest strøm, og vinteren du vil bruke mest strøm. Dette betyr at mye av strømmen du produserer må du selge på sommeren, mens mye av strømmen du bruker fortsatt må kjøpes på vinteren. Altså må du selge strømmen når den er billigst, og fortsatt kjøpe når den er dyrest. Hos meg gikk da ikke regnestykket opp, til tross for fullt avgiftsfritak (ikke noe moms) og tjue tusen i støtte fra fellesskapet.

 

Her kan du se vilkårene ved salg av overskuddstrøm:

https://www.eidsivaenergi.no/stromavtaler/solspot/

Legg merke til at solspot avtalen har en abonnementsavgift på NOK 600,- i året. Eidsiva har også et minimumsbeløp på nettleie, slik at jeg betaler mer nettleie enn jeg bruker strøm for, det gjør at spot prisen er mest relevant for meg enten det gjelder kjøp eller salg av strøm fra solceller. Da ligger tallet for min del på om lag 3% forrentning. Vi får håpe vilkårene blir enda bedre, og at anleggene blir enda billigere. I dag er jeg redd det ikke er økonomisk for Ola Nordmann.

[Sturle S]

Her kan du se vilkårene ved salg av overskuddstrøm:

https://www.eidsivaenergi.no/stromavtaler/solspot/

Det er vilkåra til eitt enkelt selskap, som tilfeldigvis har dårlege vilkår, ikkje generelle vilkår for alle kundar av alle straumleverandørar.

 

Otovo Nabostrøm betaler 100 øre/kWh for opp til 5 MWh i året:

https://www.otovo.no/grid/terms/private-2019-01-01/

 

Kan godt hende at det finst andre leverandørar med betre vilkår. Det er konkurranse om plusskundane her i landet. Ikkje selg deg billig til den fyrste som byr.

Endret 17. mars 2019 av Sturle S

[Ketill Jacobsen]

 

Vurderer nå selv solceller på taket som gir 8.400 kWh år og vil ha en forrentning på 7,7% (som skal dekke renter og avskrivninger). Om jeg går over til luft-vann varmepumpe kan jeg redusere mitt totalforbruk på ca 12.000 kWh (mindre enebolig) til ca 9.500 kWh. Etter solceller vil jeg altså ha ett nettobehov på 1.000 kWh.

Jeg gjorde nettopp samme regnestykket selv. Dessverre er du nok for naiv her. Det er på sommeren du vil produsere mest strøm, og vinteren du vil bruke mest strøm. Dette betyr at mye av strømmen du produserer må du selge på sommeren, mens mye av strømmen du bruker fortsatt må kjøpes på vinteren. Altså må du selge strømmen når den er billigst, og fortsatt kjøpe når den er dyrest. Hos meg gikk da ikke regnestykket opp, til tross for fullt avgiftsfritak (ikke noe moms) og tjue tusen i støtte fra fellesskapet.

 

Her kan du se vilkårene ved salg av overskuddstrøm:

https://www.eidsivaenergi.no/stromavtaler/solspot/

Legg merke til at solspot avtalen har en abonnementsavgift på NOK 600,- i året. Eidsiva har også et minimumsbeløp på nettleie, slik at jeg betaler mer nettleie enn jeg bruker strøm for, det gjør at spot prisen er mest relevant for meg enten det gjelder kjøp eller salg av strøm fra solceller. Da ligger tallet for min del på om lag 3% forrentning. Vi får håpe vilkårene blir enda bedre, og at anleggene blir enda billigere. I dag er jeg redd det ikke er økonomisk for Ola Nordmann.

Å ikke ha kunnskaper er kanskje også en form for naivitet? Se Sturle S sitt innlegg.

[Ketill Jacobsen]

 

Vi bygger vindkraft for å få mer fornybar kraft, verken mer eller mindre. Vi kan rolig regne med at den nye kraften brukes akkurat som den kraften vi allerede har, noe som inkluderer både lading av elbil og eksport til utlandet(om det passer seg sånn).

 

Hvis vi skal fullelektrifisere den norske bilparken må vi øke norsk strømproduksjon med 6%. Vindkraft ser for øyeblikket ut til å være en god kandidat for å hente hvert fall deler av de 6%-ene..

Har du noen ide om hvor mye landområder denne uregulerbare kraften opptar og vil oppta ? og det bare for noen få prosent strøm.

 

I 2017 var samlet kraftproduksjon i Norge 148,7 TWh, I dag står 1609 vannkraftverk for 94,3 prosent av den norske produksjonskapasiteten som er regulerbar, ved og modernisere disse kan vi i snitt øke produksjonen med 23% og det uten massive inngripen i naturen og vi får ca. 3 ganger renere strøm enn vindmøller ved å gjøre dette.

 

Vi trenger ikke mere strøm pga. miljøhensyn, skal vi redde miljøet fra denne påståtte globale oppvarmingen er ikke det og bytte verdens fossile bilpark med elbiler et bærekraftig inngrep, det som må til er en radikal omlegging av forbruksmønsteret så alle forbruker mindre av planeten, det som foregår nå er at bare noen få kapitalister tjener seg enda rikere og vi bare forbruker mer av planeten.

"Denne påståtte globale oppvarmingen". Fin kommentar!

 

 

Hva koster det å bygge ut disse 23% Og har det noen miljø/naturkonsekvenser. Jevnlig er anlegg der en bytter ut turbiner/generatorer med noe som gir større kapasitet. Tipper de gjør det når det en sjelden gang er lønnsomt i forhold til ny vindkraft (og annet).

[Del]

Det er vilkåra til eitt enkelt selskap, som tilfeldigvis har dårlege vilkår, ikkje generelle vilkår for alle kundar av alle straumleverandørar.

 

Otovo Nabostrøm betaler 100 øre/kWh for opp til 5 MWh i året:

https://www.otovo.no/grid/terms/private-2019-01-01/

 

Kan godt hende at det finst andre leverandørar med betre vilkår. Det er konkurranse om plusskundane her i landet. Ikkje selg deg billig til den fyrste som byr.

Takk for tipset! Dessverre kan jeg ikke gjøre noe med hvem som har nettleie, og hvilke vilkår jeg får der. Likevel, avtalen Otovo gir høres for god ut til å være sann. De vil jo tape 50 øre for hver kWt de kjøper av meg. Hvor lenge kan de gi et slikt tilbud? Dersom dette er noe jeg kan stole på at vil holde seg, så er det absolutt interessant med solcelle-løsning.

[Sturle S]

Takk for tipset! Dessverre kan jeg ikke gjøre noe med hvem som har nettleie, og hvilke vilkår jeg får der. Likevel, avtalen Otovo gir høres for god ut til å være sann. De vil jo tape 50 øre for hver kWt de kjøper av meg. Hvor lenge kan de gi et slikt tilbud? Dersom dette er noe jeg kan stole på at vil holde seg, så er det absolutt interessant med solcelle-løsning.

Det vanlege er at nettselskapet avreknar energileddet etter nettoforbruk. Dvs at du i praksis har negativt energiledd på nettleiga i periodane når produksjonen er større enn ditt eige forbruk.

 

Otovo tener nok pengar på at dei fleste kundane brukar mykje meir straum enn dei produserer. Då tener dei på månadsavgifta og alle som betaler 7 øre pr kWh i påslag på spotpris for forbruk. Dessutan slepp dei å betale for opphavsgarantiar for kraft produsert av kundane.